Det er et grunnleggende og uomtvistet prinsipp i norsk arbeidsliv
at arbeidsgiver har hovedansvaret for at lovens krav etterleves
jf. arbeidsmiljøloven § 14.
Departementet foreslår en generell bestemmelse om arbeidsgivers
plikter som slår fast arbeidsgivers overordnede ansvar
for lovens etterlevelse, jf. lovutkastet § 2-1.
Reglene om hvordan arbeidsgiver skal ivareta ansvaret plasseres
i kapitlet om virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet.
Departementet er enig med Arbeidslivslovutvalget i at arbeidstakers
plikter er vidtgående, og at det ikke er behov for vesentlige
endringer i forhold til gjeldende rett, jf. lovforslaget § 2-3.
Departementet slutter seg til Arbeidslivslovutvalgets syn om
at arbeidstakers medvirkningsplikt i forhold til å hindre
trakassering på arbeidsplassen bør løftes
fram og gjøres tydeligere enn i dagens lov. Etter departementets
oppfatning bør det derfor presiseres i loven at arbeidstaker
ikke kan forholde seg passiv dersom han eller hun får kjennskap
til at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.
Det foreslås således at arbeidstaker skal ha en
selvstendig og uttalt plikt til å melde fra om trakassering
eller diskriminering i virksomheten.
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
i virksomheter (internkontrollforskriften) trådte i kraft
1. januar 1997, og avløste tidligere forskrift
om internkontroll fra 1991.
Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er det
sentrale instrument, både hva gjelder virksomhetenes HMS-arbeid
og Arbeidstilsynets tilsynsmetodikk.
Departementet foreslår å lovfeste en egen bestemmelse
som slår fast selve plikten til systematisk HMS-arbeid,
som angir hovedinnholdet i denne plikten og som dessuten gir hjemmel
for forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
(internkontrollforskriften). Etter departementets oppfatning bør
også flere av metodekravene som i dag fremgår av
arbeidsmiljøloven § 14 innarbeides i
lovbestemmelsen om systematisk HMS-arbeid.
Den nye lovparagrafen vil ikke innebære noen materiell
endring i kravene til systematisk helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid.
Det presiseres også at bestemmelsen ikke er uttømmende
idet HMS-forskriftens krav til blant annet dokumentasjon av, og
opplæring i, det systematiske helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeidet fortsatt vil gjelde i tillegg til kravene i lovbestemmelsen.
Departementet foreslår at noen regler i gjeldende lov
om ivaretakelse av visse sikkerhetsaspekter blir samlet i en egen
paragraf 3-2 om "særskilte forholdsregler for å ivareta
sikkerheten." Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 14
andre ledd bokstav e om nødvendig sakkyndig bistand og
bokstav g om krav til opplæring og instruksjon, foreslås
også plassert her.
Departementet foreslår dessuten å videreføre
bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14
andre ledd bokstav g som krever at arbeidsgiver skal sørge
for at arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere
andre arbeidstakere har tilstrekkelig innsikt i vernespørsmål
til å føre kontroll med at arbeidet blir utført
på en forsvarlig måte. Regelen korresponderer med § 2-3
tredje ledd i departementets forslag som pålegger lederne
en selvstendig plikt til å påse at hensynet til
sikkerhet og helse blir ivaretatt under planlegging og utførelse
av arbeid som hører under deres ansvarsområde.
Departementet foreslår en ny bestemmelse om tiltak for
fysisk aktivitet og at denne plasseres i en egen paragraf § 3-4.
I lovens kapittel om virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet,
foreslår departementet også en egen bestemmelse
med krav om obligatorisk HMS-opplæring for arbeidsgiver,
se lovforslaget § 3-5.
Departementet er enig med et enstemmig lovutvalg som mener at
arbeidsgivers plikt til å involvere arbeidstakerne bør
tydeliggjøres og styrkes, både hva gjelder arbeidstakers
arbeidssituasjon generelt og medvirkning i omstillingsprosesser
spesielt. Departementet vil derfor foreslå en egen lovbestemmelse med
krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling, jf. lovforslagets § 4-2.
Departementet er enig med Arbeidslivslovutvalget i at sentrale
krav til det psykososiale arbeidsmiljøet presiseres og
skilles ut som en egen bestemmelse, jf. lovforslagets § 4-3.
Departementet foreslår videre at bestemmelsen om psykososialt
arbeidsmiljø viderefører gjeldende lovs allmenne
forbud mot trakassering. Departementet viser til at alle relevante
arbeidsmiljøfaktorer er omfattet av lovens krav om et fullt
forsvarlig arbeidsmiljø, se særlig de generelle
arbeidsmiljøkravene i § 4-1 i lovforslaget.
For å få en bedre balanse mellom lovens regulering
av det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljø, har departementet
vurdert om det vil være hensiktsmessig å forenkle
og slå sammen bestemmelsene om det fysiske arbeidsmiljøet
i gjeldende §§ 8, 9 og 11 til én
paragraf. Departementet finner det imidlertid mest hensiktsmessig
at de fysiske arbeidsmiljøkravene reguleres i to bestemmelser,
en om kjemisk og biologisk helsefare og en som tar for seg øvrige
fysiske forhold, jf. lovforslaget §§ 4-4
og 4-5.
Departementet har særlig vurdert hvorvidt kravet om
at det skal tilrettelegges for sysselsetting av begge kjønn
i arbeidsmiljøloven § 8 nr. 2 bør
videreføres i lovteksten. At det i dag skal gjelde et slikt
likestillingsprinsipp i norsk arbeidsliv anser departementet som
en selvfølge. Departementet mener likevel at prinsippet
er så viktig at det bør komme eksplisitt til uttrykk
også i en ny lov. Det bør gjelde generelt og ikke
bare være knyttet til regulering av "arbeidsplassen". Departementet
foreslår derfor å flytte kravet til den generelle
arbeidsmiljøbestemmelsen, jf. lovforslaget § 4-1
tredje ledd.
Departementet er enig med Norges Handikapforbund i at det er
en vesentlig forutsetning for et inkluderende arbeidsliv at arbeidsplassene
er innrettet slik at de i praksis vil være tilgjengelig
for funksjonshemmede. Kravet som i dag er formulert i arbeidsmiljøloven § 13
nr. 1 gjelder i prinsippet alle virksomheter og til enhver tid,
og bør etter departementets oppfatning "løftes
fram" og plasseres i § 4-1, det vil si sammen
med de øvrige grunnleggende arbeidsmiljøbetingelser.
Etter departementets mening bør bestemmelsen fortsatt ikke
formuleres som et helt absolutt krav, og foreslår at gjeldende
forbehold videreføres, det vil si at virksomhetene "så langt
det er mulig og rimelig" skal være tilrettelagt for funksjonshemmede.
Gjeldende § 54 F, som departementet foreslår
videreført i § 13-5, stiller krav om
individuell tilrettelegging for funksjonshemmede, og benytter "arbeidstakere
med funksjonshemming" som benevnelse. Det vises for øvrig
til kapittel 15 i proposisjonen med særlig omtale av lovens
kapittel om vern mot diskriminering i arbeidslivet.
I likhet med et enstemmig Arbeidslivslovutvalg, foreslår
departementet at gjeldende regler i § 13 nr. 2 til
4 om tilrettelegging for sykmeldte med videre blir videreført
i den nye lovs § 4-6.
Arbeidslivslovutvalgets flertall foreslår at arbeidsmiljølovens
produktregler flyttes til produktkontrolloven.
Departementet vil ikke foreslå å overføre
arbeidsmiljølovens produktregler til produktkontrolloven
nå. En slik overføring vil etter departementets vurdering
for det første forutsette en nærmere utredning
av om en innplassering i produktkontrolloven i seg selv vil være
hensiktsmessig. Det må videre påses at en eventuell
innarbeiding av arbeidsmiljølovens bestemmelser ikke vil
medføre materielle endringer i produktkravene. Departementet
vil derfor foreslå at produktreglene inntil videre plasseres
i arbeidsmiljøloven, se lovforslaget §§ 5-4
og 5-5.
Komiteen vil understreke at det fortsatt
er behov for strenge krav til helse, miljø og sikkerhet
i arbeidslivet.
Komiteen viser til at fysiske arbeidsmiljøproblemer
rammer spesielt arbeidstakere innen bygg- og anleggsvirksomhet og
primærnæringene, men det berører også særlig
arbeidstakere innen utvinning av energiråstoffer, industri
og hotell- og restaurantvirksomhet. Organisatoriske arbeidsmiljøproblemer
finnes særlig innen primærnæringene,
industrien, transport og kommunikasjon og innen helse- og sosialtjenester. Komiteen viser
videre til at sosiale arbeidsmiljøproblemer er noenlunde
jevnt fordelt i alle næringer.
Komiteen vil peke på at omfanget av psykiske lidelser
har økt. Dette er noe som også arbeidslivet må ta
tak i. Komiteen mener det er viktig å skille ut
reglene om psykososialt arbeidsmiljø i en egen bestemmelse,
og støtter Regjeringens forslag om dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Regjeringen foreslår å fjerne henvisningen til
arbeidstakernes velferd i bestemmelsene om generelle krav til arbeidsmiljøet.
Dette er en endring fra gjeldende arbeidsmiljølov. Flertallet mener
det fortsatt er viktig at arbeidsmiljøet i en virksomhet
skal være forsvarlig i forhold til arbeidstakernes velferd,
i tillegg til at det skal tas hensyn til arbeidstakernes fysiske
og psykiske helse. Flertallet viser videre til at
Regjeringen også foreslår å fjerne henvisningen
til arbeidstakernes velferd når det gjelder krav til det
fysiske arbeidsmiljøet.
Flertallet ser ikke behovet for å endre
gjeldende lov på dette punkt, og fremmer følgende
forslag:
"§ 4-1 første ledd
skal lyde:
(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være
fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer
i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakerne
fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet,
helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres
i samsvar med utviklingen i samfunnet.
§ 4-4 første ledd skal lyde:
(1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og
utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling
o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes
helse, miljø, sikkerhet og velferd."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at de foreslåtte
bestemmelsene i kapittelet viderefører og stiller økt
krav til metode og metodikk i HMS-arbeidet samtidig som det lokale
ansvaret blir tydeliggjort. Disse medlemmer vil videre
fremheve det positive ved at lovforslaget generelt styrker loven
som virkemiddel for å forebygge organisatoriske og psykiske
arbeidsmiljøproblemer.
Disse medlemmer støtter
lovforslaget i proposisjonen og fremmer følgende forslag:
"§ 4-1 første
ledd skal lyde:
(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være
fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer
i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes
fysiske og psykiske helse. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal
til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet."
"§ 4-4 første ledd skal
lyde:
(1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og
utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling
o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes
helse, miljø og sikkerhet."
Komiteen vil fremheve at arbeidstakernes medvirkningsplikt
når det gjelder å hindre trakassering på arbeidsplassen
skal løftes fram og gjøres tydeligere. Dette er
en viktig presisering, og komiteen slutter seg til
dette. Komiteen vil likevel understreke at arbeidsgiveren
har et hovedansvar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
medvirkningsansvaret fra den enkelte arbeidstaker er meget viktig
for å nå målet om økt HMS-sikkerhet
i virksomhetene. Derfor bør arbeidstakers medvirkningsplikt
tydeliggjøres bedre i loven.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 2-3 overskriften
skal lyde:
Arbeidstakers plikter.
§ 2-3 første ledd nytt
siste punktum skal lyde:
Arbeidstaker skal i tillegg selv vurdere behovet for verneutstyr
som er påkrevet for hver arbeidsoppgave."
Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å videreføre
bestemmelsen om at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere
som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere
skal ha tilstrekkelig innsikt i vernespørsmål
til å føre kontroll med at arbeidet blir utført
på en forsvarlig måte.
Det er etter komiteens syn positivt at Regjeringen
foreslår en egen bestemmelse om at arbeidsgiver i tilknytning
til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet
skal vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant
arbeidstakerne.
Komiteen vil påpeke at det er viktig å videreføre
likestillingsperspektivet i den nye loven. Det er positivt at bestemmelsen
om at virksomhetene skal innrettes for arbeidstakere av begge kjønn
blir flyttet til de generelle kravene til arbeidsmiljøet,
jf. § 4-1 tredje ledd, fordi dette må gjelde
generelt og ikke bare være knyttet til regulering av arbeidsplassen.
Komiteen mener det er behov for å tydeliggjøre
og styrke arbeidsgivers plikt til å involvere arbeidstakerne
både når det gjelder den generelle arbeidssituasjonen
og medvirkning i omstillingsprosesser. Komiteen vil
understreke at organiseringen av arbeidet og dermed arbeidernes
muligheter til kontroll over og innflytelse på sin egen
arbeidssituasjon vil være avgjørende for om en
lykkes med målsettingene om mindre utstøting,
lavere sykefravær og at folk står i arbeid lenger.
En større adgang til medvirkning og deltakelse i omstillings-
og utviklingsprosesser i virksomhetene vil derfor være
en nøkkel til et positivt arbeidsmiljø og økt
verdiskaping. Komiteen støtter Regjeringens
forslag til bestemmelser om dette i § 4-2.
Komiteen vil understreke at det er en vesentlig forutsetning
for et inkluderende arbeidsliv at arbeidsplassene er innrettet slik
at de i praksis vil være tilgjengelig for funksjonshemmede. Komiteen mener
det er positivt at kravet som i dag er formulert i § 13
nr. 1 blir plassert sammen med de øvrige grunnleggende
arbeidsmiljøbetingelsene i § 4-1. Komiteen viser
til at Norges Handikapforbund i høring til komiteen har
pekt på at det er for dårlig oppfølging
av bestemmelsene knyttet til tilrettelegging for funksjonshemmede
på arbeidsplassene. Det må etter komiteens syn
presiseres at begrensningen som ligger i "så langt det
er mulig og rimelig" i loven i første rekke er
relevant overfor etablerte arbeidsplasser i eldre bygninger der
nødvendige tiltak er uforholdsmessig kostbare, og at bestemmelsen
skal tolkes strengt overfor nyetableringer. Komiteen forutsetter
at Arbeidstilsynet i tråd med dette vil føre en streng
praksis.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine respektive partiers merknader og til forslag i Innst.
S. nr. 162 (2003-2004) nedbygging av funksjonshemmedes barrierer
der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremmet forslag om en handlingsplan for å øke
funksjonshemmedes tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon
og andre viktige samfunnsområder. Planen må inneholde
klare tidsfrister for når ulike tiltak skal være
gjennomført, samt en forpliktelse fra statens side knytta
til finansieringa av handlingsplanen.
Flertallet viser til at Regjeringen ikke har fulgt
dette opp til tross for at slike tidsplaner er helt avgjørende
for at tilgjengelighet og samfunnsmessig likestilling skal bli realisert.
I tillegg er det nødvendig å bygge ut funksjonsassistentordningen.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å videreføre gjeldende regler om tilrettelegging
for sykmeldte, og mener oppfølgingen av disse bestemmelsene
er viktige for å hindre økt utstøting
fra arbeidslivet.