Etter departementets syn bør det være en målsetting
at arbeidsmiljøloven skal omfatte flest mulig arbeidsforhold
både i offentlig og privat virksomhet og uansett bransje.
Dette vil kunne føre til enklere regler, mer
forutsigbarhet og et bidrag i prosessen med å redusere
skillet mellom det private og det offentlige arbeidsmarkedet. Etter
departementets syn taler meget for at de lovbaserte arbeidsrettslige
reglene som gjelder for tjenestemenn i staten nå harmoniseres med
de reglene som ellers gjelder for arbeidstakere.
Departementet viser til at selv om man fortsatt kan peke på forskjeller
mellom private og statlige arbeidsgivere, vil nok mange av de forskjellene
som eksisterte tidligere være utjevnet eller i ferd med å bli utjevnet
nå. Etter departementets syn taler dette for å redusere
omfanget av eksisterende særregler i staten. Det er videre
grunn til å peke på at det at det offentlige har
ansvar for viktige samfunnstjenester, ikke nødvendigvis
tilsier behov for spesielle ansettelses- og arbeidsvilkår
for dem som yter tjenestene. I denne forbindelse kan det vises til
at statens forvaltningsvirksomhet på mange måter
kan sammenlignes med den kommunale forvaltning. Kommunale arbeidstakere
omfattes fullt ut av arbeidsmiljøloven.
Departementet er enig i at et sterkt stillingsvern har betydning
i flere henseende, blant annet når det gjelder å sikre
hensynet til integritet, uavhengighet og trygg utøvelse
av ytringsfrihet for tjenestemenn. Etter departementets syn må imidlertid
det alminnelige stillingsvernet som gjelder i de øvrige
sektorer anses som godt nok til å ivareta også slike
hensyn.
Departementet foreslår at tjenestemenn i staten blir
omfattet av arbeidsmiljølovens regler fullt ut med unntak
av enkelte mindre tilpasninger som fremkommer av forslaget til ny
arbeidsmiljølov.
Departementet foreslår å oppheve tjenestemannslovens
regler om prøvetid for tjenestemenn, jf. § 8.
I tråd med Arbeidslivslovutvalgets innstilling, foreslås
at statstjenestemenn blir omfattet av reglene om prøvetid
i arbeidsmiljøloven, jf. forslag til § 15-3 syvende
ledd og § 15-6.
Departementet slutter seg til arbeidslivslovutvalgets forslag
om å oppheve dagens bestemmelse i tjenestemannsloven § 12,
om tjenestemenns plikt til å godta endring av arbeidsoppgaver
eller omplassering.
Departementet foreslår videre at tjenestemannsloven § 12
A om omplassering av tjenestemenn i lederstillinger oppheves.
Departementet foreslår at tjenestemannsloven § 9
og § 11 oppheves og erstattes av regelen om vern mot
usaklig oppsigelse i arbeidsmiljøloven § 60
og oppsigelsesfristene i arbeidsmiljøloven § 58,
jf. henholdsvis § 15-7 og § 15-3
i lovforslaget.
Departementet foreslår videre å oppheve tjenestemannsloven § 10
om oppsigelse etter de første tjenesteår for tjenestemenn
(det "sterke stillingsvernet"). Det foreslås at alle tjenestemenn
i staten omfattes av forslaget til § 15-7, det
vil si den alminnelige saklighetsnormen som gjelder ved oppsigelser.
Departementet er enig med Arbeidslivslovutvalget i at det ikke
er grunnlag for å videreføre ordningen med ordensstraff
i tjenestemannsloven § 14 i forslaget til ny lov. … vurdering
og viser til at ordensstraff er en gammeldags reaksjon som neppe
tjener noe reelt formål ved siden av oppsigelse og avskjed når
arbeidsgiver benytter seg av adgangen til å gi en forutgående
advarsel.
Departementet foreslår å lovfeste regler om
suspensjon som skal gjelde i samtlige sektorer i arbeidslivet. jf.
forslag til § 15-13. Det legges til grunn at arbeidsgivere
i visse særlige tilfeller vil kunne ha et beskyttelsesverdig
behov for øyeblikkelig å kunne pålegge
arbeidstaker å fratre arbeidsforholdet midlertidig.
Etter departementets syn vil det være en fordel om det
i lov fremgår klart for begge parter i hvilke tilfeller
arbeidsforholdet kan suspenderes fremfor at arbeidsgiver eventuelt
straks måtte gå til avskjed. En avskjedsbeslutning
som eventuelt trekkes tilbake antas i enda større grad
enn en suspensjon å kunne være ødeleggende
for et eventuelt fortsatt samarbeids- og tillitsforhold, og vil
kunne være en større belastning for en arbeidstaker
enn suspensjon.
Departementet er enig med Arbeidslivslovutvalget i at de samme
regler om avskjed bør gjelde for alle sektorer. Departementet
foreslår på denne bakgrunn at tjenestemannsloven § 16
oppheves for tjenestemenn og erstattes av forslaget til § 15-14.
Forslaget vil ikke innebære vesentlige endringer i forhold
til gjeldende rett.
Departementet foreslår i tråd med Arbeidslivslovutvalgets
innstilling at tjenestemannsloven § 13 nr. 1 oppheves.
Arbeidsgivers omplasseringsplikt i staten vil dermed følge
av den alminnelige omplasseringsplikten ved nedbemanningsoppsigelser
i henhold til forslag til § 15-7 andre ledd.
Departementet foreslår i likhet med Arbeidslivslovutvalget å videreføre
regelen om ekstern fortrinnsrett i staten og at prinsippet lovfestes
i forslag til § 14-2 nr. 10, samt at nærmere
regler om fremgangsmåter for å nytte denne fortrinnsretten
reguleres i forskrift til bestemmelsen.
Arbeidslivslovutvalget foreslår at "kommunemodellen"
bør legges til grunn for saksbehandlingskravene ved oppsigelse
og avskjed også i staten. Etter departementets mening er
dette den mest hensiktsmessige måten å fastsette
saksbehandlingskravene på, det vil si å unnta
oppsigelse og avskjed fra forvaltningsloven kapittel VII (§§ 28
- 34).
Departementet foreslår at reglene om drøftinger
i lovforslaget § 15-1 erstatter regelen i tjenestemannsloven § 18
nr. 1 om tjenestemannens rett til å forklare seg muntlig
for den myndighet som skal avgjøre saken. Videre foreslås
det unntak fra reglene om krav til forhåndsvarsel ved oppsigelse
etter forvaltningsloven § 16.
Departementet foreslår at oppsigelse og avskjed i statlig
sektor fortsatt skal være enkeltvedtak etter forvaltningsloven,
men at det inntas en presisering i forvaltningsloven § 3
andre ledd tredje punktum om at slike vedtak er unntatt fra klageadgangen
i forvaltningslovens kapittel VII også når de
treffes av et statlig organ.
Departementet foreslår at reglene om klage- og søksmålsrett
for tjenestemenn i tjenestemannsloven § 19 nr.
1 og 2 oppheves. Alle søksmål knyttet til stillingsvern
og om et arbeidsforhold består vil dermed bli regulert
av kapittel 17 i lovforslaget.
Departementet foreslår at den lovtekniske gjennomføringen
av endringsforslagene til tjenestemannsloven
(opphevelse av bestemmelser i tjenestemannsloven som følge
av at reglene i arbeidsmiljøloven også skal gjelde
for tjenestemenn i staten) legges frem for Stortinget i Moderniseringsdepartementets forslag
til en ny embets- og tjenestemannslov. Bakgrunnen for dette er at
dette anses som en mer oversiktlig løsning rent lovteknisk.
Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å harmonisere
stillingsvernreglene i tjenestemannsloven med arbeidsmiljølovens
regler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er
uheldig å ensidig foreta denne endringen uten at det er
foretatt en full gjennomgang av ulike lønns- og arbeidsvilkår i
staten i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Flertallet viser
også til at Arbeidslivlovsutvalget, (NOU 2004:5) side 346,
uttaler følgende:
"Tjenestemannslovens bestemmelser om stillingsvern er
et av flere elementer som utgjør de samlede lønns-
og arbeidsvilkår i staten, og kan ikke vurderes løsrevet
fra denne totaliteten. Utvalget har imidlertid ikke hatt mulighet
til å foreta en vurdering av det totale bildet."
Flertallet mener dette underbygger at det burde
vært gjennomført en mer omfattende prosess enn det
Regjeringen har lagt opp til.
Flertallet vil understreke at gode endringsprosesser
i staten er avhengige av et samarbeid mellom alle som deltar. Vidtgående
endringer av lover og regler må utredes grundig, og de
ansattes organisasjoner må trekkes aktivt med i utredningsprosessen. Flertallet kan
ikke se at dette har skjedd her, og vil gå imot Regjeringens
forslag om å harmonisere stillingsvernreglene i tjenestemannsloven. Flertallet mener
det er behov for å etablere et eget lovutvalg som gjør
en grundig vurdering av tjenestemennenes rolle i staten dersom endringer
skal gjennomføres. Det vises i den forbindelse til behandlingen
av Ot.prp. nr. 67 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeidslivslovutvalget,
((NOU) 2004:5) side 346 uttaler:
"Utvalget har kommet til at det, med enkelte unntak, ikke
er grunnlag for å opprettholde et særskilt stillingsvern
for arbeidstakere i staten. Utvalget mener stillingsvernet i prinsippet
bør være det samme for privat, kommunal og statlig
sektor."
Disse medlemmer vil fremheve at ansatte i staten
i all hovedsak er omfattet av gjeldende arbeidsmiljølov,
unntaket gjelder stillingsvernsreglene. Kommunale arbeidstakere
omfattes allerede i dag fullt ut av arbeidsmiljøloven. Disse
medlemmer stiller seg bak departementets målsetting
om at arbeidsmiljøloven skal omfatte flest mulig arbeidsforhold. Disse
medlemmer vil videre fremheve viktigheten av å redusere
skillet mellom det private og det offentlige arbeidsmarked. Disse
medlemmer mener at utøvelse av statlig virksomhet
har endret seg og i økende grad kan sammenlignes
med privat virksomhet. Det offentlige har ansvar for viktige samfunnstjenester,
men disse medlemmer vil påpeke at dette
ikke nødvendigvis tilsier behov for spesielle ansettelses-
og arbeidsvilkår for dem som yter tjenestene. I denne forbindelse
kan det vises til at statens forvaltningsvirksomhet på mange
måter kan sammenlignes med den kommunale forvaltning, som allerede
omfattes fullt ut av arbeidsmiljøloven.