Regjeringa foreslår eit samferdselsbudsjett
for 2009 på om lag 28 mrd. kroner, ein auke på om lag 3,2 mrd. kroner
eller 13,1 pst. frå saldert budsjett 2008. Forslaget til samferdselsbudsjett
for 2009 er utan tvil blant dei beste i moderne tid.
Samferdsel er noko folk flest er oppteken av. Svært
mange er opptekne av utfordringar knytt til standarden på transportinfrastrukturen
i Noreg. Viktige stikkord er m.a. trafikktryggleik, rassikring,
transportkostnader for næringslivet og at det er mogleg for folk
både i by og land til å delta aktivt i samfunnslivet. Regjeringa
sitt forslag til samferdselsbudsjett for 2009 inneber eit nytt stort
lyft for staten sin innsats både på veg- og jernbaneinfrastruktur.
Budsjettforslaget inneber at løyvingane til
Statens vegvesen og Jernbaneverket etter fire år ligg om lag 1,9
mrd. kroner over rammene i Stortingets vedtak om Nasjonal transportplan
2006–2015. Forslaget til løyvingar for 2009 til Statens vegvesen
og Jernbaneverket ligg samla om lag 2,4 mrd. kroner over det årlege
rammenivået i Nasjonal transportplan 2006–2015.
Samanlikna med regjeringa Bondevik II sitt forslag
til statsbudsjett for 2006 er nivået på løyvingane til Jernbaneverket
auka med 2 675 mill. kroner eller 60,8 pst., investeringsnivået
er løfta med 1 864 mill. kroner eller 139,6 pst. Samanlikna med
regjeringa Bondevik II sitt forslag til statsbudsjett for 2006 er
nivået på løyvingane til Statens vegvesen auka med 3 658 mill. kroner eller
27,3 pst., investeringsnivået er løfta med 1 474 mill. kroner eller
24,4 pst.
Foreslått samferdselsbudsjett for 2009 har ein klar
klima- og miljøprofil. Dette er i samsvar med signala i St.meld.
nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk. Jernbanen og kollektivtransporten
er kraftig styrkt i budsjettforslaget.
I tråd med Regjeringa sin utbyttepolitikk er
det budsjettert med eit utbytte på 221 mill. kroner frå NSB AS,
medan det ut frå resultatanslaga for 2008 ikkje er budsjettert med
utbytte i 2009 frå Avinor AS, Posten Norge AS og Baneservice AS.
I tabellane under dei einskilde budsjettkapittel
i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Samferdselsdepartementet er budsjettendringar
sett i forhold til saldert budsjett 2008. I tabell på side 22 i
proposisjonen er det vidare gitt ei oversikt over budsjettendringar
på utgiftkapittel og inntektskapittel i forhold til saldert budsjett
2008.
For kapittel og postar som ikkje
er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader
og sluttar seg til budsjettforslaget.
Komiteen viser til at utbytte
blir behandla av finanskomiteen under rammeområde 23, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2008–2009).
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
1300 | 151,4 | 159,0 |
4300 | 2,3 | 2,3 |
Til drifta av Samferdselsdepartementet, kap. 1300
post 1, er det foreslått avsett 113,6 mill. kroner, om lag same
realnivå som i saldert budsjett 2008. Det er foreslått 19,3 mill.
kroner i tilskot til internasjonale organisasjonar, post 70.
I tilskot til trafikktryggleiksformål mv., post
72, er det foreslått avsett 23,6 mill. kroner, ein auke på 2,6 mill.
kroner eller 12,4 pst. frå saldert budsjett 2008. Det er lagt opp
til at 21,4 mill. kroner går til Trygg Trafikk, ein auke på 1,9
mill. kroner eller 9,7 pst. samanlikna med saldert budsjett 2008,
medan 1,2 mill. kroner vil gå til ITS Norge, ein auke på 0,2 mill.
kroner eller 20 pst. frå saldert budsjett 2008. Til Syklistenes
Landsforening er det foreslått avsett 1 mill. kroner, ei dobling
av beløpet frå 2008.
Det er avsett 2,5 mill. kroner til Samferdselsdepartementets
arbeid med samferdselsberedskap, post 72, om lag same realnivå som
i saldert budsjett 2008.
Komiteen registrerer
at Regjeringen bevilger 113,6 mill. kroner til driften av Samferdselsdepartementet
i 2009, og at dette er om lag samme realnivå som i saldert budsjett
for 2008. Komiteen viser videre til at bevilgningen
til driftsutgifter post 1 dekker lønn, godtgjørelser til ansatte i
departementet, samt husleie og diverse utgifter knyttet til drift. Komiteen registrerer
at midler til godtgjøring til Sikkerhetsrådet for luftfarten og
stillingen som samferdselsråd i Brussel ligger inne i bevilgningen.
Komiteen anmoder departementet
om å søke effektiv og rasjonell drift innenfor bevilgede rammer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ellers
ingen merknader, og støtter forslaget fra Regjeringen til bevilgninger
under kap. 1300.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er grunnlag for omfattende effektivisering
innen driften av departementet. Det er også disse medlemmers syn
at aktivitetsnivået på en rekke områder kan reduseres. Disse
medlemmer viser også til at budsjettene over tid har økt
mer enn normal prisstigning.
Disse medlemmer foreslår en reduksjon
under post 1 Driftsutgifter, og henviser til partienes respektive
alternative budsjettforslag.
Komiteen registrerer
at Regjeringen øker post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
med 2,6 mill. kroner, tilsvarende 12,4 pst. fra saldert budsjett
2008.
Komiteen er udelt positiv til
det arbeidet Trygg Trafikk, Syklistenes landsforening og ITS Norge gjør. Komiteen støtter
de økte bevilgningene til disse organisasjonene.
Komiteen vil peke på at Trygg
Trafikk gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge.
Komiteen mener at det er svært
viktig å lære barn om hvordan å ferdes i trafikken. Dette forsterker
seg ytterligere ved at det i de kommende årene også ligger an til
en kraftig vekst i trafikken. Komiteen vil peke på
at dette medfører at trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken,
blir enda viktigere i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at organisasjonen
de siste årene har hatt økonomiske utfordringer, og at organisasjonens
budsjetter har vært uforandret over flere år.
Disse medlemmer mener derfor
at det er viktig å styrke Trygg Trafikks aktivitet, og vil derfor
komme tilbake til spørsmålet om økte rammer til Trygg Trafikk i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Komiteen viser til
post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap for budsjettering av midler
til samferdselsberedskap, men som ikke hører hjemme i budsjettet
til underliggende etater. Komiteen støtter forslaget
til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil be Regjeringen
vurdere hvorvidt deler av bevilgningene til beredskap under post 70
bør kunne kanaliseres via Fylkesmannen.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
1301 | 151,4 | 159,0 |
Til Samferdselsdepartementets innsats på forsking
og utvikling mv. er det budsjettert med 238,2 mill. kroner, ein
auke på 68,3 mill. kroner eller 40,2 pst. frå saldert budsjett 2008.
Årsaka til auken er forslaget om 50 mill. kroner til
ei ny tilskotsordning for miljøvennleg transport, Transnova-prosjektet,
jf. post 72 Tilskot til miljøvenleg transport, Transnova-prosjektet, samt
15 mill. kroner meir til klimaforsking som skal gå til RENERGI-programmet
i regi av Norges forskingsråd.
Transnova-prosjektets hovudmål er å bidra til
reduserte CO2-utslipp frå transport slik
at måla for utsleppsreduksjonar i 2020 kan innfriast i samsvar med
St.meld. nr. 34 (2006–2007).
Transnova-prosjektet skal vere etablert tidleg
i 2009. Prosjektet skal administrerast av Vegdirektoratet etter
oppdrag frå Samferdselsdepartementet.
Til Samferdselsdepartementets utgreiingar mv., post
21, er det foreslått avsett 18 mill. kroner, om lag same realnivå
som i saldert budsjett 2008.
Det er budsjettert med 170,2 mill. kroner til
samferdselsforsking, post 50, ein auke på 17,6 mill. kroner eller
11,5 pst. frå saldert budsjett 2008. Av forskingsmidlane er om lag
80 mill. kroner tenkt å gå til teleforsking og om lag 90 mill. kroner
til transportforsking og ulike program i regi av Norges forskingsråd.
Klima, miljø og trafikktryggleik er stikkord for transportforskinga, medan
utvikling og utnytting av IKT er stikkord for teleforskinga. Det
er særleg klimaforskinga som vil bli styrkt i 2009.
Det er bestemt å innføre ein ny finansieringsmodell
for instituttsektoren, som m.a. berører basisfinansieringa av Transportøkonomisk
institutt (TØI). Etter den nye ordninga vil grunnfinansieringa av
TØI skje over Miljøverndepartementets budsjett for 2009, og Miljøverndepartementet
vil heretter ha hovudansvaret for miljøinstitutt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår en
kraftig økning til forskning, utvikling og utredninger på Samferdselsdepartementets
område med 68 mill. kroner. Flertallet støtter den økte
innsatsen for å styrke klima- og miljøvennlig transport. Totalt
legger Regjeringen opp til å tredoble støtten til utvikling av lavutslipps
drivstoff og miljøvennlig transport på Samferdselsdepartementets
område til nær 100 mill. kroner i 2009. Av økningen går 50 mill. kroner
til oppbyggingen av den nye nasjonale tilskuddsordningen for miljøvennlig
transport, Transnova. Økningen omfatter også 15 mill. kroner til
styrking av klimaforsking i regi av forskingsprogrammet RENERGI.
Flertallet mener forslaget til
økte bevilgninger er en god oppfølging av klimaavtalen mellom Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig folkeparti
og Venstre på Stortinget, og et nødvendig ledd i opptrappingen av
innsatsen for å møte trusselen om global oppvarming.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
i alternativt budsjett å øke bevilgningene til formålet med 20 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at en stor del av støtten gjennom RENERGI brukes til å støtte ulike
prosjekter for biodrivstoff og gode demonstrasjonsprosjekter, f.eks
Hydrogenvegen mellom Stavanger og Oslo. For å løse klimaproblemet
må vi bytte ut fossile drivstoff med klimanøytrale drivstoff som
hydrogen, elektrisitet og biodrivstoff. Det er et stort behov for større
fokus på å bytte ut fossile drivstoff med klimanøytrale drivstoff.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener gode pilot-
og demonstrasjonsprosjekter må få stor oppmerksomhet også i fortsettelsen
gjennom RENERGI og Transnova.
Flertallet støtter utviklingen
av Transnova som et sentralt nasjonalt virkemiddel for å fremme
miljøvennlig transport. Prosjekter som framskynder økt bruk av alternative
drivstoff, slik som andre generasjons biodrivstoff, elektrisitet
og hydrogen, vil bli prioritert. Flertallet viser
til at prosjektet er under etablering med utforming av mandat, og
mener det er svært positivt at miljøorganisasjoner og andre kompetansemiljøer
er engasjert i arbeidet med å utvikle Transnova til et viktig nasjonalt
virkemiddel.
Flertallet vil peke på betydningen
av å gjennomføre tiltak for å redusere klimautslipp fra ferjer og
hurtigbåter, og mener det er viktig å støtte opp om gode initiativer
for å introdusere biodrivstoff og andre miljøforbedringer i ferjetrafikken.
Flertallet vil vise til at Nordisk
råd har utfordret de nordiske regjeringene til å lage en felles nordisk
handlingsplan for klimavennlig transport. Flertallet mener
dette initiativet bør følges opp med økt nordisk samarbeid om forskning og
utvikling av klimavennlige transportløsninger mellom landene.
Flertallet viser til Regjeringens
forslag til satsinger på utredninger og forskning på miljø, klima,
trafikksikkerhet og intelligente transportsystemer (ITS). Flertallet mener
at økte kunnskaper og bedre samhandling på disse områdene er en
forutsetning for å utvikle en framtidsretta og miljøvennlig transportpolitikk.
Flertallet viser til at målet
med teleforskningen er å sikre brukere i hele landet gode, rimelige og
framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester samt å bidra
til innovasjoner i telekombransjen. Flertallet støtter
forslaget om å bevilge en stor del av disse midlene til programmet
for kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på behovet for
at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk.
Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og
miljøvennlig drivstoff. Den forrige regjeringen, regjeringen Bondevik
II, trappet regelmessig opp bevilgningene til forskning, utvikling
og demonstrasjon innen hydrogen og biodrivstoff. Disse medlemmer vil
peke på alle de gode prosjektene som ligger på vent innen FoU og demonstrasjon
av hydrogen og biodrivstoff over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at en offensiv forskning og forskningsbasert kunnskap blir stadig
mer avgjørende for å utvikle et fremtidsrettet næringsliv og en
fremtidsrettet offentlig sektor. Disse medlemmer har
merket seg denne regjeringens mangelfulle satsing på forskning gjennom
flere år, og peker på at forskningsinnsatsen i Norge må økes kraftig
både gjennom bevilgninger på statsbudsjettet med langsiktig og troverdig
finansiering og gjennom økt avsetning til Forskningsfondet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å støtte opp om initiativ og aktører som ønsker å bidra til å
utvikle metoder for mer effektiv energiproduksjon, mer effektivt
energibruk, samt bruk av alternativer til fossile drivstoff for
å redusere energiforbruk og utslippene fra transportsektoren. Disse
medlemmer viser til sine merknader under pkt. 4.2.4 om samferdsel
og miljø.
Disse medlemmer peker på at Norge
har særlig gode forutsetninger for å kunne bidra til utvikling av
og tilrettelegging for alternative drivstoff og kjøretøyteknologi. Disse
medlemmer vil særlig peke på betydningen av å realisere
den planlagte "Hydrogenveien" fra Stavanger til Oslo, samt legge
til rette for at alternative drivstoff gjøres lette tilgengelig
for brukerne.
Disse medlemmer viser til at
offentlig forskningsinnsats bør samles enten i ett departement eller
styrt av ett departement i samarbeid med Norges forskningsråd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at økte bevilgninger til veier også er en viktig faktor for et bedre
miljø og økt sikkerhet.
Disse medlemmer mener at en god
måte for å bevare miljøet og å øke trafikksikkerheten, er en politikk
der det satses på effektive, sikre og miljøvennlige veier samt reduserte
avgifter på biler.
Disse medlemmer vil vise til
at satsing på veibygging både i Vestfold og i Akershus dokumenterer
en betydelig reduksjon i antall hardt skadde og drepte i trafikken.
Veistrekninger som på grunn av ulykkestallene har vært omtalt som dødsveier,
er i dag noen av de sikreste veiene i landet. Dette har skjedd selv
om fartsgrensene på disse veiene er økt fra 70 km/t til 100 km/t,
og burde vurderes satt ytterligere opp. Dette viser at den beste
måte å øke trafikksikkerheten på er å bygge nye veier, samt å oppgradere
to- og trefeltsveier med midtdeler og kantsikring slik Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett gir kraftig øket rom for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at økte investeringer i bedre veistandard vil gi større sikkerhet
i veitrafikken.
Disse medlemmer viser til at
verden stadig blir mer avhengig av energi. Disse medlemmer understreker
behovet for å utnytte eksisterende energikilder på en god måte og
utvikle nye energikilder gjennom forskning. Ikke minst vil disse
medlemmer understreke behovet for effektiv og økonomisk
energibruk.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
1310 | 501,4 | 519,9 |
Til kjøp av flyruter er det budsjettert med
519,9 mill. kroner, om lag samme realnivå som i saldert budsjett
2008. Budsjettforslaget er basert på kostnadsnivået i gjeldende
anbudsruter. Det er usikkerhet om kostnadene for nye anbudsruter som
skal gjelde fra 1. april 2009.
Komiteen vil understreke
at regionalnettet og stamrutenettet innan luftfart er ein viktig
del av transportinfrastrukturen i Noreg.
Komiteen vil peike på at Avinor
står overfor store investeringsutfordringar dei næraste åra, og
at Luftfartstilsynet har stilt nye, strengare krav til tryggleiksområdet
på sidene og i enden av rullebanene ved flyplassane. Avinor har
laga ei prioriteringsrekkjefølgje som gjer at alle flyplassane tilfredsstillar
dei nye krava i løpet av dei næraste åra.
Komiteen har merka seg den nye
forskrifta om rettane til funksjonshemma som gir reisande styrka
rettar til assistanse ved norske flyplassar.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser samstundes til
at Regjeringa sitt arbeid med universell utforming, og den nye diskriminerings-
og likestillingslova som trer i kraft 1. januar 2009, har resultert
i krav om at kollektivtransporten skal bli tilgjengeleg for alle.
For flyplassane sitt vedkommande er det nye krav til universell
utforming i samband med nye anlegg og ombygging av eksisterande
terminalar. Fleirtalet meiner dette er vesentlege
framsteg i arbeidet med eit transportsystem og transporttilbod som
gjer det mogleg for alle å leve eit aktivt liv.
Fleirtalet vil peike på naudsynet
av at selskapet er sikra nødvendige inntekter for å oppretthalde
stabile og trygge tenester og et godt lufthamntilbod over heile
landet. Dette gjer det nødvendig å styrke Avinor sin økonomi. Fleirtalet vil
ut frå dette vise til at i framlegget til statsbudsjettet for 2009
er utbytet sett til 0.
Fleirtalet sluttar seg til løyvinga
under kap. 1310.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til det
positive samarbeidet mellom lokalt næringsliv, lokale myndigheter
og Avinor for å utvikle flyplasser. Disse medlemmer vil
foreslå å videreføre slikt positivt samarbeid ved flyplassutvidelser
og drift.
Disse medlemmer viser til at
drift av lufthavnene på Rygge og Torp kan utgjøre både et korrektiv
og et supplement til Gardermoen i konkurransen om å gi de reisende
og flyselskapene et best mulig og mest mulig effektivt tilbud.
Disse medlemmer vil understreke
den positive utviklingen flyplassene på Torp og Rygge har. Disse
flyplassene bidrar til å avlaste Gardermoen, og har et stort passasjergrunnlag
i den sørlige delen av Østlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at like konkurransevilkår
for lufthavnene på Rygge og Torp også må omfatte åpningstider, og
en håndhevelse av åpningstidene i forhold til tilfeldige forsinkelser
som ikke oppfattes urimelige.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre konsesjonsvilkårene
for Moss Lufthavn Rygge slik at tak på antall passasjerer fjernes
og åpningstid settes til kl. 06.00–24.00. Ved forsinket ankomst
tillates landing etter kl. 24.00."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre understreker betydningen
av at ordningen med at flyplasser som har økonomisk overskudd betaler
for ulønnsomme flyplasser, videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
at for å utvikle et effektivt og sunt lufthavntilbud er det avgjørende
å etablere like konkurransevilkår mellom lufthavner der avstander
og beliggenhet gjør dette mulig.
Disse medlemmer mener at fokus
på fjerning av konkurransehindrende regler må fortsette, med lavere
priser og bedre tilbud på flyreiser som mål. Statlig inngripen i
konkurransen med sikte på å øke avgiftsbelastningen, avvises fra disse
medlemmer. Disse medlemmer understreker at
Gardermoen har andre konkurrenter enn Torp og Rygge, og peker på
en avgiftsreduksjon på Gardermoen som en bedre løsning enn en økning
for de to øvrige.
Disse medlemmer viser til at
et flertall i Stortinget har forutsatt at Avinor, gjennom forhøyede avgifter
på spesielt Gardermoen, skal finansiere de fleste statlige flyplasser
i Norge via kryssubsidiering fra de 4–5 som har overskudd. Disse medlemmer peker
på at offentlig kjøp kan være et godt alternativ til hele eller
deler av systemet med kryssubsidiering.
Disse medlemmer viser til at
overordnet luftfartspolitikk ble drøftet gjennom Stortingets behandling
av Nasjonal transportplan 2006–2015, jf. St.meld. nr. 24 (2003–2004)
og Innst. S. nr. 240 (2003–2004). På bakgrunn av stor omstilling
innenfor luftfarten og stor økning i trafikken mener disse
medlemmer at det fortsatt er nødvendig å legge frem egen
melding om luftfart til Stortinget.
Disse medlemmer har merket seg
departementets strategi for norsk luftfart, men peker på at det
er ønskelig med en bredere drøftelse av norsk politikk for luftfarten. Disse
medlemmer viser til Dokument nr. 8:16 (2008–2009) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud og Per
Sandberg om å legge frem stortingsmelding om modernisering av norsk
luftfartspolitikk. Disse medlemmervil
peke på at en melding om luftfarten også må omfatte en vurdering
av endringer i eierskap og organisering for de regionale flyplassene
slik at næringsliv, brukerorganisasjoner og regionale myndigheter
sterkere kan delta i utvikling og drift.
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at det er viktig å legge til rette for et mangfold innen
flyplasstrukturen i Norge. Dette medlem peker på
at de private flyplassene på Østlandet er et godt supplement til
Gardermoen gjennom å avlaste trafikken her. Dette medlem viser
til at de private flyplassene står overfor store utfordringer i
tiden som kommer. Dette medlem er positiv til å ta
en gjennomgang av konsesjonsvilkårene for flyplassene forutsatt
at dette gjøres i nært samråd med de lokale interessene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
Avinor har vurdert ulike bomordninger med gebyr for taxi som leverer
passasjerer ved statlige flyplasser.
Disse medlemmer avviser en slik
særavgift på en aktør innenfor kollektivtransporten, og avviser
også på generell basis Avinors adgang til å innføre en slik form
for særavgift for å kunne bringe flypassasjerer som reiser kollektivt
helt frem til terminalbyggene.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
1311 | 13,4 | 13,4 |
Det er foreslått 13,4 mill. kroner i tilskudd
til regionale flyplasser, samme beløp som for 2008. Hele tilskuddet
går til ikke-statlige flyplasser. Det er også for 2009 lagt opp
til at overskuddet fra Avinors lønnsomme stamrutelufthavner blir nyttet
til å finansiere underskuddet på de statlige regionale lufthavnene.
Komiteen peikar på
at dei regionale flyrutene er nødvendige for å sikre næringslivet
og busettinga i distrikta.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til løyvinga
under kap. 1311.
Fleirtalet har merka seg at Regjeringa
styrkar tilbodet på fleire av rutene som er med i anbodsrunden for
trafikken på 19 av flyplassane i Noreg, med oppstart 1. april 2009.
Dette er viktig for folk i dei regionane som får styrka tilbodet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
lufthavnene på Stord, Notodden og Skien har søkt om driftsstøtte. Disse
medlemmer mener søknadene bør imøtekommes, og at dette gjøres
slik at disse lufthavnene inkluderes i den kryssubsidieringen som
foretas mellom lufthavnene innenfor Avinor.
Disse medlemmer ber om at Regjeringen følger
opp Stortingets behandling av eierskapsmeldingen om Avinor våren
2007, der det ble uttrykt stor forståelse i Stortinget, også fra regjeringspartiene,
til å vurdere å ta med Stord i Avinorsystemet fra og med neste Nasjonal
transportplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
dagens flyplasstruktur til grunn for budsjetter og planer. Disse
medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. S.
nr. 142 (2006–2007), jf. St. meld. nr. 15 (2006–2007) Om virksomheten
i Avinor 2006–2008.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i denne saken om en egen melding om norsk luftfart. Disse
medlemmer vil peke på at en slik melding bør inneholde en
evaluering av systemet med kryssubsidiering av flyplasser i Norge. Disse
medlemmer peker på at offentlig kjøp kan være et godt alternativ
til hele eller deler av systemet med kryssubsidiering.
Disse medlemmer peker også på
at strategier som kan medføre redusert flytrafikk mellom de største
byene, også vil redusere det overskudd som i dag er basis for kryssubsidieringen
og derved driften av en rekke mindre flyplasser i Norge. Disse
medlemmer mener at så lenge kryssubsidieringssystemet som
foretas mellom lufthavnene innenfor Avinor består, bør lufthavnene
på Stord, Notodden og i Skien inkluderes i Avinorsystemet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen inkludere de ikke-statlige
lufthavnene på Stord, Notodden og i Skien i systemet med kryssubsidiering
som i dag foretas mellom de statlige flyplassene."
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
1313 | 149,2 | 167,5 |
4313 | 101,3 | 115,5 |
Til Luftfartstilsynet er det foreslått et budsjett
på 167,5 mill. kroner, en økning på 18,3 mill. kroner eller 12,3
pst. fra saldert budsjett 2008. Forslaget om å styrke Luftfartstilsynets
budsjett har sammenheng med at tilsynet har fått flere nye oppgaver,
bl.a. opp mot internasjonalt regelverk og på miljøområdet.
Komiteen vil igjen
understreke at et velfungerende og aktivt tilsyn er en nødvendig
forutsetning for å opprettholde et høyt nivå på flysikkerheten i
norsk luftfart.
Komiteen har merket seg at økning
i forslag til driftsbudsjett for 2009 i hovedsak skal brukes til styrking
av operativ kompetanse og tilsyn. Komiteen er kjent
med at Direktoratet for forvaltning og IKT på oppdrag fra Samferdselsdepartementet
har evaluert forvaltningskompetansen i Luftfartstilsynet.
Komiteen har merket seg at det
i rapporten som er datert 14. november 2008, gis en rekke anbefalinger
om å bedre forvaltningskompetansen i Luftfartstilsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Samferdselsdepartementet
følge opp arbeidet med anbefalte tiltak i rapporten fra Direktoratet
for forvaltning og IKT og rapportere til Stortinget på egnet måte.
Komiteen viser til
sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008) om bevilgninger
på statsbudsjettet for 2008, vedrørende sikkerhetskontroll av flypassasjerer
og flymannskap.
Komiteen understreker igjen behovet
for å balansere det sikkerhetsmessige innhold og omfang av slik
kontroll mot påførte forsinkelser og kostnader for reisende.
Komiteen har notert seg merknader
fra Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 (2008–2009), og forutsetter
at det etableres tilfredsstillende rutiner for fakturering av gebyrer
og oppfølging av fakturering.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
1314 | 47,0 | 50,2 |
For Statens havarikommisjon for transport er budsjettforslaget
på 50,2 mill. kroner, en økning på 3,2 mill. kroner eller 6,8 pst.
fra saldert budsjett 2008. Årsaken til økningen er i hovedsak helårsvirkning
av at ansvarsområdet for kommisjonen fra 1. juli 2008 ble utvidet
til også å omfatte ulykker og alvorlige hendelser i sjøfarten. Kommisjonen
har nå ansvaret for å undersøke ulykker og alvorlige hendelser i
alle transportsektorene.
Komiteen er tilfreds
med at Noreg no har fått éin havarikommisjon for heile transportsektoren.
Komiteen sluttar seg til framlegget
til løyving.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at utvidelsen av Havarikommisjonens område til å dekke veisektoren,
også reiser spørsmål om å tydeliggjøre veiholders juridiske ansvar
i veitrafikkloven på linje med føreransvaret. Disse medlemmer peker
på at veietaten bygger, vedlikeholder og overvåker sikkerheten på
veiene; både riksveier og fylkesveier, og at det derfor bør tydeliggjøres
et klart juridisk ansvar for ansvarlig etat, Statens vegvesen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innarbeide bestemmelser
om et juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes
veiholder."
Disse medlemmer peker på at registrerte kjøretøyer
kontrolleres ved hjelp av periodisk kjøretøykontroll (PKK), som
pålegger eier en ekstra utgift for å sikre at kjøretøy tilfredsstiller krav
til driftssikkerhet. For veiholder gjelder ingen slike krav. Norge
har i dag et veinett inndelt i flere klasser og med svært varierende
standard. Det eksisterer ingen form for godkjenningssystem for veinettet,
og det er altså heller intet juridisk fastlagt ansvar for veiholder
dersom feil og mangler ved veiens beskaffenhet forårsaker ulykker
og skader. Disse medlemmer peker på at årlige statlige
utgifter i forbindelser med trafikkulykker er svært store. En andel
av disse ulykkene skyldes utvilsomt dårlig veistandard. Flere uavhengige
tiltak bør settes inn for å bedre veistandarden. Disse medlemmer mener
det også bør utredes et system med godkjenning og periodisk kontroll
av norske veier, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
et system for klassifisering og periodisk godkjenning av veinettet
i Norge."
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
4312 | 388,8 | 388,8 |
Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen, er det
lagt til grunn at avdrag av statens lån til Oslo Lufthavn AS vil
utgjere 388,8 mill. kroner, jf. post 90.
Komiteen viser til
at 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
5619 | 257,0 | 257,0 |
Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen, er det
lagt til grunn at renter av statens lån til Oslo Lufthavn AS vil
utgjere 257,0 mill. kroner, jf. post 80.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
1320 | 15 425,0 | 17 035,7 |
Til vegformål/Statens vegvesen er det foreslått eit
budsjett på 17 035,7 mill. kroner, ein auke på 1 610,7 mill. kroner
eller 10,4 pst. frå saldert budsjett 2008. Samla budsjettframlegg
for 2009 for Statens vegvesen ligg om lag 1,2 mrd. kroner over årleg
nivå i Stortingets vedtak om Nasjonal transportplan 2006–2009. For
2009 ligg forslaget til løyvingar til drift og vedlikehald og investeringar
(inkl. rassikring) høvesvis om lag 520 mill. kroner og om lag 320
mill. kroner over nivået i Nasjonal transportplan.
Regjeringa vil i 2009 styrkje satsinga for å
betre trafikktryggleiken gjennom ein samansett og målretta trafikktryggleikspakke
innafor investeringar i infrastruktur, trafikant- og kjøretøyområdet
og drift og vedlikehald.
Post 23: Det er budsjettert med 7 749,5 mill.
kroner til trafikktilsyn, drift og vedlikehald, ein auke på 688
mill. kroner eller 9,7 pst. frå saldert budsjett 2008. Nivået på
vedlikehald, inkl. asfalt, aukar monaleg samanlikna med saldert
budsjett 2008. Midlar til asfalt aukar med 245 mill. kroner eller
om lag 30 pst. frå 2008 slik at det kan bli lagt om lag 1 500 km
nytt vegdekke.
Tiltak med verknad for trafikktryggleiken vil
bli særleg prioritert. Dette gjeld m.a. vinterdrifta og tiltak retta
mot delar av vegnettet som er særleg utsett for ulykker. Innsatsen
på føraropplæring og køyretøytilsyn vil også bli prioritert.
Post 29: Som vederlag til OPS-prosjekt er det
avsett 380,1 mill. kroner i samsvar med skyldnadene til staten for
desse prosjekta. To av dei tre OPS-prosjekta som Stortinget tidlegare
har vedteke å gjennomføre, er opna for trafikk. Utbygginga av det
tredje prosjektet er godt i gang. Delparsellar er allereie opna.
Postane 30, 31, 35 og 60: Det er for 2009 budsjettert
med 7 130,1 mill. kroner til ulike veginvesteringar, ein auke på
599 mill. kroner eller 9,2 pst. frå saldert budsjett 2008. Det er
samstundes lagt til grunn at bompengeselskapa vil stille til disposisjon
om lag 5,7 mrd. kroner til investeringstiltak i 2009.
Post 30: I vegbudsjettet må post 30 Riksveginvesteringar,
og post 60 Forsøk, vurderast samla. Budsjettframlegget er på 6 458,6
mill. kroner, ein auke på 656,3 mill. kroner eller 11,3 pst. frå saldert
budsjett 2008. Med budsjettforslaget for 2009 er alle større investeringsprosjekt
som var planlagde starta opp i Statens vegvesens handlingsprogram
for 2006–2009, starta opp. Unntaket er nokre få prosjekt pga. manglande planavklaring
eller uavklart finansieringsopplegg.
Det er lagt stor vekt på å sikre rasjonell framdrift for
anlegga som er under bygging, både når det gjeld stamvegar og øvrige
riksvegar. Store delar av investeringsbudsjettet er disponert for
å vareta dette.
Investeringstiltak retta mot dei alvorlegaste
ulykkene vil bli høgt prioritert, likeins tiltak for å skjerme dei
mjuke trafikantane. Regjeringa vil trappe opp innsatsen på trafikktryggleiktiltak monaleg
frå 2008.
Post 31: Rassikring er eit område som Regjeringa
er særleg oppteken av. Det er budsjettert med 442,5 mill. kroner,
ein auke med 113,5 mill. kroner eller 34,5 pst. frå saldert budsjett
2008. Samla i 2009 er det planlagt å nytte om lag 650 mill. kroner
(inkl. ekstern finansiering) til prosjekt/tiltak med rassikringsgevinst.
Dette er ein auke på om lag 130 mill. kroner eller 25 pst. frå i 2008.
Post 35: I 2009 er det budsjettert med 229 mill. kroner
til Bjørvika-prosjektet, som er i samsvar med samla finansieringsopplegg
for prosjektet.
Post 72: Til riksvegferjedrifta er det budsjettert med
1 776 mill. kroner, ein auke på 228,6 mill. kroner eller 14,8 pst.
frå saldert budsjett 2008. Regjeringa har sidan ho tiltredde auka
rabattsatsane på sone- og verdikort med 10 prosentpoeng. Auka rabattsatsar
og m.a. høg oljepris har auka kostnadene i riksvegferjedrifta.
Budsjettet til riksvegferjedrifta ligg derfor
betydeleg over nivået i Nasjonal transportplan 2006–2009. Samferdselsdepartementet
legg til grunn at rutetilbodet i 2009 skal oppretthaldast om lag som
i 2008. Det er lagt opp til ein takstauke på 4,4 pst. frå 1. januar
2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det til vegformål, Statens vegvesen, er foreslått en
økning på 10,4 pst. fra saldert budsjett 2008.
Flertallet støtter at tiltak
med virkning for trafikksikkerhet vil bli særlig prioritert, og
at dette skjer gjennom en sammensatt og målretta trafikksikkerhetspakke
innenfor investeringer i infrastruktur, trafikant- og kjøretøyområdet
og drift og vedlikehold. Flertallet slutter seg til forslaget
for bevilgning på kap. 1320 på 17 035,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en godt
utbygget og vedlikeholdt infrastruktur gir enkeltmennesker frihet
til å kunne forflytte seg på en effektiv og sikker måte innenlands
og til utlandet. Infrastrukturen er samtidig viktig for at bedrifter
i hele landet skal være konkurransedyktige. Dette gjelder både ved
at bedriftene lettere kan tiltrekke seg arbeidskraft, og gjennom
reduserte kostnader for å nå markedene.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av gode veier. Veibygging er både god distriktspolitikk
og god næringspolitikk. Bedre veier er også avgjørende for å komme
videre mot visjonen om null drepte og varig skadde i trafikken. I
økonomiske nedgangstider må vi bidra til å redusere arbeidsledigheten
i blant annet bygg- og anleggssektoren gjennom økt satsing på veibygging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at den statlige andelen
av veiinvesteringene må økes. Manglende investeringer i veier i forhold
til målsettingene i Nasjonal transportplan må bevilges på budsjettet
for 2009.
Disse medlemmer viser til at
veibygging og -finansiering i Norge har behov for en gjennomgripende
reform for å oppnå nødvendig fornyelse og modernisering.
Disse medlemmerpeker
på mulighetene som ligger i omdanning av de statlige fagetatene
Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket til statlige selskaper
som kan ta opp statlige lån til lav rente. Med et slikt verktøy
kan avklart, forutsigbar og langsiktig finansiering sikres for en samlet
utbygging av store prosjekter (prosjektfinansiering), uten at opplegget
for de årlige statsbudsjettene endres. Disse medlemmer har med
interesse merket seg at det fra ulike fagmiljøer og fra enkelte
politiske hold etter hvert har vokst frem betydelig interesse for
en slik løsning slik disse medlemmer her beskriver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (2008–2009):
"Forslag 54
Stortinget ber Regjeringen
legge frem sak om endring i budsjettsystemet slik at bygging av
infrastruktur innenfor samferdselsområdet behandles som investering
og ikke som årlig utgift, for å sikre at vedtatt Nasjonal transportplan
også omfatter flerårige finansieringsvedtak.
Forslag
55
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at veg-, bane- og kystetatene kan prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid. Stortinget legger til grunn at dette skal tilrettelegge
for å realisere effektive, sikre og miljøvennlige samferdselsnett
i løpet av 20 år.
Forslag 56
Stortinget
ber Regjeringen sette i gang forsøk med samlet utbygging av store
samferdselsprosjekter for å sikre deltagelse av internasjonale entreprenører
og ber Regjeringen bruke statlig reguleringsmyndighet for å sikre
nødvendig planavklaring og full statlig prosjektfinansiering av
forsøkene. Stortinget peker på strekningen Gardermoen–Otta som aktuell
strekning for et slikt forsøk."
Disse medlemmer viser videre
til Dokument nr. 8:80 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 244 (2007–2008)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Sortevik,
Per Sandberg og Bård Hoksrud om modernisering av norsk samferdselspolitikk.
Disse medlemmer viser til partiets
forslag om dette i Stortinget, som imidlertid er avvist av samtlige
andre partier, jf. Dokument nr. 8:22 (2007–2008), Representantforslag
om opprettelse av et statlig veiselskap som skal legge forholdene
til rette for hurtig utbygging av et effektivt, sikkert og miljøvennlig
veinett basert på statlig finansiering.
Disse medlemmer viser til den
foruroligende økningen i dødsulykker på veinettet som har utviklet
seg gjennom 2008, og til Fremskrittspartiets forslag om avbøtende
strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet. jf. Dokument
nr. 8:145 (2007–2008). Det vises også til representantforslag fra
stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik og Bård Hoksrud om
en egen stortingsmelding om transportsikkerhet. jf. Dokument nr.
8:144 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
øke bevilgningene til veiinvesteringer med 1 mrd. kroner i forhold
til det som følger av Regjeringens forslag. Denne milliarden er
fordelt på 750 mill. kroner til veibygging, 100 mill. kroner til rassikring,
100 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak, som f.eks. midtdelere,
samt 50 mill. kroner til en belønningsordning for tryggere skoleveier,
der kommuner og fylker som er flinke til å bevilge penger til sikring
av skoleveier, premieres for dette.
I tillegg vil disse medlemmer etablere
et vedlikeholdsfond til samferdselsformål på 40 mrd kroner. Fondet
vil gi en årlig avkastning på 2 mrd. kroner som vil brukes for å
møte noen av utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold
av vei- og jernbanenettet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås økte rammer for investering og vedlikehold av veinettet
med 450 mill. kroner, samt ytterligere 150 mill. kroner til rassikring.
Det vises til tabell under Kristelig Folkepartis generelle merknad
i kap 2.2.4, der den konkrete fordelingen av midlene fremgår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at riksveier
generelt over hele Norge har en altfor dårlig standard. På grunn
av underbudsjettering foreligger det meget store etterslep som ved
utgangen av 2008 er beregnet til 17,7 mrd. 2008-kroner, og som ved
utgangen av 2009 – med budsjettforslaget fra Regjeringen – vil øke
til 18,8 mrd. 2008-kroner. Disse medlemmer finner
denne utviklingen uheldig.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen ikke har ambisjoner om å stanse, enn si begynne å ta
igjen, vedlikeholdsetterslepet som er oppstått. Til tross for faglig
dokumentasjon på behovene for opprustning, så vel som dokumentasjon
på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved bruk av mer midler til
veiformål, konstaterer disse medlemmer at Regjeringen
i forslaget til statsbudsjett lar forfallet utvikle seg videre tilsvarende
i 2009. Dokumentasjonen på vedlikeholdsetterslepet omfatter det
dårlige veidekkets innvirkning på trafikksikkerheten, og disse
medlemmer viser til at nullvisjonen ikke er realistisk uten
at vedlikeholdsetterslepet snus fra økende til minkende i omfang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som gjennom kraftige
økninger på vedlikehold og ikke minst investeringsmidler, ivaretar
dette hensynet.
Disse medlemmer peker på at lang
tids dårlig vedlikehold har medført både synlig og mindre synlig
forfall. Det synlige omfatter bl.a. asfalt, skilt og utstyr langs
vegene, mens det mindre synlige omfatter bl.a. tunneler og bærende
konstruksjoner i broer.
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 349 fra Fremskrittspartiets fraksjon av 14. oktober
2008 vedrørende vedlikeholdsbehov i veisektoren. Det fremgår av
svaret at det totale vedlikeholdsetterslepet ved utgangen av 2008
vil være om lag 17,7 mrd. 2008-kroner.
Disse medlemmer peker videre
på at svaret slår fast at Regjeringens forslag til vedlikeholdsbudsjett
vil øke etterslepet ytterligere i 2009:
"De samme beregningene viser at vedlikeholdsetterslepet
vil øke med om lag 1,1 mrd. 2008-kroner, herav om lag 400 mill.
kroner på stamveg og 700 mill. kroner på øvrig riksveg."
Disse medlemmer viser til at
vedlikeholdsetterslepet på norske riks- og stamveier under de siste
regjeringer har vokst kontinuerlig, til snart historiske 19 mrd.
kroner ved utløpet av 2009 i henhold til svaret på ovennevnte spørsmål.
I tillegg til økningen av midler til veivedlikehold i
Fremskrittspartiets alternativ til statsbudsjett for 2009, viser disse
medlemmer til den omfattende satsingen på veivedlikehold
som følge av Fremskrittspartiets forslag om et infrastrukturfond
på 300 mrd. kroner.
Dersom dette var realisert, som foreslått av disse
medlemmer, ville det med en forutsetning om rente på 5pst.,
kunne hentes ut 10,5 mrd. kroner til veginvesteringer.
Det fremgår av svar på spørsmål 249 fra Fremskrittspartiets
fraksjon av 9. oktober 2008 følgende om etterslepet:
"Statens vegvesen har anslått forfallet som følge av
mangelfullt vedlikehold til i størrelsesorden 18 mrd. 2009-kr. Tiltak
for å ta igjen forfallet finansieres over investeringsbudsjettet.
Dersom 80 pst. av det anslåtte forfallet skal tas igjen i løpet
av 20 år, innebærer dette at det vil være behov for en årlig investeringsramme
til dette formålet på i størrelsesorden 700-750 mill. kr."
Disse medlemmer viser til forslag
fremsatt i Stortinget 5. oktober 2006:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond,
pålydende 300 mrd. kr. Avkastningen øremerkes veiinvesteringer
med 70 %, jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk
25 % og bredbånd 5 %."
Disse medlemmer vil vise til
at om det forutsettes at 20 pst. av midlene fra det foreslåtte infrastrukturfondet
ble anvendt til innhenting av etterslepet på veivedlikehold, som
har oppstått under de siste regjeringer, ville Statens vegvesen innen
det enkelte fylke kunnet øke vedlikeholdsinnsatsen på veinettet
hvert eneste år som følger av tabellen nedenfor: For 2009 dekkes dette
med den låneordning som Fremskrittspartiet foreslår etablert for
bruk av prosjektfinansiering, og som er en del av Fremskrittspartiets forslag
til alternativt budsjett 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009).
Fylke | Tillegg FrP (i mill. kroner) |
Østfold | 105 |
Akershus | 189 |
Oslo | 189 |
Hedmark | 104 |
Oppland | 104 |
Buskerud | 104 |
Vestfold | 104 |
Telemark | 104 |
Aust-Agder | 63 |
Vest-Agder | 63 |
Rogaland | 126 |
Hordaland | 126 |
Sogn og Fjordane | 126 |
Møre og Romsdal | 133 |
Sør-Trøndelag | 104 |
Nord-Trøndelag | 104 |
Nordland | 84 |
Troms | 84 |
Finnmark | 84 |
Økt årlig vedlikehold på vei | 2 100 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i 2008 har foreslått et vedlikeholdsfond for samferdsel
på 40 mrd. kroner, for å redusere det store etterslepet på vedlikehold
av veg- og jernbanenettet i Norge. Dette er en utvidelse av Høyres
forslag fra 2007, da forslaget kun innebar et vedlikeholdsfond for
veg, på 20 mrd. kroner. Fjorårets foreslåtte fond ville gitt en
avkastning på årets budsjett på cirka én milliard kroner til vedlikehold.
Disse medlemmer har utarbeidet
en tabell som viser hvordan disse vedlikeholdsmidlene ville bli
fordelt mellom fylkene:
Fylke | mill. kroner |
Østfold | 44 |
Akershus | 51 |
Oslo | 46 |
Hedmark | 50 |
Oppland | 48 |
Buskerud | 50 |
Vestfold | 35 |
Telemark | 47 |
Aust-Agder | 25 |
Vest-Agder | 31 |
Rogaland | 60 |
Hordaland | 100 |
Sogn og Fjordane | 68 |
Møre og Romsdal | 71 |
Sør-Trøndelag | 60 |
Nord-Trøndelag | 41 |
Nordland | 73 |
Troms | 60 |
Finnmark | 40 |
Totalt | 1 000 |
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres forslag om å innføre en minstegrense for reasfaltering,
jf. Dokument nr. 8:2 (2007–2008), og generelle merknader under avsnitt
2.2.3.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold
av riksveger m.m. med 250 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Dette medlem viser også til tabell
under Kristelig Folkepartis generelle merknad i kapittel 2.2.4,
der den konkrete fordelingen av midlene fremgår.
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at vedlikeholdsbehovet i vegsektoren er stort – og at det
er økende. Dette medlem mener det må satses mer på
vedlikehold, og Venstre foreslår å øke bevilgningen til vedlikehold
over post 23 med 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, og
vil i den forbindelse vise til Venstres alternative statsbudsjett
under kap. 1320.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
situasjonen med dårlig tilgjengelighet ved trafikkstasjonene vedvarer. Disse
medlemmer peker igjen på de meget store problemer dagens
situasjon gir privatpersoner og næringslivet i form av lange ventetider. Disse
medlemmer er ikke overbevist om at bevilgningene rekker
til å løse problemene, og viser til at også rutiner og bestemmelser
for kontrollvirksomheten må gjennomgås med sikte på effektivisering
og reduksjon av unødig dobbeltkontroll.
Videre viser disse medlemmer til
de uakseptabelt lange ventetider for førerprøve som oppleves ved
en rekke trafikkstasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at på samme måte som periodisk kjøretøykontroll
er overtatt fra Statens vegvesen av godkjente verksteder, kan gjennomføring
av førerprøve suppleres med tilbud om dette gjennomført ved godkjente trafikkskoler. Disse
medlemmer viser til at dette vil redusere ventetidene, kostnadene
og de ulemper publikum i dag opplever som et resultat av at statlig
monopol på førerprøve opprettholdes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen åpne for at førerprøve
kan gjennomføres i regi av trafikkskoler som godkjennes for dette."
Komiteen slutter seg
til forslag til bevilgning under post 29.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at erfaringene med offentlig privat samarbeid (OPS) vil bli
evaluert i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010–2019.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til merknader
til offentlig privat samarbeid (OPS) under kapittel 4.2.8 Ekstern
finansiering av infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 4.2.8 Ekstern finansiering av
infrastruktur.
Disse medlemmer understreker
at offentlig privat samarbeid kan gi god effekt ved bygging og drift
av anlegg. Disse medlemmer understreker imidlertid
at bruk av OPS-løsning på ingen måte gjør bruk av bompengefinansiering nødvendig.
Etter disse medlemmers syn skal investering av samferdselsmessig
infrastruktur finansieres av staten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknad og slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreer
skuffet over Regjeringens satsing på riksveginvesteringer. Regjeringen
oppfyller ikke sine løfter i forhold til Nasjonal transportplan,
til tross for at investeringsrammen er økt i forhold til tidligere
år. Hele vegnettet forfaller og ulykkestallene stiger fra år til
år. Mer enn 200 mennesker omkommer på norske veier årlig. Både privatpersoner
og næringsliv blir hindret i å forflytte seg raskt, sikkert og effektivt
innenlands og til utlandet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil også minne om viktigheten
av å ta den verdensomspennende finanskrisen på alvor. Den sittende
regjeringen har etter disse medlemmers oppfatning
ikke gjort nok for å sikre norske arbeidsplasser, som blir stadig
mer utsatte for krisens ringvirkninger også i Norge. I flere utsatte
sektorer, som bygg- og anleggssektoren, er det spesielt viktig å
ta finansproblemene på alvor. Disse medlemmer ønsker
å bidra til lavere arbeidsledighet ved å øke investeringene innenfor
samferdselssektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmerker seg at Regjeringen etter å ha nådd
historisk høye bompengeandeler av veifinansieringen i 2008, også
i 2009 følger opp ved at man legger til grunn en voldsom økning
av bompengefinansieringen fra et allerede uakseptabelt nivå.
Disse medlemmer er sterke motstandere
av en praksis hvor innkrevde bompenger benyttes til investeringer
i og drift av baneløsninger og øvrig kollektivtrafikk. Likeså vil disse
medlemmer generelt motsette seg bruk av bompengefinansiering
med mindre dette er støttet av berørte innbyggere i en folkeavstemning og
reelle, alternative veivalg finnes. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen foreslår å bruke mer enn 2 200 mill. kroner av penger
innsamlet fra bilistene til kollektivtiltak i 2009, og konstaterer
derved at Regjeringen verken greier å finansiere en tilfredsstillende kollektivtransport,
eller tar ansvaret de er pålagt etter veiloven alvorlig.
Disse medlemmer peker også på
at bompengefinansiering er en svært dyr finansieringsløsning der
bilistene i tillegg til store finansieringsbidrag til staten, også
må dekke høye finansierings- og innkrevingsutgifter som er forbundet
med denne ordningen. Disse medlemmer peker også på
at finansieringsutgiftene som pålegges bompengebetalerne ofte blir
ekstra store fordi staten betaler sin andel svært sent i anleggsperioden.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2009 hvor bevilgningene til riksveiinvesteringer
mer enn dobles i forhold til Regjeringens forslag, og hvor prosjektfinansiering
i tillegg introduseres i norsk samferdsel. Samlet gjør dette bompengefinansiering
av riksveinettet helt unødvendig.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fjerne veilovens § 27
som gir adgang til å bruke bompengefinansiering av offentlig vei
og av kollektivtrafikk."
Disse medlemmer peker på at gjennom mange
tiår har manglende veibevilgninger gjort at Norge har sakket akterut
på samferdselssiden. Norge har en tradisjonell avstandsulempe i
den nasjonale verdiskapingsprosessen. Feilslått og mangelfull samferdselspolitikk
og manglende ressurssatsing på veiutbygging/veivedlikehold har medført
at Norge i tillegg har fått en økende veiulempe gjennom et nasjonalt
veinett som ikke holder mål.
Disse medlemmer peker på at Regjeringens budsjett
ikke er tilpasset nødvendigheten av og muligheten for modernisering
av norsk infrastruktur.
Disse medlemmer peker på at det
økonomiske tilbakeslag som nå også rammer Norge, gir ekstra rom
for kraftig investering innenfor samferdsel og innenfor offentlige
bygg av alle slag Disse medlemmer peker på at dette
er nødvendig for å modernisere infrastrukturen og nødvendig for
å ta vare på arbeidsplasser i anleggsnæringen. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett
for 2009 er godt tilpasset den vanskelige økonomiske situasjonen. Disse
medlemmer har med interesse merket seg TV2 God morgen Norge
torsdag 27. november 2008 der sjefsøkonomen i DnBNor klart ga uttrykk
for at det partiet som var nærmest å ha et krisebudsjett, var Fremskrittspartiet
som i sitt forslag hadde lagt opp til betydelige stimulanser. Disse
medlemmer merket seg spesielt at sjefsøkonomen mente Fremskrittspartiets
alternative budsjett antakelig er det som ligger nærmest å ha en
fasit når man om to år ser tilbake på hvilke stimulanser som har
kommet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er behov for omfattende nybygging og vedlikehold av det norske riksvegnettet. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett hvor det er satt av 1 mrd. kroner
mer enn Regjeringen til vegbygging, rassikring, trafikksikkerhetstiltak,
som bl.a. midtdelere, samt belønningsordning for tryggere skoleveier.
Disse medlemmer vil bruke hele
750 mill. kroner på vegbygging, hovedsakelig på riksveg-/europavegnettet,
slik tabellen viser.
Fylke | Vegnummer | Vegnavn | Diverse | Mill. kr |
Østfold | E18 | Momarken–Melleby
(Indre Østfold) | OPS | 35 |
Akershus | E18 | Vestkorridoren | Planlegging OPS | 20 |
| rv120 | Lillestrømvn (Enebakk) | Gang-/sykkelvei | 5 |
| rv169 | Hølandsvn (Gansdalen) | Trafikksikkerh.tiltak | 5 |
Oslo | rv168 | Griniveien (Røatunnel) | Prosjektering | 20 |
| E18 | Mosseveien i tunnel | Prosjektering | 20 |
Hedmark | rv2 | Skarnes–Kongsvinger | Oppstart | 30 |
Oppland | E16 | Bagn–Fønhus (Valdres) | | 40 |
Buskerud | rv7 | Sokna–Ørgenvika | OPS | 50 |
Vestfold | rv 312 | Semslinna | Midtdeler | 5 |
| rv 308 | Jarlsberglinna | Midtdeler | 5 |
| rv 305 | Sandefjordsveien | Midtdeler | 5 |
Telemark | E18 | Stathelle–Dørdal
(Bamble) | | 50 |
Aust-Agder | rv 9 | Tveit–Langeid
(Setesdal) | | 20 |
Vest-Agder | rv 451 | Hamre–Kjevik | Oppstart | 25 |
Rogaland | E39 | Helleland–Skjebadalen | | 40 |
| rv 13 | Osberg–Kilane | | 20 |
| rv 44 | Hinnasvingane | | 10 |
Hordaland | E16/rv 13 | Vossapakko | | 40 |
| E39 | Boravik–Sandvikvåg | Ferdigstilling | 40 |
| E39 | Os–Bergen | OPS | 20 |
Sogn og Fjordane | rv 616 | Kolset-Sørdal
(Bremanger II) | Oppstart | 20 |
| rv 60 | Olden–Innvik | Planlegging | 5 |
Møre og Romsdal | E136 | Vågetunnelen–Tresfjordbrua | Oppstart | 40 |
Sør-Trøndelag | rv 717 | Sund–Bradden | Oppstart | 15 |
| rv 714 | Bergsbakken | Oppstart 2. halvår | 25 |
Nord-Trøndelag | E6 | Langstein–Stjørdal
(Svemarka–
Tillerkrysset) | | 20 |
Nordland | E6 | Storforshei–Saltfjellet
(Dunderlandsdalen) | | 43,5 |
| rv 81 | Svolvær– Skutvik | Riksvegferjetilskudd | 6,5 |
Troms | rv 83 | Tjeldsund Bru–Harstad | | 30 |
Finnmark | E6 | Storsandnes-Alta | OPS | 40 |
Vegbygging totalt | 750 |
I tillegg vil disse medlemmer bevilge
100 mill. kroner mer enn Regjeringen til midtdelere og andre trafikksikkerhetstiltak,
50 mill. kroner til belønningsordningen for tryggere skolevei og 100
mill. kroner til rassikring, slik at den totale ekstrasatsingen
fra Høyre beløper seg til 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres forslag om å innføre en minstegrense for reasfaltering,
jf. Dokument nr. 8:2 (2007–2008).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke post 30 Riksveginvesteringer med 200 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag.
Dette medlem viser for øvrig
til tabell under Kristelig Folkepartis generelle merknad i kapittel
2.2.4, der den konkrete fordelingen av midlene fremgår. Dette
medlem viser også til sine merknader under kapittel 3.14.2.3
post 71 der det gjøres rede for Kristelig Folkepartis forslag om
en belønningsordning for gang- og sykkelvei.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
ligger langt etter i planen om tilrettelegging av veger for gående
og syklende. Disse medlemmer mener gang- og sykkelveger
er et viktig trafikksikkerhetstiltak, og et viktig tiltak for å
styrke folkehelsen og legge til rette for økt bruk av sykkel og
gange på bekostning av personbil. Det kan bidra til å redusere klimagassutslippene.
Disse medlemmer viser til at
i dag er ansvaret for veiene spredt på kommune, fylke og stat. Disse
medlemmer vil ha en helhetlig og mer offensiv satsing på
trygge skoleveier, og foreslår et spleiselag mellom staten, fylkeskommunene og
kommunene for å få fortgang i arbeidet med å sikre skoleveiene.
Disse medlemmer viser til belønningsordningen
for kollektivsatsing i storbyene, og ber Regjeringen opprette en
liknende belønningsordning for å sikre skolevegene. Disse
medlemmer vil foreslå at kommuner og fylker som er flinke
til å bevilge penger til sikring av skoleveier, premieres for dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en belønningsordning
for å sikre skolevegene."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de respektive
partiers alternative forslag til statsbudsjett, og der Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre foreslår hhv. 50, 100 og 100 mill. kroner
til en slik belønningsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er skuffet over Regjeringens
manglende satsing på tiltak for å styrke trafikksikkerheten. Det
vises til svar på spørsmål 116 fra Finanskomiteen/Venstres fraksjon
av 7. oktober 2008. Av svaret går det frem at følgende midtrekkverksprosjekter
vil pr. 1. januar 2010 ifølge Statens vegvesen ikke være startet
opp som forutsatt av det materialet som ble laget til Statens vegvesens
handlingsprogram for 2006–2009:
E134 Mjøndalen–Loesmoen,
Buskerud
E6 Bergshøgda, Hedmark
E18 Natvalkrysset, Vestfold
E18 Tassebekk–Natval, Vestfold
Disse medlemmer viser til at
det planlegges midtrekkverk på strekninger mellom Sollihøgda og
Sundvollen i Buskerud. Disse medlemmer vil peke på
at det kan være nødvendig med flere breddeutvidelser. Ikke sammenhengende midtrekkverk
uten mulighet for forbikjøring kan skape farlige situasjoner.
Disse medlemmer mener altfor
mange uskyldige rammes av andres uansvarlige adferd i trafikken
– ofte med dødelig utgang. Disse medlemmer mener
det må rettes økt innsats mot å forhindre at uskyldige rammes av
trafikkulykker.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen foreslår at det kun skal bevilges midler til 30 km
fysisk midtdeler på eksisterende to- og trefeltsveier i 2009, og
viser til at mer enn 100 personer mister livet årlig i møteulykker. Disse
medlemmer ser på dette som en helt utilstrekkelig innsats
mot tap av liv i trafikken. Nullvisjonen kan ikke realiseres gjennom
å forutsette at trafikantene ikke gjør feil, og gjennom ensidig
å tillegge bilførere ansvaret for enhver ulykke i trafikken. Derfor
mener disse medlemmer at veinettet må fremstå som
tilgivende i den grad at førerfeil ikke nødvendigvis får fatale
følger. Midtdelere og kantsikring er avgjørende i denne sammenhengen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietvil peke på at Regjeringen i forbindelse med
trafikksikkerhet peker på at man ønsker å bruke 1 mrd. kroner til
trafikksikkerhetstiltak i 2009. Disse medlemmer mener
det er bra at Regjeringen forsøker å gjøre noe med trafikksikkerheten. Disse
medlemmer mener imidlertid at å bygge 30 km midtdelere på
eksisterende veier i 2009, er altfor puslete når man vet at behovene
er det mangedobbelte. Disse medlemmer vil vise til
at Statens vegvesen har beregnet at dersom det bevilges ca 5 mrd.
kroner, kan det settes opp midtdelere på de 520 mest ulykkesutsatte
strekningene. Disse medlemmer viser til beregninger
som mener at en slik investering vil redusere antall drepte i trafikken
med 80 til 100 menneskeliv. Disse medlemmer har derfor
store problemer med å forstå at Regjeringen ikke vil være med på
en enda raskere forsering av utbygging av midtdelere. Disse
medlemmer viser til at dette er tiltak som virker umiddelbart
og som bidrar til færre hardt skadde og drepte i trafikken. Disse
medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets representantforslag
om avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet,
jf. Innst. S. nr. 33 (2008–2009), hvor Fremskrittspartiet blant
annet foreslo å bevilge 400 mill. til trafikksikkerhetstiltak på
veisektoren.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som legger opp
til en mangedobling av satsingen på midtdelere i 2009, ved at ytterligere
minimum 100 km midtdelere på eksisterende to- og trefeltsveg finansieres
av Fremskrittspartiets ramme på kap. 1320 post 30.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke satsingen
trafikksikkerhetstiltak med 100 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke satsingen
på midtrekkverk på ulykkesveiene med 50 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en godt
utbygd samferdselsinfrastruktur er en av de viktigste faktorene
for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett
vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg
og bo rundt omkring i landet.
Disse medlemmer vil vise til
at i et land som Norge, med lange avstander og spredt bosetting, vil
et godt utbygd veinett med høy standard være avgjørende for at næringsliv
skal kunne fungere på en effektiv måte. Norge burde for å utligne
ulempene med å ligge langt fra markedene ha et bedre utbygd veinett
enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet.
For disse medlemmer er det videre
en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene
siden, og mindre budsjettandeler til veiformål på den andre.
Disse medlemmer ønsker derfor
å forsere utbyggingen av veinettet i Norge, samt forbedre vedlikeholdet.
Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv.
Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i
distriktene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet følger
opp Fremskrittspartiets mål for en omfattende satsing i alle korridorer
med midler. Disse medlemmer viser for detaljer om
stamveikorridorer og fylkesfordelinger til fraksjonens merknader
i Innst. S. nr. 240 (2003–2004) om Nasjonal transportplan, Fremskrittspartiets
alternative forslag til budsjett for 2009 hvor økte rammer fremkommer,
samt til kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet
i denne innstilling med tabeller som viser fordeling av økte riksveimidler
på de enkelte stamveiruter med totalt 5,96 mrd. kroner og fylkesfordelte
rammer med 2,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag i
St.prp.nr.1 (2008–2009).
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet derved har foreslått store tilleggsbevilgninger
innen veisektoren for å realisere alle de løfter vi har gitt innenfor
stamveikorridorene og den fylkesfordelte rammen til øvrige riksveier.
Disse medlemmer viser til at
samlet planlegging, prosjektering og utbygging av hele eller store
deler av stamveikorridorene kan legge til rette for raskere, rimeligere
og mer effektiv gjennomføring enn den stykkevise og oppdelte utbygging
som gjøres i dag. Det vises til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett hvor det er pekt på strekningen Gardermoen–Otta som
hel strekning egnet for forsøk med statlig prosjektfinansiert, samlet
utbygging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at stamveirute 1, korridor 1, er Norges
hovedfartsåre for landeveiseksport inn og ut av Norge og at trafikktettheten
er den største i landet. Disse medlemmer mener at
dette viktige veiprosjektet er en klar nasjonal oppgave, og at utbyggingen
burde være et løft basert på fullfinansiering fra sentrale myndigheter
– uten bompenger/brukerbetaling.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at tidsskjemaet for fullføringen av E6 som firefelts
motorvei gjennom Østfold og Akershus opprettholdes, og at veien
fullføres uten ytterligere brukerfinansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ruten E18 Oslo–Ørje
til Stockholm er den nest viktigste hovedforbindelse til utlandet etter
korridor 1 – E6 Oslo–Svinesund. Veien har stor regional betydning
– spesielt for indre Østfold, men også for gods- og persontrafikken
til Sverige, Finland, Baltikum og Russland. Disse medlemmer viser
til at hele veistrekningen snarest må bygges som sammenhengende
motorvei. Disse medlemmer vil peke på at de gjenstående
flaskehalsene på veistrekningen E18 Oslo–Ørje sterkt vil begrense
den positive effekten av de øvrige investeringene i korridoren.
Disse medlemmer viser til at
innkjøringen til Oslo kan bygges som OPS-prosjekter (bl.a. Mosseveitunnel).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at hovedstadens veiutbygginger i forbindelse med
E18 og E6 ikke ensidig kan basere seg på brukerfinansiering fra
Oslopakke 3 og statlige midler fra NTP for perioden 2010–2019. Disse
medlemmer mener at dette veiprosjektet på lik linje med
E6 korridor 1 Oslo–Svinesund er en nasjonal oppgave som krever fullfinansiering
fra sentrale myndigheter og ikke delfinansiering ved bruk av bompenger.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag ved behandlingen av St.prp. nr. 79 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 275 (2006–2007), Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka
fase 1 – utbygging og finansiering av prosjektet E18 Krosby–Knapstad:
"Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen
avklare snarlig fremdrift av gjenstående strekninger på E18 mellom Akershus
og riksgrensen basert på full statlig finansiering. Stortinget ber
Regjeringen organisere dette arbeidet enten som et OPS-prosjekt eller
som et samlet prosjekt med egen avklart statlig prosjektfinansiering
som sikrer kontinuerlig anleggsdrift fra oppstart.
Forslag
2
Stortinget vedtar en ytterligere forsering av utbyggingen
av E18 som omtalt i St.prp. nr. 79 (2006-2007) og basert på statlig
finansiering. Stortinget ber Regjeringen sørge for nødvendig statlig
forskottering for å sikre fremdriften i arbeidet og innarbeide statlige
bevilgninger i årlige budsjetter fra 2008."
Disse medlemmer viser også til
statlig finansiering av E18 i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative statsbudsjett og prioriterer 20 mill. kroner
til prosjektering av ny Mosseveitunnel.
Disse medlemmer prioriterer 35
mill. kroner til parsellen Momarken–Melleby i Østfold i sitt alternative
budsjett for 2009.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der E18 gjennom Østfold prioriteres med 80 mill. kroner,
ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av
at denne veistrekning blir bygget ut fortløpende med tidligst mulig ferdigstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til strekningen rv 2 Kløfta–Nybakk og til strekningen Nybakk–Kongsvinger/Magnor
hvor det allerede er gitt merknader, jf. Innst. S. nr. 168 (2003–2004). Disse
medlemmer viser her til veiens store betydning som en viktig
forbindelse mellom Norge og Sverige og til viktigheten av å realisere
full utbygging til motorveistandard på hele strekningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett og prioriterer 30 mill. kroner til
strekningen Skarnes–Kongsvinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av
at nødvendig opprustning og utbedringer blir startet opp og gjennomført
så tidlig som mulig i planperioden. Strekningen Jevnaker–Olimb er
siste etappe i forbindelsen Jevnaker–Gardermoen, og veien er en
viktig forbindelse til Gardermoen fra Buskerud og østre deler av
landet.
Disse medlemmer har merket seg
rv 35 sin betydning som en "ringvei" med potensial til å styre trafikk
unna det tettest trafikkerte Oslo-området. Manglende vilje til å
satse på tilstrekkelig veiutbygging i Oslo-regionen fra Regjeringens
side gjør det avgjørende å ruste opp rv 35 for å ivareta sikkerhet
og fremkommelighet for trafikk som avlaster hovedstadens veinett. Disse
medlemmer ønsker arbeid igangsatt snarest mulig. Disse
medlemmer ser på denne veien som en viktig del av en "ringvei 4"
rundt og utenom Oslo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
også en vurdering av om strekningen Jevnaker–Olimb kan bygges raskere
og hurtigere etter alternativt Åslinjen, med gode avkjøringsmuligheter
til Jevnaker sentrum. Disse medlemmer ønsker også
at siste del av denne omkjøringsveien mellom Hønefoss og Jevnaker
startes opp i planperioden og fullfinansieres av staten, jf. Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at store deler av
strekningen E18 Oslo–Kristiansand er sterkt trafikkbelastet og ulykkesutsatt.
Ruten er også en av de sterkest trafikkerte ruter og er hovedåren
mellom Østlandet og Sørlandet. Disse medlemmer viser
til den høye ulykkesfrekvensen på strekningen, og ønsker hele strekningen
bygget under ett som motorvei klasse A med fysiske delelinjer.
Disse medlemmer viser til at
man de siste årene har hatt en stor økning i antallet ulykker på E18
gjennom Bamble, og vil at denne strekningen skal prioriteres i 2009.
Disse medlemmer vil peke på at
både Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og samferdselsministeren
siden 2007 har befart forholdene langs veien, og at disse har vært
enige om at forholdene er svært trafikkfarlige. Det er derfor med
skuffelse at disse medlemmer registrerer at statsråden
og Regjeringen ikke har valgt å prioritere midler til strakstiltak
i 2009 som omfatter planfrie kryss på denne svært ulykkesbelastede
strekningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt tidligere forslag hvor Stortinget ber Regjeringen legge
frem en egen sak om utbyggingsplan, med bakgrunn i tverrfaglige
kommisjoner, og en egen finansiering for spesielt store utbyggingsprosjekt
innenfor samferdselsområdet som har nasjonal betydning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjettfremlegg, og prioriterer 50 mill. kroner
til E18 Stathelle–Dørdal i Telemark.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det er satt av 40 mill. kroner til opprustning av E18 gjennom
Bamble.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at arbeidet
med opprustning av rv 23 gjennom Røyken og Lier kommuner har manglet
fremdrift i planleggingen. Disse medlemmer ser frem
til at staten kommer til hurtig enighet med lokale myndigheter om
resterende uavklarte traséforhold. Disse medlemmer viser
til den positive effekten ferdigstillelse vil få i forbindelse med
økt bruk av Oslofjordtunnelen, avlastning av gjennomgangstrafikken
på E18 Lier–Oslo, samt funksjon som en del av et ringveisystem som
avlaster Oslo for gjennomgangstrafikk.
Disse medlemmer har uttrykt sterk
bekymring for den situasjonen utbyggingssaken for rv 23 har satt
beboere langs planlagt trasé gjennom Røyken kommune i. Disse
medlemmer finner det urimelig å sette beboere ute av stand
til å disponere egen eiendom, i uvisshet mht. vedlikehold og i praksis
umuliggjort å få eiendommer solgt, på grunn av en båndlegging av eiendommene
på ubestemt tid.
Disse medlemmer er svært positive
til at innløsning av beboere langs ny rv 23 nå gjennomføres slik
disse medlemmer også ved forrige statsbudsjettbehandling gikk inn
for. Disse medlemmer vil likevel peke på at forholdene knyttet
til innløsing og båndlegging langs planlagte veitraseer er et generelt
problem. Av hensyn til samfunnets behov for planlegging og gjennomføring
av samferdselsløsninger vil enkelte til tider måtte avstå eiendom,
men å la eierne leve i det uvisse i mange år mht. innløsingstidspunkt,
er å legge en urimelig tung byrde på enkeltpersoner for oppgaver
som er statens ansvar og i samfunnets interesse.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
praktiseringen av båndlegging og innløsing av eiendom knyttet til
planlagte veiprosjekter. Saken skal spesielt avklare rettigheter
for eiendomsbesittere, og hvilke tidsfrister og prosedyrer som må
innføres for å unngå at enkeltmennesker må bære urimelige byrder
på statens vegne når prosjekter trekker ut i tid."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at en oppgradert stamveikorridor
fra Sørlandet nord/vestover langs Vestlandet og til Sør-Trøndelag
er en forutsetning for økt verdiskaping i disse regioner og en videre
utvikling av våre viktige eksportrettede næringer og turisme.
Disse medlemmer understreker
at E39 Kristiansand til Trondheim har en total lengde på ca. 1 000
km som utgjør rundt 14 pst. av Norges stamveinett. Stamvei E39 har
dårlig standard, men er viktig for eksportrettet verdiskaping for Vestlandet.
Disse medlemmer mener at en radikal
oppgradering i veistandard og forkorting av kjøreavstand vil være
med på å forme et viktig strategisk grep i infrastrukturen for Sør-
og Vestlandet samt områdene opp mot Trondheim.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at pågående og planlagte
prosjekter langs E39 Kyststamveien må prioriteres. Disse medlemmer mener
at mange av de største utfordringer på oppgradering av E39 ligger
i Hordaland, særlig strekningen Os–Bergen.
Disse medlemmer minner om de
store utfordringene E39 har gjennom storbyområdet på Jæren. Dette
er et av landets sterkeste vekstområder med behov for et godt utbygd
stamveinett med tilknytning mot sentrale terminaler, spesielt Stavanger
som knutepunkt for person- og godstrafikk mot kontinentet.
Disse medlemmer mener at Regjeringens foreslåtte
utbedringer ikke er tilstrekkelige for å dekke det reelle behovet
for nødvendig infrastruktur. Stamveien gjennom Rogaland har en rekke
strekninger som er svært ulykkesbelastet, samt mange flaskehalser
for næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på nødvendigheten av at staten tilleggsbevilger nødvendige
midler til disse veiprosjektene uten forlenget bompengeperiode eller
økte bompengesatser slik at hele prosjektet fullføres som planlagt.
Disse medlemmer er fortsatt bekymret
for parsellen E39 Fardal–Osestad som riktignok nå får oppstartsbevilgning. Disse
medlemmer peker på strekningen som egnet for fremskynding,
og vil ha prosjektet startet så tidlig som mulig i 2009 med full
statlig finansiering. Det refereres til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative statsbudsjett og prioriterer 40 mill. kroner
til Helleland–Skjebadalen i Rogaland og 40 mill. kroner til ferdigstilling
av E39 over Stord.
Videre prioriterer disse medlemmer 20
mill. kroner på strekningen Os–Bergen for å prosjektere og fremskynde
en OPS-løsning på denne strekningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på viktigheten av
at oppgraderingen av E39 også bør omfatte en tunnel mellom Nyborg og
Nordhordlandsbrua, og ber Regjeringen sørge for snarlig planavklaring
og finansieringsgrunnlag for et slikt prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg departementets
omtale av den planlagte Vossepakka som inneholder delvis bompengefinansiering,
og som kan være aktuell for oppstart av prosjekter med bompengemidler i
løpet av første fireårsperiode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets prinsipielle motstand mot bompengefinansiering
av riksveiprosjekter og er bekymret over den trafikkavvisende effekt
Vossepakke og andre planlagte regionale bompengefinansierte "veipakker"
vil kunne ha på andre prosjekt som for eksempel Hardangerbrua. Disse
medlemmer har merket seg at slik effekt ikke er avklart.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
med undring at Regjeringen fortsatt ikke har fremmet en stortingsproposisjon
om Vossepakka, og ber om at dette gjøres snarest.
Disse medlemmer bevilger i sitt
alternative statsbudsjett 40 mill. kroner til prosjektet, slik at bygging
kan komme i gang i 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Setesdalpakka har gitt mindre bompengemidler enn forutsatt, mens
kostnadsrammen er økt. Videre at det ikke er lokal tilslutning til
en revisjon av bompengeopplegget, slik at det ikke er tilstrekkelige
midler til å gjennomføre prosjektet som forutsatt til tross for at
bompengetakstene er godkjent økt med hele 20 pst.
Disse medlemmer viser til at
Setesdalspakka avsluttes når prosjektet Tveit S–Langeid er fullført.
Disse medlemmer mener at fullføring
av investeringene bør fullfinansieres over statsbudsjettet. Dette
prosjektet er av høy prioritet, og med spesiell henblikk på disse
medlemmers ønskete utvidelse av E134 Oslo–Haukeli–Odda–Bergen
som motorvei. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett.
Disse medlemmer mener at tilknytningen rv 9
Kristiansand–Haukeligrend vil bli meget sentral for godstrafikk
for Kristiansand havn, og en avlastning for E39 til Vestlandet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at det er viktig å prioritere
en helhetlig utbygging av rv 9 gjennom Setesdal.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor
20 mill. kroner til parsellen Tveit–Langeid i sitt alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at en opprustet
E134 over Haukeli vil avlaste E18 og E39 samt føre en stor del av trafikken
fra Vestlandet til Sverige, Østfold, Vestfold og Grenland. Når Rogfast
blir en realitet, vil E134 over Haukeli utgjøre en 50 minutters
tidsbesparelse fra Stavanger til Østlandet.
Disse medlemmer viser til de
foreslåtte omlegginger av veitraseen i Røldalsområdet og mellom
Grungedal og Hjartdal som forkorter kjøretiden med over 1 1/2 time.
Dette blir da en rask og rimelig øst-vest-forbindelse både for godstransport,
ekspressbusser og privatbiler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at veitraseen over Haukeli forbinder områder med stor befolkningstetthet
på til sammen rundt 2,5 mill. mennesker. Disse medlemmer mener
en ny motorvei som betjener hele Vestlandet fra Stavanger og opp
mot Bergen til det sentrale Østlandsområdet og videre til kontinentet,
vil ha avgjørende betydning for et sterkt konkurranseutsatt, betydningsfullt
og viktig næringsliv. Bygging av denne motorveien vil være av stor
nasjonal viktighet og for fortsatt vekst og verdiskaping samt opprettholdelse
av bosettingen.
Disse medlemmer mener veien vil
forandre det fremtidige trafikkbildet hvor behovet for både bane
og fly blir vesentlig redusert. En moderne motorvei på E134 over
Haukeli vil tiltrekke seg stor gods- og persontrafikk og vil dermed
få en betydelig nasjonaløkonomisk betydning. Den nye E134 vil avstedkomme
store besparelser for næringslivet som igjen fører til styrket konkurransedyktighet,
vekst og opprettholdelse av norske arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at rammene i første fireårsperiode er altfor knappe, at bompengefinansiering
brukes i utstrakt grad og at etterslepet øker.
Disse medlemmer mener derfor
at prosjektene må forseres da E16 Sandvika–Bergen er en høyt prioritert
transportåre mellom Vestlandet og Østlandet med forgreninger. Disse
medlemmer ser med sterk bekymring på forfallet, rashendelsene
og den generelt dårlige standarden som er dokumentert for E16 gjennom Valdres.
Det vises til Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
ruste opp E16 Bagn–Fønhus i Valdres og foreslår i sitt alternative
budsjett 40 mill. kroner til dette for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker den
store viktigheten i denne ruta for næringslivet på Vestlandet, samt Østlandet
da veien er en del av den korteste og mest foretrukne stamveiforbindelse
mellom Oslo og Bergen. I tillegg er ruta hovedforbindelsen mellom
Oslo-området og størstedelen av Sogn og Fjordane opp mot Nordfjord. Disse medlemmer mener
oppgraderingen av denne ruta til stamvei for noen år siden forplikter,
idet man her har en høy ÅDT med både sommer- og vinterturisme. Hyppighet
av trafikkulykker er svært høy, og standarden på ruta er varierende. Disse
medlemmer ser positivt på bevilgningen for 2009 på 78 mill.
kroner til videreføring på rv 7 Ramsrud–Kjeldsbergsvingene.
Komiteens medlemmer fra Høyre prioriterer
denne strekningen høyt, og bevilger derfor 50 mill. kroner i sitt
alternative budsjett til prosjektet Sokna–Ørgenvika, som igjen vil
gi svært stor innkorting på denne strekningen.
Disse medlemmer mener videre
at dette prosjektet bør realiseres som et OPS-prosjekt, og fremmer
forslag om dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at også denne
strekningen er blitt innlemmet som en del av stamveinettet.
Disse medlemmer peker på rutas
lengde på ca. 97 km, og at den går gjennom sentrale deler av Telemark
fylke. Statens vegvesen har for noen år siden beregnet kostnadene
for en utbygging til stamveistandard til over 3 mrd. kroner.
Disse medlemmer registrerer at
det i budsjettet for 2009 stilles kun 5 mill. kroner til disposisjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil videre peke på at forlengelsen
av gang- og sykkelvei fra Beverøya til Åsgrav camping (Mannebru)
langs rv 36 i Bø har vært ferdig prosjektert i lang tid og arealer
er ervervet. På grunn av endring av vegens status til stamveg, ble
pengene til ferdigstilling av prosjektet utsatt på ubestemt tid. Disse medlemmer vil
peke på den høye trafikkbelastningen, og mener derfor at prosjektet
må ferdigstilles i 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av
denne korridoren som knytter Nordvestlandet og Midt-Norge til Sør-Norge.
Videre er den særdeles viktig for næringslivet med eksport/import
av gods til og fra Nord-Norge, Midt-Norge og Nord-Vestlandet. Denne
korridoren er også av særdeles stor viktighet for distriktene og
næringslivet i Mjøsregionen, samt for Gudbrandsdalen og andre dalfører
opp mot Trondheim.
Disse medlemmer mener at slik
E6 fremstår i dag, er strekningen miljømessig utilstrekkelig, trafikkfarlig
og fremkommeligheten er elendig på mange og lange strekninger. Disse
medlemmer vil understreke at strekningen E6 Gardermoen–Otta
har utviklet seg til å bli kandidat for å overta den tvilsomme ære
å være den nye dødsveien i Norge etter E18 gjennom Vestfold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at slike ulykker ville en i stor grad ha avverget hvis det var bygget
4-felts motorvei med midtdeler. Erfaringene fra E6 Oslo–Gardermoen
og E18 gjennom nordre Vestfold bekrefter dette.
Disse medlemmer er av den mening
at et veianlegg av denne standard vil tiltrekke seg noe trafikk
fra rv 3 fra Stange (Hedmark) gjennom Østerdalen over Dovre til
Ulsberg i Sør-Trøndelag. Dette gir en bedre utnyttelse av en ny
E6 og dermed mindre trafikk gjennom Østerdalen.
Disse medlemmer mener at behovet
for en fullverdig motorvei klasse A fra Oslo til Trondheim er så
stort at den bør forseres radikalt frem i tid med raskest mulig
ferdigstillelse vha. samlet planlegging, prosjektering og gjennomføring
av lange strekninger. Disse medlemmer mener at dette
kan også skje ved at anlegget legges ut som et OPS-prosjekt.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. S. nr. 21 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 87 (2006–2007)
om utbygging og finansiering av E6 på strekningene Gardermoen (Hovinmoen)–Dal
og Skaberud–Kolomoen i Akershus og Hedmark.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor det er pekt på strekningen Gardermoen–Otta
som hel strekning egnet for forsøk med samlet utbygging, for også å
sikre deltakelse fra store internasjonale entreprenørselskaper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener ny E6 parsell Sluppen–Stavne,
inkl. ny Sluppen bru i Trondheim, bør få ytterligere økt prioritet.
Dette kan karakteriseres som Trondheims største trafikale problemområde,
hvor 20 000 biler ferdes daglig.
Disse medlemmer viser til at
en komité med utspring fra næringsforeningen i Trondheim ble opprettet
våren 2005, med sikte på utbygging av Sluppen bru, utbedring av
Osloveien frem til Nordre avlastningsvei og bygging av en ny tunnel
opp til Byåsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at traseen ikke står oppført på noen offentlig veiplan, men
prosjektet nevnes i Nasjonal transportplan 2006–2015. I transportplanmeldingen
inngår prosjektet som premiss for byutviklingen som del av det avlastende hovedveinettet.
Slik situasjonen er nå, vil en framskynding av prosjektet være avhengig
av at det blir tilslutning til brukerfinansiering. Dette er uaktuelt
for disse medlemmer.
Disse medlemmer anbefaler prosjektmidler til
ny E6 parsell Sluppen–Stavne inkl. ny Sluppen bru i Nasjonalbudsjettet
for 2009, med sikte på at prosjektet får 100 pst. statlig finansiering. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at E136 Dombås–Ålesund
er den viktigste stamveirute for eksportnæringen i Møre og Romsdal.
Disse medlemmer viser til at
E136 Dombås–Ålesund har mange smale partier, mange underganger og
er rasutsatt flere steder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
allerede i 2009 en oppstart for utbedring av dette viktige østvest-sambandet
og at dette følges opp i fireårsperioden. Disse medlemmer viser
til at store deler av veien ikke innehar den standard som en stamvei
skal ha.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
strekningen må forseres og prioriterer derfor 40 mill. til oppstart
på parsellen Vågetunnelen/Tresfjordbrua, jf. Høyres forslag til
alternativt budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at rv 3 Kolomoen–Ulsberg
er en viktig transportåre nord–sør og en avlastning for godstrafikken
langs E6.
Disse medlemmer mener at satsingen
som er gjort i de foregående år ikke er tilstrekkelig for å kunne
bringe rv 3 opp til nødvendig standard.
Disse medlemmer viser til at
rv 3 Kolomoen–Ulsberg mangler mye for at ønsker om planlagt standard
er nådd. I denne forbindelse viser disse medlemmer til
komiteens reise i Hedmark og Oppland i 2007, hvor nye metoder for
kostnadseffektiv og rasjonell utbedring av veibredde ble vist. Disse
medlemmer viser til de positive effekter og det gunstige
kostnadsbildet den gjennomførte breddeutvidelsen av rv 3 i Østerdalen
har fremvist. Disse medlemmer ser rv 3 som et vesentlig
element i å avlaste den sterkt ulykkesbelastede E6 gjennom Gudbrandsdalen
– forutsatt at rv 3 tilbyr en slik funksjon med tilstrekkelig grad
av sikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
registrert at det settes inn strakstiltak mot ulykker på rv 3 ved
å senke fartsgrensene i påvente av fortsatt breddeutvidelse. Dette
er en måte å takle ufordringene et dårlig veinett gir som disse
medlemmer karakteriserer som passivt.
Disse medlemmer ønsker å sikre
en kontinuerlig videreføring av arbeidet med breddeutvidelse av
rv 3, og er positive til at det i 2009 bevilges 51,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at rv 4 Oslo–Mjøsbrua
i statsbudsjettet for 2004 ble oppgradert til stamvei. Dette tilsier en
nødvendig oppgradering av veien. Rv 4 er hovedinnfartsåra til Oslo
fra store deler av Vest-Oppland samt for store deler av nordre Akershus og
Oslo (Groruddalen). Disse medlemmer minner om veiens
store betydning for næringslivet i Oppland, samt viktigheten som
innfartsvei til Oslo for pendlere fra disse regionene og spesielt
Nittedal.
Disse medlemmer understreker
at rv 4 mellom Oslo og Gjøvik har en usammenhengende veistandard,
fra firefelts hovedvei i Oslo, til tofelts veier med kryssing i
plan i Nittedal. Strekningen mellom Gjøvik og Akershus grense har svært
varierende standard. Disse medlemmer viser også til
de mange strekninger som har en blanding av trafikantgrupper som
representerer stor risiko for ulykker. Trafikktettheten har økt sterkt
i de senere årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
nødvendigheten av en utbygging av rv 4 i ny trasé fra Gran i Oppland
til Åneby i Nittedal som motorvei klasse B, og fra Åneby i Nittedal
til Grorud i Oslo som motorvei klasse A med 4 felt, planskilte kryss
og midtdeler. Disse medlemmer mener at en slik utbygging
utmerket kan tilpasses Oslos løsninger mellom rv 4, Trondheimsveien,
rv 163 Østre Aker vei og den planlagte Fossumdiagonalen. Det bør
bygges tunneler der en ny rv 4-trasé passerer gjennom tett utbygde
områder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at rv 70 er
viktig for næringslivet og bosettingen i denne regionen og viser
til at de foreslåtte investeringer kun omfatter planlegging og mindre
tiltak. Midlene er derved utilstrekkelige i forhold til selv de
aller nødvendigste utbedringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag om statlig finansiering under behandlingen
av St.prp. nr. 41 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 184 (2007–2008),
Utvidelse av bompengeinnkrevingen på Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse
(Krifast):
"I
Stortinget samtykker i at prosjektene
E39 Knutset–Høgset og rv 70 Brunneset–Øygarden bygges etter de opplysninger
som er gitt i St.prp. nr. 41 (2007–2008), innenfor en samlet kostnadsramme
på 374 mill. 2008-kroner.
II
Samferdselsdepartementet
får fullmakt til å organisere de to veianleggene omtalt i St.prp.
nr. 41 (2007-2008) i et felles prosjekt og med tilhørende fullmakt
for nødvendig låneopptak for å sikre gjennomføring i perioden 2008-2010. Stortinget
forutsetter at årlige renter belastes departementets årlige budsjetter
og at nedbetaling av lån skjer innen rammen av NTP."
Disse medlemmer pekte på allerede
ved revidering av nasjonalbudsjettet for to år siden akutt behov
for midler til fullføring av opprustning av rv 70 Freifjordtunnelen. Disse
medlemmerhar merket seg at utbedringen
ennå ikke er utført. Disse medlemmerkan
ikke se det verken hensiktsmessig eller nødvendig at bompengeselskap
og lokale myndigheter skal måtte forskuttere utbedring av en akutt
situasjon på en av statens stamveier. Disse medlemmer mener med
henvisning til Fremskrittspartiets alternative budsjett at statlig
fullfinansiering må være en forutsetning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den store årsdøgntrafikken
på strekningen Trondheim og Steinkjer og ønsker å prioritere firefelts
E6 motorvei på hele strekningen. Dette er hovedtransportåren i fylket,
og det er viktig å merke seg at den ca. 100 km lange strekningen
på nordtrøndersk side går gjennom kommuner der 70 pst. av fylkets
innbyggere bor.
Disse medlemmer understreker
at de viktigste næringer i Nord-Trøndelag, som skogbruk, jordbruk
og akvakultur og videreforedling av produkter fra disse, er omfattende
brukere av veitransport både for inn- og utførsel av varer.
Disse medlemmer fokuserer også
på Nordland næringslivs behov for god infrastruktur for å være konkurransedyktig
på hjemme- og eksportmarkedet.
Disse medlemmer peker også på
nødvendigheten av en utbedring av E14 Stjørdal – Riksgrensen. Den
økende trafikkmengden på E14 av tungtransport er et stadig større
problem på en så smal og svingete europavei. E14 er også Trøndelags
hovedferdselsåre til Sverige, og en generell opprustning er av stor
betydning for godstransport fra og til fylkets næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti peker på nødvendigheten av at en
generell opprustning av rv 17 til fylkesgrensen mot Nordland må
prioriteres, spesielt forbi Bangsund mot Namsos der veien er smal
og svingete med trange tunneler. Rv 17 mellom Saltstraumen og krysset
mellom rv 80 og rv 17 på Tverrlandet er meget problematisk.
Disse medlemmer viser til at
strekningen E6 fra Nord-Trøndelag grense og til Korgenfjellet er
av særdeles lav standard, og opprustning bør starte opp i 2009 med
snarlig ferdigstillelse.
Disse medlemmer viser likeledes
til rv 78 fra Mosjøen og til Leirfjorden som også er av særdeles
dårlig standard med tunneler hvor det ikke er muligheter til å møtes.
På denne strekningen går det mye tungtransport både fra fiskeindustrien og
produksjonsbedrifter i Sandnessjøen.
Disse medlemmer vil fokusere
sterkt på Nesbrua på E6 ved Harran som ligger 15 km nord for sentrum
i Grong kommune. Det er her en uholdbar situasjon. Brua er et spesielt
trafikkfarlig punkt av tre grunner:
1. Hindrer god avvikling
av trafikken langs E6.
2. Spesielt ulykkesutsatt.
3. Kan føre til forurensning av et svært
viktig lakseførende vassdrag. Nesbrua er enveiskjørt med vanskelige
og farlige svinger på begge sider. Det har her vært mange ulykker.
Etter det vi erfarer er dette den eneste enveiskjørte delen av E6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de spesielle forholdene, og til at Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett gir rom for en oppgradering av bruløsningen ved Harran
i Grong i 2009.
Disse medlemmer mener at opprustning
bør gis prioritet på rv 78.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative statsbudsjett og prioriterer 20 mill. kroner
til E6 gjennom Nord-Trøndelag på parsellen Langstein–Stjørdal (Svemarka–Tillerkrysset),
og 43,5 mill. kroner til E6 gjennom Nordland på parsellen Storforshei–Saltfjellet (Dunderlandsdalen).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at korridor 8, E6
Nordkjosbotn–Kirkenes er den lengste stamveiruten. Ruten er preget
av mange rasutsatte steder og har samtidig mange partier med smal
og dårlig veistandard.
Disse medlemmer peker spesielt
på rasutsatte steder i Troms (Bånes–Langnes og Skardalen–Bånes)
samt omlegging av E6 over Sørkjosfjellet og nødvendig utbedring
vest for Alta.
Etter disse medlemmers skjønn
er E6 over Sørkjosfjellet en meget viktig strekning og synes å være
den største flaskehalsen på E6 i Troms.
Disse medlemmer er positive til
bevilgningen for E6 vest for Alta, og ønsker at disse utbedringer
prioriteres.
Disse medlemmer vil også peke
på problemene med fremkommelighet og ulykker på strekningen mellom
Storsandnes og Alta, hvor utbedringsarbeidene bør iverksettes snarest mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at arbeidet med
oppgradering og utbygging av E6 vest for Alta har foregått oppstykket
og lite kontinuerlig. Det er svært viktig med en sammenhengende
utbygging for å få veien på plass så raskt som mulig, og for å gjennomføre
en effektiv utbygging.
Komiteens medlemmer fra Høyre prioriterer
40 mill. kroner til E6 mellom Storsandnes og Alta i sitt alternative
budsjett. Disse medlemmer mener at prosjektet bør
realiseres som et OPS-prosjekt, og fremmer forslag om dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 200 mill. kroner til investering i veinettet ut over Regjeringens
forslag, hvorav 10 mill. kroner øremerkes E6 vest for Alta.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår 10
mill. kroner utover Regjeringens forslag til å sikre kontinuitet
i utbyggingen av E6 vest for Alta.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Moss
har store utfordringer knyttet til trafikk over rv 19, Horten–Moss. Forbindelsen
er landets mest trafikkerte ferjestrekning. Årlig passerer 1,5 mill
kjøretøy, inkl. en større andel tungtransport, gjennom Moss sentrum. Disse
medlemmer viser til at det er store utfordringer både i
Moss og Horten med lokal forurensning, og å få avviklet trafikken
på en god måte. Disse medlemmer ber Regjeringen holde
fokus på arbeidet med å finne løsninger på denne situasjonen i samarbeid med
fylket og kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Østfold ut over stamveiene utgjør
112 mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 78 mill. kroner,
til 190 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Disse medlemmer viser til behovet
for samordnet planlegging av forskjellige transportformer knyttet
til trafikksystemene i Fredrikstad, og mener at planleggingsmidler
må stilles til disposisjon. Det vises til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett hvor rammene til fylkesfordelt ramme er økt vesentlig
i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Akershus ut over stamveiene utgjør 240
mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 213,5 mill. kroner,
til 454 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett, og vil foreslå 5 mill. kroner til
trafikksikkerhetstiltak på rv 169 i Gansdalen, og 5 mill. kroner
til gang/sykkelvei på rv 120 i Enebakk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev av 26. november 2008 fra Samferdselsdepartementet
til Stortinget om bruk av bompenger til drift av kollektivtransport
(vedlegg 2 til innstillingen).
Flertallet slutter seg til innholdet
i brevet og forventer at dette følges opp i det videre arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til følgende merknader til St.prp. nr. 40 (2007–2008), jf. Innst.
S. nr. 170 (2007–2008), om Oslopakke 3 trinn 1:
"Nasjonalt prosjekt med statlig finansiering
Disse
medlemmer er positive til det investeringsprogrammet i Oslopakke 3
som er forhandlet frem av de to berørte fylkene, men vil gjennomføre
dette med full statlig finansiering. Disse medlemmer understreker
at dette omfattende prosjektet bør drives gjennom et statlig prosjektselskap
der de to fylkene er representert. Disse medlemmer legger til grunn
at samordning mellom statlig prosjekt Oslopakke 3, og jernbanebasert
kollektivtrafikk i hovedstadsområdet, inngår i et slikt prosjekt.
Disse
medlemmer understreker igjen at arbeidet med å gjøre transportnettet
i hele Østlandsområdet effektivt, sikkert og miljøvennlig er et prosjekt
av nasjonal betydning. Disse medlemmer mener derfor det bør utarbeides
en videreføring og en utvidelse av Oslopakke 3 til en Østlandspakke
som dekker triangelet Hamar, Skien, Larvik og Halden. I et slikt
nasjonalt prosjekt bør det ligge firefelts stamveier mellom de store
byene i området og Oslo, stamveinett i ringveisystem rundt Oslo
i flere ringer og dobbeltsporet jernbane. Disse medlemmer peker
på at med en modernisert samferdselspolitikk med nye organisatoriske
og finansielle verktøy kan et slikt prosjekt gjennomføres i løpet
av 20-års perioden 2010-2030, og med full statlig finansiering.
Disse
medlemmer understreker og mener at bruk av bompengefinansiering
for å bygge ut samferdselsmessig infrastruktur i hovedstadsområdet
som i landet for øvrig, er unødvendig og innebærer en ekstrabeskatning.
Disse medlemmer understreker også at finansiering av eventuelle
offentlige tiltak knyttet til drift av kollektivtrafikk bør skje
gjennom kjøp av tjenester og ikke finansiert gjennom bompenger fra bilistene,
slik at bilbrukere betaler deler av billettprisen for dem som bruker
buss, trikk og bane."
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets forslag i samme sak. Når det gjelder deler
av den foreslåtte finansieringen av Oslopakke 3, vil disse
medlemmer avvise at bompengefinansiering av kollektivtrafikken
er akseptabelt. Det er heller ikke en bomringløsning hvor bilistene
tvinges til å betale for andre veier enn den de kjører på.
Disse medlemmer fremholder at
i saker som dette, der flertallet på Stortinget tvinger lokale folkevalgte
til å akseptere bompenger, har Fremskrittspartiet en programfestet
politikk om at det skal gjennomføres folkeavstemning før endelig vedtak
fattes og at folkets vilje skal følges. Disse medlemmer merker
seg at Oslo Fremskrittsparti fremmet forslag om slik folkeavstemning,
et forslag som ikke fikk flertall blant de øvrige partier.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at E18 i tunnel
– blant annet Mosseveien, og strekningen langs Frognerstranda og
E18 for øvrig fra Lysaker og vestover – er et viktig miljø- og kollektivprosjekt
i Oslo. Det er også et viktig element i Oslopakke 3. Disse
medlemmer mener det haster med å starte arbeidet med planlegging
av dette viktige prosjektet som vil redusere belastningen på lokalmiljøet,
gjøre viktig friluftslivsområder mer tilgjengelige og attraktive
og som vil bidra med økt kapasitet i kollektivtrafikken i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
E18 Vestkorridoren egner seg godt som et OPS-prosjekt, og som bør
legges frem i 2009. Disse medlemmer prioriterer 20
mill. kroner til planlegging og oppstart av dette arbeidet, og viser
til alternativt forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Venstre vil prioritere
dette prosjektet (E18) over planleggingsbudsjettet til Statens vegvesen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på viktigheten av å
skape ringveier og omkjøringsmuligheter som tilbyr trafikk som kommer
inn mot Oslo å passere uten å tvinges inn i selve byen når dette
ikke er nødvendig. Disse medlemmer peker spesielt
på mulighetene som ligger i å oppruste rv 35 i nord, rv 23 i vest
og rv 120, alternativt 22 i sørøst med sistnevnte som forbindelse
mellom E6/Gardermoen og Moss–Folloregionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne forbindelse også til Dokument nr. 8: 86 (2006–2007), Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Ulf Leirstein og Anders Anundsen om å utrede
en statlig fullfinansiert Oslofjord-forbindelse mellom Østfold og Vestfold.
Disse medlemmer tar avstand fra
at man ikke kan bygge seg ut av Oslos trafikkproblemer, men understreker
at dette må omfatte løsninger som leder unødvendig trafikk unna
byen, ikke inn i og gjennom. I tillegg til å lette Oslo-områdets trafikkproblemer
vil utbygging av de nevnte riksveier medføre betydelige trafikale
forbedringer langs traseene lokalt. Disse medlemmer ønsker
en utredning av potensialet for bedret trafikkflyt i hele området
som en slik ringveiløsning kan innebære.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for,
og effekter av å etablere et funksjonelt og avlastende system av
ringveier som leder trafikk unna Oslo by, basert på rv 23, rv 35
og rv 120, alternativt rv 22."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Oslo ut over stamveiene utgjør
240 mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 260 mill. kroner,
til 500 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett og vil foreslå 20 mill. kroner til
rv 168, prosjektering av ny Røatunnel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Hedmark ut over stamveiene utgjør 128
mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 53 mill. kroner, til
181 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Oppland ut over stamveiene utgjør 128
mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 50 mill. kroner, til
178 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Buskerud ut over stamveiene utgjør 128
mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 169 mill. kroner, til
297 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Vestfold ut over stamveiene utgjør 152
mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 69,5 mill. kroner,
til 222 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Disse medlemmer finner det nødvendig
å understreke at Fremskrittspartiet fremdeles står fast på at man
ikke ønsker en utbygging av Tønsbergpakkene basert på bompenger,
men at utbyggingen skal være direktefinansiert av staten slik man
fremmet forslag om i behandlingen av St.prp. nr. 38 (2002–2003).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett og foreslår totalt 15 mill. kroner
til midtdelere på rv 305, 308 og 312 i Vestfold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Telemark ut over stamveiene utgjør 192
mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 100 mill. kroner, til
292 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Aust-Agder ut over stamveiene
utgjør 80 mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 47 mill.
kroner, til 127 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Vest-Agder ut over stamveiene
utgjør 80 mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 106 mill.
kroner, til 186 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett og foreslår oppstart på rv 451, Hamre-Kjevik,
med 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Rogaland ut over stamveiene utgjør 112
mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 222 mill. kroner, til
334 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til viktige trafikksikkerhetstiltak som står uten midler fra Regjeringen
i 2009. Disse medlemmer prioriterer derfor 10 mill.
kroner til Hinnasvingene som er en høyt prioritert trafikkfarlig parsell
i Rogaland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at Bergen har store
utfordringer knyttet til gjennomgangstrafikk mellom sør–nord (Kyststamveien
E39) og mellom øst–vest. Disse medlemmer peker på
veitunnel gjennom Ulriken (Arnatunnelen) som et viktig tiltak for
å legge til rette for mer effektiv og trafikksikker gjennomgangstrafikk. Disse
medlemmer er kjent med at saksbehandling pågår lokalt, men etterlyser
fremdrift i saken og ber departementet følge dette opp.
Disse medlemmerpeker
på at dette vegprosjektet egner seg godt som OPS-prosjekt.
Disse medlemmer vil foreslå å
legge til rette for at arbeid med veitunnel gjennom Ulriken (E16
Arnatunnelen) gjennomføres som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt
(OPS-prosjekt), og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for at arbeid med veitunnel gjennom Ulriken (E16 Arnatunnelen) gjennomføres
som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS-prosjekt)."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at Bergen har store
utfordringer knyttet til gjennomgangstrafikk mellom sør–nord (Kyststamveien
E39) og mellom øst–vest. Disse medlemmer peker på
veitunnel gjennom Ulriken (Arnatunnelen) som et viktig tiltak for
å legge til rette for mer effektiv og trafikksikker gjennomgangstrafikk. Disse
medlemmer er kjent med at saksbehandling pågår lokalt, men etterlyser
fremdrift i saken og ber departementet følge dette opp.
Disse medlemmerpeker
på at dette vegprosjektet egner seg godt som OPS-prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapitttel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Hordaland ut over stamveiene
utgjør 64 mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 318 mill.
kroner, til 382 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Disse medlemmer viser til at
en ringveiløsning øst for Bergen (Ringvei øst) er den mest effektive
og trafikksikre løsningen for gjennomgangstrafikk sør–nord. Disse
medlemmer mener det er nødvendig at arbeid med planlegging
og konsekvensutredning igangsettes snarest og ved statlig initiativ,
og ber om tilbakemelding i revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til befolkningsvekst
og sterk vekst i næringslivet på Sotra ved Bergen, særlig i Fjell
og Øygarden kommuner. Dette medfører stor og økende trafikk mellom
Sotra og Bergen. Eksisterende bruforbindelse, Sotrabrua, er sprengt
og fremstår som en betydelig "flaskehals" for trafikk og videre
utvikling. Disse medlemmer mener staten må medvirke
mer aktivt for å fremskynde bygging av ny fastlandsforbindelse og
ber om tilbakemelding i revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
at dette prosjektet er av stor regional betydning, og må finansieres
med statlig fullfinansiering eller finansieringsløsninger der staten
bidrar på andre måter enn bevilgninger på årlige budsjett, for å
sikre finansiering uten bompenger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Sogn og Fjordane ut over stamveiene utgjør
64 mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 116 mill. kroner,
til 180 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Disse medlemmer viser til at
prosjektet Dalsfjordbrua på ingen måte fremstår som å kunne forsvare
kostnadene denne medfører i forhold til de omfattende og forsømte
samferdselsbehov som finnes i fylket. Disse medlemmer vil
derfor ikke realisere dette bruprosjektet nå, men heller forsere
viktige og trafikkerte strekninger av stor betydning for innbyggere
og næringsliv.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor det er rom for å sette i gang utbedring
både av strekningen Olden–Innvik og til kystvegen mellom Florø og
Måløy i 2009.
Disse medlemmer har også merket
seg forholdene, ikke minst den sikkerhetsmessige situasjonen, for
fotgjengere ved den smale E39-brua ved Farsund i Førde. Disse
medlemmer peker på at brua for lengst skulle vært utbedret,
og at dette handler om 40 mill. kroner for å realisere. Det vises
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor dette kan
gjennomføres med full statlig finansiering i 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
prosjektet Bremanger II, med parsellen Kolset–Sørdal, må komme i
gang i 2009 og prioriterer derfor 20 mill. kroner til dette i Høyres alternative
budsjett for 2009.
Komiteens medlem fra Venstre mener Regjeringen
går for langt i å starte opp nye store vegprosjekter i 2009 som
først får stor budsjettvirkning i budsjettet for 2010 og fremover. Regjeringens
politikk binder opp vegbudsjettet i år fremover. Mange frykter at
Statens vegvesen ikke har kapasitet til å følge opp alle prosjektene på
en god nok måte, noe som kan gå på bekostning av kvaliteten og arbeidet
med å holde kostnadene nede. Dette medlem peker på
at Regjeringen starter opp prestisjeprosjekter som for eksempel
Dalsfjordsambandet, et prosjekt med en kostnadsramme på over en
milliard kroner i statlig finansiering og en strekning som trafikkeres
av i overkant av 50 biler i snitt per døgn. Mens man legger opp
til prestisjeprosjekter, så unnlater man samtidig å følge opp den negative
utviklingen innen trafikksikkerheten på en tilfredsstillende måte
med flere og mer effektfulle strakstiltak som kan gjennomføres i
sin helhet i budsjettåret for 2009.
Dette medlem vil vise til Venstres
alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å stanse oppstarten
av Dalsfjordsambandet. Det vises til svar på spørsmål 146 fra finanskomiteen/Venstres fraksjon
av 22. oktober 2008 hvor det går frem at Regjeringen har foreslått
å bevilge 10 mill. kroner til prosjektet i 2009, som dermed frigjøres
til andre formål i Venstres alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at utbedring
av rv 60 Olden–Innvik var prioritert av fylket for utbedring i perioden
2006–2009, men er skjøvet ut i tid på grunn av manglende midler
som følge av overskridelser i andre prosjekter i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det er rom for
å sette i gang utbedring både av strekningen Olden–Innvik og til kystvegen
mellom Florø og Måløy i 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre prioriterer
5 mill. kroner til planleggingsmidler for prosjektet rv 60 Olden–Innvik
i Høyres alternative budsjett for 2009.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ligger inne 20 mill. kroner til planlegging og oppstart
av strekningen Olden–Innvik.
Komiteens medlem fra Venstre er
bekymret over vegstandarden på rv 60 mellom Olden og Innvik i Stryn
kommune, og vil peke på at det haster å komme i mål med nødvendig
ombygging. Dette medlem vil vektlegge fremdrift av prosjektet
og at dette prioriteres. Dette medlem vil foreslå
å bevilge 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag til ombygging
av denne strekningen, og viser til Venstres alternative budsjett
under kap. 1320.
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til arbeida med oppgradering
av Freifjordtunnelen på rv 70 i Møre og Romsdal. Bompengeselskapet for
Kristiansund og Freis fastlandssamband (Krifast) har saman med Møre
og Romsdal fylkeskommune og kommunane Kristiansund (inkl. tidligare
Frei kommune), Gjemnes og Tingvoll søkt om å forskottere delar av
kostnadene. Kommunane og fylkeskommunen har vedteke å dekke rentekostnader
ved forskotteringa, avgrensa til om lag 6 mill. kroner. Dette inneber
at bompengeselskapet kan stille om lag 60 mill. kroner til disposisjon
for prosjektet. Fylkeskommunen legg til grunn at forskotteringa
blir refundert i 2010, eventuelt i 2010 og 2011.
Desse medlemene vil understreke
at for å sikre at dei rentekostnadene som er løyvd av Krifast-kommunane
og Møre og Romsdal fylke, er tilstrekkelege, må forskoteringsperioden
bli kortast mogleg. Desse medlemene meiner difor at
det er viktig at alle dei statlege utbetalingane til Freifjordtunnelen
kjem så tidlig som mogleg i det enkelte budsjettåret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Møre og Romsdal ut over stamveiene utgjør
96 mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 152 mill. kroner,
til 248 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Disse medlemmer viser til sine
merknader om statlig fullfinansiert og umiddelbar opprustning av
Freifjordtunnelen under omtalen av de enkelte stamveiruter, korridor
6.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Møreaksen vil gi fast forbindelse mellom Molde, Ålesund og
Kristiansund. Dette vil gi en større bo- og arbeidsmarkedsregion
i ytre deler av Møre og Romsdal. Dette medlem vil
vektlegge planleggingen av prosjektet og viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 5 mill. kroner til
arbeidet med Møreaksen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Sør-Trøndelag ut over stamveiene
utgjør 80 mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 88 mill.
kroner, til 168 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett og foreslår oppstart av to viktige
prosjekter i Sør-Trøndelag, rv 714 Bergsbakken med 25 mill. kroner
og rv 717 Sund–Bradden med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Nord-Trøndelag ut over stamveiene utgjør
80 mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 117 mill. kroner,
til 197 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Disse medlemmer mener rv 17 basert
på betydning og funksjon som hovedforbindelse må omklassifiseres
til stamvei. Disse medlemmer peker dessuten på nødvendigheten
av at en generell opprustning av rv 17 til fylkesgrensen mot Nordland
må prioriteres, og spesielt forbi Bangsund mot Namsos der veien
er smal og svingete med trange tunneler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til den alvorlige situasjonen
for Hopsbrua på rv 80, der det blant annet er konstatert setningsskader som
er av et slikt omfang at de tyngste kjøretøyene ikke kan passere. Dette
medlem viser til at Hopsbrua er eneste innfartsmulighet
til Bodø for kjørende utenom ferje over Vestfjorden. Dette medlem har
merket seg planene for en midlertidig bru, men mener det er nødvendig
å forsere planene for en helt ny bru.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Nordland ut over stamveiene utgjør 96
mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 96 mill. kroner, til
192 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Disse medlemmer viser videre
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen,
Jan Arild Ellingsen og Per Sandberg om raskest mulig å starte planlegging,
prosjektering og bygging av ny bro på rv 80 mellom Løding og Vikan,
samt legge frem forslag om statlig finansiering i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2009. (Dokument nr. 8:11 (2008–2009))
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ligger inne 20 mill. kroner til planlegging og oppstart
av ny bru på rv 80.
Dette medlem viser videre til
at parsell Kjernfjellet på rv 77 Storjord/riksgrensen i Saltdal
kommune i Nordland er svært nedslitt og trafikkfarlig, særlig i
vinterhalvåret. Her er det planlagt en tunnel som vil fjerne den
sterkt ulykkesbelastede fjellovergangen, og tunnelmassene kan brukes
til fullføring av strekningen Storjord/Saltfjellet på E6 som også
har et stort behov for utbedring. Dette medlem vil
prioritere dette prosjektet i forbindelse med behandlingen av Nasjonal
transportplan våren 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Troms ut over stamveiene utgjør
80 mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 72 mill. kroner,
til 152 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser
til at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at det bevilges 30 mill.
kroner til rv 83, Tjeldsund bru–Harstad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.2 Generelle merknader fra
Fremskrittspartiet, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveier foreslått i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det fremgår av tabellen at Fremskrittspartiets
foreslåtte tillegg til riksveier i Finnmark ut over stamveiene utgjør 49
mill. kroner ut over Regjeringens forslag om 48 mill. kroner, til
97 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser til
at dette sammen med etablering av en statlig låneordning muliggjør
en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksveinettet
utenom stamveiene i fylket.
Videre viser disse medlemmer til
at E105 Kirkenes–Russland grense er hovedforbindelsen mellom Norge
og Russland, og således en avgjørende faktor i befolkningens og
næringslivets kontakt med vårt største naboland. Disse medlemmer viser
til at det nedlegges betydelige ressurser i denne veien på russisk
side, og peker på at utbyggingen på norsk side også må forseres
kraftig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Brannvesenet
flere ganger har varslet stengning av Skarvbergtunnelen fordi den
ikke er sikker nok. Det er ikke avklart hvilke tiltak som bør gjennomføres
for å få på plass en tunnel som er tilfredsstiller dagens sikkerhetsstandard.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ligger inne 10 mill. kroner til vedlikehold og opprustning
av Skarvbergtunnelen på E 69 i Finnmark.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge
10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til å igangsette nødvendig arbeid
med å få på plass en sikker tunnelløsning på strekningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til det
store behovet for opprustning av veien til Nordkapplatået, E69 i Finnmark.
Veien trafikkeres av om lag 200 000–300 000 turister på vei til
og fra Nordkapp hvert år.
Komiteens medlemmer fra Venstre vil vise
til at Venstre i alternativt statsbudsjett foreslår å bevilge 5
mill kroner til utbedring av vegen ut over Regjeringens forslag.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner rassikring
bør vere ei prioritert oppgåve, fordi rasfarlege vegstrekningar
inneber risiko for liv og helse og skaper utryggleik hos dei som
ferdast der. Fleirtalet merkar seg at Regjeringa
med budsjettet for 2009 har løyvd 103 mill. kroner meir til rassikring
i fireårsperioden enn lagt til grunn i Nasjonal transportplan for
2006–2015.
Fleirtalet viser til at det er
lagt til grunn at det blir nytta ytterlegare 60 mill. kroner i statlege midlar
frå post 30 til prosjekt og tiltak med rassikringsgevinst. Dei samla
statlege løyvingane til rassikring i 2009 blir såleis på om lag
500 mill. kroner. I tillegg kjem ekstern finansiering, slik at dei
samla midlane til rassikring blir 650 mill. kroner i 2009, ein auke
på 25 pst. frå 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen
sak om nasjonal plan for rassikring av veier med prioritering av
konkrete prosjekter og forpliktende statlig finansiering."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Lotetunnelen
i Sogn og Fjordane representerer en av de mest trafikkfarlige strekningene
på E39. Disse medlemmer mener det er en prioritert
oppgave å finne en løsning for å utbedre tunnelen og rassikre området
rundt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at rassikring redder liv og verdier. Disse medlemmer merker
seg at selv den livsviktige økningen i rassikringsmidler finansierer
Regjeringen nå med bompenger. Mens Regjeringens totale ytelser ligger
på under halvparten av behovet, foreslår Fremskrittspartiet i sitt
alternative forslag til budsjett å bevilge den milliarden som fagmiljøene
mener er minimumsbehovet i 2009, ved mer enn å doble Regjeringens
forslag som nedenstående tabell viser. Dette gir rom for rassikring
over hele landet.
Fylkesfordelt ramme til rassikring | Forslag St.prp. 1
(2008–2009) | Tillegg FrP | Sum m/FrP |
Oppland | 2,2 | 3 | 5 |
Buskerud | 1,6 | 2 | 4 |
Telemark | 8,4 | 11 | 19 |
Aust-Agder | 9,6 | 12 | 22 |
Vest-Agder | 6 | 8 | 14 |
Rogaland | 36 | 45 | 81 |
Hordaland | 45 | 57 | 102 |
Sogn og Fjordane | 138,5 | 175 | 312 |
Møre og Romsdal | 46,2 | 58 | 104 |
Sør-Trøndelag | 8 | 10 | 18 |
Nord-Trøndelag | 1 | 1 | 2 |
Nordland | 24 | 30 | 54 |
Troms | 61 | 77 | 138 |
Finnmark | 55 | 69 | 124 |
Totalt rassikring | 442,5 | 558 | 1 000 |
Herunder peker disse medlemmer på muligheten
til å sikre de rasutsatte strekningene langs Oppdølsstranda på rv 70
i Sunndal betryggende i 2009 med statlige midler.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at Regjeringens forslag til satsing på
rassikring ikke er tilstrekkelig. Med denne satsingen vil bilister
i Norge fremdeles måtte ferdes på svært mange rasfarlige strekninger
også i 2009 og fremover. Disse medlemmer mener dette
er uholdbart, og vil øke bevilgningene til rassikring med 100 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag. Dette for å redusere rasfaren,
og derigjennom bidra til at alle som ferdes på rasutsatte norske
veier skal kunne være tryggere enn de er i dag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at rasfaren på norske veger er til stor
belastning for befolkningen. Rasene går oftere og er blitt mer uforutsigbare. Dette
medlem mener det er nødvendig med raskere tempo i sikringen
av rasutsatte områder, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås å øke post 31 Rassikring med 150 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til tabell
under Kristelig Folkepartis generelle merknad i kapittel 2.2.4, der
den konkrete fordelingen av midler til rassikring fremgår.
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at det er behov for økt innsats innen rassikring blant annet
på grunn av klimaendringene på Sørlandet. Det er oppstått ras på
strekninger det tidligere ikke har rast før. Det vises blant annet til
en rekke utfordringer knyttet til ras langs rv 44, 42 og 466 i Listerregionen
nord i Vest-Agder. Dette medlem er bekymret for utviklingen
og vil på denne bakgrunn vise til at Venstre i alternativt statsbudsjett
foreslår å øke innsatsen til rassikring med 25 mill. kroner utover
Regjeringens forslag langs rv 44, 42 og 466.
Dette medlem viser til at Venstre
i alternativt statsbudsjett foreslår å bevilge 25 mill. kroner ut over
Regjeringens forslag til utredning av langsiktige tiltak og gjennomføring
av strakstiltak for å styrke rassikkerheten knyttet til Lotetunnelen.
Dette medlem vil peke på den
rasfarlige strekningen langs rv 70 Oppdølsstranda i Møre og Romsdal. Dette
medlem mener at det haster med å sikre strekningen, og vil
vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår
23 mill. kroner til rassikring av strekningen utover Regjeringens
forslag. Dette medlem vil vise til at Sunndal kommune
har foreslått et spleiselag mellom stat, fylke og kommune for båtskyss av
skoleelever forbi rasstedet. Dette medlem mener staten
bør stille opp med sin andel av disse midlene, og vil vise til Venstres
alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår 2 mill. kroner ut
over Regjeringens forslag til båtskyss inntil vegen er rassikret.
Dette medlem vil vise til at
en rekke viktige rassikringsprosjekter ligger på vent i Nord-Trøndelag. Dette
medlem vil trekke fram rv 720 Verran, E6 Løsberga Sør for
Steinkjer, rv 769 Vemundvik nord for Namsos og rv 766 mellom Namdalseid
og Flatanger. Det vises til Venstres alternative budsjett hvor Venstre
foreslår å bevilge 25 mill. kroner til igangsetting av rassikringsarbeidet
av nevnte prosjekter ut over Regjeringens forslag.
Komiteen har ingen
merknad og slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjett vedrørende øvrige
poster under kap. 1320, og der beløpene økes – spesielt for riksveiinvesteringer. Disse
medlemmer vil peke på at dette er områder som Fremskrittspartiet
prioriterer.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunene som eget forvaltningsnivå,
og derfor mener at det ikke er naturlig å opprettholde egne fylkeskommunale og
regionale forsøksordninger innenfor samferdselsområdet. Disse
medlemmer ønsker derfor at de midlene som i dag ligger i
forsøksordningen, blir tatt ut fra post 60 og overført til post
30 Riksveginvesteringer. Denne endringen vil ikke ramme de enkelte
fylkene/regionene, og forutsetter at de midlene som tas fra post
60, fordeles ut på de fylkene som har vært med i forsøksordningen.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at Regjeringa
har auka løyvingane til kjøp av riksvegferjetenester, og at det
for 2009 blir gjort framlegg om ei løyving på 1 776 mill. kroner. Etter
fire år av handlingsprogrammet for 2006–2009 har ferjedrifta ei
økonomisk oppfylging på 117 pst. Fleirtalet viser
til at dette vesentleg er på grunn av høg oljepris, nye tryggingskrav
og auka storbrukarrabattar.
Fleirtalet har merka seg at Regjeringa
legg til grunn om lag det same rutetilbodet i 2009 som i 2008. Fleirtalet merkar
seg vidare at det kan bli naudsynt med mindre endringar i ferjebudsjettet
som følgje av ordninga med fritak for avgifta på NOx.
Fleirtalet merkar seg at Regjeringa,
slik fleirtalet bad om i samband med handsaminga av budsjettet for
2008, har vurdert om det kan vere føremålstenleg å treffe tiltak
for å gjere ferjebudsjettet meir føreseieleg. I dag handterer staten
løpande uvissa ved svingande oljeprisar. Eit alternativ ville ha
vore at ferjeselskapa i større grad tok risikoen. Fleirtalet viser
til at problemstillinga er knytt til ferjesamband som er omfatta
av rammetilskotsordninga. Fleirtalet viser vidare
til målsettinga om at alle ferjesamband som ikkje blir avløyst av
faste vegsamband, skal vere lyst ut på anbod i løpet av 2009. Når alle
samband etter kvart skal driftast på anbod, vil selskapa uansett
måtte ta denne risikoen. Fleirtalet støttar Regjeringa
sine vurderingar.
Komiteen viser til
at alle riksvegferjestrekningane skal ut på anbod innan utgangen
av 2009. For å få til eit tenleg ferjetilbod i samband med anbodsutlysinga,
må ferjekaiene og oppstillingsplassane vera eigna for å ta imot
store nok ferjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn
at det blir tilført midler til dette i statsbudsjettet for 2010
og 2011, slik at arbeidet med ferjekaiene og oppstillingsplassene kan
bli ferdig til 2012, når de nye driftsavtalene skal iverksettes.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å prioritere kollektivtrafikk i rute på riksvegferjene.
Disse medlemmer ber Regjeringen
tilrettelegge for innføring av AutoPass på alle norske riksvegferjer,
slik det er gjort på strekningen Flakk–Rørvik i Sør-Trøndelag.
Disse medlemmer vil peke på at
det generelle ferjetilbudet i Møre og Romsdal er for dårlig. Det
er ikke tatt høyde for den økte trafikkveksten. Mange opplever lange
køer og stor ventetid på ferjekaiene. Det finnes imidlertid ledig
kapasitet i ferjemarkedet. Disse medlemmer ber Regjeringen
prioritere å bedre ferjetilbudet i Møre og Romsdal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at spørsmålet om gratis bruk av riksveiferjer for passasjerene ikke
er kommet nærmere en realisering med denne regjeringens statsbudsjetter. Disse
medlemmer ønsker igangsatt praktiske forsøk, jf. Dokument
nr. 8:54 (2006–2007) representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bård Hoksrud, Harald T. Nesvik, Kenneth Svendsen og Arne Sortevik
om å igangsette prøveprosjekt med gratis riksveiferjer på én strekning
i hvert av fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal,
samt Nordland.
Disse medlemmer minner om at
forslaget ble avvist av de øvrige partiene. Disse medlemmer merket
seg omtalen av arbeidet med gratisferjer i Regjeringens budsjettforslag
for 2008 der det heter:
"Tilbudet som gis gjennom riksvegferjene, er viktig
for bosetting og næringsutvikling langs kysten. I Soria Moria-erklæringen
er det bl.a. på denne bakgrunn uttalt at regjeringen vil utrede om
enkelte ferjestrekninger kan gjøres gratis. I en rapport fra Møreforsking
Molde AS drøftes åtte ulike scenarier med gratis ferje. Scenariene varierer
fra gratis ferje på alle samband til gratis ferje på kun de minst
trafikkerte og lengste sambandene. Kostnadene for staten ble anslått
til å variere fra vel 160 mill. kr pr. år om kun de minst trafikkerte
ferjene og lengste sambandene gjøres gratis, til vel 1 700 mill.
kr dersom alle sambandene gjøres gratis. Møreforsking har foreslått
at et opplegg med gratis ferjer prøves ut.
Med bakgrunn
i bl.a. de kostnadsmessige aspektene, har regjeringen fortsatt spørsmålet
om ev. gratisferjer til vurdering. Samferdselsdepartementet vil
komme tilbake til saken når den er nærmere avklart."
Disse medlemmer fremmer derfor
forslag om at Regjeringen legger frem sak om gjennomføring av forsøk
med gratis riksveiferjer på ferjestrekninger i flere fylker, og
viser til at forslaget er inntatt under generelle merknader om ferjetransport,
jf. kapittel 2.2.2.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ser på kjøp av riksveiferjetjenester som et viktig
tiltak og en viktig bevilgning som har virkning for kollektivtransport. Disse medlemmer understreker
at riksveiferjene er viktig for hele transportproduksjonen i Norge. Det
er derfor viktig at både kjøp av riksveiferjetjenester og anbudsgrunnlag
for konkurranseutsetting av slike tjenester tar hensyn til dette gjennom
dimensjonering av tilbudet. Disse medlemmer viser
til at endring av sikkerhetsbestemmelser har redusert ferjekapasiteten,
og at trafikkveksten på mange ferjesamband ligger betydelig høyere
enn forutsatt i NTP og andre planer/vedtak. Disse medlemmer understreker
at kapasiteten på riksveiferjene derfor må økes. Disse medlemmer peker
spesielt på at for mange kommuner er dimensjonering av ferjesambandet
helt avgjørende for verdiskaping, sysselsetting og bosetting.
Disse medlemmer viser også til
at noen ferjesamband er avløst av fast veisamband, og at nye gassferjer
vil gjøre det mulig å foreta omdisponering av eksisterende ferjemateriell
til samband som i dag har for liten ferjekapasitet.
Disse medlemmer mener Bjarkøysambandets utlysing
av nytt anbud for ferjedriften bør utsettes inntil det avklares
nærmere om en mulig realisering av tunnelprosjekt.
Disse medlemmer ber departementet
vurdere å omklassifisere Randsfjordferja og ferjesambandet i Kragerø-skjærgården
til riksveiferjer.
Disse medlemmer er positive til
økt bruk av naturgass, men vil samtidig peke på at tiltak for å
redusere miljøskadelige utslipp må gjøres der det er mest kostnadseffektivt. Disse
medlemmer er kjent med at byggekostnadene for nye gassferjer
med nødvendig utstyr, samt utbygging av nødvendig infrastruktur
som gassfyllestasjoner og tilrettelegging av lokale LNG/gassterminaler
og lager, er estimert til ca. 50 pst. høyere enn tradisjonelle ferjer
som bygges med dagens moderne miljøvennlige dieselmotorer. Med de begrensede
ressurser man har for å fornye den store ferjeflåten, frykter disse
medlemmer at satsing på gassferjer kan bli en kostbar miljøpolitikk,
hvor resultatene en del steder ikke vil stå i forhold til merkostnadene. Disse
medlemmer ber Regjeringen vurdere ovennevnte momenter i
en ønsket prosess om å se på alternative energiteknologier for ferjer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen
sak om riksveiferjesambandene som omfatter endring/utvidelse av
kriteriene for klassifisering, samt omdisponering av ferjemateriell
på basis av endring i veinett og drift av nye ferjer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener staten må gi
et godt fungerende tilbud på riksvegferjene, og mener situasjonen
i dag ikke er tilfredsstillende for dem som er avhengige av gode
ferjetilbud. Disse medlemmer viser til at riksvegferjene
er av stor betydning for distriktene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen kartlegge behov
og utrede muligheter for utvidet åpningstid på aktuelle riksvegferjestrekninger,
og legge fram en sak for Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig
å redusere miljøskadelige utslipp fra skipsfarten, og viser til
at Norge blant annet har inngått en internasjonal avtale om å redusere
de årlige utslippene av nitrogenoksider. Et viktig virkemiddel kan
være fornyelse av ferjeflåten, slik at ferjer drives med naturgass
eller annen teknologi som bidrar til reduksjoner av miljøskadelige
utslipp. Norge har særlige forutsetninger for å utvikle og ta i
bruk ny og miljøvennlig teknologi innen skipsfarten gjennom den
satsingen på gassferjer som Regjeringen har satt i gang. Lavutslippsutvalgets
innstilling til Miljøverndepartementet "Et klimavennlig Norge",
peker på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom stabil og langsiktig
støtte som en nøkkel for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn.
Lavutslippsfartøy, herunder fartøy med gassdrift, er en av flere
klimavennlige løsninger i utvalgets anbefalte teknologipakke. Både
innen offshore og innen ferjedrift er gass tatt i bruk til fremdrift
av skip med gode resultater. Erfaringer har vist at gassdrift av
skip har redusert klimagassutslippene med inntil 20 pst. og Nox-utslippene med hele 90 pst. sammenliknet
med dieseldrift.
Flertallet vil peke på at myndighetenes
ferjekonsesjoner gir rom for å påvirke bruk av mer klimavennlig
teknologi.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn
krav om klimavennlig teknologi for alle nye riksvegferjer."
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Regjeringens løfter fra Soria Moria-erklæringen hvor Regjeringen
ville gjennomføre en utskifting av riksvegferjer med nye gassferjer. Dette medlem viser
til svar på pørsmål 131 fra finanskomiteen/Venstres fraksjon av
8. oktober 2008, hvor det går frem at det i løpet av inneværende stortingsperiode
er satt inn eller inngått kontrakter om kjøp av ferjetjenester med
forutsetning om 25 nye ferjer. 16 av fartøyene er nye dieselferjer
og 9 er nye gassferjer. Dette medlem vil peke på
at Regjeringen har brutt sine klare løfter og satt inn flere forurensende
dieselferger enn nye og miljøriktige gassferjer.
Dette medlem mener det er avgjørende
at satsingen på å ta i bruk ny teknologi med lavere utslipp intensiveres
for å nå målene om reduksjoner i utslippene av NOx og
klimagasser.
Dette medlem peker på at det
haster å komme i gang med dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan
for utskifting av forurensende dieselferjer med miljøriktige gassferjer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er store utfordringer knyttet til korrespondanse mellom de siste
flyene som lander og ferjetilbudet i Møre og Romsdal. Lander man
med siste fly kan man bli nødt til å overnatte, før man kan reise
videre neste morgen. Disse medlemmer mener ferjetilbudet
bør utvides med flere ferjeavganger som korresponderer med siste
fly.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår
4 mill. kroner for å styrke tilbudet av "flyferjer" i Møre og Romsdal
ut over Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det fra statens side legges til rette for et betydelig
utvidet ferjetilbud sommerstid mellom Svolvær og Skutvik. Dette
vil være et viktig bidrag til utviklingen av turistnæringen i Hamarøy
kommune og for tilrettelegging for rundreiseturisme i hele regionen.
Flertallet har blitt gjort kjent
med at det etter at budsjettet ble lagt fram, har kommet fram opplysninger
om nytt anslag for fylkeskommunens kostnader for sambandet Svolvær–Skrova. Flertallet ber
Regjeringen følge opp endring i kompensasjonen til fylkeskommunen
i denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
departementet foreslår å nedklassifisere sambandet Svolvær–Skutvik
til et fylkeskommunalt samband der staten kun skal være ansvarlig
for materiell og kaier. Disse medlemmer har videre
merket seg at det nå legges opp til å avvikle avgangene mellom Svolvær
og Skutvik vinterstid. Disse medlemmer ser med stor
uro på denne utviklingen. Disse medlemmer mener Regjeringen
fortsatt må sørge for et driftsgrunnlag som muliggjør én ferjeavgang
hver dag gjennom hele vinterhalvåret. Disse medlemmer viser
til proposisjonen der det går fram at departementet tar sikte på
å sette inn en ekstra ferje sommerstid, forutsatt at fylkeskommunen dekker
driftskostnadene for øvrig. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen utviser nødvendig fleksibilitet overfor fylkeskommunen
i denne saken.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartiviser
til sine respektive alternative statsbudsjetter der det foreslås
å øke bevilgningene til drift og investeringer i riksveinettet,
hvorav 6,5 mill. kroner forutsettes brukt til å opprettholde én
ferjeavgang hver dag på riksveiferjestrekningen Svolvær–Skutvik gjennom
vinterhalvåret 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at riksvegferjesambandet
Storstein–Lauksundskaret i Skjervøy kommune har et rutenett som
er under den nasjonale standard. Det har vært sterkt økende trafikk
på dette sambandet det siste året og næringslivet på Arnøy som produserer
hvitfisk og laks, har blitt særlig skadelidende. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen utvide dette sambandet ved at antall skift økes
fra to til tre.
Komiteen vil vise
til de store utfordringene knyttet til tilrettelegging for personer
med nedsatt funksjonsevne i ferjetrafikken. Komiteen mener
innsatsen må styrkes, og viser til at Regjeringen legger til grunn
prinsippet om samfunnsmessig likestilling og universell utforming, jf.
vedtak i den nye diskriminerings- og likestillingsloven som gjelder
fra 1. januar 2009.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å
styrke satsingen på tilrettelegging for funksjonshemmede i ferjedriften
med 5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen i perioden 2005–2006 t.o.m. 2007–2008 aktivt
har åpnet for økt andel bompenger i bompengefinansierte prosjekter.
Bompenger brukes ikke bare til investering i kollektivtrafikk, men
også til drift. Disse medlemmer viser til at under
denne regjeringen er bompengefinansiering blitt en av hovedpilarene
i statens finansiering av investeringer i samferdselsmessig infrastruktur. Disse medlemmer mener
dette er en uheldig utvikling og helt unødvendig. Norge er rikere
enn noen gang tidligere, og disse medlemmer viser
til at etter Fremskrittspartiets mening er det viktig at deler av
avkastningen av landets formue investeres i innenlands realkapital
uten risiko og ikke bare i utenlandske finansmarkeder med svært
høy risiko.
Disse medlemmer mener også at
Regjeringen og departementet aktivt undergraver Stortingets egne
vedtatte forutsetninger (alle partier unntatt Fremskrittspartiet)
for bruk av bompenger til veiutbygging i forbindelse med Stortingets
behandling av Nasjonal transportplan 2006–2015, jf. Innst. S. nr.
240 (2003–2004) og St.meld. nr. 24 (2003–2004). Disse medlemmer viser
til Innst. S. nr 240 (2003–2004) der det heter:
"Flertallet er positive til Regjeringens forslag
om å innskjerpe retningslinjene for nytteprinsippet,"
og videre
"Flertallet ser det pedagogiske poenget i at innkrevingen
starter på den nye vegen når den står ferdig og er enig i at etterskuddsinnskreving
skal være hovedregelen."
Disse medlemmer viser også til
at en stadig større andel av innbetalte bompenger brukes til andre
formål enn veibygging, og etter regjeringspartienes siste endring
av veiloven, også til drift av kollektivtrafikk.
Disse medlemmer peker på at det
ser ut til å være en ønsket politikk under denne regjeringen at
bruken av bompengefinansiering økes sterkt i byområder og byliknende
strøk, mens staten viderefører et visst finansieringsansvar i mindre befolkede
områder av landet. Disse medlemmer har også merket
seg at Regjeringen har utvidet det politiske presset om å akseptere bompengefinansiering
under den misvisende betegnelsen "lokal medvirkning" med press om statlig
medvirkning dersom såkalt "rushtidsavgift" innføres. Disse
medlemmer mener dette forsterker Regjeringens politikk med
å ilegge person- og varetransport med bil i byområder og byliknende
strøk stadig mer skatt og avgift. Disse medlemmer vil
understreke at Fremskrittspartiet er sterkt uenig i en slik politikk.
Disse medlemmer har også merket
seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) sier:
"Mer utbygging av gang- og sykkelveier er et satsingsområde
for Regjeringen. Det er et mål at flere arbeidsreiser skal skje
med sykkel eller til fots, særlig i de store byområdene."
Disse medlemmer har merket seg
at også denne satsingen er basert på omfattende finansiering med
bompenger.
Disse medlemmer peker også på
de store innkrevings- og rentekostnadene som i mange slike saker
pålegges bilistene i tillegg til netto bompengebidrag til prosjektets
finansiering. I de bompengefinansierte samferdselsprosjektene Regjeringen
har fremsendt til Stortinget i de tre første sesjonene (med unntak
av Oslopakke 3) er denne ekstraregningen svært stor; hhv. 1,25 mrd. kroner
og 4 mrd. kroner i innkreving og rentekostnader. Det innebærer at
bilistene totalt betaler mer enn det de samme prosjektene koster
å bygge. For Oslopakke 3 alene er innkrevingskostnadene alene 2,85
mrd. kroner og av bompengene går 40 pst. av samlet investeringsbeløp
til kollektivformål.
Dette viser etter disse medlemmers vurdering,
at bruken av bompengefinansiering har løpt løpsk under denne regjeringen
og nå er uten styring.
Disse medlemmer har merket seg
at denne utviklingen ser ut til å fortsette også i sesjonen 2008–2009;
både fremvist i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009
og i de nye enkeltprosjektene som behandles enkeltvis gjennom stortingsproposisjoner.
Disse medlemmer har merket seg
at mens statens investeringer til veg oppgitt i kap. 1320 post 30
er ca. 6,4 mrd. kroner, er samlede bompengeinntekter i 2009 oppgitt
til ca. 6 mrd. kroner – en økning fra ca. 4,9 mrd. kroner i 2008.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid at Stortinget nå får en evaluering av bruk av bompenger
til finansiering av stam- og riksveger. Disse medlemmer understreker
at målet for Fremskrittspartiet med en slik evaluering er å samle
støtte for at bompengefinansiering erstattes av full statlig finansiering. Disse
medlemmer peker på at bygging av infrastruktur er en investering,
og må behandles som investering også i statlige budsjetter.
Disse medlemmer peker på at omfattende bruk
av bompengefinansiering også medfører at nasjonale prioriteringer
i vedtatte planer og handlingsprogrammer brytes. Når fylkeskommuner og
kommuner ved hjelp av bruk av bompengefinansiering kan "kjøpe seg"
høyere plass på vedtatt prioriteringsliste, kan det gå på bekostning av
prioriterte prosjekter i andre fylker og kommuner som ikke lar seg
"presse" til bruk av bompengefinansiering. Disse medlemmer mener
det derfor også er viktig at en slik evaluering omfatter forslag
om alternative finansieringsløsninger som kan sikre forsert utbygging
av et transport- og miljøeffektivt hovedvegnett i Norge uten bruk
av bompengefinansiering.
Disse medlemmer konstaterer at
samlet fremstår den massive opptrappingen av bompengeinnkreving
fra Regjeringens side som innføring av en ny, generell skattlegging.
En skattlegging hvor forskjellige samferdselsrelaterte oppgaver
mister statlig finansiering og avkreves landets fra før hardt beskattede
bilister. Dette er en utvikling disse medlemmer tar sterk
avstand fra, og viser til Fremskrittspartiets forslag til bevilgninger
som overflødiggjør bruken av bompenger for å finansiere statens
realinvesteringer i norsk samferdselsinfrastruktur.
Disse medlemmer viser også til
Fremskrittspartiets forslag og merknader ved behandlingen av innstilling
fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om endring i veglov
21. juni 1963 nr. 23, jf. Innst. O. nr. 26 (2007–2008), hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å oppheve adgangen til bompengefinansiering med
omgående virkning.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
4320 | 438,0 | 461,2 |
Post 1 Salgsinntekter m.m. foreslås budsjettert med
inntekter på 147 mill. kroner. Omfanget av oppgaver og aktiviteter
som Statens vegvesen har ansvaret for, varierer over tid.
Post 2 Diverse gebyrer foreslås budsjettert
med inntekter på 270,7 mill. kroner. Statens vegvesen har foretatt
ny beregning av kostnadsriktige gebyrer. Dette medfører endringer
i satsen for flere gebyrer.
Post 3 Refusjoner fra forsikringsselskaper foreslås
budsjettert med inntekter/refusjoner på 43,5 mill. kroner.
Samferdselsdepartementet foreslår at merinntektsfullmaktene
for postene videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen viser til
at oppgaver og aktiviteter som Statens vegvesen har ansvaret for,
varierer over tid, og at det derfor er usikkerhet knyttet til inntektene.
Komiteen viser til at det på
post 2 er lagt til grunn at etterspørselen etter de gebyrbelagte tjenestene
forutsettes å ha omtrent samme volum som i 2008. Komiteen har
videre merket seg at Statens vegvesen har foretatt ny beregning
av kostnadsriktige gebyrer.
Komiteen støtter at gebyra blir
fastsatt så langt som mulig ut fra faktisk kostnad på tjenesten. Komiteen støtter
også at det på noen områder, med hensyn til de som skal betale,
blir en gradvis oppjustering mot det som er kostnadsriktig.
Komiteen slutter seg til forslaget
til inntekter på kap. 4320.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
4322 | 24,0 | 25,0 |
Utbyggingen av Svinesundsforbindelsen er finansiert
ved statlige lån. Det er lagt til grunn 25 mill. kroner i avdrag
i 2009, jf. post 90 Avdrag på lån.
Komiteen viser til
at 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
5624 | 38,0 | 40,0 |
Utbyggingen av Svinesundsforbindelsen er finansiert
ved statlige lån. Det er lagt til grunn 40 mill. kroner i renter
i 2008.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
1330 | 521,7 | 727,9 |
Til kap. 1330 Særskilde transporttiltak vert
det foreslått eit samla budsjett på 727,9 mill. kroner til, ein
auke på 206,2 mill. kroner eller 39,5 pst. frå saldert budsjett
2008.
Post 70 Særskilt tilskot til kollektivtransport
vert foreslått løyvd med 415,8 mill. kroner, ein auke på 182 mill.
kroner eller 77,8 pst. frå saldert budsjett 2008.
Til belønningsordninga er det avsett 323,4 mill. kroner,
ei dobling frå saldert budsjett 2008 i samsvar med forliket på Stortinget
om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk. Nytt for 2009
er forslaget om å setje av 10 mill. kroner til eit prøveprosjekt
med samordning av bestillartransport og TT-transport. Til m.a. tilgjengetiltak
og forsøk med kollektivtransport i distrikta er det foreslått sett
av beløp som gir om lag same realnivå som i 2008, høvesvis 56 mill. kroner
og 21 mill. kroner.
Post 70 Kjøp av sjøtransporttenester på strekninga
Bergen–Kirkenes er budsjettert med 312,1 mill. kroner, som er basert
på ei teknisk vidareføring og prisjustering av kontrakten mellom
staten og Hurtigruten ASA om trafikken på strekninga i perioden
2005–2012. I statsbudsjettet 2007 blei det innført ei NOx-avgift for m.a. innanlands sjøtransport.
Samstundes blei ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift innført på
nytt. Frå 1. juli 2007 blei i tillegg tryggleiksbemanninga på skipa
som betener strekninga teken inn under nettolønsordninga for sjøfolk. Staten
og Hurtigruten ASA forhandlar om verknaden av dei nemnde endringane.
Forhandlingane er ikkje avslutta. Departementet vil kome tilbake
til Stortinget om situasjonen for Hurtigruta på eigna måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil framheve Regjeringens
oppfølging av Stortingets klimaavtale gjennom en dobling av belønningsordningen
for kollektivtransport. Økningen på 162 mill. kroner forbeholdes
byer som er villige til å bruke virkemidler som begrenser attraktiviteten
av å bruke bil i byen.
Flertallet er fornøyd med at
Regjeringen på denne måten motiverer til en kombinasjon av mer attraktiv
kollektivtransport og begrensninger på biltrafikken. Erfaringene
viser at nettopp pakkeløsninger som kombinerer positive og begrensende
tiltak er effektivt for å oppnå redusert biltrafikk i byer.
Flertallet har ellers ingen merknader
og slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at gode
kollektivløsninger er viktige for et smidig transportsystem. Disse
medlemmer viser til den svært vellykkede satsingen fra regjeringen
Bondevik II med den såkalte belønningsordningen. Disse medlemmer vil
ha sterkere satsing enn Regjeringen på kollektivtrafikk i de store
byene, for å redusere bilbruk og øke kollektivandelen.
Disse medlemmer mener det er
viktig å satse på kollektivtiltak rettet mot ungdom. Det er viktig
at dagens unge tidlig erfarer fordelene med kollektive transportløsninger,
slik at de i mindre grad opplever en nødvendighet av å bruke bil
når de blir eldre. For studenter er lav pris en viktig insentivfaktor
når valg av transportmiddel skal tas, dersom bil er ett av flere
alternativer.
Disse medlemmer prioriterer å
øke den eksisterende satsen på skole- og studentrabatt fra 40 til
50 pst for alle kollektive transportmidler som fylkeskommunene yter
tilskudd til. Skole- og studentrabatten omfatter måneds- eller periodekort
for ungdom fra og med 16 til og med 19 år, samt studenter opp til
og med 30 år. Bevilgningene skjer over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett, med unntak av den andelen som omfatter rabatt på NSBs
togtilbud, som skjer over Samferdselsdepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at finansiering av investering og drift av kollektivtransport må
skje på andre måter enn gjennom bompenger, rushtidsavgift og veiprising. Disse
medlemmer minner om at Fremskrittspartiet var imot en uthuling
av det offentlige finansieringsansvaret for veinettet som kom gjennom
innføring av veglovens § 27 og § 27A. Disse medlemmer mener
fortsatt det er grunnleggende feil at veibrukerne skal pålegges
finansieringskostnader for bygging av anlegg for, og drift av kollektivtrafikk
på jernbane, sporvei og tunnelbane.
Disse medlemmer vil sterkt understreke
at Fremskrittspartiet er imot så vel rushtidsavgift som veiprising. Disse
medlemmer vil peke på at Fremskrittspartiets motstand mot
bompengefinansiering av investering i veianlegg og kollektivanlegg
samt utvidelse til drift av kollektivtrafikk, gjelder både finansieringsform og
funksjonen som trafikkreguleringstiltak.
Disse medlemmer er uenig i det
syn at veitrafikken må begrenses og reguleres inn til, og rundt
de største byene, for å sikre et effektivt, sikkert og miljøvennlig
transportnett. Et effektivt sikkert og miljøvennlig veinett inn
til, og rundt de største byene, er en viktig del av et slikt transportnett,
der kollektivtransport også får gode løsninger enten de er veibaserte
eller skinnebaserte.
Disse medlemmer mener at "belønningsordningen"
for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i storbyene er for
ensidig fokusert på restriksjoner og ekstra avgifter på biltrafikken. Disse
medlemmer legger til grunn at bilistene ikke velger å stå
i endeløse køer uten grunn, men at dette skyldes manglende kvalitet,
frekvens og tilgjengelighet til kollektive transportmidler. Disse
medlemmer tar avstand fra ytterligere restriksjoner og avgifter
på reisende som forsøker å ivareta sine reisebehov på beste måte
innenfor tilgjengelig tilbud. Disse medlemmer ønsker
derfor denne posten erstattet av et tilskudd til kollektivtransport
som fordeles uten at det avkreves restriksjoner og pålegges avgifter på
innbyggerne. Det vises til Fremskrittspartiets alternative budsjett,
hvor dette fremkommer. Disse medlemmer peker på at
gode rammevilkår for drift av et effektivt kollektivtilbud først
og fremst er effektive, sikre og miljøvennlige veinett, og at det
legges til rette for virksom konkurranse innenfor kollektivtransport.
Dersom det offentlige skal gjennomføre særlige tiltak utover dette,
bør det etter disse medlemmers syn skje gjennom offentlig
kjøp av transporttjenester. Slike kjøp må finansieres gjennom offentlige
budsjetter, og ikke gjennom innkreving av bompenger, rushtidsavgift
eller veiprising.
Disse medlemmer viser til at
en økt utbygging av veinettet rundt byer og tettbebygde strøk også
vil medføre store positive effekter for kollektivtrafikken, og disse
midlene kan derfor reduseres noe.
Disse medlemmer vil vise til
at i Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett er det foreslått
midler til kollektivtiltak i de store byene, uten forbehold om restriktive
tiltak overfor reisende som velger å bruke bilen for å dekke sitt transportbehov. Disse
medlemmer viser videre til den omfattende satsingen på kollektivtiltak
hvert år fremover som muliggjøres av Fremskrittspartiets forslag
om et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner.
Dersom dette var realisert som foreslått, ville
det med en forutsetning om rente på 5 pst. kunne hentes ut 750 mill.
kroner årlig til kollektivtiltak i de store byene, i tillegg til
virkningene for jernbanen med 3 mrd. i årlige investeringstilskudd.
Disse medlemmer henviser til
forslag fremsatt i Stortinget 5. oktober 2006:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond,
pålydende 300 mrd. kr. Avkastningen øremerkes veiinvesteringer
med 70 %, jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk
25 % og bredbånd 5 %."
Disse medlemmer vil vise til
at om 5 pst. av midlene fra det foreslåtte infrastrukturfondet ble anvendt
til investeringer i kollektivtiltak/belønningsordning utenom jernbane,
ville denne delen av kollektivtransporten være sikret årlige og
forutsigbare bevilgninger som følger av tabellen nedenfor. For 2009
dekkes dette med den låneordning som Fremskrittspartiet foreslår
etablert for bruk av prosjektfinansiering, og som er en del av Fremskrittspartiets
forslag til alternativt budsjett 2009, jf. Budsjett-innst. S. I
(2008–2009).
Sum belønning/infrastruktur
foreslått fra Regjeringen | 573,4 mill. kroner |
- Reduksjon i
Fremskrittspartiets alt. statsbudsjett | 323,4 mill. kroner |
+ Tillegg til
belønningsordningen i Fremskrittspartiets alt. statsbudsjett | 170,0 mill. kroner |
+ Årlig tilført avkastning
fra infrastrukturfondet | 750,0 mill. kroner |
Sum belønning/infrastruktur
foreslått fra Fremskrittspartiet | 1 325,0 mill. kroner |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
statlig tilskudd til kollektivtrafikk i distriktene ikke kan kompensere
for bedre og sikrere veier, og vil derfor fjerne tilskuddet til
kollektivtiltak i distriktene.
Disse medlemmer viser i denne
sammenhengen til Høyres store satsing på veibygging i alle landets
fylker under kapittel 3.10.2.3, Post 30 Riksveginvesteringer og
post 60 Forsøk.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen til belønningsordningen i byene med 30 mill. kroner
i 2009, fordi ordningen har vist seg godt egnet til å stimulere
byområder med store og økende tilgjengelighets- og miljøutfordringer til
å øke kollektivandelen. En øket kollektivandel vil komme enkeltpersoner
som ferdes i trafikken og hele samfunnet til gode.
Komiteen viser til
at formålet med statens kjøp av sjøtransporttjenestene er å sikre
et daglig og helårig seilingsmønster for Hurtigruta mellom Bergen
og Kirkenes. Komiteen peker på Hurtigrutas betydning
for gods- og persontransport, i tillegg til betydningen den har
for både lokalsamfunn langs kysten og for turisme.
Komiteen slutter seg til budsjettforslaget
som bygger på en prisjustering av gjeldende avtale. Komiteen viser
til at det i dette forslaget til bevilgning ikke er tatt hensyn
til eventuelle endringer i godtgjørelse for 2007 og 2008. Komiteen viser
til St.prp. nr. 24 (2008–2009) hvor det er foreslått ekstrabevilgning
på inneværende års budsjett på 125 mill. kroner, som dels er en kompensasjon
for NOx-avgift for første halvår 2008,
og dels en generell økonomisk kompensasjon for å sikre at tjenestetilbudet
blir opprettholdt på om lag samme nivå som fastsatt i gjeldende
avtale.
Komiteen merker seg at departementet
vil komme tilbake med forslag om tilleggsbevilgning for 2009. Komiteen er
positiv til at departementet har til hensikt å videreføre NOx-kompensasjonen for resten av den reviderte avtaleperioden,
og videre at det legges opp til en generell kompensasjon ut perioden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at Hurtigruta spiler en viktig rolle for transport
av folk og gods langs kysten. Flertallet er derfor fornøyd
med at Samferdselsdepartementet har spilt en aktiv rolle ovenfor
Hurtigruta, og at departementet har tatt grep for å sikre framtida
til Hurtigruta.
Flertallet har merket seg at
regjeringen Stoltenberg II har hatt et gjennomgående engasjement
for å sikre Hurtigruta, blant annet gjennom en nettolønnsavtale
verd 100 mill. kroner og gjennom en tilleggsbevilgning på 125 mill.
kroner i 2008.
Flertallet har merket seg at
tilleggsbevilgningene er kompensasjon for økte Nox-avgifter
i 2007 og første halvår 2008, og en generell kompensasjon som skal
bidra til å sikre at Hurtigruta kan yte gode tjenester i tråd med
avtalen som er inngått med staten. Flertallet merker
seg at den generelle kompensasjonen blir videreført ut avtaleperioden.
Flertallet har også merket seg
at Samferdselsdepartementet har satt i gang arbeidet med nytt anbud
og konkurransegrunnlag. Flertallet mener dette arbeidet
bør skje i et tett samarbeid med fylka langs kysten.
Flertallet mener dette er viktig
for å bidra til at Hurtigruta også i framtida skal være et godt
tilbud til folk og næringsliv langs kysten. Flertallet mener
det er viktig at Hurtigruta kan spille en enda viktigere rolle for
reiselivet i Norge, slik det er lagt opp til i Regjeringas reiselivsstrategi. Flertallet er
fornøyd med at Regjeringen har vært aktive. Flertallet mener
de grepene Regjeringa har tatt, vil være med på å gjøre Hurtigruta
bedre rusta til å møte framtida.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Hurtigruten
ASA er av den oppfatning at avtalen med staten ikke kan fortsette
i sin nåværende form. Disse medlemmer tar til etterretning
at det nå er nødvendig å foreta ny utlysning av strekningen Bergen–Kirkenes,
slik det gjøres rede for i St.prp. nr. 24 (2008–2009).
Disse medlemmer legger vekt på
at en finner gode løsninger som sikrer grunnlaget for det statlige
kjøpet ut den reviderte avtaleperioden. Disse medlemmer peker
på at rammevilkårene for selskapet er endret sammenliknet med det
som gjaldt da gjeldende avtale ble inngått. Dette skyldes blant
annet skatte- og avgiftsendringer.
Disse medlemmer mener Regjeringen
har vist svært lite initiativ i denne saken de siste to årene. Disse
medlemmer mener forhandlingene om en revidert avtale, som
Hurtigruta har krav på ifølge Hurtigruteavtalen, har tatt altfor lang
tid.
Disse medlemmer viser til at
Hurtigruta er en viktig del av infrastrukturen langs kysten. Med sine
34 anløpssteder, fra Bergen til Kirkenes, betyr Hurtigruta svært
mye for lokalsamfunn langs kysten og ikke minst for turistnæringen. Hurtigruta
byr ikke bare på vakre opplevelser for turistene. Betydelige mengder
gods går med Hurtigruta, og for mange fiskerikommuner, spesielt
i Finnmark, utgjør kjøl og frys med Hurtigruten eneste farbare vei
vinterstid.
Disse medlemmer er glad for at
Regjeringen, etter mye press, har kommet med strakstiltak, jf. St.prp.
nr. 24 (2008–2009). Disse medlemmer imøteser ytterligere
tiltak som sikrer et solid grunnlag for det statlige kjøpet av sjøtransporttjenester
fra Bergen til Kirkenes inntil nytt anbud er på plass i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at det i forbindelse med ny utlysing av tjenestekjøp av
kystruten Bergen–Kirkenes, også gjennomføres ny analyse av transportbehovet
på strekningen. Disse medlemmer viser også til at
system med Nox-avgift innført av denne
regjeringen, har påført både Hurtigruta spesielt og innenlands sjøtransport generelt,
betydelige ekstrakostnader.
Disse medlemmer peker på at særnorske
ekstrakostnader på sjøtransport ikke fremmer det tverrpolitiske
mål om å stimulere til økt bruk av sjøtransport av gods og passasjerer. Disse medlemmer viser
til at denne avgiften er ytterligere en avgift på sjøtransport der
det fra før eksisterer en rekke ulike gebyrer og avgifter. Disse
medlemmer viser til sitt forslag fremsatt under kapittel
4.2.11 om å legge frem en samlet oversikt over avgifter og gebyrer
innenfor transportsektoren, og med forslag til fremtidig strategi
for bruk av avgifter og gebyrer i arbeidet for å nå nasjonale transportpolitiske mål.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener staten har hovedansvaret for
å sikre daglige seilinger med Hurtigruta fra Bergen til Kirkenes
også i fremtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen vil legge fram forslag til Nasjonal transportplan
for 2010–2019 i løpet av dette året.
Flertallet mener det i denne
planen må presenteres en egen sykkelstrategi med klare tiltak. Flertallet mener
det er ønskelig og mulig at mange av reisene som i dag foregår med
bil, kan gjennomføres med sykkel. Flertallet mener derfor
at stat og kommune må iverksette en rekke tiltak for å legge til
rette for at flere velger sykkelen.
Flertallet vil peke på at forholdene
for syklistene er nå altfor dårlige i det meste av landet. Ulykkesrisikoen
med å sykle er altfor stor. Manglende tilrettelegging, forvirring
om og manglende respekt for trafikkreglene fører til trafikkfarlige
situasjoner for alle trafikantene.
Flertallet mener at det trengs
økt satsing på fysisk tilrettelegging for syklister, bedre opplysning
og opplæring om trafikkreglene for syklister, holdningspåvirkning
både overfor syklister og andre trafikanter, og en rekke andre tiltak.
Gjennomgående traseer for sykkel, særlig i de områder med gående,
kjørende og syklende er et viktig tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil legge til rette
for at flere som ønsker det kan velge sykkel som fremkomstmiddel. Det
trengs flere gang- og sykkelveger, særlig i byer og tettsteder,
og disse må planlegges og bygges parallelt med nye veganlegg. Disse medlemmer mener
det bør opprettes en statlig belønningsordning for gang- og sykkelveger. Ordningen
må ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og
fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging
for gående og syklende.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener, som en startbevilging, at det bør settes
av 100 mill. kroner til en statlig belønningsordning for gang- og sykkelveger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) der
Kristelig Folkeparti fremmet forslag om å opprette en statlig belønningsordning
for gang- og sykkelveger, etter modell fra den statlige belønningsordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.
Dette medlem viser for øvrig
til representantforslag, Dokument nr. 8:121 (2007–2008), jf. Innst.
S. nr. 310 (2007–2008), om bedre tilrettelegging for syklister,
der representantene Jan Sahl, Laila Dåvøy og Line Henriette Holten Hjemdal
fremmet følgende forslag på vegne av Kristelig Folkeparti:
"Stortinget ber Regjeringen etablere en statlig støtteordning
for kommuner og fylkeskommuner, etter modell fra den statlige belønningsordningen
for kollektivtrafikk, med formål å stimulere til at flere reisende
kan velge sykkel som fremkomstmiddel."
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å opprette
en ny post "Tilskudd til gang- og sykkelveger", med en startbevilgning
på100 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres merknader over post 30 om en belønningsordning for
kommunene for satsing på gang- og sykkelveger.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
1350 | 5 812,1 | 7 073,2 |
4350 | 477,3 | 510,3 |
Kap. 1350 Jernbaneverket er foreslått løyvd
med 7 073,2 mill. kroner, ein auke på 1 261,1 mill. kroner eller
21,7 pst. frå saldert budsjett 2008. Regjeringa har sidan ho tiltredde
gjennomført ei historisk satsing på jernbanen etter mange år med
for låge løyvingar. Foreslått jernbanebudsjett for 2009 er eit nytt
stort lyft i opptrappinga.
Samla budsjettframlegg for Jernbaneverket ligg om
lag 1,2 mrd. kroner over det årlege nivået i Stortingets vedtak
om Nasjonal transportplan 2006–2015. For 2009 ligg forslaget til
løyvingar både til drift og vedlikehald og investeringar høgt over
nivået i Nasjonal transportplan, høvesvis om lag 510 mill. kroner
og om lag 670 mill. kroner.
Post 23 Drift og vedlikehald er budsjettert
med 3 800,9 mill. kroner, ein auke på 411,3 mill. kroner eller 12,1
pst. frå saldert budsjett 2008. Samanlikna med 2008 er vedlikehaldsbudsjettet styrkt
monaleg, i hovudsak for å halde fram med det viktige vedlikehalsarbeidet
i Oslo-tunnelen og på strekninga mellom Etterstad og Skøyen som
er sett i gang i 2008.
Post 25 Investeringar i lina er budsjettert
med 3 199,1 mill. kroner, ein auke på heile 850 mill. kroner eller
36,2 pst. frå saldert budsjett 2008. Regjeringa legg stor vekt på
å gjennomføre jernbaneprosjekt som er sette i gang med rasjonell framdrift.
Det er for 2009 m.a. avsett til vidareføring av store igangsette
prosjekt.
På tilsvarande måte som for investeringar i
veginfrastruktur, foreslår Regjeringa å innføre en generell forskottsfullmakt
for investeringar i jernbaneinfrastruktur.
Kap. 4350 vert foreslått løyvd med 510,3 mill. kroner
for 2009, ein auke på 33,0 mill. kroner eller 6.9 pst. frå saldert
budsjett 2008.
Komiteen er enig i
prioriteringen av nærtrafikken rundt de store byene, og spesielt
på InterCitytrafikken mellom Halden–Oslo og Skien–Oslo–Lillehammer,
og i Bergen- og Stavanger-området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, støtter forslaget til bevilgning på kap.
1350 for 2009.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært tilfreds med at det også neste år er foreslått en solid
satsing på jernbanen. Dette viser en sammenhengende økt satsing
på jernbanen under regjeringen Stoltenberg II. Medregnet dette budsjettforslaget
innebærer det at oppfyllingsgraden av planrammen i Nasjonal transportplan
2006–2009 er på 102,6 pst.
Dette flertallet viser til at
regjeringen Stoltenberg IIs ambisiøse regjeringserklæring om å følge
opp Stortingets vedtak i Nasjonal transportplan for perioden er
overoppfylt. For jernbanen er dette et løft. For til tross for vesentlig økte
anleggskostnader etter at Nasjonal transportplan ble vedtatt, er
det blitt gjennomført og igangsatt flere store investeringsprosjekter
i perioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen
ikke har funnet rom for å oppfylle NTP på investeringer i jernbanenettet.
Det fremgår av St.prp. nr 1 (2008–2009), side 117, at det fortsatt
mangler 438 mill. kroner i hht. Stortingets NTP-vedtak 2006–2009.
Disse medlemmer vil vise til
det store behovet for investeringer i jernbaneinfrastruktur, blant
annet med lengre kryssingsspor på minst 600 meter. Dette er meget
viktig for å styrke jernbanens konkurranseevne både på persontransport
og godshåndtering.
Disse medlemmer vil vise til
at kapasiteten på jernbanen i mange områder er sprengt, og at dette
går ut over både gods- og persontrafikken. Disse medlemmer mener
det er viktig å satse mer offensivt på utbygging av dobbeltspor
inn til storbyene og flere kryssingsspor og andre kapasitetsøkende
tiltak.
Disse medlemmer mener det trengs
et løft for jernbanen og at det nå haster med økte planleggingsbevilgninger
slik at nye prosjekter kan realiseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det må satses betydelig
både på nærtrafikken, som må være en del av kollektivtilbudet i
tettbefolkede områder, og fjerntrafikken som må ha som siktemål
å avløse flytrafikk.
Disse medlemmer vil peke på at
samferdselssektoren må ta sin del av ansvaret for å redusere de
nasjonale klimagassutslippene. Disse medlemmer vil
vise til at de respektive partiers hovedprioritet i samferdselspolitikken
derfor er å intensivere utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur
for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette
er sammen med å sikre et sikkert transportsystem for alle, en av
de viktigste nasjonale oppgavene i de kommende årene. Jernbanen
har en nøkkelrolle i denne satsingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett er Regjeringens
forslag til jernbaneinvesteringer opprettholdt, men med forutsetning
om mer bruk av konkurranse som vil frigjøre ytterligere midler til
formålet. Disse medlemmer viser videre til den omfattende satsingen
på jernbanen hvert år fremover, som muliggjøres av Fremskrittspartiets
forslag om et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner.
Dersom dette var realisert som foreslått, ville
det med en forutsetning om rente på 5 pst. kunne hentes ut 3 mrd.
kroner årlig til jernbaneinvesteringer, i tillegg til virkningene
for øvrig kollektivtransport med 750 mill. kroner i årlige tilskudd.
Disse medlemmer henviser til
forslag fremsatt i Stortinget 5. oktober 2006:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond,
pålydende 300 mrd. kr. Avkastningen øremerkes veiinvesteringer
med 70 %, jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk
25 % og bredbånd 5 %."
Disse medlemmer vil vise til
at om 20 pst. av midlene fra det foreslåtte infrastrukturfondet
ble anvendt til investeringer i jernbanenettet, ville dette kunne
realisere følgende prosjekter – utover Regjeringens forslag (mill.
kroner), jf. tabellen nedenfor. For 2009 dekkes dette med den låneordning
som Fremskrittspartiet foreslår etablert for bruk av prosjektfinansiering,
og som er en del av Fremskrittspartiets forslag til alternativt
budsjett 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009).
| Mill. kr |
Elektrifisering
og utbedring av
Trønderbanen | 250 |
Dobbeltspor Oslo–Ski | 300 |
Dobbeltspor Vestfoldbanen,
strekningen Tønsberg–Larvik og parsellene Drammen–Kobbervikdalen
og Nykirke–Barkåker | 100 |
Østfoldbanen:
Onsøy–Halden | 75 |
Dovrebanen: Tangen–Lillehammer | 90 |
3 dobbeltsporparseller: | |
Molykkja–Korslund;
Strandlykkja–Kleiverud og Kleiverud–Steinsrud | 400 |
4-5 lange kryssingsspor
for parallellinnkjøring på Bergensbanen, Dovrebanen,
Sørlandsbanen eller andre | 400 |
Alnabru godsterminal | 400 |
Bane Bergen–Flesland | 50 |
Eidangertunnelen | 150 |
Oslotunnelen | 50 |
Lysaker stasjon | 85 |
Gjevingåsen tunnel | 100 |
Barkåker–Tønsberg | 100 |
Prosjekter: Tilgjengelighet
og sikkerhet | 100 |
Prosjekter: Ta inn fornyingsetterslepet | 350 |
Sum
investeringer med etablert fond | 3 000 |
Regjeringens investeringsforslag | 3 199 |
Sum FrPs
investeringsforslag og
fondsavkastning | 6 199 |
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 249 fra Fremskrittspartiet av 9. oktober 2008 vedrørende
investeringsetterslep, hvor det fremgår at dersom alle prosjektene
i stamnettutredningen skulle gjennomføres på 20 år og ikke 35 år,
regner Jernbaneverket med at dette ville innebære et årlig investeringsbudsjett
på anslagsvis 6,5 til 7,5 mrd. 2009-kroner. Disse medlemmer viser
til at den årlige fondsavkastningen som kunne realisert prosjektene
i ovenstående tabell, sammen med ordinære investeringsbevilgninger
på dagens nivå (3,5 mrd. kroner), ville realisere det vesentligste
av den moderniseringen Norges jernbanenett trenger iht. Jernbaneverkets
strategi mot 2040, innen 20 år.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke bevilgningene til Jernbaneverket med 300
mill. kroner, ut over Regjeringens forslag, hvorav 100 mill kroner skal
sørge for raskere fremdrift i arbeidet med å realisere viktige prosjekt
i InterCity-triangelet.
Komiteens medlem fra Venstre vil
særlig peke på betydningen av å få realisert InterCity-triangelet
med dobbeltspor og prosjekter som bidrar til vesentlig redusert
reisetid på de lengre strekningene. På denne bakgrunn foreslår dette medlem i
alternativt budsjett å øke bevilgningene til jernbanen og bybaner
med 606 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, hvorav 100 mill.
kroner avsettes til økt innsats til drift og vedlikehold i Oslo-området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet for å vurdere den totale organiseringen av Jernbaneverket,
herunder en oppsplitting, og en vurdering av om enkelte oppgaver
bør utføres av andre. En slik vurdering bør også omfatte en omorganisering
av etaten Jernbaneverket til et statlig selskap. Det vises til Dokument
nr. 8: 27 (2007–2008), Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Per Sandberg, Bård Hoksrud og Arne Sortevik om omorganisering av
etaten Jernbaneverket til statlig selskap for å sikre forutsigbar
og langsiktig finansiering til nødvendig opprustning og utbygging
av eksisterende jernbanenett i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil understreke viktigheten av å forvalte offentlige
bevilgninger til Jernbaneverket på en måte som gir best mulig utnyttelse,
og fremmer forslag om at Jernbaneverkets resterende oppgaver konkurranseutsettes,
jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004–2005), jf. Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2004–2005). Disse medlemmer vil understreke
at eierskapet til og tilsynet med infrastrukturen fortsatt skal
være statlig og ha første prioritet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen konkurranseutsette og
omdanne Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet så snart de markedsmessige
forholdene ligger til rette for det, jf. nærmere omtale i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004–2005) og Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004–2005)."
Komiteen har merket
seg at til tross for store behov for investeringer i jernbanens
infrastruktur, vurderer Jernbaneverket at det har begrenset nytte
dersom ikke tilstanden i dagens anlegg blir bedret slik at de kan
gi en tilfredsstillende driftsstabilitet og høy punktlighet. Det
er viktig for jernbanens konkurransekraft å sikre dette.
Komiteen vil vise til at drift
og vedlikehold har hatt et stort etterslep over flere år. Situasjonen
på jernbanenettet på Østlandet har vært svært ustabil over lang
tid. Dette er det viktig å få utbedret slik at passasjerene i dette
området igjen kan stole på jernbanen, og fortsette å bruke toget
som framkomstmiddel til og fra Oslo.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at det er derfor viktig slik regjeringen Stoltenberg
II har gjort i perioden, å øke budsjettet til drift og vedlikehold
for 2009 med over 400 mill. kroner, og over fireårsperioden med
om lag 1 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonal transportplan, og
kanalisere midler spesielt til å utbedre problemene på jernbanenettet
på Østlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at jernbaneinfrastrukturen
i Oslo-området er navet i hele det norske jernbanesystemet. Forsinkelser
og innstillinger i trafikken her får en dominoeffekt til andre regioner
og landsdeler. Økt satsing og flere tiltak for å få løst driftsproblemene
med jernbanen i Oslo-området kommer hele landet til gode. Disse
medlemmer er skuffet over at Regjeringen har vært altfor
passiv i forhold til å løse driftutfordringen på jernbanen generelt,
og i Osloområdet spesielt. De siste årene har en opplevd rekordstore
forsinkelser og innstillinger på jernbanen. Utviklingen innenfor
jernbanen går i gal retning til tross for at bevilgningene til drift
og vedlikehold på jernbanen har vært et prioritert området av Stortinget
over tid.
Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringen har alliert seg tungt med LO-interessene i jernbanepolitikken,
og dermed motsatt seg enhver form for omstilling og assistanse fra
private aktører knyttet til opprettholdelse av en velfungerende
jernbaneinfrastruktur. Dette er nedfelt i Regjeringens samarbeidserklæring. Disse medlemmer mener
en slik politikk er skadelig for norsk jernbane. Flere europeiske
land ligger langt foran Norge innen satsingen på jernbanen. Mange
har utviklet bedre løsninger for overvåkning av infrastrukturen
og systematisk forebyggende vedlikeholdsopplegg enn det en har etablert
i Norge. Dette er løsninger og kunnskap Regjeringen velger bort.
Disse medlemmer mener drift-
og vedlikeholdsoppgaver på jernbanen bør settes ut på funksjonskontrakter
gjennom anbud. I anbudene bør det stilles absolutte krav til oppetid
på infrastrukturen og krav i forhold til sikkerhetsnivå.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette flere av jernbanens
drift- og vedlikeholdsoppgaver ut på anbud for å styrke satsingen
på jernbanen."
Disse medlemmer mener at det
innenfor drift og vedlikehold ligger et betydelig effektiviseringspotensial,
som kan realiseres ved å videreføre de omstillingsprosjekter Regjeringen ved
sin tiltredelse avlyste.
Disse medlemmer mener at konkurranse
i jernbanesektoren er viktig for å sikre et best mulig tilbud til
brukerne med de ressursene som er tilgjengelige. For eksempel har
økt konkurranse innen persontransport på Gjøvikbanen vært en stor
suksess. Gjøvikbanen har etter konkurranseutsettingen fått et tilbud
med mye bedre kvalitet, stor økning i antall avganger og universell
utforming, slik at den nå er tilgjengelig også for funksjonshemmede. Disse
medlemmer mener at mer bruk av anbud med kontraktsvilkår
og sanksjoner, kan vise seg å være et mer egnet og effektivt verktøy
for å sikre den offentlige tjenestekvalitet med hensyn til f.eks.
universell utforming, fremfor lovfesting av rettigheter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen konkurranseutsette persontransport
på jernbane på flere strekninger som i dag drives av NSB."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ønsker økt konkurranse ved utbygging, drift
og vedlikehold av jernbanens infrastruktur for å sikre økte midler
til jernbaneinvesteringer. Konkurranseutsetting er ikke noe nytt
i jernbanesektoren. Tall fra Jernbaneverket for de siste årene viser
at det aller meste av Jernbaneverkets investeringer og en stor andel
av vedlikeholdet har vært konkurranseutsatt. Den omstilling og konkurranseutsetting
som Stortinget vedtok høsten 2004, og som ble satt i verk i 2005,
førte til lavere kostnader for flere vedlikeholdsoppdrag på jernbanenettet.
Disse medlemmer mener at innsparte
midler som følge av konkurranseutsetting bør brukes til å styrke
jernbanen. Sikkerhet skal fortsatt være et statlig ansvar og ha
prioritet nummer én.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2009 opprettholder
midlene til vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen på samme nivå
som Regjeringens forslag, og peker på at utstrakt bruk av konkurranse
ville bidra til at betydelig mer effekt i form av stabile anlegg kunne
hentes ut av denne bevilgningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en
reduksjon under post 23 Drift og vedlikehold, og henviser til Høyres
alternative budsjettforslag.
Disse medlemmer har fremmet forslag
i Stortinget, Dokument nr. 8:92 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 7
(2007–2008), om en handlingsplan for flere kryssingsspor på jernbanen.
Med flere kryssingsspor vil vi øke kapasiteten i jernbanenettet.
Dette vil øke mulighetene til å overføre mer av godstrafikken fra
vei over på jernbane. Under forrige regjeringsperiode ble det gjennomført
en rekke tiltak som medførte en økning i godstransport på jernbane
med 80 pst i løpet av 4 år.
Komiteens medlemmer fra Venstre vil vise
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke
satsingen på drifts- og vedlikehold på jernbanen i Oslo-området
med 100 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen konsentrerer bevilgningene til større
prosjekter som kan gi større kostnadseffektivitet i gjennomføringen
og gi raskere gevinster for passasjerene i form av kortere reisetid og
bedre punktlighet.
Flertallet er opptatt av å øke
planleggingskapasiteten og planreservene i Jernbaneverket for å følge
opp regjeringen Stoltenberg IIs offensive satsing på jernbanen i
Norge. Flertallet har merket seg at i Regjeringens
forslag til statsbudsjett er innsatsen til planlegging og grunnerverv doblet
fra 2008 til 2009. Dette er viktig og riktig prioritering for å
videreføre høyt trykk på jernbaneinvesteringene. Flertallet vil
spesielt framheve viktigheten av at det foreslås brukt om lag 50
mill. kroner til planleggingen av det viktige nye dobbeltsporet
mellom Oslo og Ski på Østfoldbanen.
Flertallet vil peke på at det
vil ta tid å få opp planreservene for større og mindre jernbaneprosjekter.
Dette bekymrer flertallet ikke minst sett i forhold
til situasjonen i anleggsbransjen framover. Det vil derfor også
i det videre være viktig å prioritere økte midler til planlegging.
Flertallet vil for øvrig vise
til flertallsmerknader under punktet om "Høyhastighetsbaner".
Flertallet vil peke på viktigheten
av å øke investeringer og vedlikehold i jernbanen som tilrettelegger
bedre for økt godstransport, slik regjeringen Stoltenberg II gjør
i forslaget til statsbudsjett for 2009. De økte investeringene i terminaler
og kryssingsspor, og fjernstyring er gode bidrag til dette.
Flertallet har merket seg med
tilfredshet at Regjeringen foreslår å innføre en generell forskutteringsfullmakt
for investeringer i jernbaneinfrastruktur, slik det er for investeringer
i veiinfrastruktur. Dette kan være en stimulering til ytterligere
framtidig satsing på jernbanen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet refererer
til Innst. S. nr. 240 (2003–2004) om Nasjonal transportplan 2006–2015, pkt.
1.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet og pkt. 7 Økonomiske
rammer. I denne forbindelse mener disse medlemmer at det
er viktig å fokusere på ECON-rapport nr. 02/03, Prosjekt nr. 38130
– "Trafikksvake jernbanestrekninger – en samfunnsøkonomisk analyse",
utarbeidet for Jernbaneverket.
Disse medlemmer viser til at
sammendrag og konklusjoner i denne rapporten er:
"Det er store forskjeller mellom strekningene i det
norske jernbanenettet med hensyn til trafikkbelastning og samfunnsøkonomisk
nytte. I denne rapporten beregner vi de samfunnsøkonomiske kostnadene
ved å opprettholde dagens transporttilbud på 7 banestrekninger med
lav trafikkbelastning. Disse kostnadene sammenlignes med de samfunnsøkonomiske
kostnadene ved å transportere passasjerene med buss godset med lastebil.
Vi finner at passasjertransport med buss med rimelig grad av sikkerhet
er mindre kostbart for samfunnet enn transport med bane på alle
de aktuelle strekningene. For godstransport er konklusjonen mindre
klar - på noen strekninger er transport med bane mindre kostbart enn
transport med lastebil, på andre strekninger er det motsatt. Beregningene
for godstransport er også mer usikre enn beregningene for passasjertransport."
Disse medlemmer har den klare
oppfatning at denne ECON-analysen viser meget klart at det ligger
særdeles store effektiviseringsmarginer innenfor Jernbaneverkets
forretningsområde.
Disse medlemmer prioriterer derfor
investeringsmidler til godstransport over lange avstander og passasjertrafikk
i befolkningstette områder. Disse medlemmer viser
til at bygging av dobbeltspor i tett befolkede og høyt trafikkerte
strekninger som Sandnes–Stavanger og Lysaker–Sandvika må antas å
ha høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og viser videre til at Fremskrittspartiets
primærforslag om å etablere et fond med avkastning øremerket samferdselsinfrastruktur
vil fullfinansiere slike prosjekter langt raskere enn skiftende
regjeringer og stortingsflertall har muliggjort i tidligere budsjetter.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til generelle merknader fra Fremskrittspartiet, avsnitt Samferdselsdepartementet,
underavsnitt Jernbane. Disse medlemmer ønsker å sikre midler
til en varig og kontinuerlig realinvestering, i utbygging og videreutvikling
av samferdselsnettet, herunder jernbaneinfrastrukturen basert på
tilstrekkelighet og forutsigbarhet langt ut over det som hittil
har vært mulig. Disse medlemmer viser til sitt forslag
i trontaledebatten (2007–2008) på vegne av Fremskrittspartiet:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond,
pålydende 300 mrd. kr. Avkastningen øremerkes veiinvesteringer med
70 pst., jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk
25 pst. og bredbånd 5 pst."
Disse medlemmer viser til at
tilslutning til dette ville gitt et ekstra årlig tilskudd til investeringer
i jernbanesektoren på over 3 mrd. kroner, og derved bidratt til
full utnyttelse av de muligheter for lønnsom og effektiv transport som
jernbanen har.
Disse medlemmer viser til behovene
for dobbeltspor på høytrafikkerte strekninger mellom Oslo og Halden,
Hamar, Hønefoss og Grenlandsområdet. Det vises videre til Fremskrittspartiets forslag
ved behandlingen av St.prp. nr. 40 (2007–2008), Innst. S. nr. 170
(2007–2008) om Oslopakke 3 trinn 1:
"Stortinget ber Regjeringen med utgangspunkt i Oslopakke 3
utarbeide et videreført prosjekt (Østlandspakken) for modernisering
og effektivisering av transportnettet i triangelet Hamar-Skien-Halden
basert på statlig prosjektfinansiering, og med et tidsperspektiv
2010-2030. Stortinget forutsetter at dette arbeidet gjøres i forbindelse
med utarbeidelse av Regjeringens endelige forslag til Nasjonal transportplan
2010-2019 som et eget statlig prosjekt med avklart statlig full
finansiering, og utenfor NTP-rammen. Stortinget forutsetter at prosjektet
behandles som egen sak."
Komiteens medlemmer fraHøyre viser
til sitt representantforslag om en egen handlingsplan for kryssingsspor,
for å legge til rette for økt godstransport på jernbanenettet. Regjeringspartiene
stemte imot dette. Disse medlemmer viser også til
sine påplussinger i jernbanebudsjettet i NTP-perioden, og at disse nettopp
har vært rettet mot større kapasitet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det på investeringssiden ligger
en rekke gode prosjekter på vent innenfor jernbanen som vil bidra
til redusert reisetid og et bedre togtilbud. Disse medlemmer synes
det er positivt at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett
har økt bevilgningene til jernbanen, men synes det er skuffende
at man kommer altfor sent i gang med en rekke viktige prosjekter.
Bevilgningen som foreslås, er ikke tilstrekkelig for den nødvendige
fremdriften i jernbaneutbyggingen.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringspartiene i sin samarbeidserklæring vedtok at de største
investeringene på jernbanen skulle tas i første del av inneværende
periode. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen
og regjeringspartiene har gjort det stikk motsatte, og man dermed
må konkludere med at Regjeringen har utsatt oppstart og forsinket
fremdrift ved en rekke viktige prosjekter.
Disse medlemmer vil peke på at
jernbanen spiller en nøkkelrolle i arbeidet for å få ned klimagassutslippene
fra transportsektoren.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å øke bevilgningen til jernbane med 300 mill. kroner
ut over Regjeringens forslag. Det vises også til tabell under Kristelig
Folkepartis generelle merknad i kapittel 2.2.4, der den konkrete
fordelingen av disse midlene fremgår.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke
satsingen på jernbanen og bybaner (post 30) med 506 mill. kroner
ut over Regjeringens forslag fordelt på følgende prosjekter:
Venstres forslag til fordeling
av økt bevilgning over post 30:
Planlegging | Beløp
(mill. kr) |
Dobbeltspor Ulriken
tunnel | 20 |
Økt kapasitet
Kongsvingerbanen | 50 |
Fortgang i arbeidet
med ny
Ringeriksbanen | 30 |
Bybane Nord-Jæren | 6 |
Dobbeltspor sør
for Sandnes | 5 |
Intercity-satsing | |
Dobbeltspor Tønsberg–Larvik
og
parsellene Drammen–Kobbervikdalen og Nykirke–Barkåker, dobbeltspor
Tangen-Lillehammer | 65 |
Dobbeltspor Haug–Onsøy,
inkl. Onsøy–Halden | 25 |
Dobbeltspor Sandbukta–Moss | 25 |
Oppstart | |
Eidangerforbindelsen,
planlegging og grunnerverv | 45 |
Ski stasjon –
oppstart | 60 |
Alnabru Godsterminal | 45 |
Opprusting stasjoner,
bedre kundeinformasjon | 40 |
Sikkerhetstiltak | 40 |
Gjøvikbanen –
strømforsyningen og
automatisk togstyring | 50 |
Sum økt satsing
på investeringer i
jernbanen | 506 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til følgende
merknader i Budsjett-innst. S. 13 (2007–2008), jf. side 55 "Om høyhastighetsbaneutredningen":
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, har merket seg den nylige framlagte rapporten
om potensialet for høyhastighetstog i Norge, og den store interessen denne
har vært omfattet med. Flertallet vil understreke betydningen av
å få utredet høyhastighetsbaner ytterligere med utgangspunkt blant
annet i denne rapporten, og rapporter fra andre kompetente miljøer
slik at det gis et godt grunnlag for å vurdere en eventuell satsing
på høyhastighetsbaner i behandlingen av NTP i 2009. Flertallet vil
understreke at en slik utredning også må omfatte den totale samfunnsøkonomien
i prosjektene. Det er viktig i det videre utredningsarbeidet blant
annet å få belyst betydningen en satsing på høyhastighetsbaner vil kunne
få for:
Klimautfordringene,
omgivelser og miljøer.
Reisemønster og mulig samfunnsutvikling
i de berørte regioner og landsdeler.
Effekter av endret reisemønster, herunder trafikksikkerhet,
vegslitasje og miljøbelastning.
Effekter av kortere reisetider, herunder
effekter i arbeidsmarkedet og på presset i byområder.
Effekter knyttet til frigjort kapasitet
for godstransport.
Effekter i forhold til andre transportbærere."
Flertallet vil vise til at dette
omfatter mer enn en tradisjonell transportøkonomisk analyse etter norsk
modell, og med et bredere samfunnsperspektiv lagt til grunn.
Flertallet er opptatt av å videreføre
sitt engasjement for utbygging av framtidige høyhastighetsbaner
i Norge og til utlandet. Flertallet understreker
betydningen av å få utredet høyhastighetsbaner ytterligere slik
at det kan gis et godt grunnlag for å vurdere en eventuell satsing
på høyhastighetsbaner i behandlingen av NTP i 2009.
Flertallet er kjent med at et
slikt arbeid pågår, og at relevante faglige miljøer er trukket med
i arbeidet slik komitéflertallet ba om i Budsjett-innst. S. nr 13
(2007–2008). Flertallet vil komme tilbake til denne
problemstillingen i behandlingen av forslaget til Nasjonal transportplan 2010–2019.
Flertallet vil allerede nå understreke
viktigheten av at nye jernbaneprosjekter, der det er mulig og på
strekninger hvor høyhastighetsbane vurderes som aktuelt i framtida,
vurderes om det skal planlegges og bygges for høyhastighetstog etter
europeisk høyhastighetsstandard på minst 250 km/t.
Flertallet mener klimatrusselen
må tas på alvor. Flertallet vil peke på at transport
utgjør en av de største utfordringene for bærekraftig utvikling
i verden i dag. Miljøbelastningene fra transportsektoren bidrar
til store samfunnskostnader, og sektorens energiforbruk er stort
og økende.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er i utgangspunktet positiv
til å bygge høyhastighetsjernbane i Norge, hvor driftskostnadene
kan dekkes av inntektene.
Disse medlemmer viser til at
en konklusjon fra utredningsarbeidet som er gjennomført om høyhastighetstog
i Norge, er at det allerede i dag vil være fornuftig å satse på
utbygging av jernbanen inn og ut av de store byene.
Disse medlemmer vil peke på at
utbygging av Ringeriksbanen er en forutsetning for en rekke av traséalternativene
for høyhastighetsbaner. Disse medlemmer vil peke
på at Ringeriksbanen vil korte ned reisetiden Oslo–Bergen betraktelig
med dagens jernbane, og fremstår dermed som et godt prosjekt både
med hensyn til dagens og fremtidens jernbanetilbud.
Disse medlemmer imøteser framdrift
i arbeidet med Ringerikstunnelen, og at Regjeringen tar Ringeriksbanen
inn i neste Nasjonal transportplan. Disse medlemmer forutsetter
at Stortingets vedtatte trasévalg ligger til grunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at etter at Samferdselsdepartementet i fjor mottok Jernbaneverkes utredning
av potensialet for høyhastighetsbaner i Norge, er flere utredninger
presentert. Utredningen fra Jernbaneverket i samarbeid med et tysk konsulentselskap
dokumenterer enorme kostnader, meget svak samfunnsøkonomisk nytte
og fravær av vesentlige CO2-utslippseffekter. Disse
medlemmer registrerer at en senere rapport i regi av en
utenlandsk jernbaneaktør, påberoper enkelte prosjekter en viss grad
av lønnsomhet.
Disse medlemmer viser til at
27. november 2009 ble det presentert nok en rapport, denne gang
fra konsulentselskapet Econ Pöyry. Denne rapporten har en helt entydig
konklusjon om at det ikke er samfunnsmessig lønnsomt å bygge høyhastighetstog
i Norge. Også denne rapporten bekrefter at klimagevinsten av høyhastighetstog er
helt marginal.
Disse medlemmer legger vekt på
at sistnevnte rapport også konkluderer med at det norske samfunnet
vil tape 53 mrd. kroner i året dersom en slik bane skulle bygges
mellom Oslo og Trondheim. En slik ulønnsom investering må ses i
forhold til alternativt å investere i frekvens, hastighet og regularitet
på dagens jernbane. Det vises i denne sammenheng til behovene som
dokumenteres i Jernbaneverkets stamnettutredning fra 2006. Stamnettutredningen
viser at det trengs ca. 80 til 100 mrd. kroner frem mot 2040 for
å modernisere dagens jernbanenett – den jernbanen folk flest bruker
til daglig – mht. frekvens, reisetid og hastigheter opp til 200
km/t. Jernbaneverkets anslag er i svar på spørsmål nr. 249 fra Fremskrittspartiets
fraksjon i finanskomiteen av 9. okt 2008 vedr. etterslep på investering
og vedlikehold for veg og bane, økt til 130–150 mill. 2009-kroner,
og må etter disse medlemmers syn avklare at høyhastighetsbaner
i Norge er et samferdselsmessig, sikkerhetsmessig og miljømessig
blindspor.
Disse medlemmer avviser å investere
begrensede offentlige infrastrukturmidler i usikre høyhastighetsprosjekter
for noen få, på en måte som sender effektive, sikre og miljøvennlige
veier i hele landet langt ut i tid. I tillegg frykter disse
medlemmer at realisering av høyhastighetsplanene vil medføre
at dagens jernbanetilbud forvitrer, med store negative konsekvenser
for persontransporten i befolkningstette områder og for godstransporten.
Disse medlemmer viser også til
at den flytrafikken som høyhastighetsbaner forutsettes å skulle
erstatte, alene utgjør finansieringskilden for over 40 regionale
og stamlufthavner.
Disse medlemmer viser til at
Norge trenger et effektivt, sikkert og miljøvennlig høyhastighetsveinett
mellom de største byene og høyere fart på vår eksisterende jernbane. Disse
medlemmer mener at dette er direkte urealistisk om høyhastighetsbaner
gis gigantiske offentlige bevilgninger til investeringer, og driftssubsidier
i milliardklassen.
Disse medlemmer konstaterer at
miljøhensyn er intet selvstendig argument for høyhastighetsbane,
men merker seg at det for veisektoren finnes en nyere analyse fra
SINTEF som dokumenterer CO2-reduksjoner
på 11–38 pst. ved utbedringer på veinettet. I motsetning til for høyhastighetsbaner
er veiinvesteringer klimatiltak som monner.
Disse medlemmer registrerer at
høyfartsbanene står igjen med en eneste funksjon – å erstatte noe
av flytrafikken mellom de største byene i Sør-Norge. Disse
medlemmer tar avstand fra at Norge skal bruke hundrevis
av milliarder kroner som kunne vært investert i veinett, jernbane,
sykehus eller forsvar for å skifte ut et transporttilbud som i dag
utføres rimelig og effektivt av flyselskapene.
Disse medlemmer prioriterer effektivisering av
transporten på dagens banenett, og viser i tillegg til representantforslag
fra Per Sandberg, Arne Sortevik og Bård Hoksrud om utredning av mulig
forlengelse for Flytoget til Sandefjord Lufthavn Torp og Moss Lufthavn
Rygge, fremmet i november 2008.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre synes det er positivt at Regjeringen har valgt
å videreføre arbeidet med å utrede høyhastighetstog i Norge, men
vil peke på at det haster å få en konkret plan for hvordan satsingen
skal innrettes og finansieres. Disse medlemmer viser
til at en rekke aktører peker på at en satsing på høyhastighetstog
kan starte allerede i dag, gjennom en offensiv oppgradering og modernisering
av det eksisterende jernbanenettet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at utbygging
og drift av det øvrige kollektivtilbudet er et fylkeskommunalt ansvar. Flertallet er derfor
fornøyd med at det er en bred politisk oppslutning lokalt om å videreutvikle
en arealpolitikk og et kollektivtilbud som kan bidra til en annen
trafikkmiddelfordeling og lavere klimagassutslipp, og ikke minst
med at arbeidet med å utrede en bybaneløsning på Nord-Jæren er kraftig
intensivert.
Flertallet merker seg med interesse
den brede lokale politiske oppslutningen en bybaneløsning nå har,
noe som ikke var tilfellet da forslaget om bybane ble lansert i
1993.
Flertallet er positivt til at
Regjeringen i budsjettet har foreslått å avsette 6 mill. kroner
av Jernbaneverkets planleggingsmidler som et tilskudd til det lokale
planleggingsarbeidet av bybane på Nord-Jæren. Et slikt tilskudd
gis for å avklare eventuelle tilpasningsbehov og grenseflater mot
jernbanen.
Flertallet regner med at den
stimulans som Regjeringen nå gir, vil øke framdriften i arbeidet med
bybanen på fylkeskommunalt og kommunalt nivå.
Flertallet viser til Regjeringens
oppfølging av Stortingets klimaavtale gjennom en dobling av belønningsordningen
for kollektivtransport. Økningen på 162 mill. kroner forbeholdes
byer som er villige til å bruke virkemidler som begrenser attraktiviteten
av å bruke bil i byen.
Flertallet er fornøyd med at
Regjeringen på denne måten motiverer til en kombinasjon av mer attraktiv
kollektivtransport og begrensninger på biltrafikken. Erfaringene
viser at nettopp pakkeløsninger som kombinerer positive og begrensende
tiltak er effektivt for å oppnå redusert biltrafikk i byer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at transportsektoren står for nesten 70 pst. av klimagassutslippene
på Nord-Jæren. Økende befolkning, økende bilhold og en rekke nye
vegprosjekter kan føre til ytterligere økninger i utslippene.
Dette flertallet er fornøyd med
at Regjeringen gjennom flere år har gjennomført en kraftig påplussing
av jernbanebevilgningene. Det har slik vært mulig å sikre god framdrift
i byggingen av nytt dobbeltspor fra Sandnes til Stavanger for å
legge til rette for at et vesentlig forbedret tilbud til de reisende
snart vil komme på plass.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at en bybane
på Nord-Jæren er det viktigste samferdselstiltaket for å løse transportutfordringer
i dette storbyområdet gjennom å flytte trafikk fra privatbil til
kollektiv. Prosjektet vil bidra til å nå målsettingene om reduserte
klimagassutslipp fra transportsektoren. Det forutsettes at det i Regjeringens
opplegg er avsatt 6 mill. kroner til bybanekontoret på Nord-Jæren
til planlegging. Disse medlemmer vil peke på at det
lokalt er søkt om tilskudd på 12 mill. kroner til tiltaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at "belønningsordningen" for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk
i storbyene er for ensidig fokusert på restriksjoner og ekstra avgifter
på biltrafikken. Disse medlemmer legger til grunn
at bilistene ikke velger å stå i endeløse køer uten grunn, men at
dette skyldes manglende kvalitet, frekvens og tilgjengelighet til
kollektive transportmidler. Disse medlemmer tar avstand
fra ytterligere restriksjoner og avgifter på reisende som forsøker
å ivareta sine reisebehov på beste måte innenfor tilgjengelig tilbud. Disse
medlemmer ønsker derfor denne posten erstattet av et tilskudd
til kollektivtransport som fordeles uten at det avkreves restriksjoner
og pålegges avgifter på innbyggerne. Det vises til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor dette fremkommer.
Disse medlemmer peker på at flere
byer er i oppstartsfase/planfase for bygging av skinnebaserte kollektivtiltak. Disse
medlemmer understreker igjen at utbygging av skinnebaserte kollektivløsninger
i og nær de største byene bør samordnes med Jernbaneverket. Dette
for å sikre god prosjekt- og kostnadsstyring ved bygging og for
å sikre effektiv drift.
Disse medlemmer mener at staten
ved Regjeringen og Jernbaneverket har et hovedansvar for å gjøre
en teknisk sammenkopling av bybane og jernbane mulig.
Disse medlemmer viser til sine
merknader om bybaneprosjekter under kapittel 4.2.3. og der det følger
forslag om å be Regjeringen sikre at utbygging av skinnebaserte
kollektivtiltak i og rundt de største byene samordnes med Jernbaneverket,
og at slik utbygging inngår som en del av arbeidet med å utvikle
trafikknutepunkt der flere transportformer knyttes direkte sammen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås bevilget 6 mill. kroner til planleggingsmidler
for bybane på Jæren.
Komiteens medlem fra Venstre øker
bevilgningen med ytterligere 6 mill. kroner i Venstres alternative
statsbudsjett slik at søknaden på totalt 12 mill. kroner fra kommunene
på Nord-Jæren og Rogaland fylkeskommune kan innfris i sin helhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Kongsvingerbanen
er en viktig transportkorridor for lokaltrafikken i regionen, og
også en viktig transportvei for gods og personer til og fra Sverige.
Dagens tilbud for persontrafikk på Kongsvingerbanen er ikke konkurransedyktig
mot privatbil. Disse medlemmer vil derfor øke satsingen
på tiltak for økt kapasitet, redusert reisetid og økt punktlighet
for denne banen. Det er viktig med å få på plass flere kryssingsspor
ved Tuen, Bodung og Sæterstøa, tiltak for å utbedre det gamle kontaktledningsanlegget
og bygging av flere planfrie overganger.
Disse medlemmer mener også det
vil være viktig å få på plass et differensiert tilbud på persontransport
med regiontog (Oslo–Kongsvinger) og lokaltog (Oslo–Årnes), og hvor
regiontogene kjøres som doble togsett – noe som i dag ikke er mulig
på grunn av begrensninger i infrastrukturen.
Disse medlemmer vil vise til
den store suksessen konkurranseutsetting av persontransporten på
Gjøvikbanen har vært. Disse medlemmer vil i denne
sammenheng peke på at de reisende har fått et mye bedre tilbud med langt
flere avganger.
Disse medlemmer vil vise til
at Gjøvikbanen har fått 40 pst. flere avganger i snitt, at Gjøvikbanens
tilbud er tilgjengelig gjennom NSBs salgskanaler, mulighet for billettløs
reise, godt materiell med komfort- og stilleavdeling, drikkeautomater
og rullestolheis.
Disse medlemmer vil videre vise
til betydelig passasjervekst og nye oppussede tog tilrettelagt for
personer med nedsatt funksjonsevne for samme offentlige støtte. Disse
medlemmer mener det ligger godt til rette for et anbud på Kongsvingerbanen.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å konkurranseutsette
Kongsvingerbanen."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at man kan
nå raskere til målet om tilgjengelighet for alle og universell utforming
i transportsektoren ved å benytte anbud fremfor lov. For å gi et
bedre tilbud til brukerne også på øvrige strekninger, foreslår disse
medlemmer å konkurranseutsette persontransporttjenester med
tog. Disse medlemmer vil understreke at rutetabeller
og billettsalg skal være tilgjengelig i samme system, uavhengig
av selskap. NSB har opplyst at Kongsvingerbanen er godt egnet som en
neste strekning. Disse medlemmer ønsker også å prøve
ut konkurranseutsetting av langdistanse.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår
50 mill. kroner til tiltak for økt satsing på redusert reisetid
og økt kapasitet på Kongsvingerbanen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at kapasiteten i dag er sprengt og at det er nødvendig med tiltak
for bedre punktlighet og kapasitet. Banen er viktig fordi den knytter
Norge sammen med resten av Europa og benyttes av mange pendlere. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
Venstre øker satsingen på Østfoldbanen med i alt 110 mill. kroner
utover Regjeringens forslag til blant annet oppstart av Ski stasjon
og økt satsing på nye dobbeltspor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er skuffet over at
Regjeringen har utsatt satsingen på dobbeltsporet og nye Ski stasjon.
Det vises til statsbudsjettet for 2007 hvor Stortinget bevilget
40 mill. kroner til anleggsstart på nye Ski stasjon. Prosjektet
ble aldri igangsatt. I statsbudsjettet for 2008 går det frem at
Regjeringen valgte å utsette prosjektet på grunn av et stramt anleggsmarked.
I budsjettforslaget for 2009 går det frem at prosjektet på nytt
utsettes, fordi trasévalg ikke skal være avklart. Disse medlemmer mener
det haster å komme i gang med Ski stasjon som er en viktig del av
satsingen på dobbeltsporet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan
for trinnvis bygging av nye Ski stasjon."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår 60 mill.
kroner til oppstart av nye Ski stasjon utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at flertallet, bestående
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008, Budsjett-innst.
S. I (2007–2008) og Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008), økte
Jernbaneverkets budsjettramme, hvorav 5 mill. kroner ble prioritert
til å øke omfanget av planlegging og prosjektering på prosjektet
Sandbukta–Moss–Såstad.
Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke har fulgt opp dette prosjektet
med bevilgninger for å sikre nødvendig fremdrift i 2009. Disse
medlemmer vil peke på at dette er nok et eksempel på at Regjeringen
og regjeringspartiene fra år til år ikke følger opp de prosjektene
man sier man skal satse på. En slik politikk kan være skadelig for satsingen
på jernbanen fordi den skaper usikkerhet lokalt og blant aktørene
innenfor jernbanen.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for gode transportløsninger til Moss lufthavn Rygge, og
ber Regjeringen vurdere muligheten for å forsere arbeidet med tunnelen
Sandbukta–Moss stasjon, det såkalte alternativ 2B.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
uenig med stortingsflertallet som ønsker å gjøre om på prioriteringen
av utbygging av Østfoldbanen. Disse medlemmer støtter den
opprinnelige anbefalingen fra Jernbaneverket om at strekningen Onsøy–Haug
skal være førsteprioritet.
Disse medlemmer viser til at
den løsningen som er valgt for utbygging av jernbane i tunnel gjennom
Moss, er en dårlig løsning. Disse medlemmer ønsker
ikke at dette alternativet gjennomføres.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ
der kap. 1350 post 30 foreslås økt med 125 mill. kroner, herunder
25 mill. kroner til detaljplanlegging av jernbaneutbygging i Moss.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke
satsingen på dobbeltsporet Sandbukta–Moss med 25 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Eidangerforbindelsen sammenkobler
Vestfoldbanen, Grenland og Sørlandsbanen. Prosjektet knytter om
lag 100 000 mennesker til jernbanenettet. Forbindelsen vil gi grunnlag
for et helt nytt marked for jernbanen i regionen. Reisetiden Larvik–Porsgrunn
vil blant annet reduseres fra 34 til 12 minutter.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Eidangerforbindelsen også er en viktig forutsetning for realisering
av Grenlandsbanen som vil bidra til å redusere reisetiden mellom
Oslo og Kristiansand til 3 timer og 10 minutter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til
planleggingsmidler for Eidangerforbindelsen.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår
45 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til økt satsing på
Eidangerforbindelsen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil peke på at satsingen på dobbeltsporet jernbane
for økt kapasitet og redusert reisetid er et viktig tiltak for å
styrke jernbanens konkurranseevne gjennom å tilrettelegge for et
mer moderne togtilbud. Disse medlemmer vil peke på
at det er viktig å holde trykket oppe i arbeidet med bygging av
dobbeltspor sørover i forlengelse av dobbeltsporet mellom Stavanger
og Sandnes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan
for bygging av nytt dobbeltspor sørover i forlengelsen av dobbeltsporet
mellom Sandnes og Stavanger."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag til planleggingsmidler for dobbeltspor Sandnes–Stavanger.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår
å bevilge 5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til å igangsette
arbeidet med planlegging av nytt dobbeltspor sørover i forlengelsen
av dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at kapasiteten
på Bergensbanen er sprengt på flere strekninger. Dette gjelder særlig
innen godstrafikken og persontrafikken i bynære strøk.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det haster
med å tilrettelegge for et godt nærtrafikktilbud i Bergen og på
Østlandet og redusert reisetid Bergen–Oslo. Disse medlemmer mener
det må arbeides for at reisetiden Bergen–Oslo skal reduseres ned
til 4 timer.
Disse medlemmer vil vise til
at ny Ringeriksbane vil være et viktig tiltak for et mer konkurransedyktig
og moderne togtilbud. Ringeriksbanen omfatter en ny jernbanelinje mellom
Sandvika i Bærum og Hønefoss i Ringerike. Ringeriksbanen vil forkorte
Bergensbanen og reisetiden med om lag 50 minutter. Banen vil også
gi Ringerike en direkte baneforbindelse til Oslo og bidra til å
gjøre toget mer attraktivt enn bilbruk. Disse medlemmer vil vise
til at ny ringeriksbane og ringerikstunnel er en del av de aller
fleste konseptvalg for høyhastighetstog mellom Oslo og Bergen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at det er behov for å utvikle den eksisterende Bergensbanen
innenfor persontrafikk også i Bergen og Bergensregionen. Disse
medlemmer peker også på at en slik utvikling bør skje med
tilkobling til Bergen Lufthavn Flesland og til fremtidig ny godshavn
i Bergensområdet. Disse medlemmer understreker at
det haster med statlig initiativ for å sikre fortgang i en slik
utvikling, og viser for øvrig til sine merknader under kapittel
4.2.3 om kollektivtransport.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås strekningsvise tiltak mellom Bergen og Voss, herunder
strekningen Stanghelle og Vaksdal, med 20 mill. kroner, og planleggingsmidler
for oppstart av Ringeriksbanen med 20 mill. kroner, ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår
å øke satsingen på planlegging av ny ringeriksbane med 30 mill.
kroner, å øke satsingen på dobbeltsporet jernbane gjennom Ulriken tunnel
med 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært
viktig å sette fart i arbeidet med automatiseringen av Nordlandsbanen,
og ber Regjeringen prioritere dette arbeidet slik at automatisk
togstopp kan komme på plass.
Disse medlemmer er svært opptatt
av å få mer gods over fra vei til bane, og prioriterer derfor opprustning
av Nordlandsbanen. Det er et stort behov for generell opprustning
av sporet, sluttføring av fjernstyringsprosjektet og bygging av nye
kryssingsspor. All kapasitet på Nordlandsbanen er i dag utnyttet,
men nye kryssingsspor og fjernstyring vil øke kapasiteten betydelig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at Nordlandsbanen bør elektrifiseres så
snart som mulig. Det vil være et godt miljøprosjekt og et svært
godt samferdselsprosjekt. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det avsettes 25 mill.
kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med planene
om å åpne en transportkorridor (NEW Corridor) gjennom Narvik, basert
på eksisterende jernbanenett gjennom Sverige, Finland, Russland
og Kina. Disse medlemmer anser det viktig for å komme videre
med prosjektet at det nå kan gjøres initierende arbeider for å avklare
bl.a. tolltekniske spørsmål og inngå intensjonsavtaler med vareeiere,
transportører og jernbaneselskaper. Etablering av en slik permanent
transportkorridor over Narvik vil, på linje med ARE-toget (Arctic
Rail Express), gi betydelige positive ringvirkninger for næringsliv
og sysselsetting i regionen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag fra Kristelig Folkeparti om at
det i denne omgang bevilges 2 mill. kroner til forberedelser av
prøvedrift på Utenriksdepartementets budsjett.
Komiteen er tilfreds
med at arbeidet med å fjerne hindringene som er i det norske jernbanenettet
for å få til en god samtrafikk med det europeiske jernbanenettet,
nå skal intensiveres. Dette er ikke minst viktig for å utvikle jernbanen mellom
Oslo–Gøteborg og Oslo–Stockholm sammen med svenske myndigheter.
Det er ut fra dette positivt at Norge deltar aktivt i den europeiske
jernbaneorganisasjonen som samarbeider om grenseoverskridende jernbane.
Komiteen er opptatt
av at internettilgang og bedre mobildekning vil øke togets attraktivitet for
de fleste passasjergrupper. Komiteen legger derfor
til grunn at Regjeringen tar nødvendige initiativ og arbeider for
å få aktuelle aktører til å samarbeide med sikte på å gi togpassasjerene tilgang
på Internett og bedre mobildekning.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
1351 | 1 676,4 | 1 724,7 |
Til persontransport med tog er det avsett totalt 1 724,7
mill. kroner.
Post 60: Det er avsett 10,2 mill. kroner som
mellombels avtalt kompensasjon til Buskerud fylkeskommune for overføring
av ansvaret for lokaltog mellom Geilo og Oslo (Vøgne) og overføring
av ansvaret for togtrafikken på Bratsbergbanen til Telemark fylkeskommune.
Post 70: Det er budsjettert med 1 714,5 mill.
kroner til kjøp av persontransport med tog, om lag same realnivå
som saldert budsjett 2008. Dette er i samsvar med den rammeavtalen
som er inngått for perioden 2007–2010 om kjøp av persontransport
med tog mellom NSB AS og Samferdselsdepartementet, og avtalen med
NSB Gjøvikbanen AS om persontogtilbodet på Gjøvikbanen. Departementet
legg opp til at togtilbodet i 2009 skal styrkjast innanfor avsett kjøpsbeløp.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener et høyt nivå
på statlige kjøp av persontransport med tog er nødvendig for å tilby
befolkningen et godt kollektivtilbud og redusere trengselsproblemer
i byområdene. Flertallet har merket seg at NSB som
følge av en anstrengt bemanningssituasjon, ikke klarer å øke produksjonen
i henhold til rammeavtalen med staten. Flertallet mener det
er viktig at økte ressurser til jernbanen også må føre til et bedre
og mer punktlig togtilbud for befolkningen, og at bemanningssituasjonen
i NSB må vies stor oppmerksomhet framover.
Flertallet viser til at persontrafikken
mellom Norge og Sverige har hatt kraftig vekst de siste to årene.
Trafikkutviklingen og inntektene har vært bedre enn forventet. Flertallet ser
derfor positivt på at Samferdselsdepartementet arbeider med sikte
på å utvide rutetilbudet på strekningen Oslo–Stockholm. Flertallet mener
den positive trafikkutviklingen mellom Norge og Sverige tilsier
at samarbeidet om å styrke togtilbudet i Skandinavia bør trappes
opp.
Flertallet er opptatt av at internettilgang
og bedre mobildekning vil øke togets attraktivitet for de fleste
passasjergrupper. Flertallet legger derfor til grunn
at Regjeringen tar nødvendige initiativ og arbeider for å få aktuelle
aktører til å samarbeide med sikte på å gi togpassasjerene tilgang
på Internett og bedre mobildekning. Internett er en naturlig del
av et moderne kollektivtilbud og bør tilbys NSBs kunder.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at omleggingen
av nattilbudet på tog førte til at de stasjonære nattvognene fra
Mo i Rana, Mosjøen og Kristiansand ble tatt vekk. Disse medlemmer er
positiv til at Kristiansand nå skal få sin nattvogn tilbake, men
forventer at Regjeringen også finner midler til at tilsvarende vogner
kommer på plass igjen i Mo i Rana og Mosjøen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at togtransport står for en liten del av den samlede persontransport
i Norge. Selv ved en betydelig satsing på bane, vil transportandelen
fortsatt være lav. Derfor vil persontransport på vei være av avgjørende
betydning i framtiden.
Disse medlemmer vil vise til
at ekspressbuss og lokalbusser på en langt bedre og rimeligere måte
vil løse de store utfordringer som kollektivtransporten står overfor. Disse
medlemmer viser for øvrig til Statens vegvesens dokumentasjon
vist på Oslo-konferansen til MEF (Maskinentreprenørenes Forbund)
den 1. november 2005, hvor det fremkom at E18 Asker–Oslo sto for
en større kollektivandel målt i antall personer enn jernbanen på
samme strekning. Disse medlemmer understreker at
for de mellomlange og de lengste strekningene, er togtransport ikke
et alternativ til flytransport. Med den store konkurranse som hersker
i luftfarten, er prisene kommet ned under prisnivået for bruk av
tog, dette til tross for statens store kjøp av persontransport med
tog.
Det er etter disse medlemmers
syn ufornuftig å bruke store summer til å produsere en tjeneste som
går med betydelig underskudd, og som må subsidieres av skattebetalerne
framfor å bruke fly og buss som i stor utstrekning går med overskudd,
og samtidig bidrar til betydelige avgifter til statskassen. I tillegg
vil disse medlemmer hevde at bilen – buss og personbil
– har store fordeler i områder med spredt bebyggelse og lange avstander
og at midlene til kjøp av persontransport derfor bør konsentreres
til befolkningstette områder med lokal- og regiontrafikk.
Disse medlemmer legger videre
til grunn at bruk av anbud som et middel for å oppnå konkurranse
på sporet fortsetter, og dette vil igjen føre til store effektiviseringer
og mindre behov for tilskudd. Disse medlemmer vil
videre be Regjeringen øke antallet togstrekninger som skal anbudsutsettes.
Disse medlemmer foreslår en reduksjon
i rammen og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett. Disse medlemmer viser til at gevinsten
ved å ta i bruk normal konkurranse om persontransporten, også på bane,
vil frigjøre langt mer til tjenesteproduksjon enn den foreslåtte
reduksjonen i bevilgningen til dagens monopoltjeneste.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre foreslår i alternativt statsbudsjett å innføre
ungdomskort med 50 pst. rabatt i kollektivtrafikken over hele landet
og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til persontransport
med tog på 6 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om tiltak
for å styrke kollektivtrafikken i hele landet, herunder innføring
av 50 pst. ungdomsrabatt."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ansvaret for
tilskuddet til Bratsbergsbanen overføres til Telemark fylkeskommune
etter fylkeskommunens eget ønske i 2004. Disse medlemmer støtter
en utvikling hvor mer av kollektivtrafikken styres lokalt – der
hvor det er hensiktsmessig. I 2008 fraktet Bratsbergbanen ca. 45 000
passasjerer, hvorav de fleste reiser til og fra jobb og skole. Banen
brukes også for tilknytning til reiser med Sørlandsbanen.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen fra og med 2. halvår legger opp til å avslutte statens kjøp
av tjenester på strekningen ved en halvårlig bevilgning på 6 mill
kroner, hvorav behovet er på 12 mill. kroner. Mange er bekymret
for at fylkeskommunen ikke har de nødvendige ressurser til å sørge
for videre drift av banen. For mange eksisterer det ikke alternativ
kollektivtransport. Disse medlemmer vil understreke
at staten bør bidra inn mot fylkeskommunen, selv om fylkeskommunen
har ansvaret for selve tilskuddet.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av videre drift av Bratsbergbanen, og vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for videre
drift av Bratsbergbanen i samarbeid med Telemark fylkeskommune."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Bratsbergbanen, som går mellom Notodden og Porsgrunn, i dag
mottar et driftstilskudd på 12 mill. kroner per år. Tilskuddet ytes
til fylkeskommunen som kjøper tjenestene av NSB.
Disse medlemmer mener at det
i utgangspunktet er galt å bruke så mye ressurser på en jernbanestrekning
som frakter så få passasjerer. Disse medlemmer vil
vise til at det per dags dato ikke finnes et reelt alternativ til
togtransporten på strekningen mellom Notodden og Skien. Toget bruker
55 minutter på strekningen fra Notodden til Porsgrunn, mens man
med bil bruker 1 time og 30 minutter. I tillegg er det på veien
flere overganger som gjør at det ikke er mulig å kjøre på strekningen
med buss. Dette innebærer at tiden for å kjøre med kollektivtransport
på den samme strekningen vil ta enda lengre tid. Disse medlemmer mener
derfor at det per i dag ikke finnes noe skikkelig reelt alternativ
til jernbanen. Disse medlemmer vil derfor foreslå
at denne strekningen opprettholdes inntil vegen kan oppgraderes
til å bli et reelt alternativ både i forhold til veistandard, økonomisk
og tidsmessig. Disse medlemmer forventer at strekningen
konkurranseutsettes for at kostnadene i forbindelse med personkjøpet
blir lavest mulig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å bevilge 300 mill. kroner til jernbaneformål,
herunder 12 mill. kroner til Bratsbergbanen.
Komiteens medlem fra Venstre vil
også vise til Venstres forslag i alternativt budsjett over rammeområde
18 om et rammetilskudd til kommunesektoren på 28 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
1354 | 35,6 | 37,3 |
Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått
eit budsjett på 37,3 mill. kroner, om lag same realnivå som i saldert
budsjett 2008.
Komiteen understreker
at et høyt sikkerhetsnivå skal opprettholdes innenfor jernbanevirksomheten
i Norge. Komiteen peker på at et velfungerende og
aktivt tilsyn er en nødvendig forutsetning for dette. Komiteen forutsetter
bemanning, kompetanse og organisering hos Jernbanetilsynet som gjør
dette mulig.
Komiteen understreker tilsynets
uavhengige stilling og viktige ansvarsområde.
Komiteen slutter seg til forslag
til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn
at Jernbaneverkets ansatte og ledelse følger de sikkerhetsmessige
anbefalinger og pålegg som blir gitt av Statens jernbanetilsyn.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2008 | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
1380 | 208,0 | 205,1 |
4380 | 174,5 | 170,6 |
Budsjettframlegget inneber ein reduksjon på kap.
1380 Post- og teletilsynet med 2,9 mill. kroner eller 1,4 pst. frå
saldert budsjett 2009. Driftsbudsjettet, post 1, er foreslått med
169,1 mill. kroner, medan det er avsett 11,5 mill. kroner til større
utstyrskjøp og vedlikehald, post 22. Til tilsynet sitt arbeid med
teletryggleik og -beredskap, post 70, er det budsjettert med 24,5
mill. kroner, om lag same realnivå som i saldert budsjett 2008.
Det er som i dei siste åra heller ikkje for
2009 foreslått løyving til statleg kjøp av posttenester inkl. banktenester.
Det vil bli arbeidd med å finne fram til ein modell som betre reknar
ut nettotapet for Posten Noreg ved ulønsame post- og banktenester.
Komiteen registrerer
at flyttingen til Lillesand er sluttført, og at Post- og teletilsynet
er kommet over i en normal driftsfase.
Komiteen registrerer at Post-
og teletilsynet i prinsippet skal være selvfinansierende gjennom følgende
gebyrinntekter: ekomtilbydergebyr, posttilbydergebyr, frekvensgebyr,
autorisasjonsgebyr, kabel-tv-gebyr og nummergebyr. Gebyrinntektene
er foreslått til 170,6 mill. kroner i 2009. Dette bidrar til å dekke
de ordinære driftsutgiftene for tilsynet.
Komiteen merker seg videre at
tilskuddet til telesikkerhet og -beredskap videreføres med 24,5
mill. kroner, noe som skal bidra til å dekke tilbyderes merkostnader
til pålagte sikkerhetstiltak. Komiteen slutter seg
til dette, og mener det er viktig at man i et deregulert marked
gir ansvaret for beredskap stor oppmerksomhet.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at det er svært viktige å ha gode og aktive tilsyn som følger
opp og kontrollerer at de krav som myndigheten har satt til markedene
fungerer. Disse medlemmer vil allikevel peke på at
utgiftene til Post- og teletilsynet har øket forholdsvis mye, og
er bekymret over at denne utviklingen skal fortsette. For disse
medlemmer er det viktig å holde nøye kontroll med utviklingen,
spesielt fordi kostnadene i forbindelse med tilsynets arbeid finansieres
av de virksomhetene som tilsynet skal kontrollere. Det er derfor
særlig viktig at tilsynet arbeider effektivt, og er opptatt av å
holde kostnadene til sin virksomhet lavest mulig uten at dette går
ut over tilsynets oppgaver.