3.1 Sammendrag

3.1.1 Bakgrunn

Lovgivningen om ytelsesbaserte og innskuddsbaserte pensjonsordninger er utformet dels med utgangspunkt i likebehandling og dels et forbud mot urimelig forskjellsbehandling sett i forhold til lønnsnivå. For begge typer av ordninger er hovedregelen at alle ansatte i et foretak skal være medlemmer, men for øvrig gjennomføres likebehandling og forholdsmessighet under hensyntagen til særtrekkene i den type ordning det er tale om.

I ytelsesbaserte ordninger fastlegges ytelsene, og likebehandling og forholdsmessighet tar derfor utgangspunkt i medlemmenes opptjening av rett til ytelser.

I innskuddsordninger er årlig innskudd det sentrale, og likebehandling og forholdsmessighet er definert i forhold til årlige innskudd.

Vurderer en forholdsmessighet og likebehandling i innskuddsordninger ut fra begreper som fulle ytelser og tjenestetid, som i ytelsesbaserte ordninger er helt sentrale begreper, vil dette innebære at en overser vesentlige forhold ved innskuddsordningenes virkemåte. Forholdsmessighetsprinsippet i innskuddspensjonsloven kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende overfor ytelser som er tjent opp i henhold til reglene i lov om foretakspensjon og vice versa.

Blant annet med henvisning til vanskelighetene med å sikre at prinsippene om likebehandling og forholdsmessighet oppfylles, gikk departementet i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) inn for at foretak ikke skulle kunne opprette ordninger med alderspensjon etter lov om foretakspensjon og samtidig ha tilsvarende pensjonsordning også etter innskuddspensjonsloven. Ved behandlingen av forslaget uttalte imidlertid et flertall av finanskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, i Innst. O. nr. 2 (2000-2001) på s. 12:

«Flertallet ber Regjeringen vurdere å utarbeide retningslinjer som muliggjør sammenligning av pensjon fra innskuddsordninger med pensjon fra ytelsesbaserte ordninger i den hensikt at forholdsmessighet og krav til likebehandling av ansatte i hovedsak blir oppfylt.»

3.1.2 Departementets vurderinger

Innledning

På bakgrunn av uttalelsen fra flertallet i finanskomiteen ba Finansdepartementet i brev 12. januar 2001 om Kredittilsynets vurdering av om det er mulig å finne fram til kriterier som gir grunnlag for å vurdere om foretak som oppretter flere pensjonsordninger (parallelle eller kombinerte ordninger) i hovedsak oppfyller kravet til forholdsmessighet og likebehandling. I sitt svarbrev 5. mars 2001 skriver Kredittilsynet at de legger til grunn at det ved en sammenligning av ytelsesbaserte og innskuddsbaserte pensjonsordninger vil være naturlig å ta utgangspunkt i de samlede pensjonsytelser fra de to pensjonsordningene, dvs. inklusive uføre- og etterlattepensjoner, ved en vurdering av forholdsmessighetsprinsippet. Tilsynet skriver videre at dette medfører at det oppstår mange og til dels kompliserte problemstillinger ettersom det i innskuddsordninger er bestemmelser om at pensjonskapitalen ved dødsfall før pensjonsalderen skal gå til de etterlatte.

Kredittilsynet antar etter dette at det vil være mest hensiktsmessig i første omgang å begrense vurderingene til alderspensjonsdelen av ordningene. Kredittilsynet skriver om dette:

«Kredittilsynet har gjort en rekke beregninger over hvilke pensjonsytelser som kan forventes i en innskuddspensjonsordning under ulike antagelser om alder, lønn og lønnsutvikling, innskuddsnivå og avkastning. Det viser seg at pensjonenes størrelse i stor grad vil avhenge av de forutsetninger som gjøres, særlig når det gjelder inntredelsesalder og årlig avkastning. Det synes for alle praktiske formål å være en umulig oppgave å tenke seg oppstilt krav som i all hovedsak sørger for at forholdsmessighetsprinsippet og generell likebehandling vil kunne la seg gjennomføre.»

Kredittilsynets syn er gjengitt nærmere i avsnitt 3.2 i proposisjonen.

Både i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven er det visse krav til det innbyrdes forholdet mellom opptjening av pensjonsrettigheter for ulike medlemmer, jf. avsnitt 3.1 i proposisjonen. Hensikten med dette er å sikre at opptjeningen til medlemmer med relativt sett lavere lønn står i et rimelig forhold til opptjeningen til medlemmer med høyere lønn.

Om forholdsmessighet i innskuddspensjonsloven og i lov om foretakspensjon

I avsnitt 3.3 i proposisjonen redegjør departementet for utformingen av forholdsmessighetsprinsippet i innskuddspensjonsloven og i lov om foretakspensjon.

Forholdsmessighet i sammensatte pensjons­ordninger

Under denne overskriften i avsnitt 3.3 i proposisjonen forklares uttrykkene «sammensatt ordning», «parallell ordning» og «kombinert ordning».

Det er særdeles vanskelig å vurdere forholdsmessighet og likebehandling dersom en ikke har et rimelig godt grunnlag for å sammenholde den pensjonsopptjening de ulike medlemmer oppnår.

Etter departementets vurdering vil det i praksis ikke være mulig å finne fram til praktiske løsninger for sammenligning av pensjon i for eksempel ytelses- og innskuddsordninger og som er rimelig robuste. Uten et slikt grunnlag vil det etter departementets vurdering heller ikke være mulig å sikre forholdsmessighet og likebehandling tilnærmelsesvis slik disse begrepene er benyttet i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven

Nærmere om kombinerte ordninger

Departementet antar at det ved en vurdering av forholdsmessighet i kombinerte pensjonsordninger kan være særlig aktuelt å vurdere ordninger som er satt sammen av én ordning som gir ytelsesbasert alderspensjon etter lov om foretakspensjon og én ordning som gir innskuddsbasert alderspensjon etter innskuddspensjonsloven.

I avsnitt 3.3 i proposisjonen vurderer departementet dette nærmere.

Likebehandling i parallelle ordninger

Mens forholdsmessighet viser til den relative pensjonsopptjening mellom arbeidstakere som er ulike i visse henseender, benyttes begrepet likebehandling i proposisjonen for å karakterisere pensjonsopptjeningen til ensartede medlemmer, men som er med i ulike pensjonsordninger. Til tross for de store problemene som er knyttet til å etablere et egnet sammenligningsgrunnlag for opptjent pensjon i ulike ordninger, har departementet i avsnitt 3.3 i proposisjonen vurdert om en likevel kan identifisere visse parallelle ordninger som tilfredsstiller et krav om at hver arbeidstaker skal tjene opp til en alderspensjon som er om lag den samme, uavhengig av hvilken av dem arbeidstakeren har vært medlem i.

Parallelle ordninger basert på så ulike opptjeningsprinsipper som i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon kan ikke føre til en beregningsmessig likebehandling både blant eldre og yngre arbeidstakere, arbeidstakere med kort og lang arbeidstid i foretaket med videre. På bakgrunn av slike problemer har departementet ikke funnet grunnlag for å forsøke å finne fram til eventuelle kriterier for forholdsmessighet i parallelle ordninger. Som en konsekvens av problemene med å sikre likebehandling, mener departementet videre at foretaket som hovedregel ikke bør gis adgang til å velge hvilken av ordningene hvert medlen skal inngå i, jf. kapittel 4 i proposisjonen.

Oppsummering

Departementet har ikke funnet et godt grunnlag for å sammenligne pensjon opptjent i ulike ordninger, i den hensikt å etablere et mål på pensjonsopptjeningen i parallelle eller kombinerte ordninger. Dette gjelder generelt. Heller ikke i de spesielle og relativt enkle tilfeller departementet har sett på, har departementet funnet et godt mål på samlet pensjonsopptjening. Det gjelder uavhengig av om en ser bort fra den usikkerhet som skyldes at endelig pensjon i en innskuddsordning avhenger av avkastningen på pensjonskapitalen.

Departementet deler Kredittilsynets vurdering av at det i praksis ikke vil være mulig å fastsette krav som i all hovedsak sørger for at forholdsmessighetsprinsippet og likebehandling lar seg gjennomføre i sammensatte pensjonsordninger.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.