Folkeretten utgjør også den rettslige rammen
for den internasjonale beskyttelsen av menneskerettighetene. Det
er først og fremst de sivile og politiske rettighetene
som har betydning for utformingen av den alminnelige delen til en
ny straffelov. Menneskerettskonvensjonene kan ha betydning for straffelovgivningen
på to måter. De kan gi beskyttelse mot urettferdig
strafforfølgning, men de kan også bety en viss
forpliktelse for statene til å etablere det nødvendige
lovgrunnlag for strafforfølgning for å beskytte andre
verdier som menneskerettskonvensjonene beskytter.
I utkastet foreslår departementet å videreføre
regelen om begrenset sektormonisme på strafferettens område.
Straffelovgivningen skal, som i dag, gjelde med de begrensningene
som følger av overenskomster med fremmede stater eller
av folkeretten for øvrig. Utkastet innebærer at
ved motstrid mellom en tilstrekkelig klar folkerettslig regel og
en bestemmelse i straffelovgivningen, vil den strafferettslige bestemmelsen
måtte tolkes innskrenkende. Men utkastet kan ikke anvendes
i disfavør av lovovertrederen og utgjør ikke noe
selvstendig hjemmelsgrunnlag.
En rekke internasjonale konvensjoner som gjelder bekjempelse
av terrorisme, grenseoverskridende kriminalitet og liknende, har
bestemmelser om plikt til å strafforfølge nasjonalt
hvis man ikke utleverer en person som er mistenkt for den aktuelle
typen handling. Departementet foreslår derfor en bestemmelse som
gjør norsk straffelovgivning anvendelig på handlinger
som ellers ville ha falt utenfor lovens virkeområde.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Fremskrittspartiet ikke
anser folkerettslige regler som Norge er forpliktet av som noen
absolutt skranke for Stortinget som lovgiver. Flertallet finner
dette meget oppsiktsvekkende. Flertallet vil påpeke
at kjernen i begrepet folkerett er menneskerettserklæringer
vedtatt i FN og i Europarådet. Slike erklæringer
og konvensjoner gir individer og grupper rettigheter som ikke skal
krenkes. Folkeretten bør etter flertallets oppfatning
klart danne rammer og begrensninger for lovgivning og praksis i
enhver nasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stille høye krav til om en folkerettslig regel bør
gå foran norsk lovgivning. Det må også sondres
mellom klare forpliktelser som følge av traktater som det
konkret er tatt stilling til fra Stortinget, og andre folkerettslige
regler. Disse medlemmer vil ikke anse folkerettslige
begrensninger som noen absolutt skranke dersom Stortinget eller det
norske folk ønsker andre regler.