Nye teknologiske muligheter til å behandle personopplysninger
kombinert med flere lovregler om slik behandling aktualiserer forholdet
til ytrings- og informasjonsfriheten.
I personregisterforskriften er det gjort unntak fra konsesjonsplikten
for forlagenes personregistre til bruk ved utgivelse av leksika,
og dags- og ukepressens personregistre til bruk i journalistisk
virksomhet. Artikkel 10 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
(EMK) og artikkel 19 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
(SP) beskytter ytringsfriheten. Inngrep i disse rettighetene kan
bare forsvares hvis de er i samsvar med lov, er nødvendige
i et demokratisk samfunn og ivaretar nærmere oppregnede
formål, bl.a. vernet av andres omdømme eller rettigheter.
I henhold til artikkel 9 i EU-direktivet skal det gjøres
unntak fra de fleste av de alminnelige reglene i direktivet for
behandling av personopplysninger som utelukkende finner sted i journalistisk øyemed
eller i kunstnerisk eller litterær virksomhet i den grad
det er nødvendig for å forene retten til privatlivets
fred med reglene om ytringsfrihet.
Utvalget foreslår at det åpnes for å gjøre
unntak fra personopplysningsloven når det er nødvendig
for å forene hensynet til ytringsfrihet med personvern. Unntak
vil for det første være nødvendig hvis
loven ellers vil stride mot Grunnloven § 100 eller
de folkerettslige forpliktelser vi har påtatt oss. Utover
dette skal det gjøres unntak når hensynet til
ytringsfriheten veier tyngre enn personvernhensyn. Utvalget legger til
grunn at Datatilsynet av hensyn til ytringsfriheten bør
vise tilbakeholdenhet med å bruke sin kontrollkompetanse
ved bruk av personopplysninger i journalistisk, kunstnerisk eller
litterær virksomhet.
Presseorganisasjonene har vesentlige innvendinger mot utvalgets
forslag. De mener at personvern gjennomgående har blitt
tillagt for stor vekt i forhold til andre interesser. Den norske
Advokatforening sier seg enig i at loven som utgangspunkt bør
gjelde for behandling av personopplysninger i journalistisk øyemed
og for kunstnerisk eller litterær virksomhet.
Departementet er enig i at det er behov for å presisere
klarere i loven hvilke regler det skal gjøres unntak fra
av hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten. Det foreslås
at man for behandling av personopplysninger som utelukkende finner
sted for journalistiske, kunstneriske eller litterære formål,
begrenser lovens anvendelsesområde til å gjelde
reglene om sikring, internkontroll, databehandlerens rådighet, retten
til å kreve sitt navn sperret i markedsføringsøyemed
og reglene om fjernsynsovervåking.
Reglene om meldeplikt, bestemmelsen om rett til generell informasjon
i § 18, behandlingsreglene i §§ 8 og
9, og reglene i § 11 om krav til saklighet, relevans og
formålsangivelse, innsynsreglene, varslingsreglene og reglene
om overføring av personopplysninger til utlandet vil ikke
gjelde for litterær, kunstnerisk eller journalistisk virksomhet.
Komiteen ser klart at kombinasjonen
av dagens muligheter til å behandle personopplysninger og
flere lovregler på feltet gjør det nødvendig å se
på forholdet til ytrings- og informasjonsfriheten.
I forhold til ytringsfriheten er vi bundet opp av Grunnloven § 100
og de folkerettslige forpliktelser vi har påtatt oss. Ellers
følger komiteen departementets linje i at
unntak fra reglene i personopplysningsloven som gjøres
ut fra hensynet til ytringsfriheten, bør presiseres klart
i loven. Komiteen er ellers enig i at Datatilsynet
bør vise tilbakeholdenhet med å bruke sin kontrollkompetanse
ved bruk av personopplysninger i forhold til journalistisk, kunstnerisk
og litterær virksomhet.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte
begrensninger for lovens anvendelsesområde i forhold til
behandling av personopplysninger som kun finner sted for journalistiske,
kunstneriske og litterære formål. Etter komiteens syn
virker denne utformingen av reglene også å være
godt i samsvar med de retningslinjer artikkel 9 i EU-direktivet
legger opp til.
Komiteen er imidlertid opptatt av at tilsynet
og Justisdepartementet må følge nøye
med i om de avgrensninger i lovens anvendelsesområde som
nå gjøres på disse områder,
tar de nødvendige hensyn til personvernet. Hvis så ikke
er tilfelle, forutsetter komiteen at Justisdepartementet
kommer tilbake til Stortinget med problemstillingen ved en senere
anledning.
Komiteen vil understreke at den databehandlingen
som foregår i mediene som ikke er knyttet til den journalistiske
virksomheten, selvfølgelig omfattes av lovforslaget i likhet
med annen ordinær behandling av personopplysninger. Det
kan f.eks. dreie seg om behandling av abonnentopplysninger til faktureringsformål
eller til direkte markedsføring.