Departementet foreslår at elementene i gjeldende bestemmelse
videreføres også i en ny formålsbestemmelse.
Departementet foreslår dessuten at formålsbestemmelsen
skal ta hensyn til forhold som har kommet til eller er mer fremtredende
i dag enn da arbeidsmiljøloven ble vedtatt.
Det foreslås at følgende nye elementer tas
inn i formålsbestemmelsen:
likebehandling i arbeidslivet
tilrettelegging for tilpasninger i arbeidsforholdet i forhold
til den enkeltes forutsetninger og livssituasjon
helsefremmende arbeidsplasser
et inkluderende arbeidsliv som på best mulig måte
ivaretar arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov.
Flere høringsinstanser går sterkt imot at hensynet til
virksomhetene og samfunnet skal fremheves i formålsbestemmelsen.
Mens flertallet i Arbeidslivslovutvalget og flere høringsinstanser
mener at hensynet til virksomhetene og samfunnet bør nevnes
direkte i lovens formålsformulering. Departementet slutter seg
til dette, men vil samtidig understreke at slike hensyn først
og fremst vil komme til uttrykk og bli ivaretatt gjennom utformingen
av de enkelte lovbestemmelser, det vil si som et resultat av de
avveininger mellom arbeidsgivernes, arbeidstakernes og samfunnets
interesser som ligger til grunn for regeltekstene. Departementet
vil dessuten fremheve at det, i likhet med et samlet lovutvalg,
har som grunnleggende syn at arbeidsmiljøreglene ikke er,
eller vil være, til hinder for god lønnsomhet
og god utvikling i konkurranseevne for norske virksomheter. Lønnsomhetshensyn
kan derfor ikke fortrenge de krav til arbeidsmiljøstandard
som foreskrives i lov- og forskriftsverk.
Det vises til lovforslagets § 1-1 Lovens formål.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
har foreslått å videreføre dagens bestemmelser
om at arbeidsmiljøet skal ha en velferdsmessig standard
som er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
flere høringsinstanser har gått sterkt imot at
hensynet til virksomhetene og samfunnet skal framheves i formålsbestemmelsene. Flertallet er
forundret over at Regjeringen likevel har valgt å fremme
et slikt forslag. Flertallet mener en slik henvisning
i formålet til loven kan bidra til å undergrave
lovens vern av arbeidstakerne. Hensynet til helse, miljø og
sikkerhet må være overordnet, og kan ikke gjøres
til et økonomisk spørsmål. Vernebestemmelsene
i loven kan ikke underordnes svingende konjunkturer eller virksomhetenes økonomiske
situasjon. Flertallet mener en endring av formålsparagrafen
på dette punkt er et feil signal å gi i en situasjon
hvor arbeidstakerne stadig møter nye krav til omstilling,
og kan bidra til at ansatte eller de ansattes organisasjoner føler
seg tvunget til å godta dårligere vern for å slippe
nedbemanning og oppsigelser.
Flertallet går på bakgrunn
av dette imot at hensynet til virksomhetene og samfunnet skal være nevnt
i formålsbestemmelsene, og fremmer følgende forslag:
"§ 1-1 e) skal lyde:
e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens endring
av formålsbestemmelsene slik at hensynet til virksomhetene
og samfunnet også fremheves. Forslaget må ses
i sammenheng med at målet om et inkluderende arbeidsliv forsterkes
i formålsparagrafen. Både gode vernebestemmelser
og stimulans til høy sysselsetting er viktig for et inkluderende
arbeidsliv. Disse medlemmer ser derfor ingen motsetning
mellom å understreke lovens primærformål
som en vernelov og en understreking av at loven må bidra
til et inkluderende arbeidsliv som ivaretar arbeidstakernes, virksomhetenes
og samfunnets behov.
Disse medlemmer støtter
lovforslaget i proposisjonen, og fremmer følgende forslag:
"§ 1-1 e
skal lyde:
e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv
som på best mulig måte ivaretar arbeidstakernes,
virksomhetenes og samfunnets behov."