En forutsetning for nøytral grunnrenteskatt er bl.a.
at eventuell negativ grunnrenteinntekt kan fremføres med
rente. Dette er nødvendig for å unngå at ubenyttet
negativ grunnrenteinntekt skal tape økonomisk verdi fram
til fradragstidspunktet. Dersom negativ grunnrenteinntekt ikke fremskrives
med rente, vil ikke kraftforetaket økonomisk sett få fullt
fradrag for hele investeringen. Det vises til St.prp. nr. 1 (2004-2005)
avsnitt 2.4.8 for en nærmere vurdering av prinsipper for
nøytral grunnrenteskatt.
Ubenyttet negativ grunnrenteinntekt medfører i realiteten
at kraftforetakene har en fordring på staten, og fremføringsrenten
tilsvarer lånerenten på denne fordringen. Den
korrekte renten tilsvarer investorenes alternativavkastning på den
ubenyttede negative grunnrenteinntekten. Ettersom det ikke kreves
skatt på rentepåslaget ved fremføring
av ubenyttet negativ grunnrenteinntekt, er det alternativavkastningen
etter skatt som er det relevante sammenligningsgrunnlaget. Følgelig
skal det benyttes en rente etter skatt for å fremføre
ubenyttet negativ grunnrenteinntekt.
Etter gjeldende regler fastsettes renten for fremføring
av negativ grunnrenteinntekt til en rente før skatt, jf.
forskrift til skatteloven § 18-8-4. Ettersom det
korrekte sammenligningsgrunnlaget for fremføringsrenten
er alternativavkastningen etter skatt, har kraftforetakene isolert
sett blitt overkompensert med mellom 2,5 og 2,9 prosentpoeng for
fremføring av negativ grunnrenteinntekt siden grunnrenteskatten ble
innført i 1997.
Basert på innsamlede tall fra ECON/EBL for
inntektsåret 2002 anslår departementet at effekten
av denne overkompenseringen tilsvarer en akkumulert skatteverdi
på vel 1 mrd. kroner i 2002. En del av overkompensasjonen
er imidlertid gitt til kraftverk som uansett ikke kommer i grunnrenteskatteposisjon i
løpet av levetiden, slik at det samlede provenytapet for
staten av for høy rente er lavere enn dette.
Etter departementets syn skaper en slik overkompensering av ubenyttet
negativ grunnrenteinntekt uheldige skjevheter i grunnrenteskatten.
Isolert sett vil dette innebære at et prosjekt med positiv
nåverdi (dvs. hvor det er en grunnrente), men med negativ grunnrenteinntekt
i deler av levetiden, blir skattlagt lavere enn et tilsvarende prosjekt
med identisk nåverdi, men som ikke er i negativ grunnrenteposisjon
i løpet av levetiden. Er perioden med negativ grunnrenteinntekt
tilstrekkelig lang, kan overkompensasjon i fremføringsrenten
også innebære at grunnrenten ikke blir beskattet
i det hele tatt. Skattebelastningen, og dermed investorenes avkastningskrav,
vil derfor avhenge av inntektsprofilen i et prosjekt, selv om nåverdien
er den samme. Dette kan skape uheldige vridninger i investeringsincentivene
i kraftproduksjon.
Departementet foreslår at renten for fremføring av
negativ grunnrenteinntekt, jf. forskrift til skatteloven § 18-8-4,
endres slik at den tilsvarer en rente etter skatt. Videre kreves
endring av skatteloven § 18-3 fjerde ledd annet
punktum. I dag gir bestemmelsen anvisning på at normrenten
for beregning av friinntekt skal avvendes som fremføringsrente.
Endringen foreslås gitt virkning fra og med 1. januar
2005.
Forslaget vil ha begrenset påløpt provenyvirkning
ettersom det kun vil ha virkning for de kraftverkene som i 2005
uansett går fra en negativ til en positiv grunnrenteskatteposisjon.
Slike kraftverk vil i utgangspunkt dessuten ha relativt lite akkumulert
negativ grunnrenteinntekt som renteendringen vil gi utslag for.
Dette skyldes at akkumulert negativ grunnrenteinntekt må være
mindre enn positiv grunnrenteinntekt i 2005 for at forslaget skal
ha virkning dette året.
På lengre sikt vil endret fremføringsrente
innebære at samlet fradrag for fremført negativ
grunnrenteinntekt blir mindre enn etter gjeldende regler. Følgelig
vil kraftverk som i dag er i negativ grunnrenteskatteposisjon komme
i skatteposisjon på et tidligere tidspunkt. Kraftforetak
med mange slike verk vil over tid få økt skattebelastning
som følge av endringen. Dette må imidlertid ses
i sammenheng med at disse kraftverkene hittil er overkompensert
ved for høy rente som reduserer den samlede skattebelastningen
på investeringen. Endringen vil ikke ha betydning for kraftverk
som enten allerede er i eller aldri kommer i grunnrenteskatteposisjon.
Forslaget vil ikke ha vesentlige administrative konsekvenser.
Det vises til forslag om endring i skatteloven § 18-3
fjerde ledd annet punktum og i forskrift til skatteloven § 18-8-4.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om endring av skatteloven § 18-3 fjerde
ledd andre punktum.