I proposisjonen foreslås en revisjon av straffeloven
kapittel 19 om forbrytelser mot sedeligheten og kapittel 38 om forseelser
mot sedeligheten. Forslagene bygger langt på vei på Seksuallovbruddutvalgets utredning,
NOU 1997:23 Seksuallovbrudd. Formålet med revisjonen er
dels en forenkling og modernisering, og dels en styrking av barns
og kvinners vern mot seksuelle overgrep.
Departementet foreslår at grovt uaktsom voldtekt gjøres
straffbar. Det foreslås videre at flere overgrep enn i
dag skal regnes som voldtekt. I tillegg utvides området
for hva som skal anses som skjerpende omstendigheter. Departementet
gir ellers uttrykk for at straffenivået i grove voldtektssaker
og overgrepssaker mot barn kan synes lavt, og bør skjerpes
gjennom praksis, men ser ikke grunn til å foreslå endringer
i strafferammen.
Det foreslås videre en uttrykkelig hjemmel for domstolene
til å utsette en injuriesak anlagt av en utpekt gjerningsmann
mot en angivelig fornærmet, inntil overgrepssaken har fått
en endelig avgjørelse.
Departementet går inn for å opprettholde den
seksuelle lavalder på 16 år. Området
for hva som anses som skjerpende omstendigheter ved seksuell omgang med
barn utvides. Retten pålegges videre en plikt til å vurdere
om den skyldige i saker om seksuelle overgrep mot barn skal idømmes
rettighetstap. Gjeldende bestemmelser om misbruk av overmaktsforhold
foreslås forenklet.
Det foreslås at mulighetene for behandling av sedelighetsdømte
utredes nærmere.
Departementet foreslår ikke noen generell kriminalisering
av kjøp av seksuelle tjenester nå, men går inn
for å vurdere spørsmålet på nytt
om to år. Derimot foreslås å gjøre
kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år
straffbart.
Departementet foreslår å ta inn en legaldefinisjon av
prostitusjon i bestemmelsen om hallikvirksomhet. Forbudet mot å la
seg underholde av en prostituert kvinne, foreslås opphevet.
Departementet går ikke inn for å liberalisere
straffelovens bestemmelser om pornografi. I tillegg til en videreføring
av dagens forbud mot barnepornografi foreslår departementet
at også produksjon og overlatelse av slikt materiale til
andre skal være straffbart. Definisjonen av barnepornografi
skal ikke lenger knyttes til en bestemt aldersgrense, men den seksuelle lavalder
på 16 år vil være et retningsgivende
utgangspunkt. Departementet foreslår videre et forbud mot å forlede
noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i
kommersiell fremstilling av bilder med seksuelt innhold. Det foreslås
også forbud mot å produsere slike bilder.
Enkelte av bestemmelsene i kapittel 38 foreslås videreført
i kapittel 19. De fleste foreslås opphevet som foreldet.
Kapittel 19 foreslås omredigert, modernisert og forenklet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar
Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane
Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen
og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen
og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen
Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor
Nymo, viser til at straffeloven ble utformet for om lag
100 år siden, og selv om det er foretatt noen endringer
siden den tid, har det vært et stort behov for en grundig
vurdering av reglene. Komiteen viser til at kvinnesynet
og synet på seksualmoral i stor grad har endret seg siden
straffeloven ble gitt, og komiteen er tilfreds med
at departementet nå har foretatt en grundig vurdering av
straffelovens kap. 19.
Komiteen vil sterkt understreke det viktigste hovedformålet
med revisjonen, nemlig å styrke kvinner og barns vern mot
seksuelle overgrep. Komiteen viser til at lover og
regler setter opp normer for hvordan man forventer og ønsker
at borgerne skal oppføre seg, og at det gis viktige signaler
om hva som er ønsket eller uønsket oppførsel
via lovverket. Komiteen ønsker å understreke
betydningen av å verne kvinner og barn mot seksuelle overgrep
i dagens samfunn.
Komiteen mener at råderett over egen
kropp og seksualitet er strafferettslig beskyttelsesverdig, og dette
må komme klart fram gjennom lovverket.
Komiteen viser til at ved å forenkle
og modernisere språket vil loven bli lettere tilgjengelig,
noe som etter komiteens mening er et viktig hensyn å ivareta.