5. Komiteens merknader

Komiteen viser til tidligere behandlinger av de årlige stortingsmeldingene om kringkasting og dagspresse. På grunn av disses karakter har de vært et lite egnet verktøy for å behandle løpende mediepolitiske saker. Derfor har det vært et ønske fra et samlet flertall å få en mere hensiktsmessig struktur på behandlingen av større mediepolitiske spørsmål og problemstillinger. Komiteen er derfor fornøyd med at departementet nå varsler at større mediepolitiske saker vil bli behandlet som egne saker i fremtiden. Det må likevel understrekes behovet for en jevnlig rapportering til Stortinget om allmennkringkasternes utvikling og Allmenn-kringkastingsrådets rapport. Komiteen ser at en egen mediepolitisk redegjørelse i 2. kvartal kan være en like effektiv måte å behandle disse spørsmålene på, og støtter derfor en prøveordning der de årlige meldingene erstattes av en årlig redegjørelse.

Komiteen vil slå fast at politiske myndigheter ikke skal gripe inn i redaktørinstituttet, og er tilfreds med den utvikling som har skjedd på dette området de siste årene. Når det gis konsesjoner og særfordeler til enkelte selskaper er det viktig at de vilkår som settes blir kontrollert og etterprøvd. For å ivareta begge disse hensyn er det tillagt Allmennkringkastingsrådet å kontrollere de konsesjoner som er gitt, og komiteen legger dette til grunn i den øvrige behandling av mediepolitiske spørsmål. Det innebærer at Allmennkring-kastingsrådets vurderinger av den enkelte kanals ivaretakelse av allmennkringkastingsforpliktelsene, vil være rådgivende for det videre arbeidet som gjøres.

Komiteen vil understreke behovet for å avklare hvordan en styrking av døve og hørselshemmedes tilbud kan skje. Komiteen vil be departementet vurdere om det er aktuelt å lovfeste teksting av direkte sendte program dersom det ikke er mulig å komme til bedre løsninger i samarbeid med de aktuelle selskaper.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg i hovedsak til departementets vurdering om allmennkringkasting, men vil understreke at NRK2 ble etablert som en avlastnings/tilleggskanal med andre krav enn det som settes til allmennkringkasterne. Dette skjedde nettopp fordi konkurransen mellom de øvrige kanaler førte til begrensninger av mangfoldet i genre og tema. Flertallet har merket seg Allmennkringkastingsrådets rapport som peker på "en tendens til at konkurranse og kommersielle hensyn fører til mindre plass til sammenhengsskapende og fordypende elementer".

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er opptatt av at også allmennkringkasterne har et betydelig ansvar innen utviklingen av informasjonssamfunnet, og vil peke på at kunnskap i fremtiden også vil ha betydning for fordelingspolitikken. I så måte er det bekymringsfullt når Allmennkringskastingsrådet slår fast at konkurransen tenderer til å øke informasjonskløfter i befolkningen på grunn av den målgruppeorientering som skjer. Dette flertallet vil understreke at det er et viktig ansvar for allmennkringkasterne å bidra til å motvirke dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre deler ikke Allmennkringkastingsrådets oppfatning av at konkurransen tenderer til å øke informasjonskløftene i samfunnet. Disse medlemmer mener at konkurranse også i etermediene bidrar til et mangfold som gir alle større tilgang på informasjon. Målgruppeorientering har lenge vært et faktum i trykte medier, og disse medlemmer finner det helt naturlig at allmennkringkasterne også retter sine programmer mot ulike målgrupper.

Disse medlemmer ser på Allmennkringkastingsrådet som et rådgivende organ, men ønsker ikke at rådet skal oppfattes som en "domsinstans", kanalenes redaksjonelle frihet må ligge fast. Disse medlemmer vil vurdere Allmennkringkastingsrådets anbefalinger som råd, ikke pålegg overfor allmennkringkasterne.

Norsk Rikskringkasting, TV2, P4

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til de vurderinger som er gjort av Allmennkringkastingsrådet og departementet, og tar dette til orientering. Det forventes at de særskilte påpekninger som er kommet frem blir fulgt opp på en hensiktsmessig måte. Flertallet viser til vedlagte brev fra departementet der det går fram at kunngjøring, søknad og konsesjonsvilkår vil inngå i det samlede grunnlag konsesjonshaveren må forholde seg til, og må legges til grunn ved vurdering av om et selskaps virksomhet foregår i overensstemmelse med de forutsetninger som lå til grunn ved tildeling av konsesjon. Flertallet vil for øvrig slutte seg til de tolkninger og synspunkter som departementet uttrykker i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre tar departementets vurdering av Allmennkringkastingsrådets anbefalinger til orientering.

Disse medlemmer mener at konsesjonen skal legges til grunn ved vurdering av TV2 og P4. Disse medlemmer støtter ikke synet på at også konsesjonssøknaden skal legges til grunn ved vurdering av TV2 og P4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Allmennkringkastingsrådet påpeker at det ikke er nok radiosendinger på innvandrerspråk, samisk og at det er en for lav nynorskprosent. Disse medlemmer ser ikke dette som et stort problem da dette ivaretas både av bl.a. distriktsprogram, lokalradioer og TV.

Disse medlemmer registrerer at også her mener Allmennkringkastingsrådet at nynorskprosenten er for lav. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er noe som markedet får bestemme iht. ønsket fra seerne, og ikke en fast prosentsats.

Disse medlemmer er ikke i helhet enige i kritikken fra Allmennkringkastingsrådet om programvirksomheten i TV2. TV2 har etter hvert blitt en betydningsfull og viktig aktør i det norske medielandskapet. TV2 har lykkes godt i å tilby et kvalitetsmessig godt fjernsynstilbud til det brede lag av det norske folk og har blitt en reell konkurrent til NRK. Det var og er en forutsetning at kanalen skulle finansiere seg selv. Dette i motsetning til NRK som er lisensfinansiert. Dette vil si at TV2 må drives bedriftsøkonomisk forsvarlig og innrette seg etter dette.

Når det gjelder manglende programmer for såkalte minoritetsgrupper som for eksempel samer så må det påpekes at også minoritetsgruppene ser på de "vanlige" programmene. Det skal ikke være noe krav til allmennkringskasterne at de sender programmer som kun henvender seg til meget smale grupper. Dersom man skulle kreve det, ville de store allmennkringkasterne miste store deler av sitt publikum. Målet må være at flest mulig av kringkasterne fenger et bredest mulig publikum.

Til dette kan det tilføyes at vi i et internasjonalt perspektiv får flere og flere TV- og radiokanaler som er spesialisert innenfor en spesiell genre. Dette bidrar til at spesielt interesserte får sine behov bedre dekket. Svært mange nordmenn får i dag inn disse kanalene fordi de er tilknyttet enten et kabelnett eller et parabol- anlegg. Flere slike kanaler vil komme i fremtiden, og vil også være med på å berike det norske TV og radio- publikummet. Dette bidrar til at vi her i landet får tilgang til langt flere kvalitetsprogrammer på spesialiserte områder enn det våre egne kringkastere er i stand til å sende og lage.

Når det gjelder mangel på oppfyllelse av å ha en bred språklig og kulturell profil, registrerer disse medlemmer at de fleste allmennkringkasterne har et stort utvalg av medarbeidere som bruker et varierende utvalg av norske dialekter, som ofte har sterke innslag av nynorsk. Det er derfor feil at man kun regner med standard nynorsk. Det bør dessuten tilføyes at nynorsk også som standard språk nå opptrer i flere varianter, noe som dels skyldes vidtgående valgfrihet, dels alminnelig språkforvirring. Norge er et land med særdeles mange forskjellige dialekter. Hva som er god kultur er et uklart spørsmål, og vil være et begrep som er i stadig endring, og det kan synes merkelig at Allmennkringkastingsrådet er de som tolker dette begrepet. Etter Fremskrittspartiets mening, må det være folket som bestemmer dette. Disse medlemmer er enig i at arbeidet med teksting for hørselshemmede må job-bes videre med for også å ivareta denne gruppen.

Disse medlemmer registrerer at TV2 har satt sine barne-TV-program til lørdag og søndag morgen (fra 08.00 til 10.00) da det ikke var noe tilbud fra NRK på disse tidspunktene. Det må også tas i betraktning de familievennlige program som tilbys.

Disse medlemmer forstår også at det å lage program spesielt rettet mot ungdom som en gruppe, kan være vanskelig, da ungdommen i dag er en svært forskjellig sammensatt gruppe.

Når det gjelder forslag om endring i reglene om reklame eller sponsing av program til barn, ser ikke departementet det aktuelt å fremme disse. Disse medlemmer ser derimot for seg en oppmyking av disse reglene.

Disse medlemmer vil påpeke at P4 er henvist til å skaffe seg inntekter fra reklamemarkedet og dermed avhengig av et stort lyttertall. Mange av anmerkningene fra Allmennkringkastingsrådet til kanalen, ville hvis de ble etterfulgt, antagelig føre til en lavere lytteroppslutning og dermed et redusert inntektsgrunnlag.

Det påpekes fra Allmennkringkastingsrådet et generelt inntrykk av en for høy bokmålsandel, noe som P4 tilbakeviser. Det sammen gjelder samiske sendinger. Når det gjelder barneprogram, ønsker disse medlemmer at dette feltet blir ivaretatt og hvis mulig noe øket.

Når det gjelder andel norsk musikk og smale programmer, registrerer disse medlemmer hva P4 sier i sitt svarbrev til departementet, og er enige i disse.

Lokalkringkasting

Komiteen vil vise til en omfattende behandling av lokalkringkasting de senere årene, og registrerer med tilfredshet at både lokalradioer og ikke minst lokalfjernsyn viser en positiv utvikling i antall konsesjonærer. Komiteen støtter departementets konklusjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg den innstramningen som er gjort i forhold til lokalradioers mulighet for å drive bingo som inntektskilde. Flertallet støtter ikke disse innstramningene. Flertallet ber om at lotteriloven praktiseres slik at lokalradioer som har et ideelt og samfunnsnyttig formål, og som ikke betaler utbytte til eierne, får adgang til å drive bingo som inntektskilde inntil ny lotterilov er trådt i kraft. Flertallet viser til at Norsk Lokalradioforbund har anbefalt sine medlemmer å utforme vedtektene i henhold til de krav som må oppfylles etter lotteriloven.

Presse

Komiteen vil vise til de to siste budsjettbehandlingene der produksjonsstøtten til aviser er redusert med 70 mill. kroner. Det vises videre til at det i liten grad har blitt fulgt opp tidligere årsmeldingers påpekninger av behovet for å styrke det etiske arbeidet i pressen, etterutdanning og medieforskning. Komiteen forutsetter at departementet tar initiativ på dette området slik at intensjonene i tidligere årsmeldinger og stortingsmeldinger blir fulgt opp.

Forrige kapittel
Neste kapittel