5.1 Sammendrag

Kystforvaltning utgjør om lag 47,2 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjett. Arbeidet på området omfatter blant annet sjøtransport og havnepolitikk, sjøsikkerhet, beredskap mot akutt forurensning og navigasjonspolitikk.

Programkategori 16.60 Kystforvaltning omfatter drift, vedlikehold og investeringer for Kystverket og de elektroniske navigasjonssystemene som forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet. I programkategorien inngår også tilskudd til Redningsselskapet.

Omtalen under programkategori 16.60 Kystforvaltning omhandler både Fiskeri- og kystdepartementets arbeid og Kystverkets arbeid. Fiskeri- og kystdepartementets aktivitet blir finansiert over kap. 1000, som er administrasjonsbudsjettet til departementet, mens Kystverkets aktivitet blir finansiert over kap. 1062 Kystverket.

Budsjettforslaget for 2009 innebærer en nominell økning under programkategori 16.60 på om lag 250 mill. kroner eller 16,7 pst. i forhold til saldert budsjett i 2008.

Forvaltninga av statens eierskap i Secora AS er overført fra Fiskeri- og kystdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 1. juli 2008.

For kapittel og poster som ikke er nevnt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget for Kystforvaltning.

5.2 Kap. 1062 Kystverket

5.2.1 Sammendrag

Kap. 1062 Kystverket foreslås totalt bevilget med 1 708,29 mill. kroner i 2009.

Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 1 186,92 mill. kroner i 2009, en økning på 206,98 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008.

Kystverket har levert en statusrapport for oljevernmateriell i statlige depoter langs kysten, med en anbefalt utskiftingsplan fram til 2010. Som en oppfølging av denne rapporten fremmes det forslag om en økning på 88 mill. kroner til blant annet fornyelse av utstyr på de statlige depotene. Det fremmes videre forslag om innleie av et nytt slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett med ei ramme på 74 mill. kroner som skal gå inn i den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge. Dette fartøyet skal erstatte ett av Kystvaktas fartøy som vil fases ut av denne beredskapen i 2009. Fra 2010 legges det opp til en styrking av slepeberedskapen i Nord-Norge til tre helårs slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Kystverket vil imidlertid bli bedt om å utrede alternative løsninger med tilsvarende beredskapsnivå.

Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med 4,07 mill. kroner. Posten dekker utgifter til aksjoner for bekjempelse av akutt forurensing. Det fremmes videre eget forslag til romertallsvedtak om at Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt til å utgiftsføre inntil 15 mill. kroner utover bevilgningen dersom det er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold og før Kongen kan gi sitt samtykke.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold foreslås bevilget med 398,1 mill. kroner i 2009. Dette innebærer at planramma for inneværende periode for fiskerihavner og farleier nås. I tillegg til dette foreslås det å starte utbygginga av Stamsund havn i Vestvågøy kommune med 30 mill. kroner. Dette kommer som et tillegg til planramma. Det fremmes også forslag til romertallsvedtak om at Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt til å foreta bestillinger i forbindelse med utbygging av havner og farleier på inntil 287 mill. kroner utover bevilgningen.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold foreslås bevilget med 47,4 mill. kroner i 2009. Det fremmes også forslag til romertallsvedtak om at Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt til å foreta bestillinger på inntil 3 mill. kroner utover bevilgningen.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg foreslås bevilget med 30,8 mill. kroner i 2009. Det fremmes også forslag om en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner knyttet til posten, jf. eget forslag til romertallsvedtak. Posten omfatter tilskudd til fiskerihavneanlegg, og går til delfinansiering av kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad.

Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet foreslås bevilget med 41 mill. kroner i 2009.

5.2.2 Komiteens merknader

5.2.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningene på post 1 Driftsutgifter består av drift av navigasjonsinstallasjoner, losing, trafikkovervåkning og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning, drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning, samt Kystverkets administrasjon.

Komiteen vil peke på at det er foreslått en økning på 88 mill. kroner. Økningen er knyttet opp til arbeidet med oljevernberedskap. Komiteen vil videre peke på at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til slepebåtberedskapen med 74 mill. kroner for å dekke kostnadene til å leie inn et nytt slepefartøy som skal gå inn i den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har for øvrig ingen merknader.

Sikkerhet og oljevernberedskap

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kystverket 10. november 2008 la frem rapport med anbefaling om behandling av kvikksølvet i vraket av ubåt U-864 som ligger i havet vest for Fedje i Hordaland. Disse medlemmer viser til at sak om U-864 har vært behandlet i Stortinget med det resultat at Regjeringens beslutning om tildekning ble stoppet.

Disse medlemmer viser til at saken er av nasjonal betydning og påvirker Norges internasjonale anseelse som fiskerinasjon og miljønasjon. Disse medlemmer mener derfor at også valg av endelig løsning i saken bør vedtas av Stortinget, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge frem sak for Stortinget om behandling av U-864 så snart som mulig."

Disse medlemmer understreker at det årlig forekommer en rekke sjøfartsulykker langs norskekysten. Havariet med lasteskipet Crete Cement utenfor Nesodden 20. november 2008 er et eksempel på viktigheten av oljevernberedskapen. Disse medlemmer peker på at kystnaturen er sårbar, og omfattende forurensning kan få langvarige økologiske, trivselsmessige og økonomiske konsekvenser.

Disse medlemmer viser til at økt virksomhet i nordområdene både på norsk og russisk side gir nye utfordringer innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Disse medlemmer viser til at Fiskeri- og kystdepartementet har igangsatt tiltak og vurderer ytterligere tiltak for å styrke sjøsikkerheten og beredskapen i den nordlige landsdelen.

Disse medlemmer har merket seg at det er etablert en god dialog med russiske myndigheter om dette.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at Fiskeri- og kystdepartementet legger stor vekt på deltakelse i internasjonalt arbeid innen utvikling av elektroniske navigasjonshjelpemidler, og at det blir deltatt aktivt i det internasjonale arbeidet med utvikling av en overordnet strategi for e-navigasjon.

Disse medlemmer viser til det arbeidet EU gjør for å utnytte sjøtransporten bedre. Disse medlemmer viser blant annet til "Motorways of the seas" og Marco Polo II-programmet. Flertallet peker på viktigheten av at Norge deltar aktivt i det internasjonale arbeidet for å få mer gods over på skip, sikring av seilingsruter osv.

Disse medlemmer viser til at Kystverket har levert en statusrapport for oljevernmateriell i statlige depoter langs kysten, med en anbefalt utskiftningsplan fram til 2010.

Disse medlemmer viser til WWFs arbeid med å lære opp frivillige mannskaper innen oljevernberedskap i strandsonene, gjennom prosjektet "Ren Kyst". Disse medlemmene viser til oljekatastrofene ved forlisene av "Exxon Valdez", "Prestige" og "Server", hvor det viste seg at antallet kvalifiserte mannskaper i en tidlig fase var meget viktig for kvaliteten og effektiviteten på oppryddingsarbeidet. Disse medlemmer mener at det private initiativet er svært viktig, også innenfor oljevernberedskapen, og at mannskapene som får opplæring vil være et verdifullt bidrag i arbeidet for å begrense skadene på dyre- og plantelivet langs kysten ved et oljeutslipp.

Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens satsing på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensning. Disse medlemmer vil også peke må at en må ha et apparat med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurennsning, dersom uhellet først er ute.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 193 (2006–2007), jf. Dokument nr. 8:33 (2006–2007) Om fjerning av kvikksølv i vrak etter ubåt U-864, som ble behandlet i Stortinget 15. mai 2007, og der det heter:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker at Fremskrittspartiet så lenge saken har vært kjent, har pekt på at fjerning av kvikksølvlasten er den beste løsningen og bør derfor gjennomføres. "

Disse medlemmer viser videre til at ekstern evaluering av Kystverkets håndtering av Server-aksjonen foreligger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om den eksterne evalueringen av Kystverkets håndtering av Server-aksjonen og de oppfølgingstiltak Fiskeri- og kystdepartementet finner nødvendig."

Komiteens medlemmer fra Høyre vil ha en sterkere satsing på oljevernberedskap langs kysten, og bevilger 15 mill. kroner mer enn Regjeringen til dette.

Komiteens medlem fra Venstre vil ha en sterkere satsing på oljevernberedskap langs kysten, og bevilger 50 mill. kroner mer enn Regjeringen under post 21.

Skipsvrak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det ligger svært mange skipsvrak langs norskekysten. Vrakene gir betydelige miljø- og forurensningstrusler. For lokalsamfunn og for regioner langs kysten gir dette store utfordringer knyttet til mulige utslipp. Også for Norges anseelse som fiskeri- og miljønasjon representerer skipsvrakene langs kysten en stor utfordring. Håndteringen av vrakene er derfor en viktig nasjonal og internasjonal sak.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem handlingsplan for håndtering av alle skipsvrak langs norskekysten."

Disse medlemmer har merket seg orienteringen om vraket av krysseren Murmansk, og peker på at som for U-864 bør det legges frem egen sak om fjerning av vraket. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak til Stortinget om fjerning av vraket etter krysseren Murmansk som ligger utenfor Sørvær i Hasvik kommune."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen har vist en altfor passiv holdning i arbeidet med å rydde opp i miljøskadelige vrak langs kysten. Arbeidet med kartlegging og tiltak ved vraket etter kvikksølvubåten utenfor Fedje, vraket etter Welheim utenfor Florø og vraket etter krysseren Murmansk utenfor kysten av Finnmark, er eksempler på saker hvor Regjeringen har blitt presset til handling av opposisjonen og lokale aksjonsgrupper.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår i alternativt budsjett å øke innsatsen innen fjerning og tømming av vrak som utgjør en miljøtrussel med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

5.2.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til Regjeringens forslag om å bevilge 4,07 mill. kroner til å dekke utgifter til aksjoner for å bekjempe akutt forurensning. Komiteen viser videre til at Fiskeri- og kystdepartementet får fullmakt til å kunne utgiftsføres inntil 15 mill. kroner ut over bevilgningen for å bekjempe akutt forurensning.

Komiteen har ingen øvrige merknader, og støtter i sin helhet forslaget fra Regjeringen.

5.2.2.3 Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold

Komiteen vil understreke at Kyst-Norge er viktig for verdiskapingen i hele landet. Komiteen vil også understreke at sjøtransport, havner, sjøsikkerhet og oljevernberedskap er viktige elementer i den totale transportpolitikken.

Komiteen vil peke på at det fortsatt er en målsetting å få en del mer gods over på båt, og at utbyggingen av havnene må tilfredsstille næringslivets behov med god tilgang til omlasting mellom båt, jernbane, veg og fly. Komiteen er fortsatt opptatt av at det legges til rette for sikrere sjøtransport langs kysten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til forslaget om å bevilge 398,1 mill. kroner i 2009 på post 30. Dette innebærer at planrammen for inneværende periode for fiskerihavnene og farleder nås.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at fiskerihavnene spiller en viktig rolle for verdiskapingen langs kysten.

Disse medlemmer er opptatt av det store behovet for oppgradering av fiskerihavnene, som større og mer dyptgående fartøy har medført. Disse medlemmer viser til Kystverkets langtidsplan og egne prioriteringer. Disse medlemmer mener at Stortinget bør få til behandling en mer konkret handlingsplan for fiskerihavnene i Norge, og som bør inneholde en særskilt prioritering av viktige prosjekt.

Disse medlemmer viser til Kystverket årsplan for 2008 i forbindelse med utbedring av farleder. Disse medlemmer støtter de forslag som framkommer her.

Disse medlemmer ønsker å vektlegge redningsskøytenes funksjon som slepefartøy i tillegg til fartøyenes funksjoner knyttet til annen maritim bistand.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å redusere posten for innleie av slepebåt med 19 mill. kroner under kap. 1062 post 30, men samtidig øke tilskuddet til Redningsselskapet under kap. 1062 post 70 med 29 mill. kroner, for å forhindre at noen av dagens redningsskøyter blir satt ut av drift grunnet manglende statlige bevilgninger.

Etatsmuseum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg forslaget til et nasjonalt etatsmuseum for Kystverket organisert etter nettverksmodellen. Flertallet synes det er viktig og støtter dette.

Flertallet har merket seg at fyrmuseumsnettverket har pekt på at det er behov for et nytt museumsbygg for fyrmuseet i Dalsfjorden i Møre og Romsdal.

Flertallet mener det er viktig at vår kysthistorie og -kultur blir tatt vare på og videreformidlet til nye generasjoner.

Seilingsled til Bergen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser igjen til at konsekvensutredning og kostnadsberegning for alternativ seilingsled til Bergen indre havn foreligger med et kostnadsanslag på 180 mill. kroner, men at prosjektet fortsatt ikke er prioritert av Kystverket.

Disse medlemmer viser til at en slik alternativ seilingsled var en forutsetning for bygging av Askøybrua. Brua er for lengst bygget og er ferdig nedbetalt i 2006. Trafikkantene har betalt 1,2 mrd. kroner i bompenger gjennom 22 år; hvorav 8 år med forhåndsinnkreving. Disse medlemmer merker seg at denne regjeringen ikke gjør noe forsøk på å oppfylle Stortingets forutsetninger om bygging av alternativ seilingsled til Bergen havn uten havnebegrensning. Eksisterende høydebegrensning fremstår som et stadig økende problem for Bergen havn som til nå har hatt en viktig posisjon som en av Europas fremst cruisehavner, og som en viktig innfallsport til cruisetrafikken langs norskekysten. Disse medlemmer mener det er viktig at prosjektet nå blir realisert og ved statlig initiativ.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bygging av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i Revidert nasjonalbudsjett 2009."

Stad skipstunnel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at kvalitetssikringen av prosjektet Stad skipstunnel (KS1) vil være klar i løpet av 2009, og at Stortinget da vil bli orientert om saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forventer at departementet jobber videre med å utrede Stad skipstunnel som OPS-prosjekt. Disse medlemmer viser til at Regjeringen tidligere har forpliktet seg, og lovet, å følge opp denne saken.

Disse medlemmer forventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak vedrørende Stad skipstunnel senest våren 2009, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede prosjektet Stad skipstunnel, eventuelt som OPS-prosjekt, og komme tilbake til Stortinget våren 2009 med en sak vedrørende Stad skipstunnel."

5.2.2.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen er kjent med at det er behov for å få på plass en slepebåt mht. oljevernberedskap langs Sørlandskysten. Komiteen ber Regjeringen komme med en plan for ytterlige opptrapping av slepebåtkapasitet og da spesielt langs Sørlandskysten.

Komiteens flertall, medlemmene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er særdeles tilfreds med den opprustingen av oljevernberedskapen som er foretatt de siste årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Fiskeri- og kystdepartementets brev av 23. oktober 2007 om oljevernutstyr og fartøy, og viser til at det fortsatt er stort behov for utskifting og oppgradering. Disse medlemmer peker på at oljevernberedskap må ses i nær sammenheng med forebyggende sjøtrygghet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at nødvendig og riktig utstyr er på plass.

Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens satsing på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensning. Både beredskap og tilhørende utstyr må dimensjoneres etter dette. Disse medlemmer peker på at god beredskap også inkluderer et apparat med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning, dersom uhellet først er ute.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem plan med tilhørende finansiering for nødvendig oppgradering og fornyelse av Kystverkets depotutstyr til oljevernberedskap, samt Kystverkets egne fartøyer for å forsterke oljevernberedskapen langs kysten."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle offentlige aksjoner i offentlig regi knyttet til ulykker og utslipp, rutinemessig som en del av et fast evalueringsopplegg, også revideres av Riksrevisjonen."

5.2.2.5 Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Komiteen vil fremheve betydningen av gode fiskerihavner og støtter forslaget til bevilgning for 2009 med 30,8 mill. kroner. Komiteen gir også sin tilslutning til en tilgangsfullmakt på 20 mill. kroner knyttet til posten, jf. eget forslag til romertallsvedtak.

5.2.2.6 Post 70 Tilskudd Redningsselskapet

Komiteen viser til at Redningsselskapet (NSSR) utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og er en avgjørende ressurs i sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen er positiv til at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og at NSSR som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon motiverer frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til sjøs.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

Flertallet viser til at NSSR har gjennomført store omorganiseringer og effektiviseringstiltak. Flertallet forutsetter at Regjeringen følger utviklingen i NSSR nøye, og legge til rette for at organisasjonens virksomhet fortsatt kan opprettholdes på et høyt nivå langs hele kysten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at NSSR har gjennomført store omorganiseringer og effektiviseringstiltak grunnet lavere omsetning. Disse medlemmer viser til at bevilgningsforslaget verken kompenserer for prisstigning på drivstoff og vedlikehold, eller for den generelle prisstigningen. Disse medlemmer mener Regjeringen må følge utviklingen i NSSR nøye, og legge til rette for at organisasjonens virksomhet kan opprettholdes på et høyt nivå langs hele kysten.

Disse medlemmer vil peke på havariet med skipet Crete Cement utenfor Nesodden 20. november 2008 som et godt eksempel på redningsskøytenes meget samfunnsnyttige funksjon. Ifølge Transportøkonomisk institutts beregninger utgjør redningsskøytenes innsats alene en milliard kroner hvert år i direkte samfunnsnytte, bare i form av reddede menneskeliv og avvergede miljøkatastrofer.

Disse medlemmer anerkjenner den meget viktige rollen som Redningsselskapet har ved å bidra til øket sikkerhet for alle som ferdes på sjøen. Redningsselskapet ba om 70 mill. kroner, og disse medlemmer mener at dette beløpet er en rimelig forsikring for alle som ferdes på sjøen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øke bevilgningene til Redningsselskapet med 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i sitt alternative budsjett, bl.a. for å sikre drift av alle dagens redningsskøyter.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke bevilgningene til Redningsselskapet med 29 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i sitt alternative budsjett, bl.a. for å sikre drift av alle dagens redningsskøyter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til NSSR, ut over Regjeringens forslag.

5.3 Kap. 4062 Kystverket

5.3.1 Sammendrag

Post 1 Gebyrinntekter omfatter losberedskapsgebyr, losgebyr, sikkerhetsgebyr og kystgebyr. Det fremmes forslag om at inntektskravet settes til 655,021 mill. kroner i 2009.

Post 2 Andre inntekter omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning. Det fremmes forslag om å bevilge 9,16 mill. kroner på posten i 2009.

5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.

5.4 Kap. 1070 og 4070 Samfunnet Jan Mayen

5.4.1 Sammendrag

Kap. 1070 post 1 Driftsutgifter dekker kostnadene til drift av fellesfunksjonene på Jan Mayen og drift av de fire norske Loran-C-stasjonene. Det fremmes forslag om å bevilge 31,2 mill. kroner på posten i 2009. Videre foreslås det å bevilge 5 mill. kroner, post 45, til å dekke kostnadsøkning til etablering av strømaggregat på Jan Mayen.

Kap. 4070 gjelder div. inntekter og refusjoner fra Det norske meteorologiske institutt og Telenor for deler av felleskostnadene knyttet til Samfunnet Jan Mayen..

5.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.