Departementet foreslår at det innføres en fritaksmetode
for beskatning av aksjeinntekter som tilfaller aksjonærer
som er selskaper (selskapsaksjonærer). Fritaksmetoden innebærer
at selskapsaksjonærer i hovedregelen fritas fra beskatning
av gevinst og utbytte på aksjer, samtidig som det ikke
innrømmes fradragsrett for tilsvarende tap. For øvrig
vil selskaper være løpende skattepliktig for sine
inntekter som i dag.
Fritaksmetoden forhindrer at aksjeinntekter blir beskattet flere
ganger i eierkjede med norske selskaper (kjedebeskatning). Kjedebeskatning
kan gi incentiver til omorganisering, og kan dessuten svekke kapitalmobiliteten
i næringslivet. Fritaksmetoden vil bedre kapitalmobiliteten,
sammenlignet med det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse.
Fritaksmetoden harmonerer med det uttaksprinsipp som ligger til
grunn for aksjonærmodellen og som medfører at
aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning, beskattes når
de tas ut av selskapssektoren.
Sammenlignet med dagens system vil fritaksmetoden medføre
at likningsmyndighetene oppnår administrative besparelser,
mens selskapene vil få reduserte etterlevelseskostnader.
I kombinasjon med aksjonærmodellen for personlige aksjonærer,
gjør fritaksmetoden det mulig å oppheve RISK-
og godtgjørelsesreglene i sin helhet. Også delingsreglene
kan avskaffes.
Med fritaksmetoden vil det bli større grad av skattemessig
likebehandling av investeringer i Norge og utlandet. Skattefritaket
for norske selskaper vil gjelde tilsvarende for aksjeinntekter til
eller fra selskaper hjemmehørende i andre EØS-land.
Fritaksmetoden vil derved være i samsvar med EØS-avtalens krav
om de fire friheter mv., og fjerne usikkerheten som det gjeldende
systemet med RISK og godtgjørelse representerer i forhold
til EØS-avtalen.
Innføring av fritaksmetoden vil føye seg inn
i en internasjonal trend, der godtgjørelsessystemer avvikles
og ofte erstattes med skattefritak for aksjeinntekter som tilfaller
selskaper.
Ved vurderingen av hvilke former for selskaper mv. som skal kunne
oppebære skattefrie inntekter under fritaksmetoden, er
det lagt vekt på hensynet til å oppnå skattemessig
likebehandling av virksomheter uavhengig av organisasjonsform. Det
foreslås at fritaksmetoden skal gis anvendelse for aksjeselskaper
og flere former for selskaper mv. som er likestilt med aksjeselskaper.
Dessuten foreslås at foreninger, stiftelser, visse konkurs-
og administrasjonsbo, kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og
selskaper mv. som er heleid av staten skal omfattes. Også tilsvarende
utenlandske selskaper mv. vil falle inn under fritaksmetoden.
Departementets forslag innebærer at inntekt på aksjer
og eierandeler i visse andre selskaper som er likestilt med aksjeselskaper,
vil kunne innvinnes skattefritt under fritaksmetoden. Motsatsen
er at det ikke gis fradragsrett for tilsvarende tap. Det foreslås at
fritaksmetoden også skal omfatte gevinst og tap på derivater
med aksjer mv. som underliggende objekt.
Departementet foreslår ingen endringer i reglene om
fradragsrett for gjeldsrenter. Dette innebærer at selskaper
vil ha rett til fradrag for renter på gjeld til finansiering
av aksjeinvesteringer mv. som genererer skattefrie inntekter. Fritaksmetoden
medfører at selskapene ikke kan kreve fradrag for andre
kostnader som har tilknytning til inntekter som omfattes av fritaksmetoden.
En generell anvendelse av fritaksmetoden på grenseoverskridende
aksjeinntekter vil åpne for tilpasningsmuligheter ved at
virksomhet flyttes til selskaper hjemmehørende i lavskatteland,
samt at det foretas arbitrasjeforretninger med slike selskaper. Dessuten
kan det bidra til skadelig skattekonkurranse ved at Norge blir attraktivt
som gjennomstrømningsland, der aksjeinntekter fra lavskatteland
fases gjennom norske holdingselskaper til utenlandske, bakenforliggende
eiere. For å motvirke dette, foreslås at fritaksmetoden
avgrenses mot inntekt på investeringer i lavskatteland
utenfor EØS, samt mot inntekt på porteføljeinvesteringer
utenfor EØS. Dessuten vil ikke fritaket gjelde for kildeskatt
på utbytte som tilfaller selskaper hjemmehørende
i land utenfor EØS.
Departementet foreslår en regel om at retten til å utnytte
generell skatteposisjon skal falle bort, dersom det er sannsynlig
at utnyttelse av slik posisjon har vært det overveiende
motiv for en transaksjon.
Fritaksmetoden vil også gjelde for selskaper som er
skattepliktig etter petroleumsskatteloven, de særlige reglene
for kraftforetak eller den særskilte skatteordningen for
rederiselskaper. Fritaksmetoden medfører at det blir noe
lettere å nyttiggjøre seg ubeskattet skipsfartsinntekt
utenfor rederiskatteordningen.
Det foreslås at fritaksmetoden gis virkning for utbytte
som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og for gevinst
og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004 (dagen for
fremleggelsen av skattemeldingen). Med et slikt virkningstidspunkt
for gevinster og tap hindres at det oppstår mulighet for
tilpasninger, ved at aksjetap fremskyndes til realisasjon før
fritaksmetoden begynner å virke, mens realisasjoner med
gevinst utsettes til etter dette tidspunkt. Det foreslås imidlertid
en overgangsregel for inntektsåret 2004 som innebærer
at skattyters netto aksjetap realisert i perioden 26. mars
til 31. desember 2004 kan føres til fradrag mot
netto aksjegevinster realisert før dette tidspunktet.
Inntektsåret 2004 og 2005 vil utgjøre en overgangsperiode
der fritaksmetoden kommer til anvendelse for selskapsaksjonærer,
mens systemet med RISK og godtgjørelse vil gjelde for personlige
aksjonærer inntil aksjonærmodellen trer i kraft
med virkning fra og med inntektsåret 2006. For å hindre
tilpasningsmuligheter med formål at personlige aksjonærer
skal tilordnes forhøyede RISK-beløp for inntektsårene
2004 og 2005, og derved oppnå tilsvarende forhøyet
skjermingsgrunnlag når aksjonærmodellen innføres,
foreslås en viss nedbygging av RISK-metoden for disse inntektsårene.
Det foreslås en overgangsregel om inntektsføring i
selskapet, i den utstrekning dette i 2005, utover beskattet kapital,
også deler ut netto aksjegevinster som selskapet har oppebåret
skattefritt i tidsrommet fra og med 26. mars 2004 til og
med 31. desember 2004, til aksjonærer som har
rett til godtgjørelse for det mottatte beløp.
Dette for å motvirke at den senere innfasingen av aksjonærmodellen,
skal gjøre det mulig at selskapet oppebærer skattefrie
aksjegevinster etter fritaksmetoden, som deretter deles ut til aksjonær med
rett til full godtgjørelse. For inntektsårene
2004 og 2005 foreslås også visse tilpasninger
i beregningsgrunnlaget for korreksjonsinntekt etter skatteloven § 10-5.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, støtter innføringen
av fritaksmetoden. Flertallet viser til at fritaksmetoden
forhindrer kjedebeskatning og gjør det mulig å oppheve
RISK og godtgjørelsesreglene for selskapsaksjonærer.
Fritaksmetoden vil også fjerne usikkerheten som det gjeldende
systemet med RISK og godtgjørelse representerer i forhold
til EØS-avtalen.
Flertallet viser til at når fritaksmetoden
innføres, vil det ikke være grunnlag for å kreve
fradrag for aksjeeierkostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter.
Det vil fremdeles være fradragsrett for kostnader som har
tilknytning til andre skattepliktige inntekter. Fritaksmetoden medfører
således at selskapene må skille ut aksjeeierkostnader
som har tilknytning til skattefrie aksjeinntekter, og unnta dem
fra fradragsføring. Flertallet ser at dette
vil kunne føre til vanskelige avgrensningsspørsmål,
og ber Regjeringen vurdere om det er behov for å foreta
justeringer av reglene etter noe tids erfaring med fritaksmetoden.
Flertallet er enig i at fritaksmetoden gis virkning
for utbytte som innvinnes f.o.m. 1. januar 2004, og for
gevinst og tap som realiseres f.o.m. 26. mars. 2004. Flertallet viser
til at det foreslås en overgangsregel som innebærer
at skattyters netto aksjetap realisert i perioden 26. mars
til 31. desember 2004 kan føres til fradrag mot
netto aksjegevinster realisert før dette tidspunkt. Flertallet vil
imidlertid peke på at selskaper som eier aksjer i et selskap
som har besluttet å iverksette en avviklingsprosess før 26. mars,
men der aksjetapet ikke er realisert før denne dato, rammes
hardt. Det vises til departementets svar på spørsmål
nr. 208 fra Arbeiderpartiet. Her skriver departementet at en overgangsregel
hvor aksjeselskaper mv. kan kreve fradrag for tap ved realisasjon
av aksjer etter 26. mars 2004, dersom det kan dokumenteres
at avviklingsprosessen var besluttet iverksatt før 26. mars
2004, må begrenses til de tilfeller der det er uomtvistelig
og dokumenterbart at en har tatt sikte på avvikling.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Ved ikrafttredelse av endringer under
XIV § 2-38 gjelder følgende overgangsregler:
Overgangsregel B nytt femte ledd og sjette ledd:
(5) Selskap mv. som nevnt i skatteloven § 2-38 første
ledd kan kreve fradrag for tap på aksjer som er realisert
i perioden 26. mars 2004 til 31. desember 2005
ved likvidasjon av aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller tilsvarende
selskap hjemmehørende i andre EØS-land, dersom
likvidasjonen var vedtatt av det likviderende selskapets generalforsamling,
jf. aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 16-1,
før 26. mars 2004. Likestilt med generalforsamlingsvedtak
i forrige punktum er beslutning om oppløsning fattet av tingretten
etter aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 16-15
og dom i medhold av aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 16-19.
Tap ved likvidasjon etter første punktum, jf. annet punktum,
som realiseres i perioden 26. mars til 31. desember
2004 inngår i eventuell beregning av netto tap etter første
ledd bokstav b. I den utstrekning tap ved likvidasjon etter første
punktum, jf. annet punktum, ikke kommer til fradrag i netto gevinst
etter første ledd bokstav a, kan tapet føres til
fradrag etter skattelovens alminnelige regler.
(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne overgangsregel."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet støtter innføringen
av fritaksmetoden, men vil understreke viktigheten av at departementet
løpende vurderer behovet for tiltak for å forhindre
uønskede tilpasninger. Det vises til departementets svar
på spørsmål nr. 197 fra Arbeiderpartiet, der
det framgår at departementet avventer erfaringer med fritaksmetoden
på følgende områder før det eventuelt
foreslås forebyggende tiltak:
Mulige tiltak mot at skip og andre
tilvirkningsvarer produseres i et nyetablert selskap, hvoretter det
foretas skattefri overføring av aksjene i selskapet istedenfor
skattepliktig salg av den tilvirkede varen, jf. avsnitt 6.5.6 i
proposisjonen.
Eventuelle regler for å forebygge skattemotivert valg
av transaksjonsform ved at virksomhet mv. overføres i form
av innmatssalg dersom dette gir fradragsberettiget tap, mens overføringen
gis i form av skattefritt aksjesalg dersom det ville oppstått
en skattepliktig gevinst ved innmatssalg, jf. avsnitt 6.5.6 i proposisjonen.
Spørsmålet om det bør innføres
særskilte regler som avskjærer eller begrenser
fradragsretten for tap på investeringer i skatteregimer
som legger til rette for skatteunndragelse ved manglende transparens
og informasjonsutveksling med andre stater, jf. avsnitt 6.5.4.6
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i proposisjonen
følger opp St.meld. nr. 29 (2003-2004) om skattereform.
Disse medlemmer mener at skattereformen er en
helhetlig reform, og at det er viktig for virkningen av reformen
at de ulike elementene gjennomføres som beskrevet i skattemeldingen.
Gjennomføring av skattereformen er uansett en forutsetning
for å bringe det norske skattesystemet klart innenfor EØS-avtalens
rammer. Fjerning av delingsmodellen, godtgjørelsesreglene
og RISK-systemet forutsetter en tilnærming av marginalskatt
på arbeid og kapitalinntekt. Fritaksmetoden og aksjonærmodellen
sammen med reduksjon av marginalskatt på arbeidsinntekter medfører
at delingsmodellen, godtgjørelsesreglene og RISK-systemet
kan fases helt ut innen 2006.
Disse medlemmer viser til at fritaksmetoden, med
fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper,
gjør at kjedebeskatning unngås og kapitalmobiliteten øker
sammenlignet med det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse. Disse medlemmer viser
til at innføring av fritaksmetoden føyer seg inn
i en internasjonal trend, og ser det som positivt at Norge er tidlig
ute med å vedta konkurransedyktige skatteregler i selskapssektoren.
Det er særlig positivt at fritaksmetoden innebærer
en klar administrativ forenkling for mange skatteytere i selskapssektoren.
Disse medlemmer viser til at fritaksmetoden gis
virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar
2004, og for gevinst og tap som realiseres fra og med 26. mars
2004. Disse medlemmer viser til at det foreslås
en overgangsregel for 2004 som innebærer at skatteyters
netto aksjetap realisert i perioden 26. mars til 31. desember
2004 kan føres til fradrag mot netto aksjegevinst realisert
før dette tidspunkt, og gir sin tilslutning til dette.
Disse medlemmer viser for øvrig til merknader
og forslag under de enkelte punkter nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og
viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
likevel subsidiært å utvise en konstruktiv holdning
til forbedringsforslag som gjør en eventuell overgang til
et nytt skattesystem så rettferdig som mulig for næringslivet. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til forannevnte forslag
til overgangsregel B nytt femte ledd. Disse medlemmer er
i tvil om overgangsregelen i tilstrekkelig grad fanger opp utsatte
skattefordeler, som skyldes latente tap i underliggende selskap,
i regnskap som er revidert og godkjent på selskapets generalforsamling. Disse
medlemmer mener bedrifter med slike latente tap burde gis
anledning til å realisere tapene med fradragsrett eksempelvis
ved en forlenget frist for vedtak om realisasjon til 31. desember
2004. Disse medlemmer gir derfor sin støtte
til en overgangsregel som medfører at balanseførte
skattefordeler i generalforsamlingsgodkjente regnskap aksepteres
som realisasjonsvedtak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i avsnitt 5.1.2.
Modellen disse medlemmer skisserer for kapitalbeskatning
krever videreføring av godtgjørelsesmodellen for
personlige aksjonærer for å sikre nøytralitet
mellom investeringer i aksjeselskaper og andre kapitalplasseringer.
Fritaksmetodens anvendelsesområde må avgrenses
med hensyn til subjektene som skal omfattes. Subjektspørsmålet
gjelder hvilke skattytere som kan oppebære skattefrie inntekter
etter fritaksmetoden, og som ikke vil ha fradragsrett for tilsvarende
tap. Slike subjekter omtales i det følgende som kvalifiserende.
Objektspørsmålet gjelder hvilke inntekter og
tap som skal omfattes av fritaksmetoden. I utgangspunktet er det
bare utbytte og gevinst på eierandeler i visse selskaper
mv. som kan kvalifisere for skattefritak, mens tilsvarende tap ikke
vil gi rett til fradrag. Inntekt på andeler i selskaper
mv. som omfattes av fritaksmetoden benevnes kvalifiserende inntekt,
mens eierandelene tilsvarende benevnes kvalifiserende eierandeler.
I det følgende vil fremstillingen først og
fremst fokusere på inntektssituasjonen. Der inntekt er
skattefri etter fritaksmetoden, vil imidlertid tilsvarende tap ikke
gi rett til fradrag.
Skattefritak etter fritaksmetoden forutsetter at kvalifiserende
inntekt mottas av et kvalifiserende subjekt. Både i forhold
til subjekt- og objektspørsmålet må det
foretas en avgrensning av hvilke former for selskaper mv. som skal
omfattes av fritaksmetoden.
Ved vurderingen av hvilke former for selskaper mv. som bør
omfattes av fritaksmetoden som subjekt, har departementet bl.a.
lagt vekt på forholdet til aksjonærmodellen. Et
bærende prinsipp bak fritaksmetoden er at inntekter som
omfattes av skattefritaket ikke kan overføres fra selskapssektoren
til fysiske personer, uten at det oppstår beskatning av
avkastning ut over den risikofrie avkastningen. I utgangspunktet
vil det derfor være en generell forutsetning for å inkludere
et subjekt under fritaksmetoden at (videre)utdeling til fysisk person
beskattes på personens hånd, eventuelt med skjerming
etter aksjonærmodellen. Det vil imidlertid forekomme situasjoner
der denne forutsetningen ikke er avgjørende, typisk i tilfeller
der hensynet til å motvirke aktive tilpasninger til fritaksmetoden
ikke gjør seg gjeldende. Departementet vil i tiden fremover
være oppmerksom på tilpasninger som har til formål å kunne
fase inntekter fra selskaps- til personsektoren, uten at avkastning
ut over risikofri avkastning blir beskattet.
På den annen side har ikke departementet oppstilt noen
forutsetning om at juridiske personer som omfattes som subjekter
under fritaksmetoden, skal ha eiere med rett til overskuddet. I
motsatt fall ville det oppstått en skattemessig forskjellsbehandling
av virksomhet, avhengig av om den organiseres i selskap eller i
en juridisk person uten eiere. Det vises også til at det
gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse kommer til
anvendelse for utbytte og gevinster som tilfaller skattesubjekter
uten eiere.
Departementet har videre lagt til grunn at fritaksmetoden bare
skal omfatte inntekt som er vunnet direkte ved en kapitalinvestering.
Dette vil typisk være utbytte og realisasjonsgevinst på eierandel.
Som utbytte skal i denne sammenheng anses slik verdioverføring
som omfattes av skatteloven § 10-11 annet ledd,
jf. tredje ledd, såfremt den skjer på en eierandel som
er kvalifiserende under fritaksmetoden. Et selskap kan ha inntekt
fra et underliggende selskap som ikke er utbytte eller gevinst på selve
eierandelen, men som er vunnet ved samhandel eller på annet
grunnlag. Slik inntekt vil ikke omfattes av fritaksmetoden, selv
om eierforholdet er en forutsetning for eller har vært
avgjørende for samhandelen mv.
Etter gjeldende regler er rett til godtgjørelse betinget
av at utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet, jf. skatteloven § 10-12
annet ledd annet punktum. Departementet går inn for å videreføre
lovlighetskravet som et vilkår for at utbytte skal kvalifisere
for skattefritaket under fritaksmetoden. Hvorvidt utbytte fra selskaper
hjemmehørende i utlandet er lovlig utdelt, må vurderes
på bakgrunn av reglene i det aktuelle landet. Det vises
også til avsnitt 5.6.4 i proposisjonen, der det legges
til grunn at tilsvarende lovlighetskrav skal gjelde for å få rett
til skjerming av utbytte etter aksjonærmodellen.
I skattemeldingen avsnitt 10.4.1 ble følgende lagt til
grunn for anvendelsesområdet til fritaksmetoden:
"Utgangspunktet er at fritaksmetoden bør gjelde for
aksjeselskaper og likestilte selskaper, og at det er avkastning
på investeringer i slike selskaper (gevinst og utbytte)
som vil kvalifisere for skattefritak."
Departementets forslag til anvendelsesområde for fritaksmetoden
er i samsvar med utgangspunktet gitt i skattemeldingen.
Aksjeselskaper er fritaksmetodens
kjernesubjekt. Aksjer i slike selskaper vil være det sentrale
eksempelet på kvalifiserende eierandel, mens gevinst og
utbytte på aksjer vil være kvalifiserende inntekt.
Typetilfellet av skattefri inntekt under fritaksmetoden blir således
aksjeselskapers utbytte på eller gevinst ved realisasjon
av aksjer.
Ved siden av aksjeselskaper vil allmennaksjeselskaper og avkastning
på aksjer i allmennaksjeselskaper omfattes, uavhengig av
om selskapet er børsnotert eller ikke.
Etter skatteloven § 10-1 første ledd
regnes selskap mv. som nevnt i skatteloven § 2-2
bokstav b til e som likestilt med aksjeselskap. Bestemmelsen regulerer
anvendelsesområdet for skatteloven §§ 10-2 til
10-6 om konsernbidrag og korreksjonsinntekt mv., samt skatteloven §§ 10-11
til 10-13 om utbyttebeskatning.
Hensynet til å oppnå skattemessig likebehandling av
virksomheter uavhengig av organisasjonsform, tilsier at selskaper
mv. som er likestilt med aksjeselskap bør omfattes av fritaksmetoden
både som subjekt og investeringsobjekt, med mindre særlige
forhold begrunner en annen løsning. Den skattemessige behandlingen
av avkastning på eierandeler er av betydning for det utstedende
selskaps tilgang på egenkapital. Strengere beskatning av
avkastning på visse eierandeler kan vanskeliggjøre
egenkapitaltilgangen for disse selskapene.
Departementet foreslår derfor at likestilte selskaper
som nevnt i skatteloven § 2-2 første
ledd bokstav b og c, dvs. sparebanker, andre selveiende finansieringsforetak
og gjensidige forsikringsselskaper, skal omfattes av fritaksmetoden
som subjekt, og at avkastning på grunnfondsbevis i slike
selskaper skal være kvalifiserende inntekt under fritaksmetoden.
Videre foreslås at samvirkeforetak, jf. skatteloven § 2-2
første ledd bokstav d, skal omfattes som subjekt under
fritaksmetoden. Dette innbefatter boligbyggelag som er regulert
i lov om boligbyggelag. Rente (utdeling) på andel i samvirkeforetak
skal være kvalifiserende inntekt. Slik rente er i dag skattepliktig
som aksjeutbytte, men med tilhørende rett til godtgjørelsesfradrag.
Fritaksmetoden vil derimot ikke gjelde kjøpsutbytte (bonus)
som er fradragsberettiget på samvirkeforetakets hånd,
uavhengig av om det er forhåndsgarantert eller ikke. Bakgrunnen er
at kjøpsutbytte ikke har karakter av å være
avkastning på kapitalandel, men derimot rabatt som beregnes
på bakgrunn av mottakers samhandel med samvirkeforetaket.
Fradragsberettiget kjøpsutbytte fra samvirkeforetak regnes
etter gjeldende regler ikke som aksjeutbytte, jf. skatteloven § 10-11
femte ledd, men kan være skattepliktig som virksomhetsinntekt. Dette
vil normalt være tilfelle for selskaper mv. som mottar
kjøpsutbytte. Kjøpsutbytte vil fortsatt være skattepliktig
hos mottaker når dette følger av gjeldende regler.
Andelshavere i samvirkeforetak kan vanligvis ikke disponere over
andelene ved salg. I enkelte tilfeller vil det likevel kunne oppstå spørsmål
om realisasjonsbeskatning av andelene. Dette gjelder dersom samvirkeretten
og vedtektene åpner for likvidasjon/omdannelse
av samvirkeforetaket, med utbetaling av foretaksformuen til andelshaverne.
Det foreslås at fritaksmetoden skal omfatte gevinst eller
tap på andel i samvirkeforetak som likvideres/omdannes,
uavhengig av om foretaksformuen fordeles mellom andelshaverne basert
på kapitalandel eller samhandel.
Skatteloven § 2-2 første ledd bokstav
e gir en generell angivelse av selskaper mv. som i henhold til skatteloven § 10-1
første ledd skal regnes som likestilt med aksjeselskap.
Verdipapirfond omfattes av denne bestemmelsen. I skatteloven § 10-1
tredje ledd første punktum er et verdipapirfond som eier én
eller flere aksjer betegnet aksjefond. Det legges til grunn at aksjer
i denne sammenheng må forstås slik at også andre
egenkapitalinstrumenter og andeler i aksjefond omfattes.
Det foreslås at aksjefond skal omfattes av fritaksmetoden
som subjekt, og at andeler i aksjefond skal være kvalifiserende
eierandeler.
Departementets forslag medfører at visse selskaper mv.
som er likestilt med aksjeselskaper ikke vil omfattes av fritaksmetoden,
verken som subjekt eller som investeringsobjekt. Dette gjelder bl.a.
obligasjonsfond.
I skatteloven § 10-1 tredje ledd annet punktum
er obligasjonsfond definert som et verdipapirfond som etter vedtektene
skal plassere midlene i andre verdipapirer enn aksjer. Det legges
til grunn at et obligasjonsfond heller ikke kan eie andre egenkapitalinstrumenter
enn aksjer, eller andeler i aksjefond. Dette tilsier at det ikke
er behov for å la fritaksmetoden omfatte obligasjonsfond
som subjekt. Av skatteloven § 10-6 følger
at obligasjonsfond kan kreve fradrag i inntekten for beløp
utdelt til andelshaverne. Det utdelte beløp blir etter
gjeldende regler til gjengjeld beskattet på andelshavernes
hånd uten rett til godtgjørelsesfradrag, jf. skatteloven § 10-12
annet ledd, tilsvarende renter på obligasjoner. Utdeling
fra obligasjonsfond bør derfor ikke være kvalifiserende
inntekt under fritaksmetoden, da det ellers ikke vil bli foretatt
effektiv beskatning av slik inntekt innenfor selskapssektoren.
Enkelte boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskap) lignes
ikke som selskaper, i stedet foretas deltakerligning etter skatteloven § 7-12.
For selskaper mv. som deltakerlignes er det ingen direkte problemstilling
hvorvidt fritaksmetoden kommer til anvendelse.
Hensynet til likebehandling uavhengig av organisasjonsform tilsier
at også enkelte juridiske personer som ikke regnes som
likestilt med aksjeselskap etter skatteloven § 10-1
første ledd, jf. § 2-2 første
ledd bokstav b til e, bør omfattes av fritaksmetoden.
Interkommunalt selskap, jf. lov om interkommunale selskaper,
selskapslignes selv om deltakerne har et proratisk, men ubegrenset
ansvar for selskapets forpliktelser. Departementet foreslår
at slikt selskap skal være kvalifiserende subjekt. Tilsvarende
foreslås at avkastning på eierandel i interkommunalt
selskap skal være kvalifiserende inntekt.
Videre foreslås at statsforetak samt andre skattesubjekter
som er heleid av staten, skal være kvalifiserende subjekter
under fritaksmetoden. Dette får ikke praktisk betydning
for selskaper mv. som er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-30.
Det er ikke aktuelt å la fritaksmetoden komme til anvendelse
for avkastning på eierandeler i statseide selskaper mv.,
da staten er fritatt fra beskatning etter skatteloven § 2-30 første
ledd bokstav b.
Departementet foreslår videre at noen juridiske personer
som ikke er selskaper skal være kvalifiserende subjekter
under fritaksmetoden. Dette gjelder juridiske personer som ikke
har eiere som kan motta utbytte eller realisere eierandel. Det er
derfor ikke aktuelt at de omfattes av fritaksmetoden som investeringsobjekter.
Det foreslås at foreninger og stiftelser skal være subjekter
under fritaksmetoden. Foreninger har ikke eiere, men medlemmer.
Stiftelser har verken eiere eller medlemmer. Dersom en forening
eller stiftelse (eller annet subjekt som omfattes av fritaksmetoden) ikke
har erverv til formål, kan skattefritak følge
allerede av skatteloven § 2-32.
Departementet legger til grunn at et konkursbo ikke bør
beskattes for aksjeinntekter mv., dersom skyldneren kunne motta
slike inntekter skattefritt i medhold av fritaksmetoden. Departementet
foreslår derfor at konkursbo skal omfattes av fritaksmetoden som
subjekt, såfremt konkursdebitor også er et kvalifiserende
subjekt.
Det er ikke grunnlag for å gi fritaksmetoden anvendelse
for utdelinger fra konkursbo. Hel eller delvis dekning av kreditorenes
krav har ikke bakgrunn i eierinteresse, og bør av denne
grunn ikke omfattes. Det følger av konkursloven § 136
at bobehandlingen skal innstilles og boet tilbakeleveres dersom
kreditorene samtykker eller har fått fullt oppgjør
eller sikkerhet for sine krav. Dersom det er et selskap som er under
konkursbehandling, skjer tilbakelevering til selskapet (ikke eierne).
Selve tilbakeføringen er skattefri allerede etter de gjeldende
regler, både på boets og konkursdebitors hånd.
Det foreslås at administrasjonsbo på tilsvarende måte
som konkursbo skal omfattes som subjekt under fritaksmetoden, dersom
skyldneren er et kvalifiserende subjekt under fritaksmetoden.
Det foreslås at kommuner og fylkeskommuner skal være
kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden.
Departementet legger til grunn at fritaksmetoden som hovedregel
også skal gjelde grenseoverskridende inntekter. Det foreslås
derfor at utenlandsk subjekt i utgangspunktet skal omfattes av fritaksmetoden, dersom
tilsvarende norsk subjekt er omfattet. Dette medfører at
utenlandsk selskap kan unngå å bli kildebeskattet
for utbytte etter skatteloven § 10-13. Dersom
et utenlandsk selskap har gjort en investering gjennom norsk filial,
kan fritaksmetoden frita det utenlandske selskapet både
for utbytte- og realisasjonsbeskatning.
Videre foreslås det at avkastning på eierandel
i utenlandsk selskap mv. skal kunne kvalifisere under fritaksmetoden,
dersom inntekt på eierandel i tilsvarende norsk selskap
mv. omfattes.
Hvorvidt en utenlandsk juridisk person skal anses å tilsvare
et norsk selskap mv. som omfattes av fritaksmetoden som subjekt
eller investeringsobjekt, må vurderes konkret.
Dersom det utenlandske selskapet ville blitt deltakerlignet etter
norske regler, jf. skatteloven §§ 10-40
flg., må det også i forhold til fritaksmetoden
legges til grunn at selskapet ikke skal anses som et eget skattesubjekt.
Departementets forslag sikrer at skattesystemet ikke kommer i
strid med EØS-avtalen.
Hensynet til å unngå kjedebeskatning tilsier
at inntekt på porteføljeinvesteringer bør
omfattes av fritaksmetoden. Aksjeinntekt som tilfaller selskap vil normalt
reflektere inntekt som er, eller forventes å bli, beskattet
i det underliggende selskapet eller i selskap lenger ned i eierkjeden.
Det bør da ikke foretas ytterligere beskatning av porteføljeinntekten
på det mottakende selskapets hånd. Kjedebeskatning
kan gi incentiver til omorganiseringer, og svekker kapitalmobiliteten
i næringslivet.
Departementet foreslår derfor at fritaksmetoden som
hovedregel også skal omfatte inntekt på porteføljeinvesteringer,
og at tilsvarende tap ikke skal være fradragsberettiget.
Dette gjelder likevel ikke for inntekt og tap på porteføljeinvesteringer
utenfor EØS.
Departementets forslag medfører at aksjeinvestorer kan
foreta porteføljeinvesteringer gjennom investeringsselskap,
og la investeringsselskapet realisere gevinst på slike
investeringer uten at det oppstår skatteplikt. Investoren
må imidlertid tåle en indirekte skattebelastning
når gevinsten reflekterer inntekt som er eller vil bli
beskattet i det underliggende selskapet eller lenger ned i eierkjeden.
Skattebelastningen har form av redusert salgsvederlag for aksjene som
følge av den underliggende beskatningen. Dessuten vil investoren
bli beskattet dersom han tar ut utbytte fra investeringsselskapet
ut over det som representerer risikofri avkastning på aksjeinvesteringen.
I samsvar med vurderingene i skattemeldingen, forslår
departementet at fritaket for gevinstbeskatning ved realisasjoner,
skal gjelde tilsvarende ved uttak. Departementets forslag innebærer
at et aksjeselskap kan dele ut aksjer som utbytte til selskapsaksjonær,
uten at det utdelende selskapet blir pliktig til å svare
skatt av latent gevinst på aksjen. Det sikrer lik skattemessig
behandling med at aksjene selges fra selskapet.
Departementet legger til grunn at hensynet til å tilrettelegge
for bruk av derivater til sikring og risikostyring, tilsier
at fritaksmetoden også bør gjelde for derivater
som har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt. Dette
vil sikre lik beskatning av derivatet og det sikrede objektet. Det
antas at det først og fremst er investorer med porteføljeinvesteringer som
anvender derivater til sikring og risikostyring.
Det bør unngås løsninger som åpner
for skattearbitrasje og uønskede tilpasningsmuligheter,
for eksempel ved at ikke fradragsberettiget tap på aksje gjøres
om til fradragsberettiget tap på derivat. Muligheten for
slike tilpasninger mv. antas å bli mindre dersom fritaksmetoden
gis anvendelse for gevinster og tap på finansielle instrumenter
med kvalifiserende eierandel som underliggende objekt, enn om den gjeldende
beskatningen av slike poster videreføres.
Departementet foreslår at fritaksmetoden også gjøres
gjeldende for gevinst og tap på derivater som har kvalifiserende
eierandel som underliggende objekt. Avgjørende for om fritaksmetoden
kommer til anvendelse vil være om gevinst eller tap på den
underliggende eierandelen ville vært omfattet av fritaksmetoden,
dersom eierandelen hadde blitt realisert på det tidspunktet
gevinsten eller tapet på derivatet realiseres.
Det kan tenkes at et derivat har et annet derivat som underliggende
objekt. Da vil det underliggende derivatets underliggende objekt
være avgjørende for om gevinst og tap på det
overliggende derivatet omfattes av fritaksmetoden. Eksempelvis vil
gevinst eller tap på opsjon på aksjeopsjon som
utgangspunkt omfattes av fritaksmetoden.
Også derivater som utleder sine økonomiske virkninger
av en indeks kan omfattes, såfremt indeksen dekker aksjer
og andre eierandeler som kvalifiserer under fritaksmetoden. Eierandelene
som dekkes av indeksen kan i denne sammenheng anses som derivatets
underliggende objekter.
Departementet foreslår at fritaksmetoden lovfestes i
ny § 2-38 i skatteloven. Her er skattesubjektene og
inntektstypene som vil være omfattet av fritaksmetoder
positivt og uttømmende angitt.
Bestemmelser om fritaksmetodens anvendelsesområde i
samsvar med redegjørelsen i avsnittet her, foreslås
inntatt i ny § 2-38 første og annet ledd
i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsene trer i kraft straks
med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar
2004, og med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og
med 26. mars 2004.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven § 2-38 første og
annet ledd om at bestemmelsene trer i kraft straks med virkning
for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og
med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars
2004.
Flertallet viser til sine merknader under punkt 6.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og
viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel
2.
Visse kostnader skal etter gjeldende rett aktiveres som skattemessig
inngangsverdi på aksjen, og kommer først til fradrag
ved gevinst- eller tapsoppgjøret som foretas når
aksjen realiseres. Dette gjelder for det første det beløp
skattyter har betalt for aksjen, jf. skatteloven § 10-32
annet ledd siste punktum. Aktiveringsplikten omfatter imidlertid
mer enn kostnader som direkte tilfører verdier. Til dels
følger dette av skatteloven § 10-33,
som oppstiller aktiveringsplikt for skattyters kostnader til mekler
eller lignende ved anskaffelse og realisasjon av aksjen.
Når det som følge av fritaksmetoden ikke skal foretas
noe skatteoppgjør ved realisasjon av investeringen får
dette som konsekvens at aktiveringspliktige kostnader, som redegjort
for ovenfor, ikke kommer til fradrag. Dette må også gjelde
aktiveringspliktige kostnader som nevnt i skatteloven § 10-33,
selv om disse ikke aktiveres som en del av aksjens skattemessige
inngangsverdi. Bortfallet av fradragsretten er en tilsiktet virkning
av fritaksmetoden.
Departementet har vurdert om skatteloven § 6-1 bør
endres i forbindelse med at fritaksmetoden innføres, slik
at kostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter kan gi
rett til fradrag dersom den underliggende inntekten er skattepliktig.
Hensynet til harmoni i regelverket taler mot en slik løsning.
Når kostnader med tilknytning til aksjen/aksjeervervet
ikke kommer til fradrag ved realisasjon, bør ikke kostnader
med tilknytning til aksjeinntektene gi rett til løpende
fradrag. Departementet har derfor kommet til at kostnader med tilknytning
til skattefrie aksjeinntekter ikke bør gi rett til fradrag,
uten hensyn til beskatningen i det underliggende selskapet. Dette
sikrer at det innenfor virkeområdet til fritaksmetoden
ikke blir nødvendig å trekke noen grense mellom
disse kostnadskategoriene.
Dersom skatteloven § 6-1 videreføres
uten endring, vil det bli nødvendig å skille ut
selskapets kostnader med tilknytning til inntekter som omfattes
av fritaksmetoden, og unnta dem fra fradragsføring. Isolert
sett kan dette medføre noe merarbeid for selskapene og
likningsmyndighetene. For selskaper som har som hovedformål å investere
i andre selskaper kan resultatet bli at en betydelig andel av kostnadene ikke
kommer til fradrag.
Både direkte og indirekte kostnader med tilknytning
til inntekter som omfattes av fritaksmetoden må unntas
fra fradragsføring. Førstnevnte kan bl.a. omfatte
kostnader til deltakelse på generalforsamling, internrevisjon,
utforming av konsernregnskap og andre typiske aksjeeieraktiviteter.
Det kan også tenkes prosessutgifter, andre finansieringsutgifter
enn renter mv. med direkte tilknytning til aksjeinntekten. Indirekte
kostnader kan ikke knyttes til noen bestemt inntekt, men bidrar
til flere inntekter eller selskapets samlede inntektserverv. Eksempler
er utgifter til administrasjon og strategiprosesser. Etter omstendighetene
kan også en andel av slike indirekte kostnader henføres
til skattefrie inntekter.
En selskapsaksjonær skal kreve markedsmessig vederlag
for aktivitet (tjeneste) som har økonomisk eller kommersiell
verdi for det underliggende selskapet på en måte
som styrker dets forretningsmessige posisjon. Kostnader med tilknytning
til slik inntektsskapende aktivitet vil da normalt være
fradragsberettiget for selskapsaksjonæren, selv om avkastning
på aksjene i det underliggende selskapet er fritatt fra
beskatning.
Skatteloven § 6-40 innebærer at selskaper
vil ha fradragsrett for gjeldsrenter som knytter seg til skattefrie
aksjeinntekter, typisk fordi lånebeløpet er anvendt
til oppkjøp av eller innskudd i det underliggende selskapet.
Som regel vil lånebeløp som skytes inn som egenkapital
i norsk underliggende selskap bli anvendt til finansiering av skattepliktig
virksomhet i dette selskapet, eventuelt i norsk selskap lenger ned
i eierkjeden. Dersom selskapet i en slik situasjon nektes fradragsrett
for gjeldsrentene kan skattereglene favorisere finansiering av det
underliggende selskapet med lånekapital fremfor (lånefinansiert)
egenkapital. Bakgrunnen er at renter på låneopptak
i det underliggende selskapet vil gi rett til fradrag, i motsetning
til hva som vil være tilfelle for renter på lån
til finansiering av egenkapitalinnskudd i det underliggende selskapet.
Departementet legger derfor til grunn at skatteloven § 6-40
må videreføres for rentekostnader som knytter
seg til aksjeinntekter fra norske selskaper.
Fritaksmetoden vil i hovedregelen også gjelde for utbytte
og gevinst som norsk selskap oppebærer på aksjer
i utenlandske selskaper (inngående aksjeinntekter). Aksjeinntekten
vil da ikke reflektere inntekt som er beskattet i Norge. Etter departementets vurdering
bør ikke fradragsretten for gjeldsrenter avskjæres
fordi det foreligger tilknytning til skattefri aksjeinntekt fra
utlandet. Dette sikrer reell likebehandling av innenlandske og inngående
aksjeinntekter. Avskjæring av fradragsretten for rentekostnader tilknyttet
inntekt på aksjer i selskaper hjemmehørende i
andre EØS-land enn Norge ville skapt en usikker side mot
EØS-avtalens bestemmelser om de fire friheter.
Særlige hensyn gjør seg gjeldende ved investeringer
i utland med lav eller ingen selskapsbeskatning (lavskatteland).
Dersom fritaksmetoden gis anvendelse for utbytte og gevinst på investeringer
i lavskatteland kan det oppstå incentiver til bl.a. rentearbitrasjeforretninger.
Slike skattemotiverte transaksjoner kan forebygges ved å avskjære
fradragsretten for gjeldsrenter, for eksempel etter de samme prinsipper
som i dag gjelder for skattytere som i henhold til skatteavtale
ikke kan beskattes i Norge for inntekter fra fast eiendom eller
virksomhet i utlandet, jf. skatteloven § 6-91.
Departementet har kommet til at rentearbitrasjeforretninger og andre
grenseoverskridende tilpasningsmuligheter bør motvirkes
ved å oppstille særskilte begrensninger av fritaksmetodens anvendelse
på utbytte og gevinst på aksjer i selskaper hjemmehørende
i utlandet, jf. neste avsnitt. Fradragsretten for gjeldsrenter bør
derfor videreføres også i de tilfeller rentene
knytter seg til aksjeinntekter fra lavskatteland.
Etter dette vil departementet ikke foreslå noen endringer
i skatteloven § 6-40 som følge av at
fritaksmetoden innføres.
Komiteen tar dette til orientering.
Hovedbegrunnelsen for fritaksmetoden er at den forebygger kjedebeskatning
av inntekt. Innenfor sitt virkeområde medfører
fritaksmetoden at aksjeinntekt ikke blir underlagt beskatning hos
mottakeren. Dersom aksjeinntekten gjenspeiler inntekt som ikke beskattes,
eller som beskattes svært lavt, slår ikke begrunnelsen
for fritaksmetoden til. Dette vil som regel være tilfelle
for aksjeinntekter fra utland med lav eller ingen selskapsbeskatning
(lavskatteland).
En generell anvendelse av fritaksmetoden på inngående
aksjeinntekter vil gi økte incentiver til å flytte virksomhet
fra Norge til selskaper hjemmehørende i lavskatteland,
samt til å foreta arbitrasjeforretninger med selskaper
hjemmehørende i slike land. Slike tilpasninger vil medføre
tap av skattegrunnlag til utlandet.
Et system som fritar selskaper fra norsk beskatning av alle grenseoverskridende
aksjeinntekter, kan bli så gunstig at det rammes av internasjonale
oppfatninger av hva som utgjør skadelig skattekonkurranse. I
OECD og EU arbeides det for å motvirke skadelig skattekonkurranse
mellom landene. En generell fritaksmetode ville åpnet for
at inntekter kunne strømme skattefritt gjennom norske holdingselskaper
uten reell virksomhet i Norge, fra lavskatteland til utenlandske
bakenforliggende eiere.
De nevnte hensynene tilsier at fritaksmetoden ikke kan gis generell
anvendelse for grenseoverskridende inntekter. Ved den nærmere
vurdering av hvordan fritaksmetoden kan begrenses i internasjonale
forhold, må det tas i betraktning at skattereglene ikke
kan stride mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Skatteloven §§ 10-60 flg. har særlige
regler om beskatning av eier av norsk-kontrollert aksjeselskap og
likestilt selskap eller sammenslutning, som er hjemmehørende
i lavskatteland (NOKUS-reglene).
Formålet med NOKUS-reglene er å hindre skattemotivert
kapitalflukt ved at skattytere investerer og samler opp overskudd
i selskaper hjemmehørende i lavskatteland for å unngå løpende
norsk beskatning. NOKUS-reglene medfører at norske eiere
beskattes direkte for sin andel av nettoresultatet i norsk-kontrollert
selskap hjemmehørende i lavskatteland. Resultatet fastsettes
etter de norske skattereglene, som om selskapet var norsk skattyter.
Norsk kontroll anses i hovedregelen å foreligge når
minst halvparten av selskapets andeler eller kapital direkte eller
indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere.
Lavskatteland er i skatteloven § 10-63 definert som
land hvor den alminnelige inntektsskatt på det utenlandske
selskapets samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler
av den skatten selskapet ville ha blitt ilignet dersom det hadde
vært hjemmehørende i Norge.
Ved vurderingen etter skatteloven § 10-63 må fritaksmetoden
anses som en fremgangsmåte for å unngå økonomisk
dobbeltbeskatning. Det innebærer at den norske effektive
beskatningen av fritatte aksjeinntekter som innvinnes av selskaper
ikke kan settes lik null, når beskatningen i det underliggende
selskapet og eventuelle selskap lenger ned i eierkjeden tas i betraktning.
Det foretas ikke NOKUS-beskatning av norske eiere i selskap hjemmehørende
i land som har skatteavtale med Norge, når selskapet har
inntekter som ikke hovedsakelig er av passiv karakter. Bakgrunnen for
dette er at skatteavtalene har vært ansett å være
til hinder for at virksomhetsinntekt som opptjenes i det andre landet
kan NOKUS-beskattes.
Innenfor sitt virkeområde vil NOKUS-reglene forhindre
at fritaksmetoden gir incentiver til grenseoverskridende tilpasninger.
Departementet tar sikte på en gjennomgang av NOKUS-reglene,
herunder lavskattelanddefinisjonen i skatteloven § 10-63,
for bl.a. å vurdere mulig utvidelse av virkeområdet.
Av praktiske grunner kan imidlertid ikke NOKUS-reglene utvides
til å omfatte utenlandsinvesteringer med relativt lav norsk
eierinteresse. Det vil være urimelig å pålegge
minoritetsaksjonærer de dokumentasjonskrav som NOKUS-beskatning
forutsetter, samtidig som NOKUS-beskatning kan medføre likviditetsproblemer
for aksjonær som ikke har kontroll over selskapets utbyttepolitikk.
Departementet går inn for å begrense fritaksmetoden,
slik at den ikke kommer til anvendelse for utbytte og gevinst på investering
i utenlandsk selskap som beskattes lavt. Det innebærer
at det oppstilles et minstekrav til underliggende selskapsbeskatning,
for at fritaksmetoden skal få virkning for inntekt på utenlandsinvesteringer.
Dersom minstekravet ikke er oppfylt, vil gevinst og utbytte bli
beskattet på samme måte som i det gjeldende systemet.
Tilsvarende vil det i disse tilfeller gis fradrag for tap etter
de alminnelige regler.
Et slikt minstekrav forutsetter at det foretas måling
av den utenlandske selskapsbeskatningen, som deretter sammenholdes
med et sammenligningsgrunnlag. Minstekravet er oppfylt dersom selskapsbeskatningen
i utlandet er større enn sammenligningsgrunnlaget.
Praktiske hensyn tilsier at minstekravet ikke bør utformes
slik at det hver gang det innvinnes utbytte eller gevinst på en
utenlandsinvestering, må fastsettes hvordan den konkrete
underliggende inntekten er eller vil bli beskattet. Isteden bør
det foretas en mer generell vurdering av den utenlandske selskapsbeskatningen,
basert på skattereglene som gjelder når utbyttet
eller gevinsten innvinnes av skattyter. Departementet legger til
grunn at den utenlandske beskatningen må måles
etter de samme prinsipper som gjelder i skatteloven § 10-63,
det vil si at det avgjørende er hvilken effektiv inntektsbeskatning
som foretas i utlandet av den aktuelle type selskaper.
Sammenligningsgrunnlaget kan fastsettes som en absolutt størrelse,
for eksempel slik at minstekravet skal anses oppfylt dersom den
effektive selskapsbeskatningen i utlandet er høyere enn
15 pst. Alternativet er å sammenligne med den effektive
beskatningen dersom selskapet hadde vært hjemmehørende
i Norge. Sistnevnte løsning er lagt til grunn i definisjonen
av lavskatteland i skatteloven § 10-63.
Administrative hensyn tilsier at minstekravet bør knyttes
direkte opp til lavskattelanddefinisjonen som skal gjelde i forhold
til NOKUS-reglene. I motsatt fall vil det i realiteten bli to regelsett
med ulike definisjoner av lavskatteland.
Både NOKUS-reglene og et minstekrav til utenlandsk selskapsbeskatning
for at fritaksmetoden skal gjelde, har som formål å hindre
uønskede tilpasninger overfor utlandet. Det er forskjellen
mellom norsk og utenlandsk beskatning av den aktuelle type selskaper
som medfører at det i utgangspunktet foreligger incentiver
til tilpasninger. Dette tilsier at lavskatteland bør defineres
med utgangspunkt i den relative forskjellen i skattenivå.
Med en slik definisjon av lavskatteland blir regelverket mer treffsikkert
enn om den effektive beskatningen av det utenlandske selskapet sammenlignes
med en absolutt størrelse.
Etter dette har departementet kommet til at fritaksmetoden i
utgangspunktet bør avgrenses mot inntekt på eierandeler
i selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland som definert
i skatteloven § 10-63. Avgjørende vil
være hvorvidt det utenlandske selskapet er hjemmehørende
i lavskatteland i det inntektsår utbytte eller gevinst
innvinnes, eller tap oppofres.
Også EØS-stater kan ha så lav beskatning
at de må anses som lavskatteland etter skatteloven § 10-63.
Det reiser seg spørsmål om inntekt på investeringer
i lavskatteland innenfor EØS kan unntas fra fritaksmetoden,
uten at dette kommer i konflikt med EØS-avtalen. Departementet
legger til grunn at fritaksmetoden skal gjelde generelt for aksjeinntekter mellom
norske selskaper.
De aktuelle bestemmelsene i EØS-avtalen er først
og fremst artikkel 31 om fri etableringsadgang og artikkel 40 om
fri flyt av kapital. Begge disse frihetene innebærer et
forbud mot diskriminering og/eller restriksjoner, og medfører
at norske skatteregler i utgangspunktet ikke kan gjøre
det vanskeligere for norske selskaper å investere i utlandet
enn i Norge. Traktatfestede og domstolskapte godtgjørelsesgrunner
kan imidlertid legitimere en begrensning i frihetene. De aktuelle
godtgjørelsesgrunnene er sammenhengen i skattesystemet
og hensynet til å forebygge misbruk.
Hva de nevnte EØS-reglene innebærer i forhold til
en bestemt skatteregel, er oftest uklart dersom EF- eller EFTA-domstolen
ikke har tatt stilling til den aktuelle typen skatteregler. Dette
skyldes først og fremst at det er uklart hvor langt godtgjørelsesgrunnene
rekker. Verken EF- eller EFTA-domstolen har tatt stilling til den
EØS-/EU-rettslige siden av regler som gjør
aksjeinntekter mellom innenlandske selskaper skattefri, mens visse
aksjeinntekter fra utlandet er skattepliktige.
EF-domstolen har uttalt seg om forskjellsbehandling av utbytte
som tilfaller fysiske personer fra innenlandske og fra utenlandske
selskaper. Det vises til proposisjonens punkt 6.5.4.3 for en nærmere
redegjørelse om disse uttalelsene.
EU-kommisjonen avga 19. desember 2003 en meddelelse
om beskatning av grenseoverskridende utbytter til fysiske porteføljeaksjonærer
(COM (2003) 810 final). Kommisjonen uttaler der at den enkelte medlemsstat
ikke kan legge høyere skatt på utbytte fra andre
medlemsstater enn på innenlandsk utbytte, og at skattefritak
for innenlandsk utbytte må gjelde også for utbytte
fra andre medlemsstater.
Medlemsstatene i EØS står fritt i valget mellom å underlegge
aksjeinntekt økonomisk dobbeltbeskatning eller å forhindre
dette ved fritaks- eller godtgjørelsesmetoder. For EU-statene
gjelder dette med forbehold for mor-datterselskapsdirektivet (90/435/EEC)
fra 1990. Etter departementets vurdering må det ligge innenfor
medlemsstatenes kompetanse å ta beskatningen i det underliggende
selskapet i betraktning ved anvendelsen av en fritaksmetode, slik
at fritaket avgrenses mot aksjeinntekt som reflekterer underliggende
inntekt som beskattes under et visst nivå. Regler som tar
hensyn til skattebelastningen i det underliggende selskapet, innebærer
ikke den form for forskjellsbehandling som EF-domstolen har avvist, nemlig
forskjellig behandling av utbytte av overskudd fra selskap alt etter
om det utdelende selskap har betalt skatt til utbyttemottakerens
bostedsstat eller ikke.
En forutsetning for å avgrense fritaksmetoden mot inntekt
på aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland
innenfor EØS, uten at det kan bli ansett som avtalestridig
forskjellsbehandling, er at den inngående aksjeinntekten
reflekterer underliggende inntekt som beskattes lempeligere enn
om det utenlandske selskapet hadde vært hjemmehørende
i Norge. Det følger av lavskattelanddefinisjonen i skatteloven § 10-63
at denne forutsetningen regelmessig vil være oppfylt. Unntak
kan imidlertid tenkes i enkelttilfeller.
Et slikt unntakstilfelle kan være dersom det utenlandske
selskapet har opptjent den underliggende inntekten på et
langt tidligere tidspunkt og med strengere beskatning, enn det som
gjelder når aksjeinntekten innvinnes. Det er de utenlandske
skattereglene på innvinningstidspunktet som er avgjørende
for om aksjeinntekten kommer til beskatning i Norge eller ikke.
Det kan også tenkes at den underliggende inntekten beskattes
i tredjeland, uten at skatteloven § 10-63 gir
grunnlag for å ta denne beskatningen i betraktning ved
vurderingen av hvorvidt det utenlandske selskapet skal anses hjemmehørende
i lavskatteland. Videre følger det av forarbeidene til
skatteloven § 10-63 at det ved sammenligningen
av skattenivå ikke bør tas hensyn til skatt på utbytte
og skatt på gevinst ved realisasjon av aksjene i det utenlandske
selskapet, jf. Innst. O. nr. 47 (1991-92) side 140.
I unntakstilfeller som omtalt ovenfor kan aksjeinntekt fra selskap
hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, reflektere
underliggende inntekt som beskattes på minst samme nivå som
om selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge
ved opptjeningen av den underliggende inntekten. Beskatning av den
inngående aksjeinntekten kan da anses som en forskjellsbehandling
av den utenlandske investeringen i forhold til tilsvarende investering
i Norge. En slik forskjellsbehandling vil kunne ha en usikker side mot
EØS-avtalens krav om lik behandling av like tilfeller.
Det kan være mulig å forebygge slik forskjellsbehandling
ved at norske selskaper som mottar inntekt på aksjeinvesteringer
i lavskatteland innenfor EØS, gis adgang til å dokumentere
beskatningen av den underliggende inntekten. Aksjeinntekten vil
i så fall bare omfattes av fritaksmetoden dersom det blir
dokumentert at beskatningen av den underliggende inntekten minst
er på nivå med beskatningen av en tilsvarende
inntekt i et norsk selskap. Etter EF-domstolens praksis kan hensynet
til effektiv skattekontroll berettige at grenseoverskridende aktiviteter
pålegges byrder gjennom særskilte dokumentasjonskrav.
Departementet har i andre saker lagt til grunn at EØS-retten
gir mulighet for å stille særskilte dokumentasjonskrav
for at en materiell rett skal gjelde i grenseoverskridende tilfeller.
Ved den nærmere utforming av dokumentasjonskravene kan
det i praksis oppstå en del problemstillinger ved fastsettelse
av hvilken skatt som knytter seg til den underliggende inntekten.
Blant annet må det tas stilling til hvilken underliggende
inntekt aksjeinntekten skal anses å reflektere. Særlig
problematisk kan dette være i forhold til gevinster, som
kan gjenspeile både opptjent og forventet inntekt i det utenlandske
selskapet. En dokumentasjonsregel kan også medføre
en viss asymmetri i beskatningen av gevinst og tap, da den bare
er aktuell i gevinstsituasjoner. En mulighet kan derfor være å gi
fritaksmetoden generell anvendelse ved realisasjon av investeringer
i lavskatteland innenfor EØS, mens fritak for utbytte på slike
investeringer bare innrømmes dersom det dokumenteres tilstrekkelig
underliggende beskatning. Praktiske hensyn taler mot at en slik
dokumentasjonsordning gjøres gjeldende for investeringer
som gir lav eierinteresse.
Spørsmålet om beskatning av inntekt på investeringer
i lavskatteland innenfor EØS, må også ses
i sammenheng med reglene om kreditering for skatt betalt til utlandet.
I det gjeldende systemet innrømmes det kredit for underliggende
skatt etter reglene i skatteloven §§ 16-30
flg. ved beskatningen av inngående utbytter. Departementet
foreslår å videreføre disse reglene med
mindre justeringer, men varsler samtidig at det tas sikte på en
bredere gjennomgang av reglene. Gjennomgangen vil også omfatte
kreditreglene i skatteloven §§ 16-20
flg.
Basert på ovenstående legger departementet
til grunn at fritaksmetoden inntil videre bør gis anvendelse
for inntekt på investeringer i lavskatteland innenfor EØS.
Muligheten for å unnta slike inntekter fra fritaksmetoden,
eventuelt i kombinasjon med en dokumentasjonsadgang som skissert
ovenfor, vil imidlertid bli utredet nærmere. Dette vil
skje i nær sammenheng med den varslede gjennomgangen av NOKUS-reglene,
herunder lavskattelanddefinisjonen i skatteloven § 10-63,
og kreditreglene, samt under iakttakelse av den videre rettsutvikling
innenfor EØS.
Departementet foreslår etter dette at fritaksmetoden
avgrenses mot inntekt på investeringer i selskaper hjemmehørende
i lavskatteland utenfor EØS. Tilsvarende vil fradragsrett
for tap på slike investeringer ikke avskjæres
av fritaksmetoden.
For gevinst og tap på derivater innebærer dette
at fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse, dersom det underliggende
objektet er eierandel i selskap som er hjemmehørende i
lavskatteland utenfor EØS på realisasjonstidspunktet.
Det vises til forslag til ny § 2-38 tredje
ledd bokstav a i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsen
trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og
med 1. januar 2004, og med virkning for gevinster og tap
som realiseres fra og med 26. mars 2004.
Avgrensning av fritaksmetoden mot inntekt og tap på investeringer
i lavskatteland utenfor EØS, vil medføre at det
oftere enn i dag blir nødvendig å ta stilling
til hvorvidt selskap er hjemmehørende i lavskatteland.
Mens ligningen av NOKUS-selskaper foretas ved sentralskattekontoret
for storbedrifter, jf. ligningsloven § 8-6 sjette
ledd, vil ligningen av selskapers aksjeinntekter fra lavskatteland
skje ved de lokale likningskontorer. For å kunne redusere
ressursbruken knyttet til dette og å øke forutberegneligheten
for skattyterne, legger departementet opptil å gi forskrift
med liste over land som skal anses som lavskatteland og liste over
land som ikke skal anses som lavskatteland.
For selskap som er hjemmehørende i land som er omfattet
av liste som nevnt, vil det ikke være nødvendig
med noen nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63
for å avgjøre hvorvidt selskapet er hjemmehørende
i lavskatteland eller ikke. Se likevel nedenfor om at det kan fastsettes
i forskriften at opplisting av et land ikke skal være bindende
for enkelte kategorier selskaper som er hjemmehørende i
dette landet.
Styrende for om et land skal kunne inntas på en av listene,
vil være om den generelle effektive inntektsbeskatningen
av selskaper i det aktuelle landet ligger høyere eller
lavere enn to tredjedeler av den generelle effektive inntektsbeskatningen
av selskaper i Norge. Det vil i denne sammenheng være naturlig å se
hen til internasjonale arbeider som redegjør for skattenivået
i ulike land. OECD har som ledd i arbeidet mot skadelig skattekonkurranse
mellom landene, utarbeidet en oversikt over skatteparadiser og andre
jurisdiksjoner med prefererte skatteregimer som kan medføre
skadelig skattekonkurranse.
Enkelte land som ellers har et skattenivå som er høyere
enn to tredjedeler av det norske nivået, kan ha særlig
gunstige skatteregler for visse typer selskaper, virksomheter mv.
Det kan også tenkes at det er gitt gunstigere skatteregler
for selskaper som er lokalisert innenfor et bestemt geografisk område
i det aktuelle landet. Det kan derfor være aktuelt å bestemme
i forskriften at opplisting av et land som ikke-lavskatteland, skal
være uten betydning for bestemte kategorier av selskaper
som er hjemmehørende i dette landet, eller at det bare
skal ha betydning for selskaper som er lokalisert innenfor et bestemt
geografisk område i landet. For selskap som på denne
måten ikke omfattes av opplistingen, vil det bero på en
sammenligning av skattenivå i medhold av skatteloven § 10-63,
om selskapet skal anses hjemmehørende i lavskatteland eller
ikke. Tilsvarende kan det være aktuelt at opplisting av
et land som lavskatteland, ikke skal gis virkning for nærmere
angitte kategorier av selskaper i dette landet, eller at det bare
gis virkning for selskaper som er lokalisert innenfor et bestemt
område av landet.
Departementet legger til grunn at listen med lavskatteland og
listen med ikke-lavskatteland skal være bindende (med de
unntak som eventuelt følger av forskriften selv, jf. ovenfor)
både ved beskatningen av inntekt og tap på investeringer
i selskaper hjemmehørende i lavskatteland, og ved NOKUS-beskatning
av inntekt som opptjenes av selskaper, sammenslutninger og andre
selvstendige innretninger eller formuesmasser som er hjemmehørende
i lavskatteland. Det bidrar til en enhetlig definisjon av lavskatteland
i de to sammenhengene. Dersom EØS-land inntas på liste,
vil dette bare ha betydning i forhold til NOKUS-reglene.
Av hensyn til forutberegneligheten for skattyterne, legger departementet
til grunn at endring av forskriften med opplisting av et nytt land
som lavskatteland eller ikke-lavskatteland må kunngjøres
innen 1. oktober, for at slik endring skal kunne gis virkning for
det påfølgende inntektsåret. For øvrig
må forskriften oppdateres løpende, slik at land
som i utgangspunktet er omfattet av en liste, tas ut dersom forutsetningene
ikke lenger er til stede. Nevnte frist for kunngjøring
skal ikke gjelde når forskriften endres ved at land tas
ut av en liste.
Fritaksmetoden er foreslått med virkning fra og med
1. januar 2004 for utbytte, og med virkning fra og med
26. mars 2004 for gevinster og tap. Forskrift med liste
over lavskatteland og liste over ikke-lavskatteland bør
derfor kunne gis med virkning for beskatningen av utbytte, gevinst
og tap på lavskattelandsinvesteringer som innvinnes fra
og med inntektsåret 2004. For å sikre dette legger
departementet til grunn at det for inntektsårene 2004 og
2005 er tilstrekkelig at nye land på listene kunngjøres
innen 1. januar 2005. Av hensyn til skattyternes forutberegnelighet,
legges videre til grunn at forskriften ikke skal kunne tillegges
betydning i forhold til NOKUS-reglene for disse to inntektsårene,
verken hva gjelder opplistning av lavskatteland eller opplisting
av ikke-lavskatteland.
Hensynet til å unngå kjedebeskatning står
etter departementets vurdering sterkest i forhold til inntekt på direkteinvesteringer
der eierselskapet kan utøve en viss innflytelse på det
underliggende selskapet, men gjør seg også gjeldende
for inntekt på porteføljeinvesteringer. Utgangspunktet
er derfor at fritaksmetoden også skal gjelde for inntekt
på porteføljeinvesteringer.
Det bør unngås at fritaksmetoden gis anvendelse for
inntekt på utenlandsinvesteringer, dersom det underliggende
selskapet blir gjenstand for en effektiv beskatning som ligger betydelig
under norsk nivå. Avgrensning av fritaksmetoden mot inntekt
på investeringer i lavskatteland medfører at det
kan bli nødvendig med sammenligning av skattenivå etter
skatteloven § 10-63, for å avgjøre
om avkastningen er skattepliktig. Dette fordrer informasjon om skattereglene
i utlandet, herunder eventuelle særregler som gjelder for
den aktuelle type selskaper, virksomheter eller inntekter. Selskaper
med porteføljeinvesteringer i utlandet kan ha mindre muligheter
til å dokumentere slike sammenligninger av skattenivå.
For likningsmyndighetene vil det medføre merarbeid knyttet
til kontroll, om beskatningen av inntekt på utenlandske porteføljeinvesteringer
skal bero på om det underliggende selskapet er hjemmehørende
i lavskatteland eller ikke.
Departementet foreslår på bakgrunn av ovenstående
at utbytte og gevinst på porteføljeinvesteringer utenfor
EØS skal unntas fra fritaksmetoden, uten hensyn til om
det underliggende selskapet er hjemmehørende i lavskatteland
eller ikke. Tilsvarende vil fritaksmetoden ikke avskjære
fradragsrett for tap på slike investeringer.
Det kan være vanskelig å forsvare i forhold
til EØS-avtalen om inntekt på porteføljeinvesteringer
i andre EØS-land beskattes, mens det innrømmes
skattefritak for inntekt på norske porteføljeinvesteringer. Departementet
går derfor ikke inn for å avgrense fritaksmetoden
mot inntekt og tap på porteføljeinvesteringer
i land innenfor EØS. Dette medfører at fritaksmetoden
vil gjelde uten særskilte begrensninger for inntekt og
tap på både portefølje- og direkteinvesteringer
i andre EØS-land. Departementet vil imidlertid vurdere
nærmere muligheten for å avgrense fritaksmetoden
mot inntekt og tap på investeringer i lavskatteland innenfor
EØS.
Det vises til proposisjonens punkt 6.5.4.5. for en nærmere
redegjørelse av hvordan avgrensningen av fritaksmetoden
mot inntekt og tap på porteføljeinvesteringer
utenfor EØS konkret bør utformes.
Det vises til forslag til ny § 2-38 tredje
ledd bokstav b til d og fjerde ledd i skatteloven. Det foreslås at
bestemmelsene trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes
fra og med 1. januar 2004, og med virkning for gevinster
og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004. Videre
vises til forslag til overgangsregel A ved ikrafttredelsen av ny § 2-38
i skatteloven.
Det kan være behov for å gi nærmere
regler i forskrift for hvordan fritaksmetoden skal avgrenses mot inntekt
og tap på investeringer i utlandet. Det foreslås derfor
at departementet gis hjemmel til å gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av reglene som foreslås inntatt
i ny § 2-38 tredje og fjerde ledd i skatteloven.
Det vises til forslag til ny § 2-38 sjette ledd
i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks
med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar
2004, og med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og
med 26. mars 2004.
Departementets forslag medfører at inntekter og tap
som ikke omfattes av fritaksmetoden, blir gjenstand for beskatning
etter skattelovens alminnelige bestemmelser om skatteplikt og fradragsrett.
Dette gjelder inntekt og tap på investeringer utenfor EØS, såfremt
det underliggende selskapet er hjemmehørende i lavskatteland
eller skattyter har lav eierinteresse. Utgangspunktet etter de alminnelige
bestemmelser er at det gjelder et symmetriprinsipp, dvs. at tap
er fradragsberettiget når tilsvarende gevinst er skattepliktig.
Dette symmetriprinsippet får også anvendelse for
personlige aksjonærer som faller utenfor fritaksmetoden,
og som derfor generelt har fradragsrett for tap på aksjer
uavhengig av i hvilket land det underliggende selskapet er hjemmehørende.
Etter departementets vurdering og på grunnlag av arbeidet
mot skadelig skattekonkurranse i OECD, kan det stilles spørsmål
ved berettigelsen av å innrømme fradragsrett for
tap på investeringer i jurisdiksjoner som ikke gir innsynsrett
for norske myndigheter som administrerer fradragene. Det er ikke
opplagt at skattytere som velger å plassere midler i slike
"lukkede" jurisdiksjoner, bør nyte godt av det symmetriprinsippet
som ellers gjelder. Alternativer kan være å avskjære
eller begrense fradragsretten for tap i disse tilfellene. Spørsmålet
fordrer en relativt omfattende utredning. Departementet vil på et
senere tidspunkt komme tilbake med en nærmere vurdering
og eventuelt lovforslag.
Selskap som mottar utbytte fra selskap hjemmehørende
i utlandet, kan kreve kredit for underliggende skatt og kildeskatt
i medhold av skatteloven §§ 16-30 flg.,
såfremt selskapet ved utgangen av det inntektsåret
utbyttet mottas, eier minst 10 pst. av kapitalen og har minst 10
pst. av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i
det utenlandske selskapet. Departementet foreslår tilsvarende
krav til kapital- og stemmeandel for at fritaksmetoden skal komme
til anvendelse for utbytte fra selskaper hjemmehørende
i land utenfor EØS. I sistnevnte sammenheng er det imidlertid
lagt til grunn at kravet til kapital og stemmer må være
oppfylt kontinuerlig gjennom en toårsperiode som omfatter
tidspunktet utbyttet innvinnes. Dette er begrunnet med hensynet til å unngå uønskede
tilpasninger og til å hindre innelåsning av utbytte
de to første årene etter at investeringen er foretatt.
Fritaksmetoden vil ikke omfatte utbytte på visse investeringer
utenfor EØS. Departementet legger derfor til grunn at skatteloven §§ 16-30
flg. må videreføres også etter at fritaksmetoden
tar til å gjelde. Hensynet til å oppnå harmoni
i regelverket, tilsier imidlertid at målingen av eierinteresse
etter skatteloven § 16-30, bør foretas
over tilsvarende periode som lagt til grunn i forslaget til ny § 2-38
tredje ledd bokstav d i skatteloven. I samme retning trekker hensynet
til å unngå at skattyter som har mottatt skattepliktig
utbytte fra utlandet, kan erverve flere aksjer for en kortere periode,
for å oppnå rett til kredit for underliggende
skatt.
Departementet foreslår derfor at rett til kredit etter
skatteloven § 16-30, gjøres betinget
av at skattyteren i en periode på to år som omfatter
tidspunktet for innvinning av utbyttet, eier minst 10 pst. av kapitalen og
har minst 10 pst. av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen
i det utenlandske selskapet. I praksis medfører dette at
kredit for underliggende skatt bare kan kreves for skattepliktig
utbytte på direkteinvesteringer foretatt i lavskatteland
utenfor EØS.
Det vises til forslag til endring av siste punktum i skatteloven § 16-30
første ledd. For selskaper som fremdeles vil være
skattepliktig for utbytte på direkteinvesteringer i lavskatteland
utenfor EØS, kan forslaget i visse tilfeller medføre
en skjerpelse sammenlignet med den gjeldende regel om at eier- og
stemmekravet må være oppfylt ved utgangen av det
inntektsåret utbyttet mottas. Det foreslås derfor
at lovendringen først trer i kraft med virkning fra og
med 2005.
Videre vises til forslag til overgangsregel ved ikrafttredelsen
av endringen av siste punktum i skatteloven § 16-30
første ledd. Overgangsregelen medfører at måleperioden
skal forkortes når innvinning eller oppofrelse skjer innen
to år etter den 6. oktober 2004. I disse tilfeller
skal det bare ses hen til kapital- og stemmeandel i tidsrommet fra
6. oktober 2004 til innvinning eller oppofrelse skjer.
Overgangsregelen sikrer at skattyter ikke vil miste rett til kredit
som følge av lav eierinteresse før proposisjonen
fremlegges, og svarer til overgangsregelen som er foreslått
om avgrensning av fritaksmetoden mot inntekt på porteføljeinvesteringer
utenfor EØS. For å unngå at overgangsregelen
skal stille skattyter i en dårligere posisjon, foreslås
at beskatning skal foretas uavhengig av overgangsregelen, dersom
dette er til gunst for skattyter.
Departementet tar sikte på å videreføre
arbeidet med gjennomgang av kreditreglene.
Dersom inntektene til et utenlandsk selskap er eller har vært
gjenstand for NOKUS-beskatning, medfører skatteloven §§ 10-67
og 10-68 at utbytte og gevinst på aksjene i selskapet helt
eller delvis kan fritas fra beskatning. Formålet med bestemmelsene
er å hindre at inntekt som har blitt NOKUS-beskattet, kommer
til beskatning en gang til når den tilfaller aksjonæren
i form av utbytte eller gevinst på aksjene. Skatteloven §§ 10-67
og 10-68 bør videreføres for selskapsaksjonærer
som mottar aksjeinntekter fra utlandet som ikke omfattes av fritaksmetoden,
og som derfor i utgangspunktet er skattepliktige.
Departementet foreslår at RISK-reglene oppheves fullt
ut med virkning fra og med inntektsåret 2006. Det vil da
ha lite mening om skatteloven § 10-68 fremdeles
skal gi RISK-reglene anvendelse så langt de passer. Departementet
foreslår derfor å endre bestemmelsen,
slik at henvisningen til RISK-reglene tas ut, og slik at det fremkommer
direkte av ordlyden at aksjens inngangsverdi skal reguleres på bakgrunn
av endring av selskapets beskattede inntekt gjennom deltakerens
eiertid. Det tilsiktes ingen endring av bestemmelsens materielle
innhold.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-68
første punktum. Det foreslås at lovendringen trer
i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2006.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven §§ 2-38 tredje, fjerde
og sjette ledd, 16-30 første ledd, og 10-68 første
punktum med tilhørende overgangsregler.
Flertallet viser til sine merknader under punkt 6.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og
viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel
2.
Av skatteloven § 10-13 følger at det
skal svares kildeskatt av utbytte fra norsk selskap til aksjonær som
er hjemmehørende i utlandet. Kildebeskatning foretas ikke
dersom den utenlandske aksjonæren driver virksomhet i Norge,
og aksjene er knyttet til denne virksomheten.
Kildeskattesatsen er i utgangspunktet 25 pst. Norge har i en
rekke skatteavtaler fraskrevet seg retten til å anvende
denne satsen fullt ut. Satsen er som regel redusert til 15 pst.
For utbytte fra norsk datterselskap til utenlandsk morselskap er
satsen vanligvis redusert til 5 pst.
Skattelovgivningen kan ikke ha virkninger som medfører
at det oppstår konflikt med EØS-avtalen. Dersom
norske selskaper mv. fritas for utbyttebeskatning, samtidig som
utbytte til selskapsaksjonærer hjemmehørende i
andre EØS-land kildebeskattes, kan det reises spørsmål
om EØS-avtalens regler om etableringsfrihet og fri flyt
av kapital er overholdt.
Departementet legger vekt på å unngå løsninger som
har en usikker side mot EØS-avtalen, og følger derfor
opp forslaget i skattemeldingen om at fritaksmetoden skal gjelde
for utbytte på aksjer som reelt eies av selskaper mv. hjemmehørende
i andre EØS-land. Fritak for kildebeskatning i disse tilfeller
følger av forslaget til ny § 2-38 første
og annet ledd.
Departementet foreslår å avgrense fritaksmetoden
mot utbytte på aksjer som eies av selskaper mv. hjemmehørende
utenfor EØS, slik at kildebeskatningen videreføres
for denne gruppen skattytere. På denne måten begrenses
muligheten for at utbytte av overskudd som er underlagt lav eller
ingen skatt, kan strømme gjennom norske selskaper skattefritt.
Dessuten kan opphevelse av kildebeskatningen av utbytte til selskaper
mv. hjemmehørende i andre land, i realiteten medføre
at Norge overfører skattefundamenter til utlandet.
Når det gjelder utbytte som tilfaller selskap som nevnt
i skatteloven § 10-40 om deltakerligning, må spørsmålet
om kildebeskatning avgjøres separat for den enkelte deltaker.
Det vises til forslag til ny § 2-38 femte ledd
i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks
med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar
2004.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag til skatteloven § 2-38
femte ledd.
Flertallet viser til sine merknader under punkt 6.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og
viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel
2.
Etter fritaksmetoden skal salg av aksjer mv. som hovedregel ikke
utløse gevinst- eller tapsoppgjør, mens salg av
andre eiendeler fortsatt vil være skatteutløsende
etter de alminnelige regler. Skattyterne kan dermed ha mulighet
til å tilpasse overdragelsesformen, slik at innmatsoverdragelse
velges når de skattemessige verdiene av formuesobjektene
er høyere enn salgssummen (medfører fradragsberettiget
tap), mens aksjehandel anvendes dersom salgssummen overstiger de
skattemessige verdiene av formuesobjektene (gir skattefri gevinst).
I noen tilfelle vil det kunne hevdes at valget av transaksjonsform
må anses som hovedsakelig skattemessig motivert og illojalt
mot formålet med skattereglene. Det kan da være
grunnlag for skattemessig gjennomskjæring.
Aktørene har imidlertid ingen plikt til å innrette seg
slik at de må betale mer skatt enn nødvendig.
I utgangspunktet er det legitimt å etablere en selskapsstruktur
hvor morselskapet er et holdingselskap og betydelige eiendeler legges
i datterselskaper. Ved valget mellom salg av aksjer og salg av eiendeler
vil som regel flere hensyn enn de skattemessige kunne spille inn.
I mange tilfeller er det heller ikke åpenbart hvilken form
som er "mest riktig" for den aktuelle transaksjonen. I praksis vil
det derfor ofte være vanskelig for likningsmyndighetene å nå fram
med gjennomskjæringssynspunkter i denne type saker.
Departementet har vurdert behovet for å motvirke at
selskapene kan tilpasse seg ved å realisere gevinster skattefritt
under fritaksmetoden, og tap med fradragsrett etter de alminnelige
reglene for realisasjonsbeskatning. Forholdet mellom avskrivninger
og periodisering av gevinst og tap under det gjeldende systemet
står sentralt.
Fradrag for avskrivning gis for betydelige driftsmidler som verdiforringes
ved slit eller elde. Det er altså et grunnvilkår
at det foreligger verdiforringelse, slik at driftsmidler som ikke
verdiforringes ved slit eller elde, heller ikke kan avskrives. Dette
gjelder for eksempel fast eiendom og finansielle eiendeler.
Skattyternes fordeler av tilpasning er størst for verdifulle
formuesgoder som ikke kan avskrives fordi de ikke verdiforringes,
herunder fast eiendom. Deretter kommer formuesgoder som avskrives
med lave satser, typisk bygg og anlegg med avskrivningssatser fra
2 til 8 pst. For formuesgoder med avskrivningssatser som tilsvarer
satsen for inntektsføring av gevinst, vil selger og kjøper
samlet sett ofte ikke være tjent med at salg av driftsmiddel
skjer i form av aksjesalg. Bakgrunnen er at selgers fordel ved skattefrihet
kan oppveies av at kjøper ikke får lagt kjøpesummen
til grunn for sine avskrivninger. Det må også tas i
betraktning at det kan knytte seg visse administrative kostnader
mv. til å tilpasse transaksjonsformen ut fra skattemessige
hensyn.
Selskapenes mulighet til å velge mellom aksjesalg innenfor
fritaksmetoden og innmatssalg med realisasjonsbeskatning, medfører
at det i praksis kan oppstå en faktisk asymmetri i beskatningen
av gevinst og tap ved overføring av formuesgoder med lavere
avskrivningssats enn 20 pst. Det kan få en negativ provenymessig
effekt. På den andre siden vil muligheten til skattefrihet
kunne motvirke innelåsningseffekter som følger
av gevinstbeskatning.
Skattetilpasning kan skje ved at produksjonen av et driftsmiddel,
for eksempel et skip, legges i et eget aksjeselskap, med påfølgende
salg av aksjene i selskapet istedenfor driftsmidlet. Derved unngår
selger å bli beskattet for overskudd fra varetilvirkning.
Motsatsen er at kjøper får redusert avskrivningsgrunnlag.
I proposisjonens punkt 6.5.6.4 redegjøres for mulige
tiltak for å motvirke virkningene av at gevinster realiseres
i form av skattefritt aksjesalg under fritaksmetoden, mens tap kan
realiseres med fradragsrett innenfor det alminnelige systemet for
realisasjonsbeskatning.
Departementet legger til grunn at man ideelt sett burde unngå å basere
seg utelukkende på ulovfestet gjennomskjæring
for å hindre tilpasninger som omhandlet her. Det vises
til at det generelt er komplisert og ressurskrevende for likningsmyndighetene å påvise
at den valgte transaksjonsformen i et gitt tilfelle er illojal og
foretrukket ut fra hovedsakelig skattemessige hensyn. Etter departementets
vurdering er det to hovedproblemer som isolert sett kan medføre
behov for særskilte tiltak.
Det ene er når varer tilvirkes innenfor rammene av et
selskap, med påfølgende salg av aksjene i selskapet
istedenfor den tilvirkede varen. Her kan en god løsning
være at aksjeoverdragelsen utløser plikt for det
underliggende selskapet til å skatte av differansen mellom
tilvirkningsvarens verdi og dens skattemessige kostpris, med tilsvarende
skattemessig oppskrivning, jf. avsnitt 6.5.6.4 (iii) i proposisjonen. Skatteplikten
begrenses dermed til gevinsten på den nytilvirkede eiendelen.
Etter departementets vurdering bør man avvente de nærmere
erfaringene med fritaksmetoden, før det tas endelig stilling
til hvorvidt det er behov for en slik regel.
Det andre hovedproblemet er den faktiske asymmetrien som oppstår
ved at noen skattytere kan velge å realisere gevinster
under fritaksmetoden og tap etter de alminnelige reglene for realisasjonsbeskatning. Etter
departementets vurdering kan et aktuelt mottiltak her være å etablere
en motsvarende asymmetri ved å utsette periodiseringen
av tap etter de alminnelige reglene, for eksempel ved å redusere
satsen for utgiftsføring av tap på gevinst- og
tapskonto, jf. avsnitt 6.5.6.4 (v) i proposisjonen. Det kan også tenkes tiltak
som mer spesifikt er rettet inn mot tap som realiseres ved overdragelse
mellom nærstående, typisk salg fra et konsernselskap
til et annet. Departementet fremmer ingen konkrete forslag nå,
men vil vurdere behovet løpende, bl.a. under hensyntaken
til erfaringene med fritaksmetoden.
Komiteen tar dette til orientering.
Med generelle skatteposisjoner menes posisjoner som ikke har
tilknytning til noen særskilt eiendel eller gjeldspost.
Innføring av fritaksmetoden kan gjøre det gunstigere å overføre
selskaper med skatteforpliktende posisjoner. Eksempelvis kan fritaksmetoden
stimulere til skattemotivert overføring av aksjene i et
selskap som har latent skatteforpliktelse knyttet til gevinst ved
virksomhetssalg (gevinsten er ført på gevinst-
og tapskonto). Aksjeoverføringen skjer til et selskap som
i motsetning til det selgende selskapet har skattemessig underskudd
til fremføring, eller som forventes å generere
underskudd i de påfølgende år. I en slik
situasjon kan det ervervende selskapet være villig til å betale
en relativt høy pris for aksjene, med verdsetting av den
ubeskattede gevinsten til mer enn 72 pst. Etter den gjeldende RISK-metoden
medfører aksjeoverføringen at gevinsten ved virksomhetssalget
fremskyndes til beskatning på aksjonærnivå,
dvs. hos det selgende selskapet. Ved fritaksmetoden kan derimot
aksjene overføres uten at det utløses skatteplikt.
Slike tilpasninger kan bety tap av skatteproveny ved at gevinster
ved virksomhetssalg i realiteten unndras fra effektiv beskatning.
Departementet legger til grunn at det er behov for særlige
regler som kan motvirke skattemotiverte overføringer av
eierandel i selskap med generelle skatteposisjoner. Etter departementets
vurdering er dette tilfelle både når det gjelder
overføring av eierandeler i selskap med skatteforpliktende
posisjoner og selskap med skatteposisjoner som representerer fordeler.
Departementet har vurdert ulike regler som kommer til anvendelse
når en transaksjon oppfyller visse forhåndsdefinerte
kriterier som indikerer at den kan være motivert av å utnytte
generelle skatteposisjoner, jf. avsnitt 6.5.7.3 i proposisjonen.
Departementet har imidlertid kommet til at det bør foretas
en konkret vurdering av om transaksjonen er motivert av å kunne
utnytte generelle skatteposisjoner, og da slik at adgangen til å utnytte
posisjonene faller bort dersom dette har vært det overveiende
motiv, jf. avsnitt 6.5.7.4 i proposisjonen. Det vises til forslag
om ny bestemmelse i skatteloven § 14-90.
For å forhindre skattemotiverte overføringer
av eierandeler i selskap med generelle skatteposisjoner, foreslår
departementet en avskjæringsregel som innebærer
at det må foretas en konkret vurdering av hva som er motivet
for transaksjonen. Dersom det finnes sannsynlig at det overveiende
motiv for transaksjonen er å utnytte generelle skatteposisjoner,
skal retten til å utnytte posisjonene falle bort. Det foreslås at
regelen tas inn i ny § 14-90 i skatteloven.
I skattemeldingen avsnitt 10.4.3.2 er det uttalt at departementet
tar sikte på å tilpasse avskjæringsregelen
i skatteloven § 11-7 fjerde ledd, slik at den
også kan anvendes ved fusjoner og fisjoner som gjennomføres
for å unngå skatteforpliktelser tilknyttet positiv saldo
på gevinst- og tapskonto, tom negativ saldo mv. Den foreslåtte
regelen favner over dette, men går også videre
enn § 11-7 fjerde ledd hva gjelder hvilke transaksjonsformer
som omfattes. Det blir derfor ikke lenger behov for avskjæringsregelen
i skatteloven § 11-7 fjerde ledd, og departementet
foreslås at bestemmelsen oppheves.
Departementet ønsker ikke å begrense muligheten
til å utnytte generelle skatteposisjoner ved transaksjoner
som hovedsakelig er forretningsmessig begrunnet. Et vilkår
for at den foreslåtte avskjæringsregelen skal
komme til anvendelse, er at utsiktene til å kunne utnytte
generell skatteposisjon er det overveiende motiv for transaksjonen.
Det betyr at avskjæring kun kan foretas dersom vanlige
bedriftsøkonomiske hensyn ikke er hovedbegrunnelsen for
transaksjonen. Departementet legger til grunn at kravet til skattemessig
motiv må vurderes på samme måte som etter
den gjeldende avskjæringsregelen i skatteloven § 11-7
fjerde ledd. Dette innebærer bl.a. at det ved sannsynlighetsvurderingen
må tas utgangspunkt i hva som objektivt sett fremstår
som det sannsynlige overveiende motiv for transaksjonen, jf. Ot.prp.
nr. 71 (1995-96) side 72.
Den foreslåtte bestemmelsen gir grunnlag for å avskjære
utnyttelsen av alle typer skatteposisjoner som ikke har tilknytning
til særskilte eiendeler eller gjeldsposter, uavhengig av
om skatteposisjonen representerer en fordel eller forpliktelse for
skattyter.
For transaksjoner som involverer selskaper med skatteforpliktende
generelle skatteposisjoner, må spørsmålet
om motivet er å utnytte posisjonene vurderes ut fra om
det ved transaksjonen etableres en bedret mulighet til å avregne
disse mot posisjoner som representerer fordeler eller løpende
underskudd.
Det er foreslått at fritaksmetoden som hovedregel skal
komme til anvendelse for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og
likestilte selskaper og sammenslutninger. Departementet foreslår
derfor at avskjæringsregelen skal kunne gjøres
gjeldende ovenfor aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og likestilte
selskaper og sammenslutninger.
Når det gjelder hvilke transaksjoner som skal kunne
utløse avskjæring etter den foreslåtte
bestemmelsen i skatteloven § 14-90, omfattes for
det første fusjoner og fisjoner der selskapet med generelle
skatteposisjoner er overdragende eller overtakende part. Det er
uten betydning om overdragende og overtakende selskap har samme
eierstruktur.
Videre omfattes fusjoner, fisjoner, aksjeoverføringer
og andre transaksjoner som medfører at eierforholdene i
selskapet med skatteposisjonene endres. Det er ikke noe krav at
det ytes vederlag ved transaksjonen, hvilket innebærer
at bl.a. gaver og gavesalg omfattes. Det kreves heller ikke at transaksjonen
kan gjennomføres uten beskatning etter fritaksmetoden, reglene
i skatteloven kapittel 11 om skattefritak ved omorganiseringer,
eller på annet grunnlag.
Departementet forutsetter at avskjæring kan foretas
selv om det bare er de indirekte eierforholdene i selskapet med
generelle skatteposisjoner som endres ved transaksjonen.
Overføring av en aksjepost i et selskap med fremførbart
underskudd (eller annen generell skatteposisjon) vil vanligvis ikke
gi grunnlag for avskjæring, dersom det underliggende og
ervervende selskapet ikke etableres innenfor samme skattekonsern.
Bakgrunnen er at det ervervende selskapet ikke kan utnytte underskuddet
ved å yte konsernbidrag til det underliggende selskapet.
Riktignok kan det senere legges til rette for slik inntektsutjevning,
for eksempel dersom det ervervende selskapet øker eierandelen til
over 90 pst. eller det fusjoneres med det underliggende selskapet.
I tilfelle vil det være naturlig å vurdere spørsmålet
om avskjæring av underskuddet i forbindelse med den senere
transaksjonen, men da slik at den tidligere transaksjonen kan tas
i betraktning ved bedømmelsen av om det foreligger tilstrekkelig
skattemotivasjon. Det skal ikke være mulig å unngå avskjæringsregelen
ved at en transaksjon deles opp i flere deltransaksjoner.
Departementet legger videre til grunn at transaksjoner mellom
ulike parter kan ses i sammenheng ved anvendelsen av den foreslåtte
avskjæringsregelen
Når avskjæringsbestemmelsen kommer til anvendelse,
vil rettsvirkningen bero på om transaksjonen er motivert
av å utnytte generell posisjon som representerer fordel
eller forpliktelse for skattyter. Dersom det er tatt sikte på å utnytte
posisjon som representerer en fordel, blir virkningen at posisjonen
faller bort. Dette svarer til virkningene etter den gjeldende avskjæringsregelen
for fusjoner og fisjoner, jf. skatteloven § 11-7
fjerde ledd. Har transaksjonen hovedsakelig vært motivert
av å utnytte skatteforpliktende posisjon, foreslår
departementet at avskjæring skal skje ved at posisjonen
gjøres opp uten rett til avregning mot underskudd. Den
skatteforpliktende posisjonen skal med andre ord inntektsføres
som et eget skattegrunnlag.
Rettsvirkningen skal inntre i det inntektsår transaksjonen
er gjennomført. Ved avskjæring av skatteforpliktende
posisjon som innehas av overdragende selskap ved fusjon, kan konsekvensen
bli at inntektsføringen skal skje på det overtakende
(fusjonerte) selskapets hånd.
Avskjæring skal foretas for den eller de skatteposisjoner
som skattemotivet ved transaksjonen knytter seg til. Det kan tenkes
at overdragelse av aksjene i et selskap hovedsakelig er motivert
av å utnytte et betydelig tap som er ført på gevinst-
og tapskonto. I tilfelle vil avskjæring medføre
at hele tapskontoen faller bort. Dette gjelder selv om det aktuelle
selskapet har en mindre skatteforpliktende posisjon, for eksempel en
tom negativ saldo. Bortfallet av tapskontoen skal med andre ord
ikke begrenses til den delen som overstiger den negative saldoen.
På den annen side skal det ikke foretas fremskyndet inntektsføring
av den negative saldoen.
Den foreslåtte avskjæringsregelen suppleres
av den ulovfestede gjennomskjæringsregel. Avskjæringsregelen
vil innenfor sitt virkeområde gi likningsmyndighetene et
sikrere utgangspunkt for å nekte uønsket utnyttelse
av generelle skatteposisjoner, enn hva som følger av den
ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Etter avskjæringsregelen
er det tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt for at utnyttelse
av generell skatteposisjon har vært det overveiende motiv.
I tillegg vil en lovfestet avskjæringsregel ha preventiv
effekt.
Departementet viser til forslag til opphevelse av skatteloven § 11-7
fjerde ledd. Ved opphevelsen blir nåværende skatteloven § 11-7
femte ledd nytt fjerde ledd. Det vises også til forslag
til redaksjonelle endringer i skatteloven § 11-8
annet ledd annet punktum som følge av forslaget om å oppheve
skatteloven § 11-7 fjerde ledd. Videre vises til
forslag til ny § 14-90 i skatteloven.
En avskjæringsregel med virkning for andre transaksjoner
enn fusjoner og fisjoner ble ikke eksplisitt varslet i
skattemeldingen. Departementet legger derfor til grunn at regelen
ikke bør begynne å virke før den blir
kjent for skattyterne ved fremleggelsen av proposisjonen, dvs. den
6. oktober 2004. Det foreslås derfor at lovendringene
trer i kraft straks med virkning fra og med 6. oktober
inntektsåret 2004.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven §§ 14-90 og 11-8
annet ledd annet punktum samt opphevelsen av § 11-7
fjerde ledd og at lovendringene trer i kraft straks med virkning
fra og med 6. oktober inntektsåret 2004.
Flertallet viser til sine merknader under punkt 6.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og
viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel
2.
Utbytte som deles ut fra selskap innenfor rederiskatteordningen
til selskap som lignes etter de ordinære reglene, vil omfattes
av fritaksmetoden på vanlig måte. Det innebærer
at utbyttet er fritatt fra beskatning på det mottakende
selskapets hånd. Dersom utbyttet består av ubeskattet
inntekt, vil utdelingen være skatteutløsende for
det utdelende rederiselskapet. Departementet foreslår ingen
endring av denne skatteplikten. Innføring av fritaksmetoden
gir ikke grunnlag for å oppgi beskatningen når
ubeskattet inntekt deles ut til aksjonær utenfor ordningen.
Departementet legger til grunn at fritaksmetoden skal gjelde
når ordinært beskattet selskapsaksjonær realiserer
gevinst på aksje i selskap innenfor rederiskatteordningen.
Tilsvarende aksjetap vil ikke gi rett til fradrag. Dette følger
direkte at departementets forslag til ny § 2-38
i skatteloven.
Fritaksmetoden medfører ikke at den underliggende skipsfartsinntekten
fritas fra beskatning. Vederlaget som kan oppnås ved salg
av aksjer i selskaper innenfor rederiskatteordningen, vil derfor
være påvirket av det skatteansvaret som ligger
i selskapet.
Fritaksmetoden vil medføre at selskaper innenfor rederiskatteordningen
fritas fra beskatning for visse finansinntekter. Dette vil i hovedregelen
gjelde for utbytte og gevinst på børsnoterte aksjer,
samtidig som fradragsretten for tilsvarende aksjetap bortfaller. Også gevinst
og tap på derivater med børsnoterte aksjer som
underliggende objekt, vil som hovedregel bli unntatt fra beskatning
når fritaksmetoden tar til å gjelde. Unntak kan
gjelde i tilfeller det børsnoterte selskapet er hjemmehørende
utenfor EØS.
Skatteloven § 8-15 annet ledd første
punktum fastsetter at finansielle inntekter, herunder inntekt på aksjer,
er skattepliktige. Departementet foreslår å endre
bestemmelsen, slik at det uttrykkelig fremgår at skatteplikten
ikke omfatter avkastning på finansielle eiendeler som omfattes
av fritaksmetoden. Det vil da følge av skatteloven § 8-15
annet ledd annet punktum at tap på slike eiendeler ikke
gir rett til fradrag.
Det følger av skatteloven § 8-15 annet
ledd tredje punktum at gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer eller
andeler i underliggende selskaper innenfor ordningen, ikke skal
inngå i skattegrunnlaget netto finansinntekt. Departementet
foreslår å tilpasse ordlyden i skatteloven § 8-15
annet ledd tredje punktum som følge av departementets forslag
til endring av første punktum. Forslaget vil ikke medføre
endring av det materielle innholdet av skatteloven § 8-15
annet ledd tredje punktum.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 8-15
annet ledd første og tredje punktum. Det foreslås
at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2004.
Ved fastsettelse av netto finansinntekt, gis det bare fradrag
for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet
mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital,
jf. skatteloven § 8-15 annet ledd tredje og fjerde
punktum. Formålet er å avskjære fradragsretten
for renter på gjeld til finansiering av den skattefrie
skipsfartsvirksomheten.
Selskaper som er ordinært beskattet, vil ha fradragsrett
for gjeldsrenter som knytter seg til inntekter som omfattes av fritaksmetoden.
Tilsvarende bør da gjelde for gjeldsrenter innenfor rederiskatteordningen,
med tilknytning til skattefrie finansinntekter. Departementet legger
derfor til grunn at finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden,
fremdeles skal medregnes til finanskapitalen ved beregning av den
fradragsberettigede andelen av gjeldsrentene.
På denne bakgrunn foreslås ingen endringer
av reglene om beregning av gjeldsrentefradraget.
Departementet foreslår at gevinst ved realisasjon av
aksje i underliggende aksjeselskap innenfor ordningen, skal legges
til det realiserende selskapets konto for beskattet inntekt. Tilsvarende
aksjetap skal føres til fradrag på kontoen. Forslaget
medfører at skattefri aksjegevinst kan deles ut som skattefritt
utbytte til aksjonær utenfor ordningen, selv om gevinsten
reflekterer underliggende skipsfartsinntekt som ennå ikke
har kommet til beskatning. Dette er en parallell til situasjonen
når ordinært beskattet selskap realiserer aksjer
i selskap innenfor ordningen.
Departementets forslag om å regulere konto for beskattet
inntekt med finansinntekter og - tap som omfattes av fritaksmetoden
og med gevinst og tap på aksjer i underliggende aksjeselskaper
innenfor ordningen, medfører at det ikke lenger blir nødvendig å korrigere
konto for beskattet inntekt med særskilt reguleringsbeløp
som fastsatt i gjeldende femte punktum i § 8-15
tredje ledd i skatteloven. Det særskilte reguleringsbeløpet
vil inngå som en del av gevinsten eller tapet som skal
føres på kontoen.
Det vises til forslag til endring av femte punktum og nytt sjette
punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd. Det
foreslås at lovendringen trer i kraft straks med virkning
for utbytte som innvinnes fra og med inntektsåret 2004
og gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars
inntektsåret 2004.
RISK-metoden foreslås opphevet med virkning fra og med
inntektsåret 2006. Dersom selskap innenfor rederiskatteordningen
realiserer norske børsnoterte aksjer eller aksjer i underliggende
aksjeselskaper innenfor ordningen før RISK-metoden oppheves, oppstår
det spørsmål om RISK-beløp tilordnet
de realiserte aksjene skal tas i betraktning ved beregning av skattefri
gevinst eller ikke fradragsberettiget tap som skal føres
på konto for beskattet inntekt. Dette gjelder aksjerealisasjoner
som foretas i perioden fra og med 26. mars 2004 til og
med 31. desember 2005. Departementet legger til grunn at
RISK-beløpene ikke bør tas i betraktning, da det
ellers kan oppstå dobbeltbeskatning av RISK-beløpene.
Det vises til forslag til overgangsregel A ved ikrafttredelse
av endring av femte punktum og nytt sjette punktum i skatteloven § 8-15
tredje ledd.
Departementets forslag kan i utgangspunktet gi skattemessige
incentiver til at selskap innenfor ordningen overdrar aksjer mv.
til nærstående. Formålet med en slik
transaksjon vil være å gjøre ubeskattet inntekt
tilgjengelig utenfor ordningen, uten at den reelle eierinteressen
til det overførte oppgis. Dette kan typisk gjøres
ved at et selskap innenfor ordningen realiserer gevinst ved overføring
av aksjer i et underliggende aksjeselskap innenfor ordningen, til
et selskap innenfor samme konsern eller gruppe. Det selgende selskapet
realiserer en skattefri aksjegevinst som reflekterer ubeskattet
inntekt i det underliggende selskapet. Gevinsten føres
på konto for beskattet inntekt, og kan deretter deles ut
som skattefritt utbytte til aksjonær utenfor ordningen.
Tilsvarende tilpasningsmuligheter foreligger ved overdragelse av
aksjer i børsnoterte selskaper og andre finansielle eiendeler som
omfattes av fritaksmetoden.
For å motvirke slike tilpasninger foreslår
departementet at gevinst ved overføring av finansielle
eiendeler eller aksjer i underliggende aksjeselskap innenfor ordningen,
ikke skal føres på konto for beskattet inntekt
dersom overføringen skjer til nærstående.
Gevinster ved overføring til nærstående
kan da bli gjenstand for dobbeltbeskatning.
Departementet foreslår at nærstående
skal omfatte person og selskap som har direkte eller indirekte eierinteresse
i det selgende selskapet, samt selskap som slik person eller selskap
har direkte eller indirekte eierinteresse i. Dessuten foreslås
at nærstående personer til personlig eier av det
selgende selskapet skal omfattes, samt selskaper som slike nærstående personer
har direkte eller indirekte eierinteresse i. Ved vurdering av om
overføringen har skjedd til nærstående,
kan det være grunn til å se bort fra en ubetydelig
direkte eller indirekte eierinteresse, dersom det er opplagt at
overføringen ikke har vært motivert av å få tilgang
på ubeskattet inntekt.
Tilpasningsmulighetene som forebygges ved departementets forslag
fremkommer ikke av skattemeldingen. Det er derfor ikke grunn til å avskjære
adgangen til å føre gevinst på konto
for beskattet inntekt, dersom overføringen mellom de nærstående
har skjedd før fremleggelsen av proposisjonen, dvs. 6. oktober
2004. Departementet legger til grunn at avskjæring skal
skje såfremt gevinsten er realisert på fremleggelsesdagen
eller senere.
Det vises til forslag til nytt syvende til niende punktum i skatteloven § 8-15
tredje ledd. Det foreslås at lovendringen trer i kraft
straks med virkning fra og med 6. oktober 2004.
Dersom et selskap innenfor ordningen planlegger salg av aksjer
i et underliggende selskap innenfor ordningen, kan det i utgangspunktet
foreligge incentiver til å forhøye verdien av
aksjene ved å overføre ubeskattet inntekt til
det underliggende selskapet i form av konsernbidrag. Alternativt
kan konsernbidraget ytes til selskap lenger ned i eierkjeden. Konsernbidraget
vil forhøye gevinsten eller redusere tapet som skal føres
på konto for beskattet inntekt i det selgende selskapet,
og derved øke grunnlaget i det selgende selskapet til å foreta
skattefri utbytteutdeling til aksjonær utenfor ordningen.
Motsatsen er at det underliggende selskapet overtar skatteforpliktelsene
knyttet til den ubeskattede inntekten. Disse forpliktelsene blir
først periodisert når det underliggende selskapet
deler ut inntekten til aksjonær utenfor ordningen, eller
trer ut av ordningen. Kjøper av aksjene kan således
være villig til å verdsette ubeskattet inntekt
i det underliggende selskapet til mer enn 72 pst.
For å forhindre slike tilpasninger foreslår
departementet at ved beregningen av gevinst eller tap på aksje
i underliggende aksjeselskap innenfor ordningen som skal føres
på konto for beskattet inntekt, så skal utgangsverdien
reduseres med aksjens andel av netto konsernbidrag som det underliggende
selskapet eller selskap lenger ned i eierkjeden har mottatt for
de to regnskapsårene forut for realisasjonsåret.
Skjer aksjerealisasjonen i år 3, skal således
utgangsverdien reduseres med netto mottatt konsernbidrag som er ytet
basert på årsregnskapet for år 1 og 2.
Det er bare konsernbidrag bestående av ubeskattet inntekt
som skal tas i betraktning.
Ved utøvelse av regelen må det tas i betraktning at
eierforhold kan være indirekte, og at det kan være bare
en begrenset eierinteresse som realiseres.
Ved fastsettelse av netto konsernbidrag som skal redusere utgangsverdien,
må det gjøres fradrag for avgitt konsernbidrag.
Departementet legger til grunn at det ikke skal foretas oppregulering
av utgangsverdien, selv om avgitt konsernbidrag overstiger mottatt
konsernbidrag.
Utbytte og andre overføringer enn konsernbidrag skal
ikke tas i betraktning.
Utgangsverdien skal reduseres med netto mottatt konsernbidrag,
selv om konsernbidraget har gått tapt i virksomheten eller
på annen måte.
Departementets forslag medfører at det vil oppstå dobbeltbeskatning
av netto mottatt konsernbidrag som reduserer utgangsverdien ved
beregning av gevinst eller tap som skal føres på konto
for beskattet inntekt. Beskatning vil oppstå både
når det selgende selskapet deler ut reduksjonsbeløpet
til aksjonær utenfor ordningen eller trer ut av ordningen,
og når det mottakende selskapet foretar slik utdeling av
konsernbidraget eller trer ut. Departementet antar imidlertid at
regelen først og fremst vil ha en forebyggende effekt,
i det den eliminerer de skattemessige incentivene til å yte
konsernbidrag for å forhøye gevinst eller redusere
tap som skal føres på konto for beskattet inntekt.
Departementet har heller ingen motforestillinger mot at selskapene
aktivt tilpasser seg for å unngå dobbeltbeskatning.
Eksempelvis kan dette gjøres ved at underliggende selskap
som har mottatt konsernbidrag, nøytraliserer dette ved å avgi konsernbidrag
før aksjene i selskapet realiseres.
Det vises til forslag til nytt tiende punktum i skatteloven § 8-15
tredje ledd. Tilpasningsmulighetene ved å yte konsernbidrag
har ikke vært kjent for skattyterne før fremleggelsen
av proposisjonen den 6. oktober 2004. Det foreslås
derfor at lovendringen trer i kraft straks med virkning fra og med
6. oktober 2004.
Departementet legger til grunn at konsernbidrag som er besluttet
før fremleggelsesdagen ikke skal tas i betraktning, selv
om aksjerealisasjonen skjer etter dette tidspunktet. Det vises til
forslag til overgangsregel ved ikrafttredelse av nytt tiende punktum
i skatteloven § 8-15 tredje ledd.
Fritaksmetoden bør gjelde også ved uttreden
fra rederiskatteordningen, og ikke bare mens selskapet er innenfor
ordningen. Dette tilsier at uttreden ikke bør utløse
skatteoppgjør av selskapets portefølje med børsnoterte
aksjer og andre finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden.
Hensynet til å unngå dobbeltbeskatning tilsier
at heller ikke selskapets portefølje med aksjer i underliggende
selskaper innenfor ordningen bør beskattes ved uttreden.
Det følger av skatteloven § 8-17 annet
ledd annet punktum at utgangsverdien ved inntektsoppgjøret ved
uttreden, skal settes lik markedsverdien av selskapets eiendeler,
med fradrag for gjeld. Departementet foreslår å endre
bestemmelsen slik at finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden
ved uttreden, samt aksjer i underliggende aksjeselskaper innenfor
ordningen, bare medregnes til utgangsverdien med sine skattemessige
kostpriser.
Departementets forslag innebærer at verdimåling skal
skje til skattemessig kostpris, selv om denne avviker fra den regnskapsmessige
kostprisen eller hva som faktisk er betalt.
Som følge av departementets forslag vil det ikke lenger
være behov for å korrigere inngangsverdien ved
skatteoppgjøret ved uttreden, for reguleringsbeløp
som knytter seg til det uttredende selskapets aksjer i norske selskaper,
jf. skatteloven § 8-17 annet ledd tredje punktum.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 8-17
annet ledd annet og tredje punktum.
Uttredener for inntektsåret 2004 skjer med virkning
fra 1. januar 2004. Siden fritaksmetoden foreslås
med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars
2004, kan dette isolert sett tilsi at endringen av skatteloven § 8-17
først bør tre i kraft med virkning fra og med
inntektsåret 2005. Beslutning om uttreden behøver
imidlertid ikke fattes før i forbindelse med innlevering
av selvangivelsen, og for inntektsåret 2004 er dette i
løpet av våren 2005. Dersom endringen av skatteloven § 8-17
gis virkning fra og med inntektsåret 2005, kan selskaper
med latente tap på sine aksjeporteføljer tre ut
med virkning for inneværende år, og derved oppnå fradragsrett
for tapene ved uttredenen. Det foreslås derfor at endringen
av skatteloven § 8-17 annet ledd annet og tredje punktum
trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2004.
I forbindelse med uttreden for inntektsåret 2004 skal
et finansaktivum anses omfattet av fritaksmetoden, dersom det kunne
blitt realisert pr. 1. januar 2004 uten beskatning etter
skatteloven § 2-38, jf. forslaget om endring av § 8-15
annet ledd første punktum, forutsatt at skatteloven § 2-38
hadde vært virkningsfull for gevinster og tap på dette
tidspunktet.
I skatteloven § 8-19 er det gitt særskilte
regler for beregning av RISK-beløp som tilordnes aksjer
i selskaper innenfor rederiskatteordningen.
Når systemet med RISK og godtgjørelse avvikles,
er det ingen grunn til å videreføre de særlige RISK-reglene
i skatteloven § 8-19. Bestemmelsen foreslås
derfor opphevet.
Skatteloven § 8-19 første ledd er
en særbestemmelse for utbytte som selskap innenfor ordningen
deler ut til annet selskap innenfor ordningen, og som består
av ubeskattet inntekt. Den del av utbyttet som tilfaller eventuelle
aksjonærer utenfor ordningen, vil alltid bestå av
beskattet inntekt. RISK som tilordnes aksjer eid av aksjonærer
som beskattes henholdsvis utenfor og innenfor ordningen, vil derfor
ikke gjenspeile utbetalt beskattet utbytte til de samme aksjonærgruppene. Årsaken
er at samlet RISK i selskapet blir fordelt forholdsmessig etter
eierandel. Siden RISK-metoden bare vil ha betydning for personlige aksjonærer
(som alltid er utenfor ordningen) for inntektsårene 2004
og 2005, vil en opphevelse av skatteloven § 8-19
første ledd fra og med inneværende inntektsår,
gi riktig RISK for personlige aksjonærer isolert betraktet.
Etter departementets vurdering er det ikke nødvendig å opprettholde
RISK som er riktig når aksjonærene innenfor og
utenfor ordningen ses samlet, da RISK blir uten betydning for førstnevnte
aksjonærgruppe. Første ledd i skatteloven § 8-19
kan derfor oppheves med virkning fra og med inneværende
inntektsår.
Skatteloven § 8-19 annet og fjerde ledd fastsetter at
beskattet inntekt som et selskap innenfor rederiskatteordningen
mottar fra et annet selskap innenfor ordningen i form av utbytte
eller konsernbidrag, skal legges til ved RISK-fastsettelsen i det
mottakende selskapet. Når ordinært beskattet selskap
ikke får medregnet utbytte og konsernbidrag ved RISK-fastsettelsen,
bør tilsvarende gjelde for selskap innenfor ordningen.
Dette tilsier at skatteloven § 8-19 annet og fjerde
ledd bør oppheves med virkning fra og med inneværende
inntektsår.
Tredje ledd i skatteloven § 8-19 fastsetter
at konsernbidrag som reduserer det ytende selskapets konto for beskattet
inntekt, skal trekkes fra ved RISK-fastsettelsen i det ytende selskapet.
Selskap som yter konsernbidrag kan maksimalt ha inntil 10 pst. personlige
aksjonærer, jf. skatteloven § 10-4. Departementet
antar at det i praksis er et svært begrenset antall personlige
aksjonærer i selskap innenfor ordningen som yter konsernbidrag.
Departementet legger derfor til grunn at også fjerde ledd
i skatteloven § 8-19 kan oppheves med virkning
fra og med inneværende inntektsår.
Det vises til forslag til opphevelse av skatteloven § 8-19.
Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2004.
Departementet foreslår en overgangsregel B ved ikrafttredelse
av endringen av femte punktum og nytt sjette punktum i skatteloven § 8-15
tredje ledd. Overgangsregelen innebærer at et selskap innenfor
rederiskatteordningen kommer i tilsvarende stilling som ordinært
beskattede selskap etter overgangsregel C til skatteloven § 2-38,
og det vises derfor i alminnelighet til fremstillingen i avsnitt
6.5.12.3 i proposisjonen. Departementets forslag medfører
at selskap innenfor ordningen blir skattepliktig dersom det i løpet
av inntektsåret 2005 besluttes utdeling som må anses å bestå av
netto gevinst som er lagt til konto for beskattet inntekt i medhold
av skatteloven § 8-15 tredje ledd femte og sjette
punktum, såfremt utdelingen direkte eller indirekte tilfaller
aksjonær som har rett til godtgjørelse for det
mottatte beløp. Som følge av at gevinst og tap
som legges til kontoen beregnes eksklusive RISK-beløp,
må disse legges til igjen ved beregning av netto gevinst
etter overgangsregel B.
Departementet foreslår at ved utdeling fra konto for
beskattet inntekt, skal annen skattlagt inntekt anses utdelt før
inntekt som kan medføre beskatning etter overgangregelen.
For å sikre at beskatningen blir permanent, foreslås
at skattepliktig inntekt etter overgangsregelen ikke skal legges
til selskapets konto for beskattet inntekt.
Det kan tenkes at selskap trer ut av rederiskatteordningen med
virkning fra og med inntektsåret 2005. Departementet legger
til grunn at overgangsregel C til skatteloven § 2-38
må gjelde tilsvarende dersom slikt selskap foretar utdeling
av utbytte eller konsernbidrag i løpet av inntektsåret
2005. Netto gevinst som nevnt i overgangsregel C annet ledd b må da
anses å omfatte netto gevinst som er ført mot
selskapets konto for beskattet inntekt i inntektsåret 2004,
korrigert for reguleringsbeløp som ikke er tatt i betraktning
i medhold av overgangsregel A til skatteloven § 8-15
tredje ledd femte punktum og sjette punktum.
Det foreslås at departementet gis hjemmel til i forskrift å gi
nærmere regler om utfylling og gjennomføring av
overgangsbestemmelsen.
Det vises til forslag til overgangsregel B ved ikrafttredelse
av endringen av femte punktum og nytt sjette punktum i skatteloven § 8-15
tredje ledd.
Departementet legger til grunn at fritaksmetoden også skal
komme til anvendelse for oljeselskapene. Det betyr at selskapet
i hovedregelen ikke vil være skattepliktig for gevinst
eller få fradrag for tap ved salg av aksjer. Dette skal
gjelde selv om aksjene (unntaksvis) anses eiet i særskattepliktig
næring, slik at en eventuell gevinst ville vært
særskattepliktig uten fritaksmetoden.
Hvis et oljeselskap overdrar (en kvalifisert andel) aksjer i
et annet selskap som også driver utvinningsvirksomhet,
kreves Olje- og energidepartementets samtykke etter petroleumsloven § 10-12,
og dermed Finansdepartementets samtykke etter petroleumsskatteloven § 10.
For aksjer som er eiet i særskattepliktig næring
på overdragende selskaps hånd, setter departementet
etter gjeldende retningslinjer for praktiseringen av § 10
vilkår i samtykket om at eventuell aksjegevinst ikke er
skattepliktig (eller aksjetap fradragsberettiget) i grunnlaget for
særskatt. Dersom fritaksmetoden blir innført,
er det ikke nødvendig med regulering av dette i eget vilkår
i § 10-vedtaket. Resultatet vil uansett følge
av de alminnelige reglene, jf. ovenfor.
Utbytte som et oljeselskap mottar fra andre selskaper, henføres
etter gjeldende regler til skattlegging i alminnelig inntekt på land.
Fritaksmetoden vil også få anvendelse for slikt
utbytte på vanlig måte.
Etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav d fordeles
finansielle poster mellom sokkel og land på grunnlag av
skattemessig nedskrevet verdi av formuesobjekter henført
til de respektive distriktene. I forarbeidene til bestemmelsen,
jf. Ot. prp. nr. 86 (2000-2001), er det forutsatt at det ikke skal
gjøres noen justering for akkumulerte RISK-beløp
ved verdsettelsen av aksjer i norske selskaper. Det betyr at aksjene verdsettes
til skattemessig kostpris. Departementet legger til grunn at dette
fortsatt skal gjelde ved anvendelsen av § 3 bokstav
d, selv om fritaksmetoden blir innført.
Petroleumsskatteloven § 8 bestemmer at reglene i
den alminnelige skatteloven kommer til anvendelse for oljeselskapene
med mindre annet er bestemt. En innføring av fritaksmetoden
vil derfor få virkning også for oljeselskapene
i medhold av petroleumsskatteloven § 8 uten at
det er behov for ytterligere regulering på dette punkt.
For å skjerme normalavkastningen ved beregningen av
grunnrenteinntekten gis det fradrag for en friinntekt, jf. skatteloven § 18-3
tredje ledd bokstav b. Friinntekten tilsvarer gjennomsnittet av
de skattemessige verdier av driftsmidlene pr. 1. januar
og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet
forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen
i kraftverket multiplisert med en normrente fastsatt av departementet
i forskrift. I skattemeldingen varslet departementet at en ville
vurdere behovet for særskilt regulering av verdsettelsen
av aksjer som regnes som driftsmidler etter denne bestemmelsen.
Departementet har kommet til at aksjer ikke regnes som driftsmidler
knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket. Av denne grunn medfører
ikke fritaksmetoden behov for en nærmere regulering av
friinntektsgrunnlaget. For øvrig legger departementet til grunn
at fritaksmetoden skal komme til anvendelse på vanlig måte
for kraftselskap og eierandeler i slike foretak.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
til skattelov §§ 8-15 annet ledd første
og tredje punktum, tredje ledd femte til tiende punktum, 8-17 annet
ledd annet og tredje punktum, opphevelse av § 8-19
og tilhørende overgangsregler.
Flertallet viser til sine merknader under punkt 6.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og
viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel
2.
Ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og andre selskaper
med ubegrenset ansvar lignes ikke som egne subjekter. Fritaksmetoden
vil kun gjelde for selskaper mv. som er egne skattesubjekter. Departementet
legger til grunn at fritaksmetoden skal komme til anvendelse uavhengig
av om inntekt innvinnes av et selskap mv. direkte eller indirekte
gjennom deltakerlignet selskap. Tilsvarende gjelder for tap. Dette
kan utledes direkte av forslaget til ny § 2-38
i skatteloven, og fordrer ingen ytterligere lovhjemmel.
I det gjeldende systemet blir skattepliktige aksjegevinster og
fradragsberettigede aksjetap medregnet i nettoresultatet som skal
fordeles til beskatning på andelshavernes hånd.
Siden slike gevinster og tap fortsatt skal beskattes/fradras
på personlige deltakeres hånd, bør denne
praksisen videreføres. Fritaksmetoden medfører
imidlertid at den del av nettoresultatet som tilordnes selskap mv.
som omfattes av fritaksmetoden som subjekt, må reduseres
for andel av inntektsført aksjegevinst og forhøyes
med andel av fradragsført aksjetap. Tilsvarende gjelder
for andre inntekter og tap som medregnes i nettoresultatet, og som
omfattes av fritaksmetoden. Siden fritaksmetoden foreslås
med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars
2004, må deltakerlignet selskap for inneværende
inntektsår godtgjøre tidspunktet for realisasjon
av gevinster og tap som omfattes av fritaksmetoden.
De samme prinsipper må gjelde for kostnader som har
tilknytning til aksjeinntekter, og som ikke gir rett til løpende
fradrag når skattyter er fritatt fra beskatning av aksjeinntekten.
Dette innebærer at aksjeeierkostnader som nevnt fradragsføres
ved fastsettelsen av nettoresultatet for det deltakerlignede selskapet,
men med en forholdsmessig reversering for den andel som tilordnes
selskapsdeltaker som omfattes av fritaksmetoden som subjekt.
Det er i dag fast praksis at utbytte som tilfaller et deltakerlignet
selskap skal holdes utenfor nettoligningen, og isteden fordeles
direkte på deltakerne. Årsaken er at deltakerne
skal tilkjennes godtgjørelse og kredit på bakgrunn
av mottatt utbytte. Departementet legger til grunn at denne praksisen
skal videreføres, og at fritaksmetoden anvendes direkte
på den del av utbyttet som tilordnes deltaker som omfattes
av fritaksmetoden som subjekt.
Løsningene som angitt ovenfor skal også anvendes
når det er flere ledd av deltakerlignede selskaper.
Departementet går ikke her nærmere inn på hvordan
fritaksmetoden skal praktiseres fra og med inntektsåret
2006 når aksjonærmodellen og en eventuell skjermingsmodell
begynner å gjelde. Dette vil bl.a. kunne bero på den
nærmere utforming av en skjermingsmodell. Det legges imidlertid
til grunn at fritaksmetoden også da skal kunne komme til
anvendelse for aksjeinntekter mv. som innvinnes indirekte gjennom
et deltakerlignet selskap.
Komiteen tar dette til orientering.
I skatteloven kapittel 11 med tilhørende forskriftsregulering
er det gitt generelle regler om skattefritak ved ulike former for
omorganiseringer. Et fellestrekk ved disse reglene er at de bygger
på skattemessig kontinuitet, dvs. at den fritatte gevinsten
videreføres som en latent skatteforpliktelse etter omorganiseringen.
Etter samtlige regler etableres det kontinuitetsmekanismer i form
av videreføring og etablering av skatteposisjoner hos de
impliserte parter.
Departementet tar i løpet av høsten 2004 sikte
på å gjennomgå hvordan de gjeldende kontinuitetsmekanismer
som fastsettes ved de ulike former for skattefrie omorganiseringer
vil bli påvirket ved innføring av fritaksmetoden
i tilfeller hvor overdragende og/eller overtakende part
ved omorganiseringen er omfattet av fritaksmetoden; herunder hvordan
kontinuitetsmekanismer etablert før 26. mars 2004
vil påvirkes ved overgangen til fritaksmetoden og hvordan kontinuitetsmekanismene
bør utformes for fremtiden.
Det tas sikte på å avklare hvordan gjeldende
regler om videreføring og etablering av kontinuitetsmekanismer
ved de ulike typer skattefrie omorganiseringer skal tolkes i lys
av fritaksmetoden. På bakgrunn av dette kan det i noen
utstrekning bli foreslått presiserende forskriftsendringer.
Det kan også bli tatt opp forslag om endring av ulike forskriftsbestemmelser
om etablering av kontinuitetsmekanismer for overdragende selskap
ved omorganiseringer som gjennomføres etter 26. mars
2004. Det vil bl.a. bli vurdert innstramminger i form av endrede
vilkår om skatteplikt knyttet til realisasjon av vederlagsaksjer som
tildeles overdragende selskap som er omfattet av fritaksmetoden,
i forbindelse med skattefri omdanning av virksomhet til aksjeselskap,
jf. skattelovforskriften § 11-20.
Komiteen tar dette til orientering.
Det foreslås at fritaksmetoden gis virkning for utbytter
som innvinnes fra og med 1. januar 2004. Bakgrunnen er
hensynet til skattemessig likebehandling av utbytte for regnskapsåret
2003, uavhengig av om utbyttet besluttes før eller etter
fremleggelsen av skattemeldingen. Dersom virkningstidspunktet for fritaksmetoden
for utbytter settes til et senere tidspunkt enn virkningstidspunktet
for gevinster og tap, åpner dette for skattemessige tilpasninger
ved at selskaper heller realiserer aksjer enn deler ut utbytte.
Departementets syn er at virkningstidspunktet for fritaksmetoden
for gevinster og tap som ble foreslått i skattemeldingen
har en god begrunnelse i hensynet til å unngå skattemotiverte
tilpasninger, samt i administrative hensyn. Det foreslås
derfor at det generelle virkningstidspunktet for fritaksmetoden
for gevinster og tap settes til 26. mars 2004.
Departementet har kommet til at det av hensyn til en skattemessig
nøytral behandling av aksjegevinster og -tap innvunnet
i samme inntektsår, kan gis en overgangsregel som tillater
at aksjetap realisert etter at fritaksmetoden har begynt å virke,
i noen grad kan avregnes mot aksjegevinster realisert før
dette tidspunktet, både på det enkelte selskaps
hånd og i konsernforhold. Det vises til nærmere
redegjørelse og forslag om dette nedenfor.
I skattemeldingen foreslo departementet å sette virkningstidspunktet
for fritaksmetoden for aksjegevinster og -tap til 26. mars
2004, som var datoen for fremleggelsen av meldingen.
Etter fremleggelsen av skattemeldingen mottok departementet flere
henvendelser hvor det ble anmodet om overgangsordning, herunder
for å imøtekomme selskaper som har realisert gevinster
før 26. mars 2004 under forutsetning av at de
skal kunne avregnes mot tap som realiseres senere på året.
I innstillingen fra Stortingets finanskomité pekte medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet på behovet for at bortfall
av fradragsretten for aksjetap ledsages av en overgangsmodell.
På denne bakgrunn har departementet vurdert om det er
grunnlag for særskilte tiltak i forhold til det forslåtte
virkningstidspunktet for fritaksmetoden.
Det foreslåtte virkningstidspunktet for fritaksmetoden
er begrunnet i hensynet til å unngå skattemotiverte
tilpasninger.
Etter departementets oppfatning bør eventuelle overgangsregler
utformes som generelle regler og begrenses til å dekke
de mest åpenbare behov.
Etter departementets syn kan det begrunnede behov for eventuelle
overgangstiltak begrenses til aksjegevinster realisert
før 26. mars 2004 som i utgangspunktet forfaller
til beskatning i 2004 hos det realiserende selskap, dersom selskapet
på realisasjonstidspunktet hadde en forventning om å kunne nøytralisere
gevinsten mot aksjetap realisert senere samme år. I den
utstrekning det ikke gis adgang til fradrag for senere realisert
tap, kan det hevdes at det foreslåtte virkningstidspunktet
for fritaksmetoden har effekter som står i en viss motstrid
til prinsippene om symmetrisk behandling av gevinst og tap knyttet til
realisasjon av samme type formuesobjekt hos samme skattyter og innenfor
samme inntektsår.
Det bærende hensyn bak eventuelle overgangsregler
vil etter departementets oppfatning være å unngå at
aksjegevinster realisert før 26. mars 2004 kommer
til beskatning for inntektsåret 2004, som følge
av en sviktende forutsetning om den nøytraliserende effekt
aksjetap realisert senere i året normalt ville gi. Tilsvarende
hensyn vil også gjøre seg gjeldende for gevinster
og tap knyttet til andre typer eiendeler enn aksjer som er omfattet
av fritaksmetoden, jf. forslaget til skatteloven § 2-38
annet ledd, idet gevinstbeskatningen også av slike eierandeler
er basert på symmetri.
På denne bakgrunn vil departementet foreslå en overgangsregel
som åpner for en begrenset adgang til å benytte
tap realisert i tiden 26. mars til 31. desember
2004 på aksjer mv. som er omfattet av fritaksmetoden og
som i utgangspunktet ikke er fradragsberettiget, til å nøytralisere
skattyters gevinster pr. 26. mars 2004 på aksjer
mv. omfattet av fritaksmetoden, men som i utgangspunktet vil være
skattepliktige ved ligningen for inntektsåret 2004.
Ovennevnte begrunnelse tilsier at overgangsregelen bør
begrenses på følgende måter:
Fradragsretten skal bare kunne nyttes
til å nøytralisere gevinster som er skattepliktige
ved ligningen for inntektsåret 2004 og skal ikke kunne medføre
etablering av underskudd som kan fradragsføres mot inntekter
i senere år.
Fradragsretten for tap realisert fra og med 26. mars
2004 begrenses til netto gevinst på aksjer mv. på skattyters
hånd i perioden 1. januar til 26. mars
2004. Normalforutsetningen om symmetri gjelder fullt ut ved realisasjoner
fram til denne dato. Uten en slik begrensning vil skattyter indirekte
kunne utnytte tap realisert etter 26. mars 2004 som grunnlag
for etablering av fremførbart underskudd med fradragsrett
mot inntekter i senere år. Denne begrensning skal likevel
ikke forhindre at selskaper med netto tap realisert før
26. mars 2004 kan kreve fradrag for tapet etter de alminnelige
regler.
Fradragsretten begrenses til netto tap på skattyters
hånd realisert fra og med 26. mars 2004 på aksjer
mv. omfattet av fritaksmetoden. Uten en slik begrensning vil regelen
ikke ta høyde for at skattefrie gevinster realisert fra
og med 26. mars 2004 vil innebære en motsvarende
uforutsigbar skattefordel for selskapet sett i forhold til den sviktende
forventning om symmetrisk behandling av gevinster og tap på aksjer
mv. innen samme inntektsår.
Fradragsretten begrenses til netto tap på skattyters
hånd knyttet til aksjer mv. skattyter eide pr. 26. mars
2004 og som er realisert fra og med 26. mars 2004. Den
sviktende forventning om symmetri på tidspunktet for realisasjon
av aksjer mv. før 26. mars 2004 vil i utgangspunktet
bare gjelde aksjer mv. skattyter hadde i behold pr. 26. mars
2004.
Fradragsretten begrenses til skattyters realiserte netto
gevinster (herunder uttaksgevinster etter skatteloven § 5-2)
pr. 26. mars 2004 knyttet til aksjer mv. som omfattes av
fritaksmetoden. Hensynet til å unngå eventuelle
uforutsigbare, skatteskjerpende effekter av ovennevnte sviktende
forventning om symmetri i aksjegevinstbeskatningen gjør
seg ikke gjeldende på samme måte for realiserte
gevinster i 2004 knyttet til andre typer objekter enn aksjer mv.
omfattet av fritaksmetoden.
Fradragsretten forutsetter at netto tap realisert fra og
med 26. mars 2004 beregnes etter skattelovens alminnelige
regler, herunder skatteloven § 10-32.
På denne bakgrunn foreslås en overgangsregel
i form av en adgang for selskapene til å benytte en særregel
om samlet beregning av selskapets skattepliktige gevinst ved realisasjon/uttak
av aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden i inntektsåret
2004. Særregelen vil utgjøre en alternativ beregningsmåte
for skattepliktig inntekt ved realisasjon av aksjer mv. i forhold til
anvendelse av de alminnelige regler. Hvis selskapene velger å benytte
særregelen, vil det innebære at selskapet gis
adgang til å fradragsføre egne realiserte tap
etter 26. mars 2004 som ellers ikke ville være
fradragsberettiget, med de begrensninger som angitt foran.
Det vises til første og annet ledd i forslag til overgangsregel
B ved ikrafttredelse av ny § 2-38 i skatteloven.
I den utstrekning overgangsregelen vil åpne for at selskapene
kan foreta ulike skattemotiverte tilpasninger bør dette
søkes forhindret.
Det foreslås å videreføre RISK-reglene
inntil aksjonærmodellen trer i kraft 1. januar
2006. Gjeldende RISK-regler, jf. skatteloven § 10-34,
jf. § 10-32 fjerde ledd, vil forhindre at selskapsaksjonærer
kan øke det potensielle tapet på aksjer realisert
i tiden 26. mars til 31. desember 2004 ved å ta
ut utbytte fra selskapet før aksjen realiseres.
Begrensning av fradragsretten til bare å omfatte netto
tap knyttet til aksjer mv. selskapet eide pr. 26. mars
2004, vil bidra til å forhindre skattemotiverte erverv
av aksjer mv. med latente tap i tiden etter 26. mars 2004.
En overgangsregel som angitt vil imidlertid gi sterke incitamenter
til å foreta skattemotiverte realisasjoner av aksjer mv.
med latent tap før 31. desember 2004. For å motvirke
dette foreslås at adgangen til utvidet tapsfradrag etter
særregelen ikke skal gjelde ved realisasjon av aksjer mv.
fra og med 26. mars 2004, som innebærer overføring
til andre selskaper som på realisasjonstidspunktet tilhører samme
(skatte)konsern, jf. skatteloven § 10-4. Konsernintern
overføring av aksjer mv. etter 26. mars 2004 vil
ikke gi grunnlag for tapsfradrag etter innføring av fritaksmetoden.
Departementet foreslår at det skal være et
vilkår for tapsfradrag at det realiserende selskap ikke (gjen)erverver
aksjer i samme selskap innen utløpet av det påfølgende
inntektsår, dvs. 31. desember 2005. En slik regel
vil kunne motvirke skattemotivert "parkering" av aksjer og fingerte
aksjesalg rundt årsskiftet. I den utstrekning slikt etterfølgende
erverv skjer, foreslår departementet at det skal foretas
omberegning av skattepliktig gevinst med inntektsføring for
inntektsåret 2005.
Det vises til fjerde ledd i forslag til overgangsregel B ved
ikrafttredelse av ny § 2-38 i skatteloven.
Departementet har også vurdert om det er grunnlag for å supplere
særregelen til bruk mellom konsernselskaper.
Mellom selskaper som ved utgangen av inntektsåret tilhører
samme skattemessige konsern, jf. skatteloven §§ 10-2
til 10-4, er det etablert regler som åpner for symmetrisk
behandling/utjevning av inntekter og tap/underskudd
mellom selskapene. Beskatningen av årets skattepliktige
inntekt i et konsernselskap kan nøytraliseres ved at selskapet
yter konsernbidrag til et annet konsernselskap med fradragsberettiget
tap/underskudd.
På lignende måte som for aksjegevinster og
-tap hos samme skattyter kan det hevdes at konsernselskaper som
har realisert skattepliktige aksjegevinster før 26. mars
2004 har hatt en forventning om å kunne nøytralisere
beskatning av gevinstene ved å yte konsernbidrag til konsernselskap
med for eksempel realiserte aksjetap etter 26. mars 2004.
Tilsvarende kunne den sviktende forventning om symmetri innenfor samme
skattekonsern tale for at netto gevinst for inntektsåret
2004 beregnet etter den foreslåtte særregel for
det enkelte selskap, kunne føres mot netto tap realisert
etter 26. mars 2004 som ikke benyttes ved beregning av
skattepliktig gevinst etter særregelen i et annet konsernselskap.
Ovennevnte begrunnelse tilsier at en eventuell utvidet overgangsregel
må ligge innenfor ordningen med konsernbidrag. Videre må forutsetningen
være at selskapene inngikk i samme skattemessig konsern pr.
1. januar 2004. I motsatt tilfelle kan selskaper i tiden
fram til 31. desember 2004 spekulere i å innlemme
nye konsernselskaper med aksjetap som er eller kan bli realisert
fra og med 26. mars 2004.
For å imøtekomme eventuelle behov for ytterligere
skatteutjevning mellom konsernselskaper, finner departementet å kunne
foreslå en utvidet bruk av den foreslåtte særregel
mellom konsernselskaper med de begrensninger som er angitt foran.
Med utgangspunkt i den ovenfor foreslåtte særregel
om beregning av skattepliktig gevinst for inntektsåret
2004 på det enkelte selskaps hånd, foreslås at
overskytende netto tap som ikke kan benyttes ved beregning av selskapets
skattepliktig gevinst etter særregelen, skal kunne fradragføres
hos mottakende selskap mot mottatt konsernbidrag med beløp
inntil skattepliktig gevinst i 2004 hos det ytende selskap beregnet
etter særregelen.
Forslaget forutsetter at alle konsernselskaper som vil påberope
seg ordningen, først må foreta uttømmende
utligning av egne gevinster og tap etter særregelen. I
motsatt fall vil systemet bl.a. åpne for at selskap som
yter tapsnøytraliserende konsernbidrag samtidig vil kunne
motta konsernbidrag med tilsvarende nøytraliserende virkning
for seg selv.
Det vises til tredje ledd i forslag til overgangsregel B ved
ikrafttredelse av ny § 2-38 i skatteloven.
Den foreslåtte særregelen krever at det må innføres
særlige rapporteringsplikter (skjema) for selskapene. Videre
må det opprettes ligningsadministrative rutiner for identifisering,
beregning og behandling av selskapets netto gevinster og tap, herunder
gevinster og tap realisert etter 26. mars 2004 på det
enkelte selskaps hånd. Rapporteringsplikter og administrative rutiner
vil bl.a. måtte tilrettelegges for særskilt behandling
av gevinster og tap på aksjer og eierandeler som selskapet
eide pr. 26. mars 2004, i motsetning til aksjer mv. som
er ervervet og realisert senere. Slike rapporteringsplikter vil
imidlertid ligge innenfor de plikter som allerede følger
av eller som kan pålegges i medhold av gjeldende regler
i ligningsloven.
Den foreslåtte utvidete adgang til skatteutjevning også mellom
konsernselskaper krever ytterligere administrative tiltak for beregning
av netto skattepliktig gevinst for det enkelte selskap. Det må bl.a.
etableres rutiner for å identifisere og behandle den andel
av konsernbidrag som tilsvarer skattepliktig netto gevinst etter
særregelen for ytende selskapet, både for det
enkelte ytende selskap og for det mottakende selskap. Det vil også bli
behov for å rapportere og kontrollere forutsetningen om
at ytende og mottakende selskap tilhørte samme konsern
pr. 1. januar 2004.
De administrative merkostnader vil bare knytte seg til likningsbehandlingen
for inntektsåret 2004 og vil dessuten kunne ha betydning
for et begrenset antall selskaper.
Overgangsreglene vil i utgangspunktet ha tilnærmet samme
provenymessige virkninger som en videreføring av gjeldende
gevinstbeskatningsregler ville hatt.
Det foreslås at fritaksmetoden skal gjelde tilsvarende
for selskaper mv. som er hjemmehørende i andre land innenfor
EØS. Utbytte til slike selskaper mv. vil derved være
fritatt fra kildebeskatning.
I forslaget er det lagt opp til at fritaksmetoden skal gis anvendelse
for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004. Det
vil dermed være tilfeller hvor det er foretatt forskuddstrekk
av kildeskatt på utbytte utdelt av et norsk selskap. Forskuddstrekket skal
i disse tilfellene betales tilbake til aksjonærene. I de
tilfellene selskapet har trukket, men ikke innbetalt forskuddstrekket
til skattoppkreveren, gjøres det opp internt, dvs. mellom
det norske selskapet og den utenlandske selskapsaksjonæren.
Dette gjelder imidlertid bare i de tilfeller hvor den reelle eier
er kjent for selskapet og aksjene ikke er registrert ved en utenlandsk
forvalter. I de tilfellene forskuddstrekket er betalt til skatteoppkreveren
legges det opp til refusjon etter den eksisterende refusjonsordningen
vedrørende for mye betalt kildeskatt. Etter departementets
oppfatning er endring med tilbakevirkende kraft i disse tilfellene
så vidt gunstig for de berørte skattyterne,
at det ikke ses noen grunn til å innføre en særskilt
hjemmel for rentegodtgjørelse.
Departementet legger til grunn at retten til å fremføre
ubenyttet godtgjørelse skal bestå, selv om fritaksmetoden
innføres og godtgjørelsesmetoden oppheves når
aksjonærmodellen begynner å virke. For selskapsaksjonærer
vil fremføringsadgangen ha betydning for ubenyttet godtgjørelse
som stammer fra 2003 og tidligere inntektsår, mens det
for personlige aksjonærer vil ha betydning for ubenyttet
godtgjørelse opptjent før inntektsåret
2006.
Det vises til omtale i proposisjonens punkt 5.6.10.2 der det
foreslås en overgangsbestemmelse om fremføringsrett
for ubenyttet godtgjørelse opptjent før 1. januar
2006.
Personer som eier sine aksjer gjennom et investeringsselskap,
kan under fritaksmetoden reinvestere aksjeinntekter uten beskatning.
Inntekter fra personlig eide aksjer vil derimot bli skattlagt ved
uttak dersom inntektene skyldes forventningsbaserte gevinster som
ikke er skjermet av RISK-systemet (t.o.m. skatteåret 2005),
eller dersom uttaket er høyere enn akkumulert skjermingsfradrag
(f.o.m. skatteåret 2006).
I Innst. S. nr. 232 (2003-2004) har medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet bedt Regjeringen vurdere en overgangsordning for
personlige aksjonærer som ønsker å reinvestere
sine aksjeinntekter. Skaugeutvalget pekte også på muligheten
for en slik overgangsordning, men uten at utvalget vurderte spørsmålet
grundig.
En eventuell overgangsregel må fastlegge hvordan RISK-beløp
i de personlig eide selskapene eventuelt skal tilordnes investeringsselskapet.
Utgangspunktet etter RISK-reglene er at RISK som tilordnes aksjer
i underliggende selskap, ikke kan løftes opp og tilordnes
aksjene i eierselskapet. Reglene om konsern-RISK representerer et
unntak fra dette, men de har begrenset anvendelsesområde.
De forutsetter at eierselskapet har en eierinteresse på minst
90 pst. i det underliggende selskapet, og at selskapene har registrert
seg som RISK-konsern.
Hensynet til å oppnå likebehandling med de
tilfeller aksjonæren fra starten av har eid aksjene gjennom
et selskap, gjør etter departementets syn at det i en eventuell
overgangsregel måtte vært oppstilt begrensninger
i adgangen til å få overført RISK-beløp fra
de overførte aksjene til aksjene i det nystiftede investeringsselskapet.
For det første bør ikke det nystiftede investeringsselskapet
få overført RISK-beløp som ikke et eksisterende
investeringsselskap ville fått overført. I en
overgangsregel måtte det derfor stilles krav om at positive
RISK-beløp bare kan tilordnes i de tilfellene der eierinteressen
er minst 90 pst. For å unngå skattemotiverte tilpasninger
måtte dessuten negative RISK-beløp alltid blitt
tilordnet investeringsselskapet uavhengig av eierandel. Uten en slik
regel ville investorer som eier aksjer med negative RISK-beløp,
ha incentiver til å opprette investeringsselskap som ikke
får tilordnet RISK-beløp.
De administrative kostnadene ved å sikre likebehandling
og motvirke skattetilpasninger kan bli relativt omfattende, bl.a.
i form av tilpasninger av aksjonærregisteret. Det er etter
departementets syn tvilsomt om de administrative kostnadene kan
oppveies av eventuelle gevinster ved økt kapitalmobilitet
mellom de aktuelle selskapene. Departementet vil derfor etter en
samlet vurdering ikke tilrå at det innføres en overgangsregel
for personlig eide aksjer.
Komiteen viser til at Regjeringen har
vurdert en overgangsregel hvor personlig eide aksjer kan overføres
til nystiftet investeringsselskap uten beskatning. En eventuell
overgangsregel må fastlegge hvordan RISK-beløp
til de personlig eide selskapene skal tilordnes investeringsselskapet.
Reglene for konsern-RISK innebærer at RISK som tilordnes
aksjer i underliggende selskap, kan løftes opp og tilordnes
aksjene i eierselskapet under forutsetning av at eierselskapet har
en eierinteresse på minst 90 pst. i det underliggende selskapet
og at selskapene har registrert seg som RISK-konsern.
Komiteen mener det bør gis en overgangsregel
hvor personlig eide aksjer kan overføres nystiftet investeringsselskap
uten beskatning. Det oppstilles vilkår om skattemessig
kontinuitet mellom inngangsverdi på de overførte
aksjene, og aksjene i det nystiftede investeringsselskapet. Overgangsregelen
begrenses til de tilfeller det nystiftede selskapet får
en eierinteresse på 90 pst. eller mer i det underliggende selskapet.
Flere skattytere som sammen eier minst 90 pst. i et selskap kan
anvende reglene.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Ved ikrafttredelse av endringer under
XIV § 2-38 gjelder følgende overgangsregel:
Overgangsregel E:
(1) Det skal ikke foretas realisasjonsoppgjør
når personlig skattyter etter denne overgangsregel overfører
samtlige av sine aksjer i samme selskap mot vederlag i aksjer i
nystiftet aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller tilsvarende selskap
i andre EØS-land, når det i henhold til stiftelsesdokumentet
skjer en overføring av aksjene til dekning av hele eller
deler av aksjekapitalen. Selskapet kan bare stiftes med innskudd
av aksjer og kontanter. Ved stiftelsen må det mottakende
selskap bli eier av minst 90 prosent av aksjekapitalen
i de overførte selskaper.
(2) Skattemessig inngangsverdi på overdragende skattyters
vederlag i aksjer settes lik skattyters inngangsverdi på de
overførte aksjer med tillegg av eventuelt kontantinnskudd.
Overdragende skattyters øvrige skatteposisjoner knyttet
til de overførte aksjer, herunder ervervstidspunkt og skattemessig
innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, videreføres
på vederlagsaksjene. Mottakende selskap må videreføre overdragende
aksjonærers skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkt
knyttet til de overførte aksjer.
(3) Denne overgangsregel kommer bare til anvendelse ved
overføring av aksje hvor mottakende selskap er stiftet
og melding om dette er sendt Foretaksregisteret innen 31. desember
2005.
(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne overgangsregel."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til overgangsregel B ved ikrafttredelse av ny § 2-38
skatteloven, og viser til sine merknader under punkt 6.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og
viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.
Disse medlemmer ønsker likevel subsidiært å utvise
en konstruktiv holdning til forbedringsforslag som gjør
en eventuell overgang til et nytt skattesystem så rettferdig
som mulig for næringslivet, og går på denne
bakgrunn inn for foran nevnte overgangsregel.
Fritaksmetoden foreslås innført med virkning
for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004 og for
gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004.
Av praktiske årsaker foreslås aksjonærmodellen
innført først fra og med inntektsåret 2006.
Dette innebærer at inntektsårene 2004 og 2005 blir
en overgangsperiode der systemet med RISK og godtgjørelse
kommer til anvendelse for personlige aksjonærer, mens RISK
og godtgjørelse blir uten direkte betydning for selskaper
mv. som omfattes av fritaksmetoden. Av hensyn til de personlige
aksjonærene må selskapene beregne RISK i overgangsperioden.
Ved innføring av aksjonærmodellen skal skjermingsgrunnlaget
for den enkelte aksje settes lik aksjens skattemessig inngangsverdi,
omfattende akkumulert RISK-beløp som er tilordnet aksjen.
Også RISK-beløp som tilordnes for inntektsårene
2004 og 2005, dvs. per 1. januar 2005 og 1. januar
2006, vil inngå i skjermingsgrunnlaget.
Departementet legger vekt på å hindre at det
i overgangsperioden kan foretas tilpasninger med sikte på å unngå beskatning
av utbytte etter at aksjonærmodellen tar til å virke.
Departementet foreslår endringer i skattelovens RISK-regler.
Forslagene er nærmere omtalt i proposisjonens punkt 6.5.12.2.
Det vises til denne omtalen. Forslaget innebærer at RISK-metoden
bygges ned for inntektsårene 2004 og 2005, med den følge
at inntekt som er opptjent og beskattet i underliggende selskap
ikke vil reflekteres i RISK-beløp som tilordnes aksjene
i eierselskapet. Forslaget er begrunnet med hensynet til å unngå uønskede
tilpasningsmuligheter med tilhørende risiko for tap av
skattefundamenter, samt administrative hensyn.
Det vises til forslag til endring av annet punktum og opphevelse
av femte punktum i skatteloven § 10-34 annet ledd,
samt til endring av sjette ledd i samme bestemmelse. Det foreslås
at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.
Videre vises til forslag til opphevelse av sjette og syvende
punktum i skatteloven § 10-34 annet ledd. Det
foreslås at lovendringen trer i kraft straks med virkning
for realisasjoner som skjer fra og med 26. mars 2004.
RISK-reglene foreslås avviklet i sin helhet med virkning
fra og med inntektsåret 2006.
Godtgjørelsesmetoden for beskatning av aksjeutbytte
er basert på at det utdelte utbyttet består av
midler som er beskattet i selskapet. I det gjeldende skattesystemet
sikres dette ved en generell skatteplikt i selskapssektoren, kombinert
med regler om korreksjonsinntekt hvor selskapet foretar utdeling
av inntekt som er inntektsført regnskapsmessig, men som ennå ikke
er inntektsført skattemessig. Når aksjonærmodellen
innføres fra 2006, tar modellen høyde for at personlige
aksjonærer kan oppebære utbytte med basis i inntekter
som ikke fullt ut har vært gjenstand for beskatning i selskapet.
Det at fritaksmetoden i tid blir innført før
godtgjørelses- og RISK-systemet blir erstattet med aksjonærmodellen,
medfører imidlertid at inntekter som ikke er skattlagt
i selskapet, kan deles ut til personlige aksjonærer med
full godtgjørelse etter skatteloven § 10-12
i overgangsperioden frem til aksjonærmodellen trer i kraft.
Heller ikke korreksjonsinntekt etter skatteloven § 10-5
vil bli beregnet i dette tilfellet. For så vidt gjelder
utdeling av gevinster som er oppebåret skattefritt på selskapets
hånd etter fritaksmetodens ikrafttredelse, er dette et
resultat av at korreksjonsinntekt ikke skal beregnes når
utbyttet har grunnlag i inntekt som er helt fritatt fra skatteplikt.
Den manglende skattlegging av aksjegevinsten på selskapets hånd,
må anses som en sviktende forutsetning for godtgjørelsesfradraget.
Manglende beskatning både på selskaps- og aksjonærnivå,
også i tilfeller der det dreier seg om betydelige inntekter,
muliggjøres alene på grunn av at aksjonærmodellen
av praktiske grunner ikke kan innføres samtidig med fritaksmetoden.
For at denne virkningen skal oppstå, er forutsetningen
at inntekten er utdelt på lovlig måte fra selskapet
til personlig aksjonær før inntektsåret
2006. Aksjonærens rett til godtgjørelse etter
skatteloven § 10-12 er nemlig betinget av at utbyttet
er lovlig utdelt fra selskapet. Er utbyttet ikke lovlig etter selskapsrettslige
regler, har aksjonæren ikke rett til godtgjørelsesfradrag,
og utbyttet vil bli tatt til beskatning på aksjonærens
hånd.
Departementet legger til grunn at inntekter som oppebæres
skattefritt av et selskap etter at fritaksmetoden er innført,
dvs. fra 26. mars 2004, ikke lovlig kan utdeles fra selskapet
før i 2005. Det vises til at aksjelovene §§ 8-1
og 12-2 annet ledd krever at utbytte og utdeling i forbindelse med
kapitalnedsettelse, må ha dekning i årsregnskapet
for foregående regnskapsår, jf. også uttalelse
fra Justisdepartementets lovavdeling 2. mars 2004 til aksjelovene § 12-2 annet
ledd. Inntekter som selskap oppebærer skattefritt etter
fritaksmetoden i 2005, kan da etter departementets syn heller ikke
lovlig besluttes utdelt i 2005, men først i 2006. Det innebærer
at muligheten for å dele ut inntekter som er oppebåret
i selskapet uten beskatning på grunn av fritaksmetoden,
til aksjonær som har rett til godtgjørelse etter
skatteloven § 10-12, bare foreligger når
inntekten er oppebåret i perioden fra 26. mars
2004 til og med 31. desember 2004, og utdelingen er besluttet
på generalforsamling avholdt i 2005.
Innføring av fritaksmetoden i 2004, kan i seg selv medføre
at selskap får økt mulighet til å dele
ut ubeskattet inntekt uten at det utløses korreksjonsskatt
på selskapets hånd. Det gjelder også hvor
selskapet ikke oppebærer inntekt som er gjort skattefri
ved fritaksmetoden, jf. foran. Dette har sammenheng med virkemåten
til korreksjonsinntektsreglene, som det i utgangspunktet ikke blir
foreslått endringer i nå. Reglene om korreksjonsinntekt
medfører skattlegging av selskapet dersom det er utdelt
inntekter som er skattepliktige på selskapets hånd,
men hvor tidfestingsreglene har medført at inntekten
ennå ikke er tatt til beskatning. Utdeling av helt skattefrie
inntekter, dvs. der skattefriheten er endelig, medfører
ikke plikt til å svare korreksjonsskatt for det utdelende
selskap. Ved innføring av fritaksmetoden blir gevinst knyttet
til aksjer gjort helt skattefrie. Dette medfører at etablerte
midlertidige forskjeller mellom regnskaps- og skattemessige verdier
knyttet til selskapets beholdning av aksjer mv., samt regnskapsført
utsatt skatt eller skattefordel, reverseres. Dette har igjen den
konsekvens at utbyttet som kan utdeles uten korreksjonsbeskatning,
vil øke med differansen mellom regnskapsmessig og skattemessig
verdi på selskapets beholdning av aksjer mv. I den utstrekning
beløp som ved dette frigjøres, også lovlig
blir besluttet delt ut til personlig aksjonær før
aksjonærmodellen trer i kraft i 2006, vil konsekvensen
være at beløpet forblir endelig skattefritt både
på selskapets og på aksjonærens hånd.
Etter departementets vurdering er det behov for å gjennomføre
tiltak som forhindrer at innføring av aksjonærmodellen
senere enn fritaksmetoden, vil muliggjøre at også betydelige
inntekter kan bli unntatt fra beskatning både på selskaps-
og aksjonærnivå i mellomperioden.
Departementet foreslår tiltak av forskjellig karakter
mot de to situasjonene om er omtalt ovenfor. Det vises til proposisjonens
punkt 6.5.12.3 for en nærmere omtale av tiltakene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven § 10-34 annet og sjette
ledd, og overgangsregel C og D ved ikrafttredelse av skatteloven § 2-38.
Flertallet viser til sine merknader under punkt 6.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og
viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel
2.
Fritaksmetoden er i utgangspunktet svært enkel å forholde
seg til, både for likningsmyndighetene og næringslivet.
Det vil som hovedregel ikke bli nødvendig å fastsette
skattepliktig inntekt når selskapene mottar utbytte eller
realiserer aksjer. Sett i sammenheng med aksjonærmodellen
medfører fritaksmetoden at det gjeldende systemet med RISK
og godtgjørelse kan oppheves. Det vil være ressurssparende
for likningsmyndighetene og skattyterne.
Videre vil fritaksmetoden redusere behovet for særskilte
vedtak om skattefritak på nærmere vilkår når
selskap realiserer aksjer som ledd i omorganisering av virksomhet.
Skattefritaket for utbytte fra utenlandske selskaper vil medføre
en betydelig reduksjon av antall saker med krav om kredit for kildeskatt
på utbytte eller skatt betalt i utlandet på inntekten
som ligger til grunn for utbyttet. Også dette vil være
arbeidsbesparende for likningsmyndighetene og skattyterne.
Departementet har foreslått regler med formål å motvirke
at fritaksmetoden gir incentiver til uønskede tilpasninger,
med tilhørende risiko for provenytap. Isolert sett kan
disse reglene gi noe økte administrative byrder for likningsmyndighetene.
Dette gjelder bl.a. forslaget om å innføre en
avskjæringsregel for å hindre transaksjoner som
er motivert av å overføre generelle skatteposisjoner,
samt forslaget om å avgrense fritaksmetoden mot inntekt
på visse investeringer utenfor EØS. Samlet sett
vil likevel fritaksmetoden forenkle regelverket betydelig, og gi
store administrative besparelser, både for skattyterne
og likningsmyndighetene.
For utbytter mellom norske selskaper antar departementet at fritaksmetoden
ikke vil ha provenymessig virkning av betydning. Det skyldes at
godtgjørelsesmetoden medfører at utbytte i realiteten
er skattefritt også etter dagens system. Forventningsbaserte
gevinster og -tap på aksjer i norske selskaper vil imidlertid
ikke lenger være skattepliktig eller fradragsberettiget,
i motsetning til hva som er tilfelle med det gjeldende systemet.
Over tid kan det forventes at gevinster og tap på aksjer
som ikke skyldes tilbakeholdt overskudd, vil variere, men ikke systematiskinnebære nettotap eller -gevinst.
Departementet antar derfor at fritaksmetoden ikke vil medføre
provenyendring av betydning knyttet til gevinstbeskatningen mellom
norske selskaper.
Utbytter fra utenlandske selskaper til norske selskaper gir ikke
rett til godtgjørelsesfradrag. Det knytter seg derfor et
potensielt provenytap til denne typen inntekter når fritaksmetoden
innføres. Det gis imidlertid etter nærmere regler
kreditfradrag i utbytteskatten for kildeskatt og skatt som er betalt
på inntekten som ligger til grunn for utbyttet. Retten
til slik kredit faller bort når fritaksmetoden innføres.
RISK-reglene gjelder ikke aksjer i utenlandske selskaper, slik at
opphør av gevinstbeskatning av slike aksjer innebærer
et potensielt provenytap. Dette vil i noen grad motsvares av at
aksjetap ikke lenger vil være fradragsberettiget. Departementet
antar at netto provenytap knyttet til å oppheve realisasjonsbeskatning av
utenlandske aksjer ikke vil bli særlig stort. Fritaksmetoden
vil ikke komme til anvendelse for inntekt på investeringer
i lavskatteland utenfor EØS eller for inntekt på porteføljeinvesteringer
utenfor EØS.
Utbytter fra norske selskaper til utenlandske selskaper mv. innenfor
EØS vil også omfattes av fritaksmetoden, noe som
vil innebære et visst provenytap.
Departementet anslår på svært usikkert
grunnlag at provenytapet knyttet til fritaksmetoden kan bli i størrelsesorden
500 mill. kroner påløpt i 2004 og 500 mill. kroner
bokført i 2005.
Komiteen tar dette til orientering.