Lovgivningen om ytelsesbaserte og innskuddsbaserte pensjonsordninger
er utformet dels med utgangspunkt i likebehandling og dels et forbud
mot urimelig forskjellsbehandling sett i forhold til lønnsnivå. For
begge typer av ordninger er hovedregelen at alle ansatte i et foretak
skal være medlemmer, men for øvrig gjennomføres
likebehandling og forholdsmessighet under hensyntagen til særtrekkene
i den type ordning det er tale om.
I ytelsesbaserte ordninger fastlegges ytelsene, og likebehandling
og forholdsmessighet tar derfor utgangspunkt i medlemmenes opptjening
av rett til ytelser.
I innskuddsordninger er årlig innskudd det sentrale,
og likebehandling og forholdsmessighet er definert i forhold til årlige
innskudd.
Vurderer en forholdsmessighet og likebehandling i innskuddsordninger
ut fra begreper som fulle ytelser og tjenestetid, som i ytelsesbaserte
ordninger er helt sentrale begreper, vil dette innebære
at en overser vesentlige forhold ved innskuddsordningenes virkemåte.
Forholdsmessighetsprinsippet i innskuddspensjonsloven kan derfor
ikke uten videre gjøres gjeldende overfor ytelser som er
tjent opp i henhold til reglene i lov om foretakspensjon og vice
versa.
Blant annet med henvisning til vanskelighetene med å sikre
at prinsippene om likebehandling og forholdsmessighet oppfylles,
gikk departementet i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) inn for at foretak
ikke skulle kunne opprette ordninger med alderspensjon etter lov
om foretakspensjon og samtidig ha tilsvarende pensjonsordning også etter
innskuddspensjonsloven. Ved behandlingen av forslaget uttalte imidlertid
et flertall av finanskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, i Innst. O. nr. 2 (2000-2001) på s.
12:
«Flertallet ber Regjeringen vurdere å utarbeide retningslinjer
som muliggjør sammenligning av pensjon fra innskuddsordninger
med pensjon fra ytelsesbaserte ordninger i den hensikt at forholdsmessighet og
krav til likebehandling av ansatte i hovedsak blir oppfylt.»
På bakgrunn av uttalelsen fra flertallet i finanskomiteen
ba Finansdepartementet i brev 12. januar 2001 om Kredittilsynets
vurdering av om det er mulig å finne fram til kriterier
som gir grunnlag for å vurdere om foretak som oppretter
flere pensjonsordninger (parallelle eller kombinerte ordninger)
i hovedsak oppfyller kravet til forholdsmessighet og likebehandling.
I sitt svarbrev 5. mars 2001 skriver Kredittilsynet at
de legger til grunn at det ved en sammenligning av ytelsesbaserte
og innskuddsbaserte pensjonsordninger vil være naturlig å ta
utgangspunkt i de samlede pensjonsytelser fra de to pensjonsordningene,
dvs. inklusive uføre- og etterlattepensjoner, ved en vurdering
av forholdsmessighetsprinsippet. Tilsynet skriver videre at dette
medfører at det oppstår mange og til dels kompliserte
problemstillinger ettersom det i innskuddsordninger er bestemmelser
om at pensjonskapitalen ved dødsfall før pensjonsalderen
skal gå til de etterlatte.
Kredittilsynet antar etter dette at det vil være mest hensiktsmessig
i første omgang å begrense vurderingene til alderspensjonsdelen
av ordningene. Kredittilsynet skriver om dette:
«Kredittilsynet har gjort en rekke beregninger over
hvilke pensjonsytelser som kan forventes i en innskuddspensjonsordning
under ulike antagelser om alder, lønn og lønnsutvikling,
innskuddsnivå og avkastning. Det viser seg at pensjonenes
størrelse i stor grad vil avhenge av de forutsetninger
som gjøres, særlig når det gjelder inntredelsesalder
og årlig avkastning. Det synes for alle praktiske formål å være
en umulig oppgave å tenke seg oppstilt krav som i all hovedsak
sørger for at forholdsmessighetsprinsippet og generell
likebehandling vil kunne la seg gjennomføre.»
Kredittilsynets syn er gjengitt nærmere i avsnitt 3.2
i proposisjonen.
Både i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven
er det visse krav til det innbyrdes forholdet mellom opptjening
av pensjonsrettigheter for ulike medlemmer, jf. avsnitt 3.1 i proposisjonen.
Hensikten med dette er å sikre at opptjeningen til medlemmer med
relativt sett lavere lønn står i et rimelig forhold
til opptjeningen til medlemmer med høyere lønn.
I avsnitt 3.3 i proposisjonen redegjør departementet
for utformingen av forholdsmessighetsprinsippet i innskuddspensjonsloven
og i lov om foretakspensjon.
Under denne overskriften i avsnitt 3.3 i proposisjonen forklares
uttrykkene «sammensatt ordning», «parallell
ordning» og «kombinert ordning».
Det er særdeles vanskelig å vurdere forholdsmessighet
og likebehandling dersom en ikke har et rimelig godt grunnlag for å sammenholde
den pensjonsopptjening de ulike medlemmer oppnår.
Etter departementets vurdering vil det i praksis ikke være
mulig å finne fram til praktiske løsninger for
sammenligning av pensjon i for eksempel ytelses- og innskuddsordninger
og som er rimelig robuste. Uten et slikt grunnlag vil det etter
departementets vurdering heller ikke være mulig å sikre
forholdsmessighet og likebehandling tilnærmelsesvis slik
disse begrepene er benyttet i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven
Departementet antar at det ved en vurdering av forholdsmessighet
i kombinerte pensjonsordninger kan være særlig
aktuelt å vurdere ordninger som er satt sammen av én
ordning som gir ytelsesbasert alderspensjon etter lov om foretakspensjon
og én ordning som gir innskuddsbasert alderspensjon etter
innskuddspensjonsloven.
I avsnitt 3.3 i proposisjonen vurderer departementet dette nærmere.
Mens forholdsmessighet viser til den relative pensjonsopptjening
mellom arbeidstakere som er ulike i visse henseender, benyttes begrepet
likebehandling i proposisjonen for å karakterisere pensjonsopptjeningen
til ensartede medlemmer, men som er med i ulike pensjonsordninger.
Til tross for de store problemene som er knyttet til å etablere
et egnet sammenligningsgrunnlag for opptjent pensjon i ulike ordninger,
har departementet i avsnitt 3.3 i proposisjonen vurdert om en likevel
kan identifisere visse parallelle ordninger som tilfredsstiller
et krav om at hver arbeidstaker skal tjene opp til en alderspensjon
som er om lag den samme, uavhengig av hvilken av dem arbeidstakeren
har vært medlem i.
Parallelle ordninger basert på så ulike opptjeningsprinsipper
som i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon kan ikke
føre til en beregningsmessig likebehandling både
blant eldre og yngre arbeidstakere, arbeidstakere med kort og lang
arbeidstid i foretaket med videre. På bakgrunn av slike
problemer har departementet ikke funnet grunnlag for å forsøke å finne
fram til eventuelle kriterier for forholdsmessighet i parallelle
ordninger. Som en konsekvens av problemene med å sikre
likebehandling, mener departementet videre at foretaket som hovedregel
ikke bør gis adgang til å velge hvilken av ordningene
hvert medlen skal inngå i, jf. kapittel 4 i proposisjonen.
Departementet har ikke funnet et godt grunnlag for å sammenligne
pensjon opptjent i ulike ordninger, i den hensikt å etablere
et mål på pensjonsopptjeningen i parallelle eller
kombinerte ordninger. Dette gjelder generelt. Heller ikke i de spesielle
og relativt enkle tilfeller departementet har sett på,
har departementet funnet et godt mål på samlet
pensjonsopptjening. Det gjelder uavhengig av om en ser bort fra
den usikkerhet som skyldes at endelig pensjon i en innskuddsordning avhenger
av avkastningen på pensjonskapitalen.
Departementet deler Kredittilsynets vurdering av at det i praksis
ikke vil være mulig å fastsette krav som i all
hovedsak sørger for at forholdsmessighetsprinsippet og
likebehandling lar seg gjennomføre i sammensatte pensjonsordninger.
Komiteen tar dette til etterretning.