17.1 Sammendrag

Etter departementets vurdering er det ikke særskilte hensyn som tilsier at boligbyggelag skal behandles gunstigere skattemessig enn andre samvirkeforetak eller andre typer foretak. Lagene konkurrerer med andre boligbyggere, og bør ha de samme konkurransevilkår som disse. Det kan etter departementets vurdering ikke være avgjørende at et boligbyggelags midler ikke er eiet av medlemmene på samme måte som i et aksjeselskap. Eierforhold har normalt ikke betydning for om økonomisk virksomhet skal skattlegges fullt ut eller ikke.

Departementet viser også til at det er praktiske problemer knyttet til gjeldende ligningsmåte for boligbyggelag. I en del tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre hvilken del av lagets virksomhet som skal prosentlignes, og hvilken del som skal regnskapslignes etter ordinære regler.

På denne bakgrunn finner departementet det hensiktsmessig at boligbyggelagenes skattepliktige inntekt fastsettes etter de alminnelige reglene i skattelovgivningen. Dette innebærer at boligbyggelag skattlegges på samme måte som andre virksomheter med begrenset ansvar, dvs. etter de samme reglene og skattesatsene som gjelder for aksjeselskap. Dette vil føre til at valg av organisasjonsform gjøres ut fra andre motiv enn mulige skattefordeler knyttet til en særskilt ligningsmåte.

Særregelen om prosentligning i skatteloven § 10-51 foreslås etter dette opphevet.

For andre samvirkeforetak enn boligbyggelag gjelder særlige regler om fradragsrett for avsetninger til felleseid andelskapital. Boligbyggelagene er ikke omfattet av disse særreglene. Reglene om fradragsrett for avsetninger til felleseid andelskapital foreslås opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2005, jf. kapitlet ovenfor. Forslagene innebærer at boligbyggelag og andre samvirkeforetak vil bli skattemessig likestilt.

En overgang til ordinær beskatning av regnskapsmessig overskudd for boligbyggelag, anslås på usikkert grunnlag å gi økt proveny på i størrelsesorden 50 mill. kroner påløpt i 2005. I og med at boligbyggelag er etterskuddspliktige, vil denne endringen ikke gi bokførte inntekter før i 2006.

Departementet antar at en regelendring som foreslått, vil medføre forenklinger for ligningsmyndighetene. Det blir unødvendig å gjennomføre både prosentinntektsberegning og inntektsberegning på ordinær måte for å undersøke hva som gir lavest inntekt. Betydningen av å trekke et skille mellom omsetning med medlemmer og omsetning med andre blir også redusert. Forslaget innebærer at det er uten betydning for skattleggingen om inntekter skriver seg fra kapital som er plassert innenfor eller utenfor den ordinære virksomheten til boligbyggelaget. Erfaring viser at sistnevnte avgrensing kan være vanskelig å foreta i praksis.

Etter departementets syn innebærer ikke en endring som skissert foran overgangsproblemer av særlig art. Boligbyggelagene kan også i dag skattlegges etter regnskap der dette er mer gunstig enn skattlegging av den inntekten som vinnes av lagets formue. Lagene har derfor normalt ført et ordinært skatteregnskap i tillegg til beregningene av skattepliktig inntekt etter særreglene i § 10-51. På denne bakgrunn ser departementet ikke behov for særskilte overgangsregler ved omleggingen til ordinær overskuddsbeskatning. Det er de skattemessige, bokførte verdier pr. 31. desember 2004 som skal legges til grunn som ligningsverdier ved overgangen til obligatorisk regnskapsligning fra 2005.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.

17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å oppheve skatteloven § 10-51.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Stortinget har vedtatt en ny lov om boligbyggelag som snart skal tre i kraft. Boligbyggelagene vil da få den fulle økonomiske risiko ved utbygging av nye borettslagsprosjekter, og dette forutsetter oppbygging av egenkapital. Den foreslåtte endringen i beskatningen av boligbyggelag vil gjøre slik oppbygging vanskelig, fordi boligbyggelagene ikke har mulighet til å hente inn ny egenkapital fra eierne. Disse medlemmer mener at boligbyggelagenes betydelige rolle som brede medlems eide bedrifter begrunner dagens særskilte skatteregler. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å oppheve skatteloven § 10-51.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det ikke er særskilte hensyn som tilsier at boligbyggelag skal behandles gunstigere skattemessig enn andre samvirkeforetak eller andre typer foretak. Disse medlemmer viser også til at det er praktiske problemer knyttet til gjeldende ligningsmåte for boligbyggelagene. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det hensiktsmessig at boligbyggelagenes skattepliktige inntekt fastsettes etter de alminnelige reglene i skattelovgivningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og at det er på bakgrunn av denne disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag.