Etter ligningsloven § 9-6 nr. 2 er endringsfristen tre år
når endringen gjelder ligningsmyndighetenes skjønnsmessige
fastsetting eller deres anvendelse av skattelovgivningen, og det
faktiske grunnlaget for den tidligere avgjørelsen ikke
er uriktig eller ufullstendig. Regelen er begrunnet i tungtveiende
administrative hensyn.
Ligningsloven har ingen særskilte endringsfrister for
saker som Sivilombudsmannen uttaler seg om. Når treårsfristen
er utløpt er derfor endringsadgangen utløpt, selv
om Sivilombudsmannen uttaler seg om ligningsmyndighetenes avgjørelse
i en bestemt sak og anmoder om at ligningen endres eller vurderes
på nytt. En skattyter som får medhold i sin klage
til ombudsmannen, vil naturlig nok kunne oppfatte det som urimelig
at ligningsmyndighetene, på grunn av fristreglene, ikke
kan endre sin avgjørelse i tråd med ombudsmannens
anbefaling. Departementet fremmer derfor forslag om endring i ligningsloven § 9-6
nr. 5 slik at det i ny bokstav d fremgår at spørsmål
om endring av ligning kan tas opp uavhengig av fristreglene, når
Sivilombudsmannen har anbefalt endring eller ny vurdering i en konkret
sak.
En slik lovendring vil også bidra til å gjøre
ombudsmannsordningen mer effektiv i skattesaker.
Etter ligningsloven § 9-6 nr. 5 bokstav c er
de ordinære fristene ikke til hinder for at spørsmål
om endring tas opp innen ett år som følge av en
domstolsavgjørelse. Denne særregelen for domstolstilfelle
gjelder bare i forhold til den eller de skattytere som er part i
rettssaken, og som dommen derfor blir rettskraftig overfor. Etter
departementets syn må tilsvarende gjelde for saker som
Sivilombudsmannen uttaler seg i. Den utvidete endringskompetansen
i sivilombudsmannssaker vil derfor kun gjelde den eller de skattytere
som er part i klagesaken. I tilfelle der ligningsmyndighetene mer
generelt tilpasser sin regelforståelse og praksis til ombudsmannens
syn i en enkeltsak, vil en slik tilpasning for øvrige skattytere normalt
virke fremover, og ikke eller bare i liten grad, bakover.
I Sivilombudsmannens uttalelser vil det ikke alltid være
utformet en entydig konklusjon om den rettslige løsningen
i den konkrete sak. Ligningsmyndighetene vil derfor ha behov for
tid til å vurdere saken på nytt. Dette tilsier
at det kan ta noe tid før ligningsmyndighetene kan treffe
et nytt vedtak. Departementet finner derfor ikke grunn til å foreslå en
særskilt frist for ligningsmyndighetene til å endre
ligningen i ombudsmannssaker. Departementet vil likevel påpeke
at den oppfølgende behandlingen av saker som ombudsmannen
har avgitt uttalelse i, bør prioriteres.
På grunn av den ettårsfristen som gjelder for
klageadgangen til ombudsmannen, vil den utvidete endringsadgangen
for ligningsmyndighetene normalt ikke få virkning for svært
gamle skattesaker.
Departementet foreslår at forslaget til lovendring gis
virkning for klagesaker som ombudsmannen har avgitt uttalelse i
fra og med år 2000. Ved dette vil de få konkrete
sakene som departementet er kjent med, hvor problemstillingen har
vært oppe de siste årene, finne sin løsning.
Departementet legger til grunn at den foreslåtte lovendringen
ikke vil innebære økonomiske eller administrative
konsekvenser av betydning for ligningsmyndighetene. Forslaget vil
ha positive økonomiske konsekvenser for de skattyterne
som omfattes av forslaget.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av ligningsloven § 9-6 nr.
5 bokstav c og d samt tilhørende ikrafttredelsesbestemmelse.