Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin
Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq,
lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Ola T.
Lånke og Oddny Omdal, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas,
viser til Innst. O. nr. 96 (2002-2003), hvor Stortinget fattet følgende
vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen fremme lovproposisjon som
gir samboende foreldre foreldreansvar på lik linje med
gifte."
Videre viser komiteen til Innst. S. nr. 53 (2003-2004),
hvor:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til endringer om felles foreldreansvar for samboere når
farskapet er erkjent og partene har erklært at de bor sammen."
Ordlyden i de nevnte vedtak er ikke likelydende, men komiteen er
tilfreds med at departementet legger til grunn at Stortinget har
ment at samboende foreldre skal få felles foreldreansvar.
Komiteen viser til behandlingen av Familiemeldingen
(St.meld. nr. 29 (2002-2003)) hvor det ble tydeliggjort at den mest
hensiktsmessige måten å gjøre dette på,
er å basere det felles foreldreansvar på en samboererklæring.
Komiteen vil videre understreke viktigheten av
at det legges til rette for felles foreldreansvar for samboende,
fordi det vil føre til en større grad av rettslikhet
mellom barn av samboere og gifte. Komiteen vil i
den sammenheng vise til at de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene
til beskyttelse av barn tilsier størst mulig rettslikhet.
Komiteen er av den oppfatning at foreldrenes vilje
og evne til å ta del i omsorgsoppgaver vil bli positivt
påvirket ved at begge foreldre har del i foreldreansvaret.
Det faktum at samboerskap er mindre stabile enn ekteskap, gjør
det viktig å sikre denne formelle tilknytningen mellom
far og barn.
Videre mener komiteen at en samboende far har
like nære relasjoner til barnet som en gift far. Foreldrenes
sivilstatus bør ikke være bestemmende for den
formelle tilknytningen mellom far og barn, i de tilfellene hvor
de lever og bor sammen. Komiteen er opptatt av at
barnet må sikres mest mulig stabil foreldrekontakt uansett
foreldrenes valg av sivilstatus.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet mener det må forutsettes
at foreldrenes egenerklæring om samboerskap skal være
bestemmende for om de regnes som samboere i forhold til etablering
av felles foreldreansvar. Med samboere mener disse medlemmer normalt
par som bor i samme husholdning i et ekteskapslignende forhold,
og at det er denne gruppen som skal gis felles foreldreansvar for felles
barn.
Disse medlemmer vil understreke at
utgangspunktet må være at samboere er gjenstand
for rettslig regulering på bakgrunn av egen erklæring
om samboerskap, og at kravet til dokumentasjon av opplysningene
i egenerklæringen må tilpasses kontrollbehovene
på de enkelte rettsområdene.
Forslaget om at felles foreldreansvar skal bygge på parets
egenerklæring av samboerskapet, innebærer at det
er parets egen definisjon av forholdet som vil være avgjørende. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det er partene selv som
vet best om det foreligger et samboerforhold. Disse medlemmer mener
at det på dette område ikke er nødvendig å stille
krav om kontroll av opplysninger om felles bosted, eller å stille
krav om hvor lenge forholdet har vart når de har felles
barn.
Disse medlemmer er enig i at når farskap
er gyldig kjent, enten ved at den oppgitte barnefaren har erkjent
farskapet eller at moren skriftlig har godkjent farens erkjennelse,
kan samboende foreldre erklære sin sivilstatus som samboere,
og derved få felles foreldreansvar for felles barn. Disse
medlemmer mener dette er en løsning som er enkel å praktisere.
Disse medlemmer har merket seg at samboende foreldre
ikke skal, slik som i dag, ta stilling til om far skal ha del i
foreldreansvaret og inngå særskilt avtale om dette.
Det er utelukkende samboererklæringen som er avgjørende. Disse
medlemmer har videre merket seg at en følge av
dette vil være at far får foreldreansvar ved en
slik erklæring, selv om mor og far ikke bor sammen. Hvis
mor nekter å undertegne på erklæringen
om samboerskap, får ikke far foreldreansvar selv om foreldrene
bor sammen.
Disse medlemmer legger allikevel til grunn at
de aller fleste foreldre som blir forelagt skjema for farskapserkjennelse,
også vil svare sannferdig om samboerskap.
Komiteen vil påpeke at når
samboerskapet er erklært, kan verken mor nekte far del
i foreldreansvaret, eller far unndra seg foreldreansvaret. Videre
kan ikke samboende foreldre, som har sendt erklæring om
samboerskap til folkeregisteret, i likhet med gifte, avtale at en
av dem skal ha foreldreansvaret så lenge samlivet består.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet viser til at samboende, som
ikke erklærer samboerforholdet, ikke vil få automatisk
felles foreldreansvar. I disse tilfellene er det mor som vil ha
foreldreansvaret alene.
Komiteen vil imidlertid understreke
at paret kan erklære samboerskap på et senere
tidspunkt, eller inngå avtale om felles foreldreansvar.
I de tilfellene hvor det er uenighet mellom partene kan hver av
dem reise sak for domstolene om foreldreansvaret.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet er enig i at en ensidig erklæring
av samboerskap alene ikke kan danne grunnlag for felles foreldreansvar.
Disse medlemmer støtter Regjeringens
forslag om at felles foreldreansvar, som følge av samboererklæringen,
må registreres i folkeregisteret for å være
gyldig, på samme måte som avtaler om felles foreldreansvar.
Disse medlemmer vil understreke at Folkeregisteret
skal registrere selve foreldreansvaret, og ikke samboerforholdet.
Folkeregisteret skal legge erklæringen om samboerskapet
til grunn, og derav følgende foreldreansvar til grunn,
uten kontroll av samboerskapet mht. felles adresse. Folkeregisteret
må imidlertid kontrollere at farskapet er erkjent i samsvar
med barneloven § 4.
Komiteen mener når det gjelder
spørsmålet om når samboerskapet må være
erklært, er det mest hensiktsmessig at det er tidspunktet
for farskapserkjennelsen som bør være avgjørende
for samboererklæringen. Komiteen begrunner
dette med at samboerfedre, som erkjenner farskap under svangerskapet,
ikke bør vente til barnet er født for å fylle
ut en ny blankett vedrørende samboerskap.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet mener imidlertid at det bør
være adgang til å sende en egenerklæring
om samboerskap på et senere tidspunkt.
Komiteen vil presisere at ugifte foreldre
som ikke bor sammen fortsatt kan avtale felles foreldreansvar.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet slutter seg med disse merknader
til Regjeringens forslag om endringene i barneloven om felles foreldreansvar
for samboende foreldre.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at
ved uenighet mellom mor og far om farskapet i samboerskap
gjelder mannens farskapserkjennelse inntil en eventuell offentlig
fastsettelse av farskapet har funnet sted.
Flertallet mener videre at dagens samboende foreldre
som selv ønsker å registrere seg etter at den nye
loven er trådt i kraft, skal kunne bli behandlet etter
det nye lovverket.
Flertallet fremmer følgende
forslag til lovendringer:
"I
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og
foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
Vedgåing av farskap
Når farskap ikkje følgjer av reglane
i § 3, kan faren vedgå farskap under
svangerskapet eller etter at barnet er født.
Faren skal vedgå farskapen skriftleg anten i fødselsmeldinga
eller ved personleg frammøte for
a) folkeregisteret
b) tilskotsfuten, fylkestrygdekontoret eller dommaren
c) norsk diplomatisk eller konsulær tenestemann, dersom
faren er i utlandet
d) skipsføraren, dersom faren er om bord på norsk skip
i utanriksfart
e) utanlandsk styresmakt, når Kongen har fastsett det,
eller
f) jordmor eller lege ved svangerskapskontroll.
Vedgåing etter dette stykket gjeld berre når
mora har godteke henne skriftleg, eller ho er gjeven av den som
mora har gjeve opp som far.
Dersom sambuarar er folkeregistrerte
på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret
at dei bur saman, kan sambuaren til mora vedgå farskapen
etter paragrafen her, utan at mora medverkar etter andre stykket
andre punktum. Mora skal få melding om vedgåinga.
Dersom partane er usamde om farskapen, skal det offentlege fastsetje
farskapen, jf. § 5. Departementet kan gje nærare
reglar i forskrift.
Vedgåing kan dessutan gjevast ved påteikning
på farskapsførelegg.
Er den som vil vedgå farskapen under 18 år,
må også dei som har foreldreansvaret for han,
skrive under vedgåinga.
§ 35 skal lyde:
Når foreldra ikkje er gifte eller
bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.
Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman
for sams barn.
Foreldra som ikkje er gifte eller
har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter
avtale gje melding til folkeregisteret om at dei skal ha foreldreansvaret
saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.
Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet
bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.
§ 39 skal lyde:
Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til
folkeregisteret. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til
folkeregisteret er ikkje gyldig. Dersom farskap
er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse
eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur
saman, skal folkeregisteret registrera at foreldra har foreldreansvaret
saman.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer."
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og komme tilbake på egnet
måte med en vurdering av fastsettelse av farskap og foreldreansvar
ved assistert befruktning.
I disse tilfeller skal samboerfar kunne bli godkjent som far
og få foreldreansvar på lik linje med ektepar
selv om han ikke er biologisk far til barnet."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet vil peke på at lovforslaget
reiser mange kompliserte juridiske spørsmål, og
mener det er vanskelig å overskue alle konsekvensene. Disse
medlemmer mener at forslaget burde vært grundig
utredet og sendt på høring, i samsvar med vanlig
prosess for lovutvikling. Det vises for øvrig til brev
fra Barne- og familiedepartementet datert 25. april 2005
(vedlegg).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepart, ønsker
at når farskapet er gyldig kjent ved at far har erkjent
farskapet så kan samboende foreldre erklære sin
sivilstatus som samboende, og derved få felles foreldreansvar for
felles barn. Flertallet ønsker å fjerne
at moren skriftlig må godkjenne farens erkjennelse. Det
er helt unødvendig at mor må skrive under på at
far er far. Dette er gammeldags når vi nå skal
gi samboere lik rett til foreldreansvar som foreldre som lever i
ekteskap. Kvinnene kan også nekte å undertegne
på erklæringen om samboerskap og da får
ikke far foreldreansvar selv om foreldrene bor sammen. Forslaget om å likestille
foreldreansvar i ekteskap og samboerskap fikk flertall, og flertallet mener
Regjeringens forslag ikke er i tråd med det forslaget som
ble vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"I
I lov 8. april 1981 nr.
7 om barn og foreldre (barnelova) gjøres følgende
endringer:
§ 35 skal lyde:
Når foreldra ikkje er gifte eller har meldt at
dei bur saman etter andre stykket, har mora foreldreansvaret åleine.
Sambuande foreldre får foreldreansvaret saman når
farskap er vedgått i samsvar med § 4
og foreldra i melding til folkeregisteret erklærer at dei
bur saman.
Foreldra kan likevel etter avtale gje melding til folkeregisteret
om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha
foreldreansvaret åleine.
Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet
bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.
§ 39 skal lyde:
Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til
folkeregisteret. Når folkeregisteret får melding
om at foreldra bur saman og at farskapen er vedgått i samsvar
med § 4, skal dei registrera at foreldra har foreldreansvaret
saman. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregisteret
er ikkje gyldig.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer."