Gravferdsstønad etter folketrygdloven kapittel 7 ytes
når et medlem i trygden dør. Etter folketrygdloven § 7-2
første ledd ytes ordinær gravferdsstønad. Stønaden
har vært uendret på 4 000 kroner siden 1982.
Etter folketrygdloven § 7-2 andre ledd kan det ytes
et behovsprøvet tillegg til gravferdsstønaden
på inntil 8 250 kroner for å sikre at økonomisk
vanskeligstilte kan gis en verdig gravferd.
Det redegjøres for den historiske bakgrunnen for gravferdsstønaden.
Det framholdes at de fleste som dør, i økende grad
etterlater seg betydelige verdier, slik at det ikke medfører
problemer å dekke begravelsesutgiftene, og at gravferdsstønaden
stort sett kommer arvingene til gode.
Det uttales at en enkel, men verdig begravelse i gjennomsnitt
vil komme på ca. 15 000 kroner på landsbasis.
Departementet foreslår at den ordinære gravferdsstønaden
avvikles samtidig som den behovsprøvde stønaden økes
til 15 000 kroner for 2003. Departementet foreslår
videre at behovsprøvingen når en gift person dør,
lempes ved at fribeløpet for finansformue og forsikringsutbetalinger
settes lik den fulle gravferdsstønaden, dvs. 15 000
kroner i 2003. Det foreslås en omlegging ved at det blir
lik øvre grense for alle tilfeller av gravlegging ved dødfødsler,
uavhengig av antall barn i det dødfødte kullet. Det
foreslås også at stønad til båretransport
skal dekke de nødvendige utgifter med fradrag av en egenandel
som settes til 10 pst. av full gravferdsstønad.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1.
januar 2003 og gis virkning for dødsfall som inntreffer
tidligst på denne datoen.
Mindreutgiftene for folketrygden ved å oppheve den ordinære
gravferdsstønaden er beregnet til 160 mill. kroner. Økningen
av den behovsprøvde stønaden og lempningen av
behovsprøvingen når en gift person dør,
vil medføre en merutgift på 10 mill. kroner.
Endringene innebærer en administrativ forenkling for
trygdeetaten. Det antas at endringene totalt sett ikke har administrative
konsekvenser av betydning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at Regjeringa ønsker å avvikle
den ordinære gravferdsstønaden og i stedet ønsker å øke
den behovsprøvde stønaden til 15 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at bl.a. pensjonistorganisasjonene
har påpekt det urimelige utgiftsnivået som er
forbundet med gravferd, og at de på den bakgrunn har bedt
om oppjustering av dagens satser. Disse medlemmer har
videre registrert at Regjeringen går motsatt vei idet den
foreslår dagens allmenne gravferdshjelp avviklet samtidig
som den ønsker innført en utvidet behovsprøvet
ordning. Disse medlemmer ser dette som et eksempel
på Regjeringens fattigdomspolitkk, der en omgjør
allmenne velferdsordninger til behovsprøvde, og anser dette
for å være en usosial tilnærming.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
viser til at det er i dag er betydelige verdier i boet, og at den
mener at gravferdshjelpa vil være en støtte til
arvingene og mener dette er urimelig. Disse medlemmer har
på denne bakgrunn noe overrasket merket seg at Regjeringen
i budsjettforliket med Fremskrittspartiet for 2003 har inntatt et
noe annet standpunkt og foreslått lempninger i arveavgiften.
Disse medlemmer ønsker å beholde
gravferdsstønaden som en generell ordning som skal gjelde
for alle som er medlem av folketrygden. Å fjerne en slik
generell ordning til fordel for en behovsprøvd ordning
vil lett kunne virke stigmatiserende og oppleves nedverdigende for
mennesker i en vanskelig økonomisk situasjon som i forbindelse
med en tung opplevelse som det er å miste en av sine nærmeste, også skulle
måtte utsettes for en vurdering av om man er verdig trengende
i forhold til gravferdsstønad.
Disse medlemmer ønsker på denne
bakgrunn å opprettholde dagens lovtekst og vil stemme mot
de foreslåtte endringer av §§ 7-2,
7-3 og 7-5.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti er opptatt av at alle skal sikres en verdig begravelse.
Gravferdsstønaden skal bidra til det. Den ordinære
gravferdsstønaden som utbetales ved alle dødsfall,
ble satt til 4 000 kroner i 1982 og har siden ikke blitt
regulert.
Disse medlemmer vil framholde at den ordinære
gravferdsstøtten utgjør en liten del av kostnadene
ved en vanlig begravelse, og at den har ikke særlig betydning
for de fleste dødsbo. De fleste dødsbo består
i dag av betydelige verdier. Fremover vil bare dette forsterke seg
idet Norge er i ferd med å få en stor del av befolkningen
som er arvinger i annen generasjon. Dermed er støtten i
realitet blitt en støtte til arvingene. Det er også på dette
området slik at generelle velferdsordninger som skal bidra
til alle, ikke sterkt nok hjelper de som virkelig trenger det. Det
er etter disse medlemmers vurdering den sannsynlige årsaken
til at skiftende regjeringer og flertall i 20 år ikke har
funnet det hensiktsmessig å prioritere en økning
i den generelle ordningen, men valgte i 1997 å innføre
en mer målrettet behovsprøvet ordning. Denne ordningen
vil gjennom dette forslaget bli styrket.
Disse medlemmer deler Regjeringens vurdering av
at den behovsprøvde gravferdsstønaden som i dag
utgjør 12 250 kroner, ikke dekker utgiftene til
en verdig begravelse. En enkel verdig begravelse vil ifølge
departementets vurdering komme på ca. 15 000 kroner
i gjennomsnitt på landsbasis. Disse medlemmer slutter
seg derfor til at den behovsprøvde stønaden økes
til dette beløpet som kombineres med en lemping på behovsprøvingen
når en gift person dør. Disse medlemmer vil
også understreke at det gis gravferdsstønad uavhengig
av økonomisk situasjon når avdøde ikke
hadde fylt 18 år.
Disse medlemmer mener at forslaget er en riktig
målretting av velferdsordningen og slutter seg dermed til
endringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det å fjerne den ordinære gravferdsstøtten
er et meget usosialt forslag til innstramming i en ordning som er
et håndslag til pårørende etter et dødsfall,
slik at en kan få dekket noe av de til dels meget høye
utgifter som påløper i forbindelse med en begravelse. Disse
medlemmer er av den oppfatning at mange ikke vil søke
om den behovsprøvde gravferdsstøtten selv om de
kan være berettiget til dette, fordi det er mange som,
selv om de har dårlig økonomi, grunnet sin selvrespekt
og verdighet ikke ønsker å bli stigmatisert ved å måtte
søke om denne typen bidrag. Disse medlemmer må imidlertid
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, der det fra regjeringspartienes side ikke
var vilje til å gå tilbake på dette forslaget
til besparelse i budsjettet.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme
for forslaget.