Spørsmål fra utenrikskomiteen

       Aftenposten hadde sist helg en artikkel om konsulenthjelp til Palestina. Konkret reises det spørsmål om de avtalte vilkår i kontrakten mellom Norconsult og Palestina blir fulgt opp i utbetalingene. Kontrakten er godkjent av norske myndigheter. Norad svarer i Aftenposten « det er ikke vår oppgave å undersøke hva Norconsult bruker pengene på så lenge de gjør jobben ».

       På bakgrunn av Aftenpostens artikkel finner jeg grunn til å be om en fremstilling av dagens system for revisjon av konsulentkontrakter av denne typen. Jeg vil også vite om bistandsministeren mener systemet idag er godt nok?

Svar fra bistandsministeren

       La meg innledningsvis vise til at bruk av konsulenter i mange sammenhenger inngår som en nødvendig del av norsk bistand. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996) ga Stortinget sin tilslutning til økt satsing på kompetanse- og institusjonsutvikling i norsk bistand. Bruk av konsulentbistand vil være et element i oppfølgingen av denne satsingen. Behov for konsulenthjelp varierer imidlertid sterkt. En rekke faktorer spiller inn, bl.a. om planer må utarbeides fra grunnen av og om det er tilgjengelig kompetanse og kapasitet på mottakersiden. Krav til hurtig fremdrift i planlegging og gjennomføring av utviklingstiltak må også tillegges vekt. Ved bruk av konsulenttjenester er det viktig å sikre at utvelgelse av konsulenter skjer på en ryddig måte. Når det gjelder lønn og andre betingelser, skal det legges vekt på å oppnå en lavest mulig pris for den aktuelle tjeneste. Kontraktsforhandlinger skal skje med dette som utgangspunkt.

       Når det gjelder Aftenpostens artikkel sist helg, vil jeg først vise til at palestinerne selv sterkt har ønsket å gjøre bruk av norske varer og tjenester i arbeidet med oppfølgingen av fredsavtalen. Som en følge av dette ble det omtalte prosjektet hvor Norconsult fikk oppdrag, finansiert over den såkalte parallellfinansieringsordningen, som er bundet til leveranser av norske varer og tjenester.

       Kontrakten med Norconsult bygger på en såkalt FIDIC-mal (International Federation of Consulting Engineers), som er internasjonalt akseptert. Betalingen skjer direkte fra NORAD til konsulent på basis av fakturaer autorisert av Palestine Energy Authority (PEA). Norconsults fakturaer til NORAD skal også være autorisert av selskapets revisor hva gjelder refunderbare kostnader som f.eks. reiser og utstyr.

       I alle bistandsavtaler skal det stilles krav om at norske myndigheter kan foreta revisjon og inspeksjon av regnskaper når dette ønskes. I fjor høst ble det foretatt en regnskapsmessig gjennomgang av PEA, utført av revisjonsfirmaet Arthur Andersen, på oppdrag fra NORAD. Når det gjelder NORADs ansvar for oppfølging av prosjektene, ser jeg at den uttalelsen som fremkom i Aftenpostens artikkel er egnet til å misforstå. La meg derfor bekrefte at NORAD selvsagt har et oppfølgingsansvar også i forhold til avtaler som mottakerlandet inngår med en tredje part.

       Det er allerede oppnådd betydelige resultater av elektrifiseringsprosjektet i Gaza. Økonomiske gevinster er oppnådd ved redusert strømtap og redusert spenningsfall.

       Bruk av konsulenter i statsadministrasjonen er et omfattende problemkompleks. Allerede før de aktuelle sakene kom opp, hadde Utenriksdepartementet tatt skritt for å iverksette en kritisk gjennomgang av om dagens system for kjøp av slike tjenester sikrer en effektiv utnyttelse av norske bistandsmidler. Vurderingen vil omfatte kjøp av tjenester foretatt både av Utenriksdepartementet og NORAD og kjøp som andre lands myndigheter foretar på bakgrunn av avtale om norsk finansiering.