Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke og Oddny Omdal, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til Innst. O. nr. 96 (2002-2003), hvor Stortinget fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen fremme lovproposisjon som gir samboende foreldre foreldreansvar på lik linje med gifte."

Videre viser komiteen til Innst. S. nr. 53 (2003-2004), hvor:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til endringer om felles foreldreansvar for samboere når farskapet er erkjent og partene har erklært at de bor sammen."

Ordlyden i de nevnte vedtak er ikke likelydende, men komiteen er tilfreds med at departementet legger til grunn at Stortinget har ment at samboende foreldre skal få felles foreldreansvar.

Komiteen viser til behandlingen av Familiemeldingen (St.meld. nr. 29 (2002-2003)) hvor det ble tydeliggjort at den mest hensiktsmessige måten å gjøre dette på, er å basere det felles foreldreansvar på en samboererklæring.

Komiteen vil videre understreke viktigheten av at det legges til rette for felles foreldreansvar for samboende, fordi det vil føre til en større grad av rettslikhet mellom barn av samboere og gifte. Komiteen vil i den sammenheng vise til at de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene til beskyttelse av barn tilsier størst mulig rettslikhet.

Komiteen er av den oppfatning at foreldrenes vilje og evne til å ta del i omsorgsoppgaver vil bli positivt påvirket ved at begge foreldre har del i foreldreansvaret. Det faktum at samboerskap er mindre stabile enn ekteskap, gjør det viktig å sikre denne formelle tilknytningen mellom far og barn.

Videre mener komiteen at en samboende far har like nære relasjoner til barnet som en gift far. Foreldrenes sivilstatus bør ikke være bestemmende for den formelle tilknytningen mellom far og barn, i de tilfellene hvor de lever og bor sammen. Komiteen er opptatt av at barnet må sikres mest mulig stabil foreldrekontakt uansett foreldrenes valg av sivilstatus.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det må forutsettes at foreldrenes egenerklæring om samboerskap skal være bestemmende for om de regnes som samboere i forhold til etablering av felles foreldreansvar. Med samboere mener disse medlemmer normalt par som bor i samme husholdning i et ekteskapslignende forhold, og at det er denne gruppen som skal gis felles foreldreansvar for felles barn.

Disse medlemmer vil understreke at utgangspunktet må være at samboere er gjenstand for rettslig regulering på bakgrunn av egen erklæring om samboerskap, og at kravet til dokumentasjon av opplysningene i egenerklæringen må tilpasses kontrollbehovene på de enkelte rettsområdene.

Forslaget om at felles foreldreansvar skal bygge på parets egenerklæring av samboerskapet, innebærer at det er parets egen definisjon av forholdet som vil være avgjørende. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er partene selv som vet best om det foreligger et samboerforhold. Disse medlemmer mener at det på dette område ikke er nødvendig å stille krav om kontroll av opplysninger om felles bosted, eller å stille krav om hvor lenge forholdet har vart når de har felles barn.

Disse medlemmer er enig i at når farskap er gyldig kjent, enten ved at den oppgitte barnefaren har erkjent farskapet eller at moren skriftlig har godkjent farens erkjennelse, kan samboende foreldre erklære sin sivilstatus som samboere, og derved få felles foreldreansvar for felles barn. Disse medlemmer mener dette er en løsning som er enkel å praktisere.

Disse medlemmer har merket seg at samboende foreldre ikke skal, slik som i dag, ta stilling til om far skal ha del i foreldreansvaret og inngå særskilt avtale om dette. Det er utelukkende samboererklæringen som er avgjørende. Disse medlemmer har videre merket seg at en følge av dette vil være at far får foreldreansvar ved en slik erklæring, selv om mor og far ikke bor sammen. Hvis mor nekter å undertegne på erklæringen om samboerskap, får ikke far foreldreansvar selv om foreldrene bor sammen.

Disse medlemmer legger allikevel til grunn at de aller fleste foreldre som blir forelagt skjema for farskapserkjennelse, også vil svare sannferdig om samboerskap.

Komiteen vil påpeke at når samboerskapet er erklært, kan verken mor nekte far del i foreldreansvaret, eller far unndra seg foreldreansvaret. Videre kan ikke samboende foreldre, som har sendt erklæring om samboerskap til folkeregisteret, i likhet med gifte, avtale at en av dem skal ha foreldreansvaret så lenge samlivet består.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at samboende, som ikke erklærer samboerforholdet, ikke vil få automatisk felles foreldreansvar. I disse tilfellene er det mor som vil ha foreldreansvaret alene.

Komiteen vil imidlertid understreke at paret kan erklære samboerskap på et senere tidspunkt, eller inngå avtale om felles foreldreansvar. I de tilfellene hvor det er uenighet mellom partene kan hver av dem reise sak for domstolene om foreldreansvaret.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er enig i at en ensidig erklæring av samboerskap alene ikke kan danne grunnlag for felles foreldreansvar.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at felles foreldreansvar, som følge av samboererklæringen, må registreres i folkeregisteret for å være gyldig, på samme måte som avtaler om felles foreldreansvar.

Disse medlemmer vil understreke at Folkeregisteret skal registrere selve foreldreansvaret, og ikke samboerforholdet. Folkeregisteret skal legge erklæringen om samboerskapet til grunn, og derav følgende foreldreansvar til grunn, uten kontroll av samboerskapet mht. felles adresse. Folkeregisteret må imidlertid kontrollere at farskapet er erkjent i samsvar med barneloven § 4.

Komiteen mener når det gjelder spørsmålet om når samboerskapet må være erklært, er det mest hensiktsmessig at det er tidspunktet for farskapserkjennelsen som bør være avgjørende for samboererklæringen. Komiteen begrunner dette med at samboerfedre, som erkjenner farskap under svangerskapet, ikke bør vente til barnet er født for å fylle ut en ny blankett vedrørende samboerskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener imidlertid at det bør være adgang til å sende en egenerklæring om samboerskap på et senere tidspunkt.

Komiteen vil presisere at ugifte foreldre som ikke bor sammen fortsatt kan avtale felles foreldreansvar.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet slutter seg med disse merknader til Regjeringens forslag om endringene i barneloven om felles foreldreansvar for samboende foreldre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at ved uenig­het mellom mor og far om farskapet i samboerskap gjelder mannens farskapserkjennelse inntil en eventuell offentlig fastsettelse av farskapet har funnet sted.

Flertallet mener videre at dagens samboende foreldre som selv ønsker å registrere seg etter at den nye loven er trådt i kraft, skal kunne bli behandlet etter det nye lovverket.

Flertallet fremmer følgende forslag til lovendringer:

"I

I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Vedgåing av farskap

Når farskap ikkje følgjer av reglane i § 3, kan faren vedgå farskap under svangerskapet eller etter at barnet er født.

Faren skal vedgå farskapen skriftleg anten i fødselsmeldinga eller ved personleg frammøte for

a) folkeregisteret

b) tilskotsfuten, fylkestrygdekontoret eller dommaren

c) norsk diplomatisk eller konsulær tenestemann, dersom faren er i utlandet

d) skipsføraren, dersom faren er om bord på norsk skip i utanriksfart

e) utanlandsk styresmakt, når Kongen har fastsett det, eller

f) jordmor eller lege ved svangerskapskontroll.

Vedgåing etter dette stykket gjeld berre når mora har godteke henne skriftleg, eller ho er gjeven av den som mora har gjeve opp som far.

Dersom sambuarar er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman, kan sambuaren til mora vedgå farskapen etter paragrafen her, utan at mora medverkar etter andre stykket andre punktum. Mora skal få melding om vedgåinga. Dersom partane er usamde om farskapen, skal det offentlege fastsetje farskapen, jf. § 5. Departementet kan gje nærare reglar i forskrift.

Vedgåing kan dessutan gjevast ved påteikning på farskapsførelegg.

Er den som vil vedgå farskapen under 18 år, må også dei som har foreldreansvaret for han, skrive under vedgåinga.

§ 35 skal lyde:

Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.

Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.

Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregisteret om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.

Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

§ 39 skal lyde:

Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregisteret. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregisteret er ikkje gyldig. Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman, skal folkeregisteret registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer."

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og komme tilbake på egnet måte med en vurdering av fastsettelse av farskap og foreldreansvar ved assistert befruktning.

I disse tilfeller skal samboerfar kunne bli godkjent som far og få foreldreansvar på lik linje med ektepar selv om han ikke er biologisk far til barnet."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil peke på at lovforslaget reiser mange kompliserte juridiske spørsmål, og mener det er vanskelig å overskue alle konsekvensene. Disse medlemmer mener at forslaget burde vært grundig utredet og sendt på høring, i samsvar med vanlig prosess for lovutvikling. Det vises for øvrig til brev fra Barne- og familiedepartementet datert 25. april 2005 (vedlegg).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepart, ønsker at når farskapet er gyldig kjent ved at far har erkjent farskapet så kan samboende foreldre erklære sin sivilstatus som samboende, og derved få felles foreldreansvar for felles barn. Flertallet ønsker å fjerne at moren skriftlig må godkjenne farens erkjennelse. Det er helt unødvendig at mor må skrive under på at far er far. Dette er gammeldags når vi nå skal gi samboere lik rett til foreldreansvar som foreldre som lever i ekteskap. Kvinnene kan også nekte å undertegne på erklæringen om samboerskap og da får ikke far foreldreansvar selv om foreldrene bor sammen. Forslaget om å likestille foreldreansvar i ekteskap og samboerskap fikk flertall, og flertallet mener Regjeringens forslag ikke er i tråd med det forslaget som ble vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I

I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer:

§ 35 skal lyde:

Når foreldra ikkje er gifte eller har meldt at dei bur saman etter andre stykket, har mora foreldreansvaret åleine.

Sambuande foreldre får foreldreansvaret saman når farskap er vedgått i samsvar med § 4 og foreldra i melding til folkeregisteret erklærer at dei bur saman.

Foreldra kan likevel etter avtale gje melding til folkeregisteret om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.

Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

§ 39 skal lyde:

Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregisteret. Når folkeregisteret får melding om at foreldra bur saman og at farskapen er vedgått i samsvar med § 4, skal dei registrera at foreldra har foreldreansvaret saman. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregisteret er ikkje gyldig.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer."