Departementer viser til at kontroll i arbeidslivet representerer
et meget vidt spekter av tiltak som kan være motivert ut
fra en rekke forskjellige hensyn. Kontrolltiltak spenner fra den
helt "trivielle" kontroll som for eksempel registrering av oppmøtetidspunkt eller
kontroll av at arbeidstaker anvender påbudt verneutstyr
til mer inngripende tiltak som kameraovervåking eller rusmiddelkontroll.
Rettstilstanden når det gjelder kontroll og overvåking
av arbeidstakere kjennetegnes ved en generell lov, personopplysningsloven,
som ikke er tilpasset arbeidslivet, generelle ulovfestede prinsipper
som gjelder i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, samt
en rekke særregler i forskjellige lover. Regelbildet er
fragmentarisk og gir en uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig rettstilstand.
Den faktiske tilstand er preget av en teknologisk utvikling som
raskt øker arbeidsgivers mulighet til å kontrollere
og samle informasjon om arbeidstakere.
Kontrolltematikken representerer to interesser som ofte er motstridende,
arbeidsgivers ønske om å iverksette kontrolltiltak
på den ene side og arbeidstakers personverninteresser på den
andre.
Departementet vil, i henhold til Arbeidslivslovutvalgets enstemmige
forslag, for det første foreslå en generell bestemmelse
om kontrolltiltak i arbeidslivet som kodifiserer den arbeidsrettslige
regel slik den er utviklet gjennom rettspraksis og i tariffavtaler,
jf. § 9-1 i lovforslaget.
Hensynet til reglenes tilgjengelighet, særlig av hensyn
til arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke omfattes av relevante
tariffavtaler, sammenholdt med kontrolltematikkens store praktiske
betydning, taler for dette. En kodifisering av gjeldende rett vil dessuten
sannsynligvis innebære større bevissthet rundt
kontrollspørsmål, noe som i seg selv kan bety en
styrking av arbeidstakeres personvern.
Departementet mener at reguleringen av kontrolltiltak bør
suppleres med en særlig bestemmelse om arbeidstakermedvirkning.
Det bør fastsettes regler som sikrer arbeidstakerne
tilstrekkelig informasjon om kontrolltiltakene og som setter krav
om drøftelser mellom arbeidsgiver og de ansattes representanter
før kontrolltiltaket besluttes iverksatt.
Departementet vil dessuten fremme forslag om å regulere
arbeidsgivers adgang til å gjennomføre helsekontroll
av ansatte og arbeidssøkere samt å regulere arbeidsgivers
adgang til å hente inn helseopplysninger ved ansettelse.
Departementet finner imidlertid grunn til ikke å følge
opp Arbeidslivslovutvalgets forslag om regulering av arbeidsgivers
adgang til arbeidstakeres private e-post og andre private elektroniske
opplysninger nå.
Komiteen viser til at den teknologiske
utviklingen på mange områder har økt
mulighetene for kontroll og overvåking av arbeidstakerne.
Skjult overvåkning og kontroll er et voksende problem.
Arbeidsmiljølovgivningen må inneholde bestemmelser som
regulerer hensynet til arbeidstakernes personvern, rettigheter til
innsyn og kontroll med systemene og beskyttelse mot overgrep.
Komiteen mener på bakgrunn av dette at
det er positivt at det innføres en generell bestemmelse
om kontrolltiltak i arbeidslivet, som en oppfølging av Arbeidslivslovutvalgets
enstemmige forslag. Dette innebærer en kodifisering av
gjeldende rett. Komiteen støtter at det
må være en særlig bestemmelse om medvirkning
fra arbeidstakerne, og at det må være egne regler
for informasjon og drøftinger før kontrolltiltak
iverksettes. Komiteen mener det også er
behov for å regulere arbeidsgivers adgang til å kontrollere
arbeidstakeres private e-post og andre private elektroniske opplysninger,
og viser til Datatilsynets pågående arbeid med
forskrifter som skal gi konkrete regler om innsyn i e-post.