15.1 Reduksjon av tonnasjeskatten

15.1.1 Sammendrag

Regjeringen har i skipsfartsmeldingen uttalt at man i budsjettet for 2005 skal gå inn for å harmonisere den norske tonnasjeskatten i forhold til europeisk nivå, jf. St.meld. nr. 31 (2003-2004) avsnitt 6.3.2 og kapittel 7.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at satsene for tonnasjeskatten settes til gjennomsnittet av tonnasjeskattenivået i Storbritannia, Danmark og Nederland. Nivået på satsene vil da tilsvare satsene ved innføringen av rederiskattesystemet i 1996. Satsene for tonnasjeskatt for inntektsåret 2005 foreslås derfor fastsatt til:

• kroner 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter

• kroner 18 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

• kroner 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

• kroner 6 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Departementet går inn for å videreføre reglene om reduksjon i satsene for skip og flyttbare innretninger som tilfredsstiller miljøkrav fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd annet punktum og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 8-16-10 flg.

Det vises til forslag til skattevedtak for 2005 kapittel 5 i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

15.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005), punkt 3.25.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatningen. Endringene er en oppfølging av St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og den maritime næring (skipsfartsmeldingen), hvor Regjeringen signaliserte et behov for større harmonisering av det norske rederibeskatningssystemet med EU-nivå. Flertallet ser meget positivt på at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2005 harmoniserer satsene på tonnasjeskatt med nivået i Storbritannia, Danmark og Nederland. Flertallet viser videre til at endringene i regelverket for beskatning av høy egenkapital og fastsettelse av normrente også bidrar til å gjøre det norske rederiskattesystemet mer konkurransedyktig. Flertallet ser også positivt på at reglene om beskatning av valutasvingninger og reg­lene om fristberegning ved oppretting av vilkårsbrudd forbedres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser for øvrig til at Regjeringen vil oppnevne et utvalg som skal gjennomgå den norske rederiskatteordningen. Disse medlemmer er positive til at det gjennomføres et slikt arbeid, og understreker betydningen av å legge til rette for stabile og fremtidsrettede rammevilkår, samt å beholde hovedkontor og eierskap i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatningen er en oppfølging av St.meld. nr. 31 (2003-2004). Disse medlemmer er enige i at det er nødvendig å harmonisere de norske skattereglene for rederinæringen med andre lands regler, slik at det norske systemet blir konkurransedyktig.

Disse medlemmer mener det også er nødvendig å gi andre fartøytyper i NOR tilsvarende konkurransebetingelse og foreslår derfor å utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR, bl.a. fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergingsfartøy.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser samtidig til at det er viktig å arbeide internasjonalt for å hindre uheldig skattekonkurranse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartietviser til at Regjeringen i skipsfartsmeldingen ble bedt om å oppnevne et utvalg som skal gjennomgå den norske rederiskatteordningen. Disse medlemmer merker seg at det er gått et halvt år uten at noe er skjedd. Dette er uheldig med tanke på ønsket om å oppnå stabilitet knyttet til næringens rammevilkår og ønsket om å legge til rette for at hovedkontor og eierskap kan beholdes i Norge. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at dette utvalget blir nedsatt så snart som mulig og at saken etter en høringsrunde kan komme til Stortinget til behandling.

15.2 Beskatning ved høy egenkapital og fastsettelse av normrente

15.2.1 Sammendrag

Departementet foreslår at selskapene gis anledning til å ha en egenkapitalandel opp til 70 pst. av totalkapitalen uten at selskapene blir skattlagt etter reglene i skatteloven § 8-15 syvende ledd. Dersom egenkapitalandelen overstiger 70 pst. av totalkapitalen i henhold til balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjør, skal den delen av egenkapitalen som overstiger 70 pst., multiplisert med en normrente, anses som skattepliktig finansinntekt etter skatteloven § 8-15 annet ledd første punktum. Endringen ivaretar i større grad enn etter gjeldende regler at egenkapitalgraden kan variere mellom de enkelte rederiene.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 8-15 syvende ledd første punktum.

Lovendringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.

Departementet foreslår at metoden for beregning av normrenten fastsettes som årsgjennomsnittet av renten på norske statsobligasjoner med tre års løpetid i det aktuelle inntektsår tillagt et risikotillegg på 0,5 prosentpoeng. Dette tilsvarer metoden som er benyttet for 2004. Departementet foreslår at denne metoden fastsettes i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 8-15-1.

15.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 8-15 syvende ledd første punktum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005), kapittel 3.25, og går mot Regjeringens forslag.

15.3 Endring av reglene om beskatning av valutasvingninger

15.3.1 Sammendrag

Skatteloven § 8-15 annet ledd første og annet punktum innebærer bl.a. at valutagevinster og -tap knyttet til gjeld i utenlandsk valuta inngår i skattegrunnlaget netto skattepliktige finansinntekter. Det betyr at også valutagevinster og valutatap på gjeld knyttet til erverv og drift av skip skattlegges løpende. Dette til tross for at bare en andel av gjeldsrentene tilsvarende forholdet mellom finansaktiva og totalaktiva i den regnskapsmessige balanse, henføres til finansinntektene, jf. skatteloven § 8-15 annet ledd fjerde punktum. For å sikre en bedre fordeling av valutasvingninger på gjeld mellom finansinntektene og driftsinntektene, foreslår departementet at det innføres en tilsvarende fordelingsnøkkel som i dag gjelder for gjeldsrenter. Også valutasvingninger på fordringer bør etter departementets syn fordeles på tilsvarende måte. Departementets forslag innebærer således at valutasvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta skal fordeles mellom finansinntektene og driftsinntektene tilsvarende forholdet mellom finansaktiva og realaktiva i den regnskapsmessige balanse. Ved beregningen skal eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Det vises til forslag til § 8-15 annet ledd nytt fjerde, femte og sjette punktum.

For øvrige valutagevinster og valutatap som ikke følger sammenslåingsprinsippet vil § 8-15 annet ledd første og annet punktum fortsatt gjelde. Slike valutagevinster og valutatap er ikke direkte knyttet til erverv og drift av skip, og bør derfor inngå i skattegrunnlaget netto skattepliktige finansinntekter. Det betyr bl.a. at gevinster og tap ved realisasjon av kontantbeholdninger i utenlandsk valuta fortsatt vil inngå i skattegrunnlaget netto skattepliktige finansinntekter.

Lovendringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.

Departementet vil i forskrift til skatteloven gi overgangsregler til den foreslåtte lovendringen. Overgangsreglene bør sikre at valutasvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er skattepliktige/fradragsberettigede fram til 1. januar 2005. Valutasvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta etter 1. januar 2005 bør fordeles mellom finansinntektene og driftsinntektene tilsvarende forholdet mellom finansaktiva og realaktiva i den regnskapsmessige balanse, se omtalen av lovforslaget ovenfor.

15.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til skatteloven § 8-15 annet ledd nytt fjerde, femte og sjette punktum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005), kapittel 3.25, og går mot Regjeringens forslag.

15.4 Endring av reglene om fristberegning ved oppretting av vilkårsbrudd

15.4.1 Sammendrag

Etter departementets syn er det i utgangspunktet viktig med en relativt kort rettefrist ved brudd på vilkårene for særskilt rederibeskatning. Skattefriheten innenfor ordningen skal kun gjelde for skipsfartsvirksomheten og det som naturlig hører til denne. Skattefriheten gir imidlertid skattyter incentiver til å legge også annen virksomhet inn under ordningen. For å unngå slike tilpasninger bør reglene være strenge, og konsekvensene ved brudd på vilkårene for ordningen bør håndheves strengt. Dette må antas å ha en preventiv effekt mot uønskede tilpasninger til ordningen. Etter departementets oppfatning ivaretas disse hensynene av gjeldende regler i § 8-17 tredje ledd.

På grunn av at bruddet må rettes innen to måneder etter at det oppsto, kan det oppstå tilfeller hvor skattyter ikke oppdager brudd på vilkårene før fristen for retting er utløpt. Dette kan gi urimelige utslag dersom vilkårsbruddet er av bagatellmessig art eller vilkårsbruddet ligger utenfor selskapets kontroll. I slike tilfeller må selskapet tre ut av ordningen, og det vil skje et skattemessig inntektsoppgjør etter reglene i § 8-17 annet ledd. Departementet finner at det i slike tilfeller kan være grunn til å myke opp fristberegningsreglene noe. Departementet foreslår at ved uvesentlige vilkårsbrudd og vilkårsbrudd utenfor selskapets kontroll, skal rettefristen først begynne å løpe fra det tidspunktet selskapet burde ha oppdaget bruddet. Et uvesentlig vilkårsbrudd kan for eksempel være at et selskap innenfor ordningen betaler en reiseregning som egentlig skulle være dekket av et nærstående selskap utenfor ordningen. I slike tilfeller vil det foreligge et lån i strid med reglene i § 8-12. Et eksempel på et vilkårsbrudd utenfor selskapets kontroll kan være at selskapet sitter med en minoritetsandel i et underliggende selskap innenfor ordningen, og hvor det underliggende selskapet treffer en avgjørelse som gjør at eierandelen ikke lenger oppfyller kravene i § 8-11. Departementet vil understreke at forslaget er ment som en sikkerhetsventil for å fange opp særlig urimelige utslag av gjeldende fristberegningsregler i § 8-17 tredje ledd første punktum. Det vises til forslag til § 8-17 tredje ledd nytt annet punktum.

Departementet foreslår videre at gjeldende § 8-17 tredje ledd annet punktum om at opprettingsadgangen bare gjelder én gang i løpet av en treårsperiode ved brudd på vilkår i § 8-12 og § 8-13 første og annet ledd, også skal gjelde ved uvesentlige vilkårsbrudd og vilkårsbrudd utenfor selskapets kontroll. Det vises til forslag til § 8-17 tredje ledd nytt fjerde punktum.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig for selskapene å få solgt en ulovlig eiendel før fristen for retting utløper. Departementet foreslår derfor at ligningskontoret kan gi en fristforlengelse dersom skattyter godtgjør at det vil medføre særlige ulemper å rette feilen innen fristen. Det vises til forslag til § 8-17 tredje ledd nytt tredje punktum.

Nåværende § 8-17 tredje ledd annet og tredje punktum blir nytt fjerde og femte punktum.

Lovendringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.

15.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til skatteloven § 8-17 tredje ledd nytt tredje punktum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005), kapittel 3.25, og går mot Regjeringens forslag.

15.5 Administrative og økonomiske konsekvenser

15.5.1 Sammendrag

Forslaget under punkt 15.4 medfører at Sentralskattekontoret for storbedrifter må vurdere om det foreligger uvesentlig vilkårsbrudd eller vilkårsbrudd utenfor selskapets kontroll. Kontoret må videre vurdere fra hvilket tidspunkt selskapet burde ha oppdaget vilkårsbruddet. Departementet antar at lovforslaget i noen grad vil øke arbeidsmengden for kontoret. De øvrige forslagene antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning.

De foreslåtte endringene i rederiskattesystemet anslås på usikkert grunnlag å gi et påløpt provenytap på om lag 110 mill. kroner i 2005. Den bokførte effekten vil i sin helhet komme i 2006.

Reduserte tonnasjesatser anslås isolert sett å redusere provenyet med 50 mill. kroner.

Lempningen i egenkapitalkravet anslås på svært usikkert grunnlag å medføre et provenytap innenfor rederiskatteordningen på om lag 10 mill. kroner i 2005. Rederiskatteordningen gir incentiver til å ta opp lån på aksjonærens hånd utenfor ordningen hvor renteutgifter fullt ut kommer til fradrag, og skyte lånebeløpet inn som egenkapital i rederiselskapet. En endring i egenkapitalkravet vil derfor også innebære et provenytap innenfor det ordinære skattesystemet, som følge av at aksjonærer får fradrag for gjeldsrenter utenfor rederiskatteordningen. Dette provenytapet anslås på svært usikkert grunnlag til 50 mill. kroner.

Endringen i reglene om beskatning av valuta­svingninger antas å være provenynøytral gitt tilfredsstillende overgangsregler.

Oppmykingen i reglene om fristberegning ved oppretting av vilkårsbrudd samt forskriftsfesting av metode for beregning av normrenten antas også å være provenynøytrale endringer.

Rederinæringen vil også bli påvirket av de endringene som foreslås i forbindelse med skattereformen, herunder forslaget om skattefritak for aksjeinntekter i selskapssektoren og redusert formuesskatt. Se nærmere om implementering av fritaksmetoden innenfor rederiskatteordningen i proposisjonens avsnitt 6.5.8.1. Fritaksreglene vil bl.a. medføre at finansielle aksjeinntekter som i dag skattlegges løpende innenfor ordningen, vil bli fritatt for beskatning. Fritaksreglene vil gjelde alle aksjeinntekter som norske selskapsaksjonærer har fra andre EØS-land. Flere europeiske land har dessuten i de senere år innført tonnasjeskatteregimer, og EU-kommisjonen og ESA har revidert sine retningslinjer om statsstøtte til skipsfartsnæringen. Departementet vil i lys av dette sette ned et utvalg som skal vurdere de særskilte rederiskattereglene i Norge.

15.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.