En vesentlig del av reformen er at den statlige etaten og den
kommunale sosialtjenesten skal samarbeide om bruk av virkemidler
i arbeids- og velferdspolitikken, jf. St.prp. nr. 46 (2004-2005).
Reformen innebærer en samordnet tilnærming til
brukerne. For å sikre disse hensynene ble det foreslått
i St.prp. nr. 46 (2004-2005) å etablere en felles førstelinjetjeneste med
felles lokale kontorer som dekker alle kommuner. Dette vil sikre
brukeren ett sted å henvende seg. Førstelinjekontorene
skal gi brukeren et tilbud om helhetlig avklaring av sine behov
uavhengig av hvilke deler av arbeids- og velferdsforvaltningen som
har det underliggende ansvaret for ytelser og tjenester.
Samarbeidet med og integreringen av den kommunale sosialtjenesten
er en sentral del av reformen. Parallelt med den lovmessige tilretteleggingen
må både sentrale og lokale myndigheter støtte
opp under etableringen av felles førstelinjekontorer med
en rekke tiltak som skal fremme felles holdninger og kultur og etablere
en felles plattform. Slike tiltak egner seg ikke til lovregulering,
men må finne sted innenfor de rammene som etableres gjennom
lov og avtale.
Det redegjøres i proposisjonen nærmere for
etablering av et felles lokalt kontor herunder rettslig grunnlag
for kontoret, lokalisering og universell utforming av kontoret samt
oppgaver for kontoret.
Det redegjøres i proposisjonen for organisering, ledelse
og drift av kontoret, hvor det spesielt vises til at det i St.prp.
nr. 46 (2004-2005) ble det lagt opp til at brukerne skal møte
en helhetlig førstelinje i form av felles lokale kontorer
med arbeids- og velferdsforvaltningens samlete tjenester. Samtidig
ble det her lagt til grunn et tosporet system med klare ledelses- og
ansvarslinjer med fortsatt statlig ansvar for Aetats og trygdeetatens
ansvarsområder og fortsatt kommunalt ansvar for sosialtjenesten.
Mange høringsinstanser var opptatt av spørsmålet
om ledelse. Et framtredende synspunkt var at det vil være
vanskelig å skille faglig kompetanse fra det administrative
ansvaret. Dette munner ut i et ønske om en mer enhetlig
ledelse enn i forslaget som ble sendt på høring.
Flere savner en tydeliggjøring av hva enhetlig ledelse
innebærer.
Departementet uttaler etter høringen i sine vurderinger
og forslag at bakgrunnen for forslagene i høringsutkastet
var behovet for å opprettholde eksisterende skiller og
ansvarslinjer mellom stat og kommune, blant annet for å unngå faren
for overveltning av kostnader mellom forvaltningsnivåene.
En slik ansvarsdeling gir et todelt lederansvar for myndighetsoppgaver.
Samtidig ble det lagt til grunn at kontoret bør ha en enhetlig
administrativ ledelse. Hvilke ledelsesoppgaver og funksjoner det
i praksis vil innebære, må reguleres i de lokale
avtalene.
Høringen viser at det er et klart ønske om å legge bedre
til rette for en enhetlig ledelse for de felles lokale kontorene
enn det tidligere var lagt opp til. Det pekes på at enhetlig
og tydelig ledelse er av stor betydning for effektiv resultatoppnåelse
og dermed muligheten for å nå reformens mål.
Departementet uttaler at disse synspunktene bør tillegges
vekt. Samtidig legger departementet vekt på å opprettholde
en klar deling mellom statsetatens ansvarsområde og kommunenes
ansvar for sosialtjenesten, samt å unngå utilsiktet
overveltning av økonomisk ansvar mellom de to forvaltningsnivåene.
Departementet foreslår at retningslinjene for delegasjon
av myndighetsoppgaver mellom stat og kommune utformes slik at det
vil bli mulig å delegere til én lokal leder tilstrekkelige faglige
og administrative fullmakter til at vedkommende kan utøve
en enhetlig ledelse av kontoret, men på en slik måte
at det opprettholdes en klar ansvarsdeling mellom statens og kommunens
forvaltning.
Det er likevel ikke grunnlag for å lovfeste en plikt til å gjennomføre
enhetlig faglig ledelse ved alle de lokale kontorene. Et lovpålegg
vil redusere den store graden av lokal fleksibilitet reformen bygger
på og bryte med prinsippet om at de felles lokale kontorene skal
etableres etter avtaler mellom likeverdige parter. Det vil videre
gripe sterkt inn i det kommunale selvstyret.
For å unngå uklare ansvarsforhold og fare for overveltning
av kostnader mellom forvaltningsnivåer, er det nødvendig
at departementet fortsatt har mulighet til å trekke opp
rammer for delegasjonen, jf. § 14 annet ledd i
lovforslaget. Departementet vil utarbeide nærmere retningslinjer
for delegasjonsadgangen. § 14 annet ledd i lovforslaget
vil også gi nødvendig hjemmel for å delegere
myndighet som behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven § 2 nr.
4 til lederen for det lokale kontoret. Selv med en adgang til delegasjon
av myndighetsoppgaver mellom stat og kommune, vil det tosporete
systemet likevel bli opprettholdt.
Spørsmålet om hvem som skal lede felles lokale kontorer,
vil reguleres i den lokale avtalen som skal inngås, jf. § 14
første ledd i lovforslaget. Avtalene kan her bli forskjellige,
blant annet avhengig av i hvilken grad delegasjonsmulighetene blir
brukt.
Det kan være viktig å prøve ut ulike
modeller for å få til så gode og hensiktsmessige
ledelsesformer som mulig i de felles lokale kontorene. Departementet
vil følge nøye med i de erfaringene etaten og
kommunene gjør med ledelse og organisering av kontorene.
Samtidig med utvikling av samordnete styringssignaler og resultatkrav
bør det åpnes for justering av rammene for delegasjon
for å oppnå de beste resultatene når
det gjelder å kombinere behovet for faglig styring med
mulighetene for enhetlig ledelse ved kontorene. Departementet vurderer
det slik at den foreslåtte § 14 annet
ledd gir hjemmel for å trekke opp andre rammer som kan åpne
for en bedre tilpassing av kryssende hensyn når man har
mer erfaring.
Departementet vil arbeide videre med samordning av styringssignaler,
resultatkrav og gjensidig informasjon om styringsdata.
Det vises til § 14 første og annet
ledd i lovforslaget.
I høringsnotatet ble ikke rutiner for internkontroll i
et tosporet system behandlet. Det samme gjaldt tilsyn med virksomheten.
Det kom imidlertid frem i høringsrunden synspunkter fra
Rikstrygdeverket, Statens helsetilsyn, Sosial- og helsedepartementet
og Moderniseringsdepartementet vedrørende kontroll og tilsyn.
Departementet uttaler etter høringsrunden at det ikke
er enig i at det er hensiktsmessig på nåværende tidspunkt å legge
opp til en ordning med internkontrollplikt og tilsyn som er felles
for den statlige etaten og kommunens virksomhet. Det vises til dagens
regelverk der det foreligger internkontrollplikt og plikt for fylkesmannen
til å føre tilsyn der kommunen driver virksomhet
etter sosialtjenesteloven kapitlene 4, 4A, 6 og 7 som er områder
som ikke uten videre vil omfattes av det felles lokale kontoret.
Når det gjelder kommunens virksomhet etter sosialtjenesteloven
kapittel 5, vil det ikke være aktuelt å innføre
en tilsvarende ordning uten etter forutgående høringsrunde. Departementet
vil arbeide videre med spørsmålet om internkontrollplikt
og tilsyn også i forhold til kommunens virksomhet etter
sosialtjenesteloven kapittel 5.
Departementet er enig med Rikstrygdeverket i at det bør
tas med en tilføyelse om at etaten skal kontrollere og
følge opp rett ytelse og utbetaling. Det vises til at forvaltningsansvaret
som ligger i å fatte riktig vedtak i forhold til vilkårene,
derfor bør komme klarere fram i lovteksten. Det foreslås
en endring og tilføyelse i § 4 i lovforslaget:
"Etaten skal forvalte folketrygdloven, arbeidsmarkedsloven og
andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten, og sikre rett ytelse til den enkelte. Arbeids- og velferdsetaten
har ansvaret for å følge opp og kontrollere tjenester,
ytelser og utbetalinger."
Det vises til § 4 annet ledd i lovforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at brukerne av den nye arbeids- og
velferdsforvaltningen skal møte en helhetlig førstelinje
i et felles lokalt kontor. Flertallet vil understreke
at for å sikre at slike kontorer blir etablert for alle
kommuner, blir krav til felles lokalisering og inngåelse
av samarbeidsavtaler nå lovfestet.
Samarbeidet mellom stat og kommune skal reguleres i avtaler som
inneholder bestemmelser om lokalisering og utforming, organisering
og drift, hvilke kommunale oppgaver utover minimumsløsningen som
skal inngå i kontoret, og samhandling med brukerrepresentanter
og med kommunens øvrige tjenestetilbud. Flertallet vil
peke på at disse avtalene skal baseres på et likeverdig
samarbeid mellom instansene, og at ved konflikter og konfliktløsing
skal denne likeverdigheten ivaretas.
Flertallet viser til Regjeringens mål
om at universell utforming skal ligge til grunn for utformingen
av samfunnet. Det er spesielt viktig at NAV-kontorene blir tilgjengelige
for alle brukere, og at kontorene er tilrettelagt for ansatte med
funksjonshemminger. Flertallet vil derfor understreke
at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn ved utformingen
av kontorene, og at avvik kun skal skje helt unntaksvis. Utformingen
av kontorene skal så langt det er mulig og rimelig, bygge
på prinsippet om universell utforming. Hvis partene i lokal
avtale fraviker prinsippet om universell utforming, må dette godkjennes
av kommunestyret og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Unntak kan
bare gis for et avgrenset tidsrom ved innredning av kontorer i eksisterende bygningsmasse.
Ved nybygg skal kravet til universell utforming gjelde fullt ut.
Det vil være avgjørende at utformingen er tilstrekkelig
inkluderende.
Flertallet understreker videre at når
flere brukere er tilknyttet ett kontor, blir det enda viktigere å sikre
fysiske forhold i lokalene for mottak og mer avskjermede samtalerom.
Dette er avgjørende for å ivareta personvern og
taushetspliktsreglene.
Flertallet viser til at det felles lokale kontoret skal
ivareta oppgaver for den statlige etaten og som et minimum kommunenes
oppgaver etter kapittel 5 i sosialtjenesteloven. Flertallet vil
understreke at dette skal være et absolutt minimum og ikke
en norm eller en begrensning. Flertallet viser til
at det skal være stor frihet å lokalt avgjøre
eventuelle andre kommunale oppgaver som kan ligge til kontorene.
Flertallet er enig med Regjeringen i at det er viktig
for å styrke arbeidslinjen at alle ytelser eller tjenester
som er innrettet mot personer som står i fare for å falle
ut av arbeidslivet eller står utenfor arbeidslivet, sees
i sammenheng. Samtidig er det viktig at tiltak og tjenester for
de mest utsatte og vanskelig stilte ikke fragmenteres og gjøres
mindre tilgjengelig. Flertallet mener det i mange
tilfeller vil være naturlig at også andre kommunale
oppgaver utover minimumsløsningen legges til kontorene,
og flertallet vil påpeke at den nye statsetaten
må være åpen for ulike lokale løsninger.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil
presisere at det vil være naturlig å ta utgangspunkt blant
annet i de tjenester som i dag ligger til sosialkontoret i kommunen,
og spesielt vurdere å inkludere de tjenester som har et
selvhjelpsperspektiv og et bredt arbeidsrettet fokus. Et eksempel
på dette er introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger
og innvandrere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, vil understreke at det vil være viktig
med erfaring fra disse lokale løsningene hvor ulikt omfang
av oppgaver er lagt til NAV-kontoret.
Flertallet mener det er hensiktsmessig med lokal
frihet til å avtale ledelse gjennom samarbeidsavtalene. Flertallet viser
til at det i loven gjøres mulig å ha enhetlig
ledelse. Flertallet vil videre bemerke at ved delegering
til én lokal leder, må tilstrekkelige faglige
og administrative fullmakter gis, slik at vedkommende kan utøve
en helhetlig ledelse av kontoret samtidig som ansvarsfordelingen
mellom stat og kommune opprettholdes.
Flertallet vil understreke det ansvaret som ligger
på både stat og kommune for å finne hensiktsmessige
måter å organisere personellforvaltning og medbestemmelse
på de lokale NAV-kontorene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under pkt. 1.4 foran, og sitt forslag til endringer
i § 13.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkepart og Venstre vil understreke at det i mange tilfeller
vil være naturlig at også andre kommunale oppgaver
utover minimumsløsningen legges til de lokale NAV-kontorene.
Eksempler på tjenester som det kan være naturlig å legge
til NAV-kontorene, er økonomisk rådgivning og
andre oppgaver som hører inn under den kommunale sosialtjenestens
ansvarsområde.
Komiteens medlem fra Høyre viser samtidig
til at det er viktig at den kommunale friheten ikke utnyttes til å legge
så mange oppgaver inn under NAV-kontorene at intensjonene
i reformen undermineres.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at hovedformål med kommunenes
integreringsarbeid overfor innvandrere og flyktninger, er å muliggjøre
fremtidig yrkesdeltakelse. Disse medlemmer mener
at kommunenes integreringsarbeid vanskelig kan drives på en
hensiktsmessig måte uten tett og godt samarbeid med den
nye arbeids- og velferdsetaten. Det integreringsarbeidet som skjer
i kommunal regi er svært viktig for at nye landsmenn skal
oppleve å bli likeverdige medlemmer av det norske samfunnet
og mulighet til yrkesdeltakelse er i denne forbindelse essensielt.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer at
det kommunale integreringsarbeidet bør inngå som
en del av minimumsløsningen for den lokale arbeids- og
velferdsforvaltningen, og foreslår følgende endring
i lovens § 13:
"§ 13 Felles lokale kontorer skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal ha felles lokale
kontorer som dekker alle kommuner. Kontoret skal ivareta oppgaver
for etaten og kommunens oppgaver etter sosialtjenesteloven kapittel
5 og etter introduksjonsloven kapitlene 2 og 3. Etaten og kommunen
kan avtale at også andre av kommunens tjenester skal inngå i
kontoret. Alle NAV-kontorer skal utformes ut fra prinsippet om universell
utforming."