Bakgrunnen for forslaget om å innføre en ordning
med bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet
var at skatte- og avgiftspliktige har behov for å få avklart
de skatte- og avgiftsmessige konsekvensene av disposisjoner de planlegger å foreta, samt
at dagens praksis med ikkebindende forhåndsuttalelser ikke
skaper god nok forutberegnelighet for den skatte- og avgiftspliktige.
Det er den samme begrunnelsen som ligger til grunn for departementets
forslag om å innføre en adgang for ligningskontorene
til å avgi bindende forhåndsuttalelser. De erfaringer
som er gjort under Skattedirektoratets ordning, har vist at det
også er behov for en ordning hvor ligningskontorene innen
forholdsvis korte frister og til relativt lave gebyrer kan avgi
bindende uttalelser om enkle skattemessige forhold. Dette vil styrke
skattyternes rettssikkerhet og forutberegnelighet.
Ordningen vil være et supplement til ligningskontorenes
alminnelige veiledningsplikt etter ligningsloven § 3-1
og Skattedirektoratets ordning med bindende forhåndsuttalelser.
Det må derfor foretas en grenseoppgang mellom ligningskontorenes
og Skattedirektoratets kompetanse til å avgi bindende forhåndsuttalelser.
Etter gjeldende rett er vilkårene for at Skattedirektoratet
skal kunne avgi en bindende forhåndsuttalelse, at skattyters
anmodning gjelder "de skattemessige virkningene av en konkret planlagt
disposisjon før den gjennomføres". Videre må det
være "av vesentlig betydning for skattyter å få klarlagt
virkningene av disposisjonen før den igangsettes", eventuelt
at direktoratet finner at spørsmålet er av "allmenn
interesse", jf. ligningsloven § 3A-1. Forhåndsuttalelsen skal
legges til grunn som bindende dersom skattyter krever det, og den
faktiske disposisjonen er gjennomført i tråd med
forutsetningene i uttalelsen.
Departementet foreslår at ordningen med bindende forhåndsuttalelser
fra ligningskontorene utformes på samme måte som
dagens ordning, men slik at ligningskontorenes kompetanse begrenses
noe i forhold til direktoratets kompetanse. Blant annet foreslår
departementet at anmodninger som gjelder spørsmål
av allmenn interesse, alltid skal behandles av direktoratet.
Departementet vil peke på at formålet med den foreslåtte
ordningen er å skape forutsigbarhet og rettsikkerhet for
skattyter, for så vidt gjelder de skattemessige virkningene
av disposisjoner som skattyter planlegger å foreta.
Etter gjeldende rett er det et vilkår at spørsmålet som
anmodningen gjelder, er av "vesentlig betydning" for skattyter,
eventuelt at spørsmålet har "allmenn interesse".
Departementet vil peke på at det skal legges en lav grense
til grunn for så vidt gjelder vurderingen av hva som har
vesentlig betydning for skattyter. Et spørsmål
kan ha vesentlig betydning selv om det er enkelt. Vilkåret
er tatt inn for å avskjære ligningsmyndighetene
fra å svare på spørsmål som er
rent hypotetiske og av mindre betydning for skattyter. Departementet
legger til grunn at vilkåret bare helt unntaksvis skal
medføre at en anmodning avvises.
Departementet foreslår at ligningsloven § 3A-1 nr.
1 endres slik at det fremgår at også ligningskontorene,
og ikke bare Skattedirektoratet, kan avgi bindende forhåndsuttalelser.
Det vises til proposisjonens punkt 26.5.3.
Departementet vil peke på at det er viktig at ordningen
med bindende forhåndsuttalelser fra ligningskontorene administrativt
gjøres så enkel som mulig. Dette taler etter departementets
oppfatning mot å innføre en administrativ klage-
og omgjøringsadgang. Departementet foreslår derfor
at en bindende forhåndsuttalelse ikke skal kunne påklages
administrativt av den skattepliktige. Det foreslås imidlertid
at spørsmålet om innføring av en administrativ
klageordning vurderes på nytt når man har høstet
erfaring med den foreslåtte ordningen.
I samsvar med gjeldende ordning skal det heller ikke være
anledning til å bringe uttalelsen i egen sak inn for domstolene.
Skattyter har imidlertid full adgang til domstolsprøving
av en etterfølgende ligning, avgitt i samsvar med forhåndsuttalelsen.
Etter § 3A-3 nr. 1 kan Skattedirektoratets
avgjørelse om ikke å avgi bindende forhåndsuttalelse
ikke påklages. Departementet foreslår at ordlyden
endres slik at det fremgår at heller ikke ligningskontorenes avvisningsavgjørelse
skal kunne påklages.
Etter en nærmere vurdering har departementet kommet
til at saksbehandlingsfristen i ordningen bør settes til
fire uker. Dersom ligningskontoret unntaksvis ikke kan avgi uttalelse
innen fristen, skal ligningskontoret innen samme frist gi skattyter
en begrunnet underretning om forsinkelsen og angi når forhåndsuttalelsen
kan forventes å foreligge. Dette vil bli regulert i forskriften.
Departementet vil peke på viktigheten av at saksbehandlingsfristen
som den helt klare hovedregel blir overholdt.
Departementet er kommet til at bindende forhåndsuttalelser
fra ligningskontorene ikke bør inngå i en automatisk
publiseringsordning. Skatteetaten vil som før kunne publisere
anonymiserte avgjørelser og uttalelser som anses å ha
mer allmenn interesse. I oppstartsfasen av ordningen vil det kunne
være behov for at fylkesskattekontorene følger
med at like tilfeller behandles likt av de ulike ligningskontor. Departementet
foreslår derfor at uttalelsene i en overgangsperiode på to år
skal oversendes de respektive fylkesskattekontorene for slikt tilsyn.
Ligningsloven § 3A-2 bestemmer at det skal
betales gebyr for en bindende forhåndsuttalelse. Gebyrsatsene
er i hovedsak to ganger rettsgebyret for anmodninger som gjelder
fysisk person, dennes bo, enkeltpersonsforetak og ikke regnskapspliktig
juridisk person, åtte ganger rettsgebyret for andre og
femten ganger rettsgebyret for anmodninger som gjelder andre. Det
er foreslått at de samme gebyrsatser skal gjelde i ordningen
med bindende forhåndsuttalelser fra ligningskontorene,
bortsett fra for lønnstakere og pensjonister og deres bo.
Her foreslås gebyrsatsen satt til et halvt rettsgebyr,
som for tiden utgjør 370 kroner.
I den grad personlige skattytere som er næringsdrivende,
sender en anmodning om bindende forhåndsuttalelse som ikke
er relatert til næringsvirksomheten, bør gebyrsatsen
også for disse utgjøre et halvt rettsgebyr.
Etter gjeldende regelverk skal en forhåndsuttalelse
legges til grunn som bindende ved ligningen dersom skattyter krever
det, og den faktiske disposisjon er gjennomført i samsvar
med forutsetningene for uttalelsen. Videre inntrer den bindende
virkning bare for disposisjoner som er besluttet og iverksatt innen tre år
etter det år forhåndsuttalelsen er avgitt. Videre følger
det at den bindende virkning bare gjelder "under forutsetning av
at rettstilstanden ikke er endret ved lov eller forskrift som vil
omfatte den aktuelle disposisjonen."
Departementet ser at det kan være behov for å klargjøre
forståelsen av gjeldende forskriftsbestemmelse om virkningen
av en bindende forhåndsuttalelse, særlig om hvor
mange inntektsår fremover uttalelsen skal kunne påberopes
som bindende for. En slik klargjøring og vurdering vil
bli gjort i forbindelse med departementets videre forskriftsarbeid.
Departementet legger til grunn at en ordning med bindende forhåndsuttalelser
vil kreve noe mer arbeid enn dagens ordning med ikkebindende uttalelser.
Etter dagens ordning kan ligningskontorene, utover den utbetingede
plikten til å veilede om utfylling av selvangivelsen og
vedlegg til denne, i stor grad selv avgjøre i hvilken grad
denne typen henvendelser skal besvares. For så vidt gjelder
bindende forhåndsuttalelser, vil ligningskontorene ha en
plikt til å besvare disse når vilkårene
er oppfylt og gebyr er betalt. Departementet ser at det er vanskelig å si
noe sikkert om antallet henvendelser i den nye ordningen, men finner
det sannsynlig at ordningen vil kunne begrense antallet saker hvor
det skal gis veiledning av annen type, samt antallet klager etter
ordinær ligning.
Det legges til grunn at gebyret vil dekke kostnadene ved ordningen.
Det antas videre at gebyret vil avskjære henvendelser av
bagatellmessig karakter.
Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft
fra den tid departementet bestemmer. Det tas sikte på ikrafttreden
tidligst mulig våren 2005, etter at nødvendige
forberedelser er på plass.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av ligningsloven §§ 3A 1
nr. 1 og 3A-3 nr. 1.