11.1 Sammendrag

Gjeldende rett (straffeloven § 211)

§ 211 annet ledd har en legaldefinisjon av utuktige og pornografiske skildringer. Dette er «kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer med bruk av barn, dyr, vold, tvang og sadisme».

Skildringer av alminnelig seksuell aktivitet mellom voksne mennesker vil etter omstendighetene kunne rammes, jf. Rt. 1978 s. 1111. Høyesterett la bl.a. vekt på at filmene viste samleier i ulike variasjoner med til dels sterk fremhevelse av kjønnsorganer.

§ 211 første ledd bokstav a rammer den som holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling av utuktig eller pornografisk innhold.

Bokstav b rammer salg og andre befatningsmåter som har utbredelse som formål.

Etter bokstav c er det forbudt å overlate utuktige eller pornografiske skrifter, bilder, film, videogram o.l. til personer under 18 år.

Bokstav d rammer innførsel og besittelse av barnepornografisk billedmateriale. Bestemmelsen omfatter skildringer der noen under 16 år er vist på en utuktig eller pornografisk måte, eller slike skildringer der noen må regnes for å være eller fremstilles som å være under 16 år.

Bestemmelsen rammer ikke private forestillinger med utuktig innhold, eller det å produsere, kjøpe, besitte eller innføre pornografi til eget bruk.

Utvalgets forslag

Flertallet i Seksuallovbruddutvalget ønsker en liberalisering av gjeldende rett, og foreslår dette gjennomført ved å gi en legaldefinisjon av pornografi som bare omfatter grovere kjønnslige skildringer. Såkalt alminnelig seksuell aktivitet vil da ikke lenger være ulovlig pornografi. Ett medlem av utvalget ønsker et mer omfattende pornografibegrep ved at også skildringer som virker «kjønnskrenkende» skal omfattes.

For å sikre at enhver befatning med barnepornografisk billedmateriale rammes av forbudet, foreslår et enstemmig utvalg uttrykkelige forbud også mot produksjon og overlatelse av slikt materiale til andre.

Straffelovrådet foreslo i NOU 1985:19, Pornografi og straff, også en liberalisering av norsk pornografilovgivning, kombinert med et utstillingsforbud. Seksuallovbruddutvalgets flertall uttaler at gjeldende regler i første rekke er begrunnet i en sedelighetsvurdering, og mener en kriminalisering i stedet bør begrunnes i de skadevirkningene som pornografi kan antas å ha. Flertallet går inn for at pornografi skal defineres uttømmende som «kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold eller tvang og lignende grove kjønnslige skildringer».

Utvalget foreslår videre én felles definisjon av barnepornografi for alle handlingsalternativer, enten det er tale om innførsel, salg, besittelse eller annet. Utvalgets flertall vil ikke angi hvem som skal betraktes som barn med en bestemt aldersgrense, men antar at den seksuelle lavalder kan være et utgangspunkt for vurderingen. Ett medlem av utvalget mener det bør angis med en aldersgrense hvem som er å anse som barn.

Utvalget vil dessuten lovfeste at kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål ikke skal rammes av forbudet.

Flertallet i utvalget vil kombinere liberaliseringen av pornografidefinisjonen med et utstillingsforbud. Formålet er å redusere risikoen for at folk ufrivillig blir eksponert for krenkende kjønnslige skildringer.

Flertallet foreslår et straffebud rettet mot at man i ervervsvirksomhet, offentlig stiller ut nakenbilder e.l. «som er egnet til å vekke anstøt». Forslaget inneholder også et forbud mot å sende slikt materiale til noen med posten eller på annen måte uten forhåndsbestilling. Forbudet vil medføre at salg av magasiner o.l. med krenkende forsider må skje slik at bildene verken er synlige fra utsiden av forretningen eller når kunden kommer inn i lokalet. Er det tale om en ren «pornoforretning», må varene imidlertid kunne stilles ut inne i lokalet. Bare de overordnede og ansvarlige for virksomheten rammes. Flertallets forslag om utstillingsforbud går kortere enn Straffelovrådets forslag i NOU 1985:19, idet flertallet er skeptisk til bruk av sterkt skjønnspregede straffebestemmelser.

Høringsinstansenes syn

De fleste representantene for politi og påtalemyndighet som uttaler seg om dette støtter flertallets forslag. I tillegg til henvisninger til ytringsfrihet og skadefølgeprinsippet, vises det bl.a. til at etterforsking av den type pornografi det nå skal åpnes for har vært nedprioritert av ressursmessige grunner, og at en liberalisering vil gjøre at det blir bedre samsvar mellom lov og håndheving.

Mange representanter for typiske offergrupper går imot en liberalisering av pornobestemmelsen. De er skeptiske til å legge skadefølgeprinsippet til grunn, eller mener at dette prinsippet er for snevert formulert, eller uriktig anvendt av utvalget.

Andre utredninger

Ytringsfrihetskommisjonen foretar en vurdering av gjeldende pornografiforbud i forhold til kommisjonens forslag til ny Grunnlov § 100. Kommisjonen konkluderer med at en vedtakelse av det fremsatte forslaget til ny Grunnlov § 100 «vil gjøre det nødvendig å endre norsk pornografilovgivning etter de linjer som skisseres i Seksuallovbruddutvalgets innstilling».

Konvergensutvalget, jf. NOU 1999: 26, foreslår at det vurderes å oppheve kringkastingsloven § 4-5 som gir Statens medieforvaltning hjemmel til forby videresending av fjernsynskanaler som sender programmer med pornografi eller vold i strid med norsk lov. Utvalgets flertall anser bestemmelsen som problematisk, bl.a. fordi den kan føre til at kabelselskapene må utøve en viss sensur, og fordi bestemmelsen er teknologi­spesifikk.

Internasjonalt samarbeid mot barnepornografi

Seksuallovbruddutvalget uttaler at databaserte barnepornografiske fremstillinger reiser flere særlige spørsmål av teknologisk, håndhevings- og kontrollmessig karakter. Utvalget sier at disse spørsmålene bør utredes særskilt.

Departementet ser det som viktig at disse spørsmålene blir vurdert på internasjonalt plan, og gir i proposisjonen en kort redegjørelse for internasjonalt samarbeid om spørsmålet. Til dels er det tale om samarbeid som ikke retter seg spesielt mot spredning av barnepornografi, men mot datakriminalitet mer generelt.

FNs barnekonvensjon og ILO-konvensjon nr. 182

Etter FNs barnekonvensjon artikkel 34 påtar partene seg å verne barnet mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk.

ILO-konvensjon nr. 182 om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid ble vedtatt under ILOs arbeidskonferanse 17. juni 1999. Norge har satt igang arbeid med sikte på å ratifisere konvensjonen.

Departementets syn

Departementet ønsker ingen liberalisering av dagens forbud mot pornografi. Departementet er overbevist om at pornografiske skildringer har en uheldig påvirkning, både på samfunnet generelt og på den enkelte bruker av slikt materiale, særlig unge mennesker. En liberalisering av pornografibestemmelsen vil være et galt signal å gi i et samfunn der «det offentlige rom» allerede er betydelig preget av en kommersiell utnytting av seksualitet.

Departementet foreslår å videreføre gjeldende definisjon av pornografi, som «kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold og tvang». Barn bør - på samme måte som i Sverige og Danmark - ikke defineres ved hjelp av en aldersgrense. Utgangspunktet bør være at begrepet omfatter alle personer som ikke har fullført kjønnsmodningsprosessen.

Som utvalget foreslår departementet at det lovfestes at kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller liknende formål ikke skal anses som pornografi. Det legges til grunn at dette er i samsvar med gjeldende rett.

Departementet foreslår ingen liberalisering når det gjelder hvilke befatningsmåter med pornografi som skal være straffbare, jf. straffeloven § 211 første ledd bokstavene a til d. Det foreslås imidlertid en betydelig omredigering av bestemmelsen.

Etter departementets syn bør utgangspunktet være at all befatning med barnepornografisk materiale er straffbar, også de tilfeller der man mot vederlag leser eller ser på det barnepornografiske materialet på egen mikromaskin (PC) uten at materialet er «lastet ned», dvs. lagret på maskinens harddisk.

Departementet foreslår videre i § 204 å gjøre det straffbart å forlede noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av bilder med seksuelt innhold. Dessuten foreslås å gjøre det straffbart å produsere slike fremstillinger når noen under 18 år er avbildet.

Med det standpunkt departementet inntar til pornografiforbudet, finner departementet det uaktuelt og unødvendig å foreslå et utstillingsforbud. Det er departementets standpunkt at markedsføring av pornoblader også i fremtiden må skje på en måte som i rimelig grad tar hensyn til de mange som ikke ønsker å bli konfrontert med kjønnslige skildringer i dagligvarebutikker, bensinstasjoner og ordinære kiosker.

Både forsettlig og uaktsom overtredelse av § 211 skal fortsatt rammes.

Departementet forslår - som utvalget - at regelen i § 211 sjette ledd ikke videreføres. Det bestemmes her at det i straffskjerpende retning skal legges vekt på om de kjønnslige skildringene omfatter bruk av barn, dyr, vold, tvang eller sadisme. Det er etter departementets oppfatning så opplagt at skildringens grovhet er av stor betydning for straffutmålingen at det er unødvendig å lovfeste dette.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen vil understreke at pornografi nå formidles på stadig flere måter. Komiteen viser til at norske undersøkelser viser en kraftig økning i pornografi på internett. Komiteen støtter departementets syn om at det er viktig med internasjonalt samarbeid mot databasert barnepornografi og annen datakriminalitet.

Komiteen er enig med departementet i at all befatning med barnepornografisk materiale skal være straffbart.

Komiteen har merket seg Barneombudets synspunkt vedrørende pornografi på internett, og er enig med ombudet i at bransjen selv må pålegges et ansvar for hva de tilbyr, og valgmuligheter for tilknytning, såkalt «Green Entrance».

Komiteen har merket seg at departementet ikke går inn for et utstillingsforbud, fordi man opprettholder dagens regler om pornografiforbud. Departementet mener at markedsføring av pornoblader også i fremtiden må skje på en måte som i rimelig grad tar hensyn til de mange som ikke ønsker å bli konfrontert med kjønnslige skildringer i dagligvarebutikker, bensinstasjoner og ordinære kiosker.

Komiteen har merket seg at Barneombudet får mange henvendelser fra foreldre og ungdom som reagerer sterkt på at barn utsettes for pornografi. Komiteen støtter Barneombudets ønske om klare retningslinjer, både når det gjelder bladindustrien som retter seg til barne- og ungdomsgruppen, og for hotellbransjen. Komiteen har merket seg Barneombudets forslag om at hotellgjester som ønsker å se pornografiske filmer, selv må ta aktive skritt for å skaffe seg dette. Det kan for eksempel skje ved at hotellet leier ut filmer i resepsjonen. Komiteen mener det er viktig at barn ikke utsettes for «gratispornografi» på hotellets TV-kanaler.

Komiteen viser til at det i dag er helt vanlig at mykpornoblader stilles ut slik at alle kundene må se dem. På noen salgssteder er det satt opp «sladdekanter», dvs. at deler av bladet blir skjult av en mørk plastkant.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser til at hva som til enhver tid faller inn under definisjonen av støtende kjønnslige skildringer har vært og må være gjenstand for en vurdering opp mot samfunnsutviklingen. Flertallet støtter den oppmyking som bl.a. har skjedd hos filmsensuren med filmer som skildrer erotiske scener i en helhetlig filmkunstnerisk sammenheng.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med departementet i at pornografiske skildringer kan ha en uheldig påvirkning, både på samfunnet generelt og på den enkelte bruker av slikt materiale. Dette flertallet er tilfreds med at departementet ikke har foreslått noen liberalisering av pornografilovgivningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at det offentlige rom allerede er betydelig preget av en kommersiell utnytting av seksualitet. Barn og unge utsettes for et betydelig press i retning av å oppfatte også seksualitet og kjønnsliv som en vare som kan tilbys og etterspørres. Dette flertall viser til at pornografi som omfattes av totalforbudet ikke vil være lov å stille ut, idet salg og annen utbredelse av slikt materiale rammes av pornografibestemmelsen. Dette flertall viser til at det over år har vært arbeidet for å få salgssteder til å stille ut og selge pornoblader på en diskré måte, uten at dette har gitt tilfredsstillende resultat. Dette flertall mener derfor at det i tillegg bør gis et forbud mot utstilling av nakenbilder og kjønnslige skildringer som ikke rammes av pornografibestemmelsen. Forbudet må rette seg mot materiale som er egnet til å vekke anstøt. Bilder som stilles ut med en kunstnerisk, vitenskaplig eller lignende målsetting, skal ikke rammes av forbudet. Forbudet bør begrenses til å gjelde utstilling i ervervsvirksomhet, og innebære at produkter som rammes av utstillingsforbudet må plasseres slik at de ikke umiddelbart kan ses av publikum. Forbudet skal gjelde på offentlig sted, bl.a. dagligvareforretninger, kiosker og bensinstasjoner.

For å oppnå formålet med et straffesanksjonert utstillingsforbud, er det etter disse medlemmers syn tilstrekkelig at de overordnede og ansvarlige for virksomheten rammes. Et sentralt hensyn med et utstillingsforbud må være at forbudets innhold og rekkevidde skal være forutberegnelig og at bestemmelsen skal la seg håndheve effektivt. Dette flertall mener at et utstillingsforbud kan håndheves effektivt ved å bøtelegge ervervsvirksomhet som ikke etterlever bestemmelsen, der bøtene er av en slik størrelse at det blir en merkbar utgift.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot i ervervsøyemed offentlig å stille ut nakenbilder eller kjønnslige skildringer, som er egnet til å vekke anstøt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de fleste høringsinstansene fra politiet og påtalemyndigheten, samt Ytringsfrihetskommisjonen og flertallet i Seksuallovbruddutvalget, ønsker en mer liberal definisjon av hva som skal betraktes som ulovlig pornografi. Ulovlig pornografi er i dag definert som «kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer med bruk av barn, dyr, tvang eller sadisme». Det er Høyesteretts fortolkning av denne definisjonen som gjør det forbudt å vise erigerte peniser i bevegelse på TV, film og video, og som medfører at betalings-TV-kanalene må sladde filmer som vises i Norge, mens de samme filmene kan vises usensurert i de fleste andre land i Europa.

Disse medlemmer har registrert at Seksuallovbruddutvalget ønsker å liberalisere lovverket slik at alminnelig seksuell aktivitet ikke lenger blir definert som ulovlig pornografi, og ønsker å endre definisjonen av ulovlig pornografi til «kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold eller tvang og lignende kjønnslige skildringer». Disse medlemmer har videre registrert at de fleste representantene for politi og påtalemyndighet viser til at etterforskning av den type pornografi som utvalget åpner for har vært nedprioritert av ressursmessige grunner, og at en liberalisering vil gjøre at det blir bedre samsvar mellom lov og håndheving.

Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at departementet ikke ønsker å endre definisjonen av ulovlig pornografi til tross for de klare anbefalingene både fra politi, påtalemyndighet, Ytringsfrihetskommisjonen og Seksuallovbruddutvalget. Disse medlemmer mener det er grunn til å legge spesiell vekt på anbefalingene fra politiet og påtalemyndigheten, og mener dessuten at det er vanskelig å finne gode argumenter for at voksne mennesker ikke selv skal få velge hva de ønsker å se på film eller på TV. Disse medlemmer er bekymret for den tendensen som finnes blant norske politikere til å ville forby alt de selv ikke liker, uten å ta hensyn til det mindretallet som har et annet syn.

Disse medlemmer foreslår derfor at definisjonen av pornografi endres i samsvar med forslaget fra flertallet i Seksuallovbruddutvalget. Samtidig er disse medlemmer enig i at det er uønsket at mindreårige får tilgang til de filmene som etter dette forslaget vil bli tillatt. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen utforme regelverket for kringkastingsvirksomhet - enten gjennom lovgivning, forskrifter eller konsesjonsvilkår - på en slik måte at kun filmer som ligger innenfor rammen av det nåværende regelverket for ulovlig pornografi kan vises på de kringkastingskanalene som ikke er betalingskanaler.

Disse medlemmer har merket seg Barneombudets frykt for at barn skal kunne se pornografiske filmer på hotellrom. Disse medlemmer vil peke på at dette problemet i dag er løst på de aller fleste hoteller i Europa ved at slike filmer bare vises gjennom et betalings-TV-system. Disse medlemmer er ikke enig med Seksuallovbruddutvalgets flertall som ønsker å innføre et forbud mot utstilling av nakenbilder «som er egnet til å vekke anstøt». Et slikt forbud vil trolig føre til en rekke vanskelige fortolkninger, og føre til mye unødvendig debatt. Det er grunn til å minne om at det finnes ekstreme kvinnegrupperinger som mener at nakenbilder i ukebladene for menn er egnet til å vekke anstøt. Det er etter disse medlemmers vurdering ingen grunn til å tro at selgere av pornografiske blader, magasiner og filmer av den typen som vil bli tillatt etter forslaget fra Seksuallovbruddutvalget vil stille ut sine produkter i vinduer eller på andre steder hvor de lett kan sees av mindreårige, selv om dette ikke ettertrykkelig blir forbudt i lovs form. Dersom det likevel viser seg å bli et problem, vil det være mulig å innføre et utstillingsforbud på et senere tidspunkt. Disse medlemmer forutsetter at forhandlerne utviser selvjustis og tar tilstrekkelige etiske hensyn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«§ 204 annet ledd første punktum skal lyde:

Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold eller tvang og lignende grove kjønnslige skildringer.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti mener at pornografien fremmer et menneskesyn som innebærer at seksualitet og kjønnsliv er en vare som kan tilbys og etterspørres, løsrevet fra etisk og sosialt ansvar. Disse medlemmer understreker at pornografi er særlig uheldig i forhold til barn og unge som ikke har en ferdig utviklet seksuell identitet og forståelse.

Disse medlemmer viser til at man kan regulere internett på forskjellig vis, f.eks. ved rating, filtrering og selvregulering. Ved rating blir en web-side utstyrt med opplysninger om innholdet i forhold til gitte kategorier, som for eksempel sex, nakenhet eller vold. Ratingen er ikke synlig på selve web-siden, og må leses av et filtreringsprogram. Filtreringsprogram sensurerer bort nettsteder basert på rating, forekomst av visse ord eller på andre måter. Nettselskap kan få høye bøter eller fengselsstraff hvis det formidles for eksempel pornografi eller rasisme.

Disse medlemmer understreker bransjens ansvar, og forutsetter at det arbeides aktivt med disse problemstillingene i bransjen.

Disse medlemmer viser til komiteens støtte til Barneombudets ønske om klare retningslinjer både når det gjelder bladindustrien som retter seg mot barn og ungdom, og for hotellbransjen. Disse medlemmer ber departementet ta initiativ til at det blir utarbeidet slike retningslinjer.

Komiteens medlemmer fra Høyre henstiller til de steder som selger pornoblader og lignende å sørge for at bladene blir plassert for seg selv og på en lite synlig måte, slik at kundene, særlig barn, slipper å bli påtvunget uønsket pornografi. Dersom erfaringer innen rimelig tid viser at salgsstedene ikke følger opp denne henstilling, kan ytterligere tiltak vurderes.