Føderåd er en form for pensjonsordning ved
eierskifter innen landbruket, og innebærer at overdrageren
betinger seg løpende naturalytelser i form av jordbruksprodukter,
ved, fritt hus, strøm og lignende. Også kontantytelser
kan være aktuelt. Overdrageren bli inntektsbeskattet for
verdien av de løpende ytelsene. Den som yter føderåd
får tilsvarende fradrag for kostnadene forbundet med føderådsytelsene.
I henhold til forskrift 5. mars 1984 nr. 1256 § 3
fjerde og femte ledd, tillegges den kapitaliserte verdi av de årlige
ytelsene eiendommens kostpris og fordeles som kostpris for øvrig.
Dette innebærer at det gis dobbelt fradrag for den del
av føderådsverdien som legges på avskrivbare
driftsmidler, og når føderådsverdien
tillegges ikkeavskrivbare driftsmidler som senere gevinstbeskattes
ved realisasjon. Ordningen med dobbelt fradrag er prinsipielt uheldig,
og bør oppheves. Den løpende fradragsrett for
føderådsytelser bør videreføres,
mens den kapitaliserte verdi av føderådsforpliktelsene
ikke lenger tillates tillagt den nye eiers kostpris for eiendeler
i næringen. Dette bør for øvrig også gjelde
for føderåd som består av bruksretter
og naturalia som representerer uttak/inntektsavståelser, uten å være
noen reell utgift for den nye eieren.
Det bemerkes for ordens skyld at den foreslåtte omleggingen
ikke innebærer noen endring i adgangen til å regne
den kapitaliserte verdi av føderådsforpliktelser
som en del av oppgjøret for eiendomsoverdragelsen. Endringen
medfører bare at erververens kostpris til fordeling på de
enkelte eiendeler som deres nye skattemessige inngangsverdi, skal
være eksklusive kapitalisert verdi av føderådet.
Siden dagens ordning følger av langvarig og fast likningspraksis,
bør innstrammingen skje ved en lovendring. Det vises til
forslag til endring av skatteloven § 8-1 niende
ledd. Endringen foreslås å tre i kraft fra og
med inntektsåret 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til endring av
skatteloven § 8-1 niende ledd.
Flertallet viser til
at det etter dagens ordning gis dobbelt fradrag for den del av føderådsverdien som
legges på avskrivbare driftsmidler, og når føderådsverdien
tillegges ikke avskrivbare midler som senere gevinstbeskattes ved
realisasjon. Flertallet mener at dobbelt fradrag
er prinsipielt uheldig og slutter seg derfor til forslaget til endringer
i skattelovens § 8-1 niende ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at
dagens ordning følger av langvarig og fast ligningspraksis,
og at den foreslåtte endringen vil gi en skatteskjerpelse.
Disse medlemmer mener dette er uheldig og går
imot Regjeringens forslag til s katteloven § 8-1
niende ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005)
kapittel 2.
Realisasjon av landbrukseiendom kan skje uten gevinstbeskatning
når eieren har eid eiendommen i mer enn 10 år,
jf. skatteloven § 9-3 sjette ledd. For realisasjon
før det er gått 10 år, men etter fem år,
gis fritak for en femdel av gevinsten for hvert hele år
ut over fem. Skattefritaket omfatter gevinst på grunn og bygninger.
Også avskrivbare bygninger omfattes, men ikke løsøre.
Bare dersom våningshuset realiseres separat med en naturlig
arrondert tomt, kommer skatteloven § 9-3 annet
ledd til anvendelse med sin ettårsfrist for skattefritak
for boliggevinst. I normaltilfellene der våningshuset følger
jordbrukseiendommen for øvrig, gjelder den strengere tiårsregelen
derfor også boligdelen av eiendommen.
Hovedregelen i skatteloven er at gevinst ved realisasjon av næringseiendom
er skattepliktig inntekt. For næringsdrivende følger
dette av skatteloven § 5-1 første ledd.
Realisasjon av fast eiendom i andre næringer enn i landbruket
vil være skattepliktig uavhengig av eiertiden. I forhold
til dette har skattefritaket for landbrukseiendommer en svak begrunnelse,
og innebærer en favorisering i forhold til andre næringsdrivende
som selger seg ut av virksomheten. Fritaket gjelder for øvrig
også gevinst som skyldes verdistigning ved fradragsførte
investeringer på næringseiendommen, for eksempel
nydyrking av jord, veibygging og planting av skog, samt avskrivninger
ut over verdifall på driftsbygninger.
Finansdepartementet foreslår at den generelle tiårsregel
i landbruket avvikles fra 2005, slik at de vanlige gevinstskattereglene
for næringseiendom og boligeiendom blir gjeldende fullt
ut. Det vises til forslag til opphevelse av skatteloven § 9-3
sjette ledd.
Ved en opphevelse av skattefritaket ved 10-års eiertid
bør våningshus på gårdsbruk
med passende tomt kunne skilles ut og følge reglene om
gevinstbeskatning av bolig eller fritidsbolig etter de generelle reglene.
I dag kan boligeiendom selges skattefritt dersom eieren har brukt
boligen som fast bolig i minst ett av de siste to årene
før realisasjonen (ettårsregelen, jf. skatteloven § 9-3
annet ledd). Fritidsbolig er unntatt fra skatteplikt når
eieren har brukt bygningen som egen fritidsbolig i minst fem av
de siste åtte årene før realisasjonen
(femårsregelen, jf. skatteloven § 9-3
fjerde ledd). Bønder bør likestilles skattemessig
med andre som eier og selger egen bolig og fritidsbolig. Finansdepartementet
legger derfor opp til at de generelle fritaksreglene for egen bolig-
og fritidsbolig gjøres anvendelige også i landbruket.
Forslaget innebærer at ettårsregelen, evt.
femårsregelen også skal omfatte våningshuset
med en naturlig arrondert tomt. Departementet kan ikke se avgjørende
praktiske eller ligningstekniske problemer knyttet til en slik avgrensning.
Hva som anses som en naturlig tomt vurderes konkret i det enkelte
tilfellet. Ved en slik vurdering tas det hensyn til bebyggelsen, atkomst,
topografi og lignende. Ved en gevinstberegning der boligdelen har
skattefritak, mens næringsdelen ikke har det, må både
en felles kostpris og et felles salgsvederlag for de to delene fordeles
forholdsmessig etter verdien av hver av delene (på henholdsvis ervervs-
og salgstidspunktet).
Ved realisasjon av bare ubebygd del av eiendommen, f.eks. av
jordarealet, vil boligbeskatningsregimet ikke gjelde. Boligregimet
vil heller ikke gjelde for ubebodd eiendom eller for bygning som
bebos av andre enn eieren, for eksempel en føderådsbygning.
Departementet bemerker for øvrig at det bare er fast
bolig på jordbrukseiendom som regnskapslignes og som anses
som en integrert del av landbrukseiendommen. En bondes egen, privatbrukte
hytte i utmarken, og skogeiers våningshus i skogen, blir
altså prosentlignet og faller allerede i dag inn under
gevinstskattereglene for hytter og boliger, dersom de selges separat
fra den samlede eiendom. Ved samlet salg av hele eiendommen inklusive
slik hytte eller fast skogsbolig, anvendes i dag tiårsregelen
på hele eiendommen. Ved en opphevelse av tiårsregelen
vil femårsregelen kunne anvendes på hyttedelen,
og ettårsregelen på skogsboligdelen, også ved
samlet eiendomssalg.
Etter ligningspraksis kan inntil to utleiehytter inngå i
jordbruks- eller skogbruksvirksomheten, mens flere enn to utleiehytter
regnes som egen næring. Bare førstnevnte tilfelle
blir påvirket av omleggingen.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 9-3
annet ledd.
Departementet har ikke funnet grunn til å unnta familieoverdragelser
eller lignende fra den nye gevinstskatteplikt etter lengre eiertid.
For å beregne selgers gevinst ved realisasjonen må det
fastsettes en inngangsverdi på eiendommen. Det må her
tas stilling til om det skal åpnes for oppregulering per
1. januar 2005 for eier som kunne ha solgt skattefritt
etter de gamle reglene. Problemstillingen er langt på vei
om urealisert verdistigning under et skattefritt regime skal vernes
mot gevinstbeskatning også etter innstrammingen av dette
regimet, slik at innstrammingen bare vil gjelde verdistigning etter
regimeskiftet.
Departementet foreslår at det gis adgang til en sjablonmessig
oppregulering for tidsrommet fra nåværende eiers
erverv frem til 31. desember 2004, og at departementet
får hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser.
I Ot.prp. nr. 16 (1991-1993) ble det i avsnitt 3.2.2 foreslått
en sjablonmessig oppregulering i samsvar med den generelle prisutvikling
for gårdsbruk og skogbruk. Departementet mener dette kan
være en hensiktsmessig løsning, og tar sikte på å fremskaffes
nødvendig grunnlagsmateriale for utarbeidelse av oppreguleringssatser
for tiden fra de aktuelle ervervsår til 2004. Fordelen
med oppregulering i samsvar med dette er at en, i motsetning til
en oppregulering til en skjønnsmessig markedspris pr. 31. desember
2004, kan bruke tidligere kostpris som utgangspunkt, samt at en
unngår behov for taksering av den enkelte eiendom.
Departementet legger til grunn at bl.a. likhetshensyn tilsier
at slik oppregulering som foreslått, ikke bør
omfatte boligdelen. En slik avgrensning vil ha ligningstekniske
fordeler. I tillegg kommer den omstendighet at en oppregulering
i forhold til våningshuset bare ville være relevant
i et fåtall av unntakstilfeller der huset ikke kan realiseres
skattefritt på grunn av manglende botid, jf. ettårsregelen.
For avskrivbare driftsbygninger vil en alminnelig oppskriving
av kostpris gi en uønsket adgang til avskrivning om igjen
av de samme driftsmidler. Slike bør derfor ikke kunne oppskrives.
Det vises til utkast til overgangsregel til skatteloven § 9-3
sjette ledd.
Komiteen går imot Regjeringens
forslag til opphevelse av skatteloven § 9-3 sjette
ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om endring av
skattelovens § 9-3 annet ledd, samt overgangsregel
til skattelovens § 9-3 sjette ledd.
Flertallet viser til at det kan være
grunn til å unnta familieoverdragelser av landbrukseiendommer fra
gevinstbeskatning slik at den nåværende tiårsregel
videreføres i slike tilfeller. Flertallet viser
til at aktuelle avgrensninger kan være ut fra bare slektskap
eller ut fra odelsrett eller åsetesrett. Flertallet mener
at unntak fra gevinstbeskatning bare bør gjøres
i forhold til de aktuelle, nevnte avgrensninger, at overdragelsen
går inn under arveavgiftsloven, og at det finner sted en
underprisoverføring i en personkrets som er angitt i arveloven
kapittel 1 eller 2. Flertallet viser til at et krav
om rabatt som tilsvarer det normale åsetesavslag som etter
arveavgiftsloven er fritatt for avgift bør være
retningsgivende, og flertallet mener en slik form
på et unntak vil stimulere ytterligere til rimelige generasjonsskifter
på ikke-kommersielle vilkår.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"I skatteloven gjøres følgende
endringer:
§ 9-3 sjette ledd første
punktum skal lyde:
Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller
skogbruk til personer som er arveberettiget
etter lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel 1 eller
2, er fritatt for skatteplikt når vederlaget
ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi, og eieren
har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner
sted eller avtales."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at de foreslåtte
endringene av gevinstbeskatning ved realisasjon av landbrukseiendom
kan føre til at generasjonsskifter blir dyrere og innebære
at næringen tappes for kapital.
Disse medlemmer går også imot
Regjeringens forslag om endring av skatteloven § 9-3
annet ledd samt overgangsregel til skatteloven § 9-3
sjette ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005)
kapittel 2.
Det vises til kapittel 3 foran der departementet har foreslått
en avvikling av inntektsbeskatningen av fordel ved egen bolig og
fritidseiendom fra 1. januar 2005.
Etter gjeldende regler blir eierens bolig på gårdsbruk
(våningshus) normalt regnskapslignet. Dette innebærer
at gårdbrukeren lignes for brutto utleieverdi av huset
samtidig som det gis fullt fradrag for vedlikeholdsutgifter mv.
Departementet finner at en opphevelse av fordelsbeskatningen
for bolig også bør omfatte våningshus
på gårdsbruk, slik at gjeldende ordning med regnskapsligning
av slik bygning oppheves fra 2005. At beskatningen av slik inntekt
opphører, innebærer også at fradragsretten
for driftsutgifter (vedlikehold, forsikring osv.) på våningshuset
faller bort.
Ved regnskapsligning av våningshus har eierne ikke kunnet
benytte seg av skattefritakene for utleieinntekter som gjelder eiere
av prosentlignede boliger. Ved avvikling av prosentligning er det
forutsatt at disse begrensede skattefritakene for kontante utleieinntekter
skal videreføres. Denne ordningen vil da også gjelde
egen bolig i jordbruket. Det vises til kapittel 3 ovenfor.
Det vises til lovforslag vedrørende skatteloven §§ 6-11,
6-15 og 8-1 fjerde ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende skatteloven §§ 6-11,
6-15 og 8-1 fjerde ledd.
Flertallet viser til Regjeringens strålende
forslag om å oppheve fordelsbeskatningen på bolig
og finner det naturlig at et slikt fritak også omfatter
våningshus på gårdsbruk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstrepart og Senterpartiet viser til at disse partier
går imot Regjeringens forslag til avvikling av inntektsbeskatningen
av fordel ved egen bolig og fritidseiendom. Disse medlemmer finner
det da logisk å også gå imot forslaget
om å oppheve ordningen med regnskapsligning for våningshus
på gårdsbruk.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
vedrørende skatteloven §§ 6-11,
1-15 og 8-1 fjerde ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005)
kapittel 2.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser
for øvrig til sine merknader og forslag i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2004-2005) og til sitt forslag vedrørende boligskatt,
jf. kap. 35 i denne innstillingen.
Som hovedregel skal inntekt av skogbruk fastsettes til det beløp
som utbyttet har utgjort i gjennomsnitt for de siste fem årene,
jf. skatteloven § 14-81.
Finansdepartementet foreslår at ordningen med gjennomsnittsligning
av skogbruksinntekt oppheves.
Det er flere begrunnelser for å avvikle gjennomsnittsligningen
i skogbruket. Det antas å være et sted mellom
35 000 og 40 000 særskilt lignet skogeiendommer
her i landet. Gjennomsnittsligning av disse er en administrativt
og skjemamessig tung ordning, og en fjerning av regelverket vil
derfor medføre betydelige lettelser for skatteetaten. Behovet
for utjevning som ble lagt til grunn da ordningen ble opprettet, falt
mer eller mindre bort gjennom avviklingen av det progressive skattesystem
i forbindelse med skattereformen av 1992. Den flate, alminnelige
sats på 28 pst. inntektsskatt, behøver ingen utjevning.
Snarere er det slik at en prosentvis flat skattebelastning børsvinge med inntektens størrelse,
slik at skatten av årets inntekt gjøres opp fullt
ut for hvert år.
I dagens bruttoskattesystem med personinntekt (delingsmodellen)
er det en viss progressivitet. Det samme gjelder den foreslåtte
skjermingsmodellen i skattereformen. Men heller ikke dette kan begrunne en
alminnelig gjennomsnittsligning i skogbruket. Ved ujevn avvirkning
vil skogeieren (både i delingsmodellen og i skjermingsmodellen)
samtidig spare opp negativ personinntekt til fremføring
mot senere års positiv personinntekt. Denne fremføringen,
som gjelder uten tidsbegrensning, vil så begrense bruttoskattegrunnlaget
i de(t) år da den oppsamlede tilvekst avvirkes. Valg av
avvirkningstakt vil dermed, ved adgang til å fremføre
negativ personinntekt, ikke påvirke beskatningen dersom
kontantstrømmen ved produksjonen uansett er den samme.
Kontantstrømmen kan imidlertid variere ved valg av ulik
avvirkningstakt, typisk gjennom stordriftsfordeler ved en sjelden
avvirkning. Dette kan eventuelt gi bruttobeskatning etter bortfall
av gjennomsnittsligningen. Slik ekstragevinst som følge
av utnyttelse av stordriftsfordeler bør imidlertid ikke
utjevnes gjennom skattesystemet. Dette er heller ikke tilfelle for
andre næringer.
Skogeierne har også adgang til å velge hvor
mye som skal settes av med fradragsrett på skogavgiftskonto
(mellom 4 og 40 pst. av virkesomsetningen). I praksis kan også dette
utnyttes i utjevningsøyemed, ved at inntektsbeskatning
flyttes fra avvirkningsåret til senere år da det
skjer godkjent utbetaling fra kontoen.
For nye skogeiere, som ennå ikke har opparbeidet fremførbar,
negativ personinntekt, kan forsert avvirkning i noen tilfeller gi
bruttobeskatning dersom gjennomsnittsligningen faller bort, f eks
ved avvirkning av oppsamlet tømmertilvekst fra forrige
eiers eiertid for å skaffe finanskapital til finansiering
av eiendomsovertakelsen. Selv om behovet for finansiering medfører
forsert avvirkning, bør ikke slike tilpasninger ut fra
likviditetsbehov legge føringer for skattesystemet. Det
vises til at ordningen med variabel avsetning av skogavgift kan
gi en betydelig utjevningseffekt også for helt ferske skogeiere.
Allerede i dag er det adgang til å få utbetalt
innestående midler på skogavgiftskonto uten å anvende
dem til investeringer, dersom investeringsbehovet for tiden anses oppfylt
på skogeiendommen. Utjevningseffekten oppnås ved
at beskatningen av tilsvarende driftsoverskudd forskyves fra avsetningsåret
til utbetalingsåret.
Det vises til forslag til opphevelse av skatteloven § 14-81.
På grunn av gjennomsnittsligningen gjelder det særregler
for underskudd i skogbruket. Årets underskudd inngår
som et negativt beløp i gjennomsnittsberegningen, og netto
underskudd etter gjennomsnittsligning et år kan trekkes
fra i andre inntekter som skogeieren måtte ha samme år.
Men det er ingen fremføringsadgang utover det som gjennomsnittsligningen
selv gir adgang til. Årets underskudd etter gjennomsnittsligning
kan altså ikke fremføres til fradrag i senere års
inntekter.
Etter avvikling av gjennomsnittsligningen legger Finansdepartementet
til grunn at de vanlige underskuddsregler skal gjelde også for
skogbruksunderskudd. Det vil si at årets underskudd fra
og med 2005 kan fremføres på vanlig måte.
Det vises til forslag til opphevelse av skatteloven § 14-6
første ledd siste punktum, § 14-6 femte
ledd og § 14-7 tredje ledd.
En oppheving av skogbrukets gjennomsnittsligning fra 2005 vil
medføre at de aller fleste skogeiere i overgangen, etter
at ligningen for 2004 er fullført, vil ha enten et gjennomsnittsoverheng
eller et gjennomsnittsunderheng. Med gjennomsnittsoverheng menes
at summen av de siste (inntil fire) års skattlagte årsinntekter
etter gjennomsnittsligning overstiger summen av de faktiske årsinntektene
fra skogsdrift i de samme årene. Beskatningen i disse årene
(2001-2004) har da i sum vært høyere enn de faktiske årsinntektene
i samme periode. Med gjennomsnittsunderheng menes det
omvendte, nemlig at sum skattlagt inntekt etter gjennomsnittsligning
er lavere enn sum faktiske årsinntekter i samme periode.
Ved avbrudd av gjennomsnittsligning i dag, f. eks. for den gamle
eier ved generasjonsskifte, går de gjeldende regler ut
på at beskatningen ved gjennomsnittsoverheng ikke kompenseres
ved noen fradragsadgang. Dette gjelder uansett beløpets
størrelse. Underbeskatningen i form av gjennomsnittsunderheng blir
heller ikke reversert ved noe inntektstillegg, så lenge
underhenget utgjør inntil 15 000 kroner. Gjelder
underhenget 15 001 kroner eller mer, tas hele beløpet
med som et inntektstillegg. Dette tillegget fordeles på de
inntil fire årene som underbeskatningen gjelder, og fordrer
en administrativt krevende endring av ligning bakover i tid. Terskelvirkningen
på nivået 15 000 kroner i gjennomsnittsunderheng
medfører utstrakt skatteplanlegging forut for overdragelse
av skogeiendom, for å utnytte det skattefritaket på 15 000
kroner som ligger i dette regelverket.
Finansdepartementet legger til grunn at ved en lovbestemt avvikling
av gjennomsnittsligningen bør det verken bli noe overheng
uten fradragsrett eller noe underheng uten skatteplikt. Flere hensyn
gjør det svært lite hensiktsmessig å utarbeide
detaljerte overgangsreglene. Disse bør derfor enkelt utformes
slik at gjennomsnittsoverheng blir et inntektsfradrag for 2005,
med vanlig fremføringsadgang når skattyteren ikke
har inntekt til å utnytte fradraget med en gang. Gjennomsnittsunderheng
blir et inntektstillegg for 2005, uten noe skattefritt beløp.
Det vises til forslag til overgangsregel til skatteloven § 14-81.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende
skatteloven §§ 8-1 tredje ledd, 8-3,
14-6, 14-7 og 14-81 samt overgangsbestemmelse til § 14-81
for inntektsåret 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at dagens
system der inntekt av skogbruk fastsettes til det beløp
som utbyttet har utgjort i gjennomsnitt for de fem siste årene,
fungerer godt. Det vises til at bortfall av gjennomsnittsligningen
kan gi bruttobeskatning ved sjelden avvirkning. Også for
nye skogeiere, som ennå ikke har opparbeidet fremførbar,
negativ personinntekt, kan forsert avvirkning
i noen tilfeller gi bruttobeskatning dersom gjennomsnittsligningen
faller bort. Disse medlemmer mener at dette vil kunne
gi uheldige konsekvenser, og går imot forslaget om å avvikle
ordningen med gjennomsnittsligning.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
vedrørende skatteloven §§ 8-1
tredje ledd, 8-3, 14-6, 14-7 og 14-81, samt overgangsbestemmelsene
til § 14-81 for inntektsåret 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005)
kapittel 2.
Samlet anslås de foreslåtte endringene i skattereglene
for landbruket å gi en lettelse for næringen og et
provenytap for det offentlige på om lag 30 mill. kroner.
Endringene må også sees i sammenheng med øvrige
skatteendringer i budsjettet for 2005.
En avvikling av regnskapsligningen av våningshus anslås
isolert sett å gi en lettelse for næringen.
En oppheving av de særskilte realisasjonsreglene for
gårds- og skogbruk vil generelt gi en innstramming. Dette
skyldes økt skatt ved realisasjon av næringseiendommen.
Våningshus med arrondert tomt foreslås beskattet
etter de alminnelige reglene for realisasjon av boliger,
noe som isolert gir en lempning.
Det er ikke kjent hvor stor andel av føderådsytelsene
som kapitaliseres og dermed avskrives, men samlet skatteeffekt (bl.a.
på grunn av lave avskrivningssatser og få skattepliktige
realisasjoner) antas å være beskjeden.
Å oppheve gjennomsnittsligningen vil gi en innstramming
for skogbruksnæringen. Dette skyldes hovedsakelig at gjennomsnittsligningen åpner
for tilpasninger ved avbrudd og ved påbegynnelse og ordninger
i tillegg innebærer en skattekreditt.
Etter at det fra 2003 bare skal leveres en næringsoppgave
fra hver næringsdrivende, er det på grunn av de
spesielle reglene for jord- og skogbruk, blitt nedlagt store ressurser
med hensyn til å lage nødvendige innrapporteringsmuligheter
for disse. Fjerning av en eller flere av spesialordningene vil gi
betydelige forenklinger i forhold til skjemaverk og datasystemer.
Når det gjelder våningshus innebærer
regnskapsligningen bl.a. at skattyter kan kreve fradrag for faktiske
vedlikeholdsutgifter. Ligningen i denne forbindelse medfører
et betydelig arbeid. En omlegging som bl.a. innebærer at
det ikke lenger kan kreves fradrag for konkrete vedlikeholdsutgifter
vil gi administrative forenklinger. Dette gjelder selv om denne
fradragsavskjæringen for våningshus vil medføre
visse kontrollproblemer i forhold til den fortsatte fradragsrett
for vedlikehold på driftsbygninger.
Jord- og skogbrukseiendommer kan i dag selges skattefritt etter
10 års eiertid. Ordningen legger beslag på ikke
ubetydelige ressurser, og den økte konsesjonsgrense som
trådte i kraft per 1. januar 2004, vil øke
antall tilfeller som krever kontroll og oppfølgning. Det
er derfor grunn til å anta at en opphevelse av ordningen
vil innebære merkbare ressursbesparelser. Det samme gjelder
en avvikling av ordningen med gjennomsnittsligning av skogbruksinntekt.
En omlegging i forhold til fradrag for føderådsytelser
vil imidlertid bety lite med hensyn til administrative besparelser.
Utvidet gevinstskatteplikt vil medføre behov for fastsetting
av selgers kostpris, samt evt. fordeling av kostpris og vederlag
på næringsdel og boligdel i flere tilfeller enn
tidligere.
Komiteen tar dette til orientering.