Den som selger egne seksuelle tjenester, kan ikke straffes. Island
har kriminalisert den som driver prostitusjon som erverv, men i
Sverige, Danmark og Finland er det ikke straffbart å prostituere
seg.
Utvalget anser det kriminalpolitisk uaktuelt å kriminalisere
prostitusjon som sådan.
Vadsø kommune og Finnmark Kristelig Folkeparti er de
eneste av høringsinstansene som går inn for å kriminalisere
salg av seksuelle tjenester.
Departementet er enig med utvalget i at salg av seksuelle tjenester
ikke bør være straffbart.
Komiteen slutter seg til utvalgets
og departementets synspunkt.
Kjøp av seksuelle tjenester er ikke straffbart i Norge
i dag. I Sverige trådte et straffebud som retter seg mot
kjøp av seksuelle tjenester i kraft 1. januar 1999. Danmark
og Finland har et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester
fra personer under 18 år.
Utvalget går ikke inn for å kriminalisere kjøp
av seksuelle tjenester. Dette begrunnes bl.a. med at kriminalisering
kan ha utilsiktede - og for så vidt også uønskede
- sidevirkninger. Det må også antas at håndhevingsproblemene
ville blitt store.
Flere instanser går inn for å kriminalisere
kjøp av seksuelle tjenester. Enkelte går inn for å kriminalisere kjøp
av seksuelle tjenester av personer under 18 år.
Departementet er enig med utvalget i at det ikke bør
foreslås et generelt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester
nå. Det er etter departementets syn så usikkert
hvor meget man kan oppnå ved en nykriminalisering at det
er hensiktsmessig ikke å innføre et forbud nå,
men departementet vil følge utviklingen i Sverige nøye
i tiden som kommer.
Spørsmålet om å kriminalisere kjøp
av seksuelle tjenester fra personer under 18 år er etter
departementets syn mer tvilsomt. De unge mellom 16 og 18 år
har et særlig behov for vern mot seksuell utnytting. Vår tids
internasjonale fokus på seksuell utnytting av barn og unge
bl.a. gjennom FN’s barnekonvensjon taler for å gi
denne gruppen et enda sterkere vern enn i dag. Departementet mener
at de beste grunner taler for å gi unge under 18 år
det vern som en kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester
fra så unge personer, innebærer. Straffebudet
er tatt inn som § 203 i departementets lovutkast,
og vil også gjelde handlinger foretatt av nordmenn i utlandet.
Strafferammen foreslås satt til bøter eller
fengsel inntil to år som i Danmark. I Sverige og Finland
er strafferammen fengsel inntil 6 måneder.
Hvis kunden er i villfarelse om den prostituertes alder, kan
han likevel straffes hvis han har vært uaktsom, jf. utkastet
til § 203 annet ledd. For øvrig er skyldkravet
forsett.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at departementet foreslår
kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester fra personer
under 18 år. Flertallet er enig med departementet
i at denne gruppen har krav på et særlig vern
mot seksuell utnytting. Flertallet mener kriminalisering
er et tydelig signal på hvordan samfunnet ser på slike
handlinger. Flertallet mener at de eventuelle uønskede
og utilsiktede virkningene som taler mot en kriminalisering av sex-kjøp
fra personer over 18 år, ikke er av så tungtveiende
karakter i forhold til unge under 18 år at en kriminalisering i
disse tilfellene bør unngås.
Flertallet er enig i at det ikke bør
foreslås et generelt forbud mot kjøp av seksuelle
tjenester nå. Flertallet viser til at Sverige
kriminaliserte kjøp av seksuelle tjenester med virkning
fra 1. januar 1999. Flertallet mener dette
er et vanskelig spørsmål. En kriminalisering vil
signalisere klart hvordan samfunnet ser på kjøp
av seksuelle tjenester, og det kan være viktig. På den
annen side kan kriminalisering ha utilsiktede virkninger, blant
annet for de prostituerte selv. Flertallet er enig
i departementets syn om nøye å følge
utviklingen i Sverige, og vurdere eventuell kriminalisering av kjøp
av seksuelle tjenester om to år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se noen rimelige argumenter til fordel for å forby
frivillige handlinger mellom to voksne mennesker. Prostitusjon er
imidlertid et spesielt yrke som sannsynligvis medfører
risiko for negative psykiske skadevirkninger, spesielt dersom utøveren
er svært ung. Disse medlemmer mener derfor
at det er naturlig å sette en aldersgrense på 18 år,
slik at det blir forbudt å kjøpe seksuelle tjenester
av personer under myndighetsalderen.
Gjeldende straffelov inneholder ingen legaldefinisjon av ordet «prostitusjon».
Utvalget forslår at uttrykket «ervervsmessig utukt» bør
erstattes med begrepet «prostitusjon» og at dette
uttrykket defineres i lovteksten slik: «Med prostitusjon
menes i denne bestemmelse at en person har tilfeldig seksuell omgang med
en annen mot vederlag».
Enkelte mener det er uheldig at definisjonen av prostitusjon
snevres inn i forhold til gjeldende rett.
Departementet er enig med utvalget i at en definisjon av uttrykket
prostitusjon bør tas inn i lovteksten, men slutter seg
ikke til utvalgets forslag om at den seksuelle omgangen eller handlingen
skal være «tilfeldig», idet det ikke
er grunn til å avgrense definisjonen av prostitusjon mot
disse tilfellene. Departementet vil heller ikke foreslå å begrense
definisjonen til seksuell omgang. Departementets forslag til definisjon
omfatter således både seksuell omgang og seksuelle
handlinger.
Legaldefinisjonen plasseres i bestemmelsen om hallikvirksomhet,
jf. § 202.
Komiteen støtter departementets
forslag til legaldefinisjon av prostitusjon.
Straffeloven § 206 rammer den som på nærmere bestemte
måter medvirker til en annens prostitusjon. Etter første
ledd er det straffbart å forlede noen til å drive
utukt som erverv eller til å fortsette med slikt erverv.
Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 5 år.
Etter annet ledd bokstav a er det straffbart å fremme
eller utnytte andres ervervsmessige utukt. Bokstav b rammer den
som i vinnings hensikt fremmer eller utnytter andres utuktige omgang.
Etter bokstav c er det uttrykkelig straffbart å leie ut
lokaler til ervervsmessig utukt. Skyldkravet er forsett eller i
siste tilfelle også grov uaktsomhet. Strafferammen er også her
bøter eller fengsel inntil 5 år.
Tredje ledd rammer den mann som helt eller delvis lar seg underholde
av en kvinne som driver utukt som erverv. Strafferammen er fengsel
inntil 2 år.
Utvalget foreslår ikke store endringer av hvilke handlingsalternativer
som rammes. Gjeldende strafferammer foreslås videreført,
men utvalget foreslår å oppheve regelen i nåværende
annet ledd bokstav b. Det vises til at alternativet i dag har liten
selvstendig betydning. Også gjeldende tredje ledd foreslås
opphevet, fordi det etter utvalgets syn rekker altfor vidt.
Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger til forslagene.
Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets forslag til
ny straffebestemmelse om hallikvirksomhet, jf. § 202.
Komiteen støtter departementets
forslag til strafferegler mot hallikvirksomhet i § 202
første ledd. Når det gjelder § 202 annet
ledd, vises det til merknadene under pkt. 10.5.
I praksis forekommer annonsering for seksuelle tjenester mer
eller mindre tildekket i enkelte aviser og blader. Det kan være
noe tvil om straffeloven § 206 omfatter slik formidling
av prostitusjonstjenester. Straffeloven § 378
rammer den som utvetydig oppfordrer til utukt, eller som ved offentlig
bekjentgjørelse søker innledet utuktig forbindelse
eller medvirker til det. § 378 er så å si
ikke i bruk, så bestemmelsens anvendelsesområde
er ikke nærmere avklart.
Til vern om det offentlige rom ønsker utvalget å føre
forbudet i § 378 videre, og foreslår en ny bestemmelse
som rammer den som i offentlig bekjentgjørelse utvetydig
formidler andres prostitusjon. Strafferammen foreslås satt
til bøter eller fengsel inntil 6 måneder. For øvrig
foreslås § 378 opphevet. Til forskjell fra
dagens forbud i § 378, rammer utvalgets utkast bare
formidling av andres prostitusjon.
Kvinnefronten går inn for å kriminalisere all
annonsering og reklame for prostitusjon.
Departementet slutter seg til utvalgets oppfatning, jf. § 202
annet ledd. Departementet går imidlertid lenger enn utvalget
og foreslår også å videreføre
forbudet mot den prostituertes annonsering for egne tjenester og
kundens etterspørsel etter prostituerte, begge gjennom
offentlig kunngjøring.
Komiteen støtter departementets
synspunkt om at straffetrusler mot prostitusjonens bakmenn, sammen
med hjelpetiltak rettet mot de prostituerte, er den beste måten å bekjempe
uønsket prostitusjon på.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, er enig med departementet i at verken halliker
eller prostituerte skal ha mulighet til å annonsere for
den prostituertes tjenester, og at heller ikke kunder skal ha mulighet
til å annonsere etter slike tjenester.
Flertallet viser til at dersom bare annonser fra hallikene
var straffbare, kunne annonseforbudet omgås ved at annonsene
kunne gi inntrykk av å være på vegne
av den prostituerte selv, eller annonsene kunne «kamufleres» på annen
måte. Det mener flertallet ville vært
uheldig.
Flertallet mener det er viktig å holde
det offentlige rom fritt for slike annonser. Flertallet vil også understreke
betydningen av å la barna vokse opp i et miljø der
de ikke blir konfrontert med prostitusjon og sexhandel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
ikke registrert at annonsering av seksuelle tjenester eller annonsering
der seksuelle tjenester etterspørres, har vært
noe alvorlig samfunnsproblem. Det tyder på at dagens lovverk
fungerer tilfredsstillende. Disse medlemmer ser derfor
ingen grunn til å innføre et nytt lovverk. Disse
medlemmer mener tvert imot at det kan være grunnlag for å stille
spørsmålstegn ved om dagens regelverk er i samsvar
med de kravene om ytringsfrihet som bør stilles i et demokrati.
Disse medlemmer vil stemme imot § 202 annet
ledd.