2.1 Sammendrag

2.1.1 Gjeldende rett

Utlendingsloven § 37 fjerde og femte ledd gir hjemmel for å ta fingeravtrykk av utlendinger på visse vilkår, og registrere avtrykkene elektronisk. Formålet med utlendingsregisteret som er en separat fil i Kripos" fingeravtrykkregister, er å klargjøre utlendingers identitet med sikte på å unngå at utlendinger søker tillatelser under flere identiteter, får søknader om asyl realitetsbehandlet i flere land mv. De nærmere reglene for føring av utlendingsregisteret og bruken av registeret er regulert i forskrift 21. desember 1990 nr. 1 017 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften).

Det følger av utlendingsforskriften § 131 at søk i utlendingsregisteret ikke skal finne sted i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger begått i Norge. Fingeravtrykk fra utlendinger som er ettersøkt for alvorlige straffbare forhold i andre land, er det imidlertid hjemmel for å benytte til søk i utlendingsregisteret.

2.1.2 Behovet for endring

Utlendingsforskriftens begrensning i bruk av utlendingsregisteret innebærer at politiet ikke kan benytte fingeravtrykk avsatt på et åsted for en kriminell handling i Norge til søk i utlendingsregisteret. Det er en slik søkemulighet departementet ønsker å åpne for. Dette for å gi politiet et effektivt virkemiddel i sitt arbeid med å bekjempe organisert, internasjonal kriminalitet.

Erfaringer viser at innførsel og omsetning av narkotika i stor utstrekning begås av utlendinger i Norge. Ved bruk av utlendingsregisteret i etterforskningsøyemed, tas det sikte på å motvirke at kriminelle utlendinger får etablere seg i Norge. Det tas videre sikte på å bidra til å forhindre at organisert, internasjonal kriminalitet ytterligere får fotfeste i riket.

Departementet mener at en utvidet bruk av registeret til et nytt formål, krever uttrykkelig hjemmel i lov, jf. personopplysningsloven § 11.

2.1.3 Generelle synspunkter på lovforslaget

I høringsbrev av 6. mai 2002 foreslo departementet å åpne for bruk av utlendingsregisteret i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger.

I alt 20 høringsinstanser har kommet med uttalelser til forslaget. Det er redegjort for høringsinstansens synspunkter i proposisjonen. Departementet viser til at flertallet av høringsinstansene stiller seg positive til forslaget til tross for enkelte prinsipielle innvendinger.

Departementet bemerker at vurderingen av lovforslagets generelle innhold dreier seg om en avveining mellom hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse på den ene siden og hensynet til personvern, den enkelte utlendings rettssikkerhet og likhetsbetraktninger på den andre siden.

Departementet mener at en adgang for politiet til å søke i utlendingsregisteret i forbindelse med en straffesak, ikke er av en særlig inngripende karakter. Politiet vil ved å søke i utlendingsregisteret raskt kunne avgrense etterforskningen til en mindre krets personer. På denne måten vil det være mulig å utelukke personer som ellers ville kunne bli omfattet av etterforskningen og innkalt til politiet for nærmere avhør.

Sett i forhold til lovforslagets formål, vil en utvidet adgang til søk i utlendingsregisteret etter departementets syn ikke representere et uforholdsmessig inngrep i personvernet eller den enkelte utlendings rettssikkerhet. Departementet mener at hensynet til personvern og den enkeltes rettssikkerhet vil bli tilstrekkelig ivaretatt gjennom de vilkår for søk som vil bli regulert i lov og forskrift.

Departementet bemerker at fingeravtrykk av utlendinger som er ettersøkt for alvorlige straffbare forhold, mottatt fra Interpol eller politimyndighet i annet land, allerede kan benyttes til søk i utlendingsregisteret.

Departementet vil videre bemerke at søk i utlendingsregisteret i forbindelse med straffesaker også er viktig av hensyn til et effektivt asylinstitutt. Det har vist seg at kriminelle asylsøkere som ikke har grunn til å frykte forfølgelse i hjemlandet, legger beslag på store ressurser. Dette går på bekostning av andre asylsøkere.

Til høringsinstansenes uttalelser om at det fremsatte lovforslaget innebærer en forskjellsbehandling, bemerkes at norske myndigheter i mange tilfeller vet svært lite om bakgrunnen til dem som kommer hit, blant annet deres eventuelle kriminelle løpebane. Departementet mener for øvrig at økt oppklaring av kriminelle forhold vil være i alles interesse, uavhengig av om de er norske borgere eller utlendinger.

Departementet viser til at det i utlendingsforskriften vil bli gitt nærmere regler bl.a. om gode rutiner for anvendelse av det nye registeret, og om at det bare er fingeravtrykk avsatt på et åsted for en kriminell handling som skal kunne benyttes til søk i utlendingsregisteret.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, ser behovet for endring av utlendingsforskriften slik at politiet gis et effektivt virkemiddel i sitt arbeid med å bekjempe organisert, internasjonal kriminalitet og vinningskriminalitet knyttet til asylmottak. Komiteen er enig i at det stadig økende kriminalitetsproblemet, spesielt knyttet til internasjonal og organisert kriminalitet, tilsier at søk i utlendingsregisteret bør tillates.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke at erfaringer viser at innførsel og omsetning av narkotika i stor utstrekning begås av utlendinger i Norge.

Komiteen viser til at ved bruk av utlendingsregisteret i etterforskningsøyemed, tas det sikte på å motvirke at kriminelle utlendinger uten lovlig opphold får etablere seg i Norge og bidra til å forhindre at organisert, internasjonal kriminalitet ytterligere får fotfeste i landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at en stadig utvikling og endring i kriminalitetsbildet medfører behov for andre og nye tiltak for å bekjempe kriminaliteten. Den senere tids verdensbilde krever dessuten stadig mer effektive etterforskningsmetoder for å bekjempe aktiviteter som ellers kan true de verdier vi ønsker å ivareta i samfunnet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til liknende praksis i våre naboland, Danmark, Sverige og Finland.

Dette flertallet slutter seg til departementets bemerkning om at vurderingen av lovforslagets generelle innhold dreier seg om en avveining mellom hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse på den ene siden og hensynet til personvern, den enkelte asylsøkers rettssikkerhet og likhetsbetraktninger på den andre siden. Dette flertallet mener derfor at hensynet til personvern og den enkeltes rettssikkerhet må ivaretas i tilstrekkelig grad gjennom de vilkår for søk som vil bli regulert i lov og forskrift.

Dette flertallet mener at vilkåret som knytter seg til en nedre strafferamme på 6 måneder, bør fremgå av selve loven.

Komiteen erkjenner behovet for forsterket innsats i kampen mot grenseoverskridende grov kriminalitet og vil i denne sammenheng spesielt vise til behandlingen av hvitvaskingsloven Ot.prp. nr. 72 (2002-2003).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at å hindre at store pengesummer kan hvitvaskes og å få slutt på skatteparadiser som gir store åpninger til å unndra pengestrømmer fra kontroll, derfor vil være av de aller viktigste tiltakene i denne kampen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at viktige rettssikkerhetsprinsipper må ivaretas når nye etterforskningsmetoder tas i bruk. Dette flertallet viser til at Politidirektoratet i sin høringsuttalelse gjengitt i proposisjonen også påpeker at å ta i bruk et register opprettet til annet bruk, vil medføre press på å ta i bruk andre registre som også er opprettet til helt andre formål. Dette flertallet viser til at under behandlingen av saken ble det overhodet ikke varslet at registeret skulle brukes til noe annet enn et hjelpemiddel for å identifisere personer som søker asyl og opphold, og et nyttig arbeidsredskap for å skape en bedre og mer effektiv asylbehandling. Dette flertallet deler Politidirektoratets bekymring og mener at det svekker tilliten til myndighetenes intensjoner bak opprettelsen av ulike register dersom endringer av formål og bruksområde skjer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er tatt høyde for behovet for utvidet bruk av registeret i Ot.prp. nr. 83 (1991-1992).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at registeret som foreslås tatt i bruk, kun omfatter personer med prosessuelt opphold i Norge, og at sletting fra registeret skal skje i henhold til utlendingsforskriftens § 132. Sletting skal skje når utlendingen er innvilget asyl eller gitt en tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, med mindre det er tvil om identiteten.

For de som får avslag, blir bortvist eller utvist, skal avtrykkene slettes etter 5 år. Unntak er vedtak fattet på grunnlag av rikets sikkerhet (utlendingsforskriften § 132).

Dette betyr at hele innvandrerbefolkningen som har fått innvilget ulike former for opphold i Norge, ikke skal omfattes av registeret, og at det kun er for dem som har fått avslag, eller ennå ikke har fått sin sak avgjort, at politiet gis mulighet til søk i fingertrykkregisteret.

Flertallet vil understreke betydningen av at rutiner for sletting blir fulgt og at feil i dette registeret ikke er akseptabelt.

Flertallet vil vise til at politiet i dag kan innhente fingeravtrykk fra asylmottak, dersom man har mistanke om at noen beboere står bak et lovbrudd. I denne sammenheng vises det til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 16. mai 2003, der det står at etterforskning og oppklaring av identitet gjennom fingeravtrykk bekreftet at asylsøkere på mottak stod bak narkotika og vinningskriminalitet i en studie av 31 politidistrikter. Det betyr at muligheten til å ta fingeravtrykk i etterforskningsøyemed brukes og har betydning for oppklaring av saker allerede i dag. Forslaget løser ikke problemet med personer som oppholder seg ulovlig i landet og derfor heller ikke har avgitt fingeravtrykk. Myndighetene har derfor allerede nå hjemler til å agere i slike saker.

Når det gjelder utlendinger som primært har til hensikt å begå kriminalitet, er det rimelig å anta at disse fortsatt vil komme til landet - men uten å registrere seg som asylsøkere.

På denne bakgrunn er komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet avventende til effekten av de foreslåtte lovendringene.

Disse medlemmer vil imidlertid akseptere at politiet gis en mulighet til å bruke eksisterende fingeravtrykktrykkregister til søk mot fingeravtrykk som er avsatt på åsted, begrunnet i to forhold:

• Det er et legitimt behov for å oppklare flere saker som knytter seg til personer som ikke har fått innvilget opphold i Norge, fordi lovlydige asylsøkere og hele innvandrerbefolkningen rammes sterkt av at kriminalitet som blir begått av noen få, ikke blir oppklart.

• Bruken av registeret vil kunne bidra til å stoppe deler av den kriminaliteten som er knyttet til organiserte grenseoverskridende vinningsforbrytelser.

Disse medlemmer viser til at foreslått strafferamme ikke avspeiler strafferammen for internasjonal organisert kriminalitet som Regjeringen viser til, og at dette svekker Regjeringens argumentasjon for lovendringen. Disse medlemmer vil påpeke at å vedta en strafferamme på 6 måneder omfatter straffbare handlinger av et visst alvor, men ikke i den dimensjonen Regjeringen antyder i proposisjonen. Disse medlemmer mener derfor det må sies åpent at hovedformålet med loven er å øke sannsynligheten for å oppklare kriminalitet som knyttes til asylmottak.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringens politikk med å fjerne norsk undervisning til asylsøkere som venter på vedtak, og å fjerne ytelser til de som har fått avslag, men ikke har reist hjem, kan bidra til å øke kriminaliteten og omfanget av svart arbeid.

Komiteen viser til at Barne- og familiedepartementet har uttrykt bekymring for utilsiktede virkninger for kvinner som er utsatt for tvangsprostitusjon. Komiteen vil be Regjeringen vurdere dette nærmere. Komiteen viser her til brev av 16. mai 2003 fra Kommunal- og regionaldepartementet til komiteen.