Som en oppfølging av Stortingets vedtak om å overføre
tinglysingsmyndigheten fra tingrettene til Statens kartverk, foreslår
Finansdepartementet endringer i lov 12. desember 1975 nr.
59 om dokumentavgift, lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr og
lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling.
Forslagene innebærer bl.a. at meglerforetak som bistår
med oppgaver som nevnt i eiendomsmeglingsloven § 3-9
første ledd nr. 1, 2 eller 4, blir ansvarlig for riktig
betaling av dokumentavgift og tinglysingsgebyr. Videre foreslås
at andre som begjærer et skjøte tinglyst på vegne
av hjemmelshaver blir ansvarlig for riktig betaling av dokumentavgiften.
Ansvar for tinglysingsrekvirenten for betaling av tinglysingsgebyr
følger i dag av rettsgebyrloven § 2.
Det foreslås også etablert lovhjemler som gir
Statens innkrevingssentral særnamsmannskompetanse for dokumentavgiften
og tinglysingsgebyrene. Det foreslås videre en hjemmel
i dokumentavgiftsloven til å gi forskrifter om innbetalingsordningen
og bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle
opplysninger.
Endringene er i hovedsak foranlediget av at dagens betalingsordning
for dokumentavgift og tinglysingsgebyr foreslås lagt om
fra forskuddsvis betaling til etterskuddsvis betaling ved tinglysing
sentralt hos Statens kartverk.
Det antas at omleggingen fra forskuddsvis til etterskuddsvis
betaling av dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene, ikke vil gi
betydelig provenytap på grunn av manglende innbetaling.
Som følge av at dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene
betales etterskuddsvis vil det imidlertid bli et rentetap. I omleggingsfasen
vil det føre til en forskyving av tidspunktet inntektene
regnskapsføres i statsregnskapet. I og med at etterskuddsvis
betaling bare skal gjelde for tinglysingsbaser som er overført
til Statens kartverk, vil rentetapet og forskyving av bokførte
inntekter skje gradvis. Tapets størrelse vil bl.a. være
avhengig av hvor langt frem i tid forfallsfristen settes. Bestemmelser
om dette vil bli fastsatt i forskrift. Forutsatt forfallsfrist på 14
dager, at provenyet for avgiften er vel 3,65 mrd. kroner og med
en rentesats på 5 pst. per år, er det beregnet
et rentetap på 7 mill. kroner per år for dokumentavgiften
når overgangsperioden er over (2008). Rentetapet i 2005
er anslått til 2 mill. kroner, og forskyvning av bokførte
inntekter i 2005 er anslått til 40 mill. kroner. De provenymessige
konsekvenser for tinglysingsgebyret i 2005 er anslått til
vel 13,4 mill. kroner som følge av forskyvninger av bokførte inntekter
og ca. 0,6 mill. kroner i tapte renteinntekter.
Statens kartverk vil være ansvarlig for utstedelse av
faktura og purring, mens det er forutsatt at Statens innkrevingssentral
skal ha særnamsmannskompetanse til innfordring av misligholdte
krav. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor store kostnadene vil
bli som følge av omleggingen. Driftskostnadene knyttet til
innkrevingen vil være bestemt av flere forhold. Det gjelder
bl.a. kravmengde, antall krav som må purres og tvangsinnkreves,
hvor stor andel av kravene som kan samfaktureres, og hvor stor andel
av brukerne som velger å benytte elektroniske betalingsmåter
fremfor å få tilsendt papirfaktura. Engangskostnadene
vil hovedsakelig være knyttet til tekniske tilpasninger.
Ut fra en kravmengde på 540 000 krav, og at 20 000
krav må purres og 1000 krav tvangsinnkreves, er de samlede
engangskostnader anslått til 1,1 mill. kroner, og årlige
driftskostnader anslått til 7,2 mill. kroner.
Forslagene til endringer i dokumentavgiftsloven, rettsgebyrloven
og eiendomsmeglingsloven foreslås å tre i kraft
fra den tid Kongen bestemmer. Ikrafttredelsen vil bli samordnet
med den praktiske overføringen av tinglysings- og avgiftsmyndigheten
til Statens kartverk.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av lov om dokumentavgift §§ 2,
5 og 6, lov om rettsgebyr §§ 2 og 3 og
lov om eiendomsmegling § 3-9.