Finansdepartementet legger med dette fram forslag til endringer
i reglene om eiendomsskatt på kraftanlegg. Forslagene skal
bidra til at iverksettingen av de nye mer lønnsomhetsbaserte
reglene for eiendomsbeskatning av kraftanlegg skal kunne skje i
overensstemmelse med finanskomiteens forutsetninger med hensyn til
proveny, slik de er uttrykt i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng,
Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe øye, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti,
Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn,
fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra
Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti,
øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten
Steinar Bastesen, viser til merknader i dette og de følgende
avsnitt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til St.meld. nr.
1 (1999-2000) avsnitt 4.3.4.2 s. 146 hvor det framgår at
det hadde oppstått betydelig usikkerhet knyttet til hvilke
provenymålsettinger Stortinget la til grunn for de nye
reglene for eiendomsskatt fra kraftanlegg, både mht. hva
som var forutsatt at kommunene skulle få i samlet inntekt,
og hva konsekvensene skulle være for den enkelte kommune. Flertallet viser
videre til Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der et flertall ba Regjeringen
fremme forslag til lov- og forskriftsendringer, slik at kraftkommunenes
samlede inntekter fra eiendomsskatten § 8 blir
om lag 400 mill. kroner høyere enn anslått proveny
med de nye reglene i 2000 på 600 mill. kroner i Nasjonalbudsjettet
2000, altså en samlet proveny fra eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg
i 2001 på anslagsvis 1 mrd. kroner.
Etter flertallets oppfatning må det framlagte forslag
kunne sies å være i tråd med flertallets
intensjoner om nivå for samlede inntekter for kraftproduksjonsanlegg
til tross for at samlet proveny i 2001 blir noe lavere enn 1 mrd.
kroner.
Flertallet legger i sin vurdering til grunn at
prisene inneværende år er relativt lave, og at
samlet proveny vil øke med økende priser.
Flertallet vil imidlertid peke på at
det fortsatt er grunn til å stille spørsmål
ved om fordelingsvirkningene mellom kommunene er innafor akseptable rammer,
og ber på denne bakgrunn departementet vurdere om det på bakgrunn
av erfaringer med innføring av eiendomsskatteloven § 8
er behov for justeringer med sikte på å unngå uheldige
fordelingsvirkninger mellom enkeltkommuner.
Flertallet har lagt Finansdepartementets provenyanslag
slik de framkommer i proposisjonens punkt 2.6.3 til grunn for sine
merknader.
Flertallet tar forbehold om eventuelle endringer
i Nasjonalbudsjettet for 2001 dersom skattebortfallet for enkelte
kommuner viser seg vesentlig å avvike fra det departementet
har anslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre legger vekt på at de nye reglene for eiendomskatt
på kraftanlegg er mest mulig robuste mot endringer i kraftprisen,
og at de endringene som gjøres i hovedsak er saklig begrunnet. Det
vil være uheldig dersom det utvikler seg en praksis der
Stortinget endrer regelverket i takt med endringer i kraftprisen. Disse
medlemmer legger vekt på at den samlede beskatningen
av kraftforetak både tar hensyn til kommunenes inntekter,
konkurransebetingelsene til norske kraftprodusenter og industriens behov
for tilgang på stabile kraftleveranser.
Disse medlemmer viser til den konsolideringen
som foregår innenfor nordisk og europeisk kraftproduksjon
og er opptatt av at norske aktører sikres konkurransedyktige
rammebetingelser. Det er viktig for at norske energiselskaper skal
kunne utnytte sine naturlige fortrinn og de mulighetene som liberaliseringen
av det europeiske energimarkedet fører med seg. Det vises
i denne forbindelse til Innst. S. nr. 122 (1999-2000) der flertallet
bestående av Arbeiderpartiet og Høyre uttalte:
«Regjeringen må innenfor det vedtatte
kraftskatteregimet for 1996 arbeide for mer like rammevilkår for
kraftprodusentene som det konkurrentene i Norden/Nord-Europa
har.»
Disse medlemmer forutsetter at dette ligger til
grunn for Regjeringens arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der et flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet,
mente at en ikrafttredelse av eiendomsskattelovens § 8
først kunne finne sted når reglene var brakt i
tråd med Stortingets forutsetninger ved kraftskattereformen
i 1996. Flertallet viste videre til Innst. O. nr. 62 (1995-1996)
der det heter:
«Flertallet viser til forslag i denne innstilling
om å hensynta langsiktige kontrakter og kraft som produseres
og brukes i samme foretak gjennom at hhv. faktiske priser og priser
fastsatt i de såkalte 1976-kontraktene legges til grunn
ved fastsettelse av normerte salgsinntekter. Flertallet viser til
at dette vil medføre reduserte inntekter fra eiendomsskatten
tilsvarende 165 mill. kroner. Totalvirkningen av forslag i denne innstilling
vil etter dette bli økte inntekter fra eiendomsskatten
med 35 mill. kroner i forhold til dagens situasjon, hensyn tatt
til de siste domsavgjørelser.»
Flertallet forutsatte dermed at med de nye reglene for eiendomsskatt
på kraftanlegg og en antatt kraftpris på 16,5 øre/kWh
ville kommunenes inntekter bli på ca. 760 mill. kroner.
Dagens lave kraftpriser har imidlertid ført til et markert
lavere inntektsnivå. I Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) anslår
departementet at eiendomskatten fra kraftproduksjonsanlegg med de
nye reglene vil innbringe ca. 625 mill. kroner i 2001. Disse medlemmer er
enig i at inntektstapet på ca. 400 mill. kroner sammenlignet
med inntektene med de eksisterende reglene i 1997, vil påføre
enkelte kommuner en uforholdsmessig stor belastning. Dette må imidlertid
sees i sammenheng med kommunenes inntekter fra naturressursskatten. Disse
medlemmer støtter på denne bakgrunn forslag
som sikrer kommunene et inntektsnivå fra eiendomsskatten
på kraftanlegg på 800 mill. kroner. Dette ligger
noe over det inntektsnivået Stortinget forutsatte i Innst.
O. nr. 62 (1995-1996) utfra en kraftpris på 16,5 øre/kWh.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti vil vise til Innst. O. nr. 62 (1995-1996) der
medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse
uttaler:
«… vil utfra behovet for oversiktlige
regler og stabile takstbaserte inntekter gå inn for å opprettholde
eiendomsskatten i sin nåværende form.»
Disse medlemmer vil peke på at vårt
primærstandpunkt ikke fikk flertall, og at vårt
subsidiære standpunkt var å gå inn for
et opplegg som sikrer kommunene inntekter fra eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg
i 2001 på anslagsvis 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil
derfor nå akseptere forslaget fra Regjeringen.