De økonomiske og administrative konsekvensene av reformen
er nærmere omtalt i St.prp. nr. 46 (2004-2005), jf. Innst.
S. nr. 198 (2004-2005). Lovforslaget gir det formelle grunnlaget
for etablering av den nye statsetaten og for felles lokale kontorer.
Departementet legger til grunn at forslaget til lovendringer ikke
vil ha noen særskilte administrative eller økonomiske
konsekvenser utover det som følger av organisasjonsløsningen,
jf. omtale i St.prp. nr. 46 (2004-2005).
Kostnadene ved gjennomføring av reformen og oppbygging
av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen er blant annet knyttet
til utvikling av funksjonelle IKT-løsninger, etablering
av felles lokale kontorer over hele landet, opplæring og
kompetanseutbygging mv.
Stortinget har på statsbudsjettet for 2006 bevilget 320
mill. kroner til gjennomføring av reformen for 2006. Kommunenes
frie inntekter i 2006 er styrket for å ivareta kommunenes
utgifter til reformen. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) og i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble det varslet at Regjeringen
ville komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2006 med en samlet
vurdering av og forslag om ressursbehov både til nødvendige
omstillinger og løpende drift for 2006. Regjeringen står
fast ved den gjennomføringsstrategien og de forutsetningene
om framdrift som er lagt til grunn i St.prp. nr. 46 (2004-2005).
For å sikre en framdrift av reformen i henhold til forutsetningene,
fant Regjeringen det nødvendig å fremme en egen stortingsproposisjon
med forslag om en tilleggsbevilgning på 376,5 mill. kroner
for 2006, jf. St.prp. nr. 42 (2005-2006). Regjeringen varslet samtidig
at den i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 vil komme tilbake
til Stortinget med en gjennomgang av de samlede reformkostnadene.
Stortinget behandlet 6. april 2006 St.prp. nr. 42 (2005-2006),
jf. Innst. S. nr. 116 (2005-2006), hvor det enstemmig ble vedtatt
en tilleggsbevilgning på 376,5 mill. kroner til gjennomføring
av NAV-reformen i 2006.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er det trukket opp
prinsipielle retningslinjer for finansiering av kommunenes utgifter
ved reformen. Regjeringen legger opp til at midlene tilføres
kommunene gjennom økte rammer for frie inntekter i fire år
(2006-2009). Fastsettingen av rammebeløpet baseres på kommunenes
utgifter knyttet til å etablere minimumsløsningen
for kommunal deltakelse i det felles lokale kontoret. Nivået
på og konkret utforming av fordelingsnøkkel for årene
2007-2009 skal drøftes i konsultasjonsordningen med KS.
Komiteen viser til sin behandling av St.prp. nr.
42 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 116 (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at det i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
er trukket opp prinsipielle retningslinjer for finansiering av kommunenes
utgifter ved reformen. Her er det lagt til grunn at midlene tilføres
kommunene gjennom økte rammer for frie inntekter i fire år
(2006-2009). Flertallet vil understreke at det dermed
er slått fast at hele finansieringen av kommunenes
utgifter til reformen skal skje på denne måten. Flertallet vil
videre peke på at dette er helt i tråd med kommunesektorens ønsker
om større økonomisk handlefrihet gjennom mindre
bruk av øremerkede midler.