Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen
Kosmo og Morten Olsen, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar
Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland,
fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kristin Halvorsen, har gjennomgått Dokument nr.
16 (1998-99) - årsmelding for 1998 fra Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
(EOS-utvalget). Komiteen viser videre til at vedtatt
lov og instruks pålegger EOS-utvalget å føre
regelmessig tilsyn med etterretnings-, overvåkings- og
sikkerhetstjeneste som utøves av offentlig myndighet eller
under styring eller på oppdrag fra offentlig myndighet.
Komiteen vil i denne sammenheng
understreke forutsetningen om at det særlig er hensynet
til enkeltpersoners og organisasjoners rettssikkerhet utvalget, som
gjennom sin kontrollvirksomhet skal påse blir forsvarlig
ivaretatt.
Komiteen registrerer at utvalget
i deler av 1998 har bestått av kun 5 medlemmer, men at
utvalget nå er fulltallig.
Komiteen viser til at Stortinget
12. februar 1998 vedtok å endre § 1 i utvalgets
instruks slik at innstillingsmyndigheten til valg av nye medlemmer
ble overført fra valgkomiteen til Stortingets presidentskap,
jf. Innst. S. nr. 77 (1997-98) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
og Dokument nr. 8:31 (1997-98). Komiteen viser i
denne sammenheng til at det i innstillingen ble understreket av
komiteen at utvalget må ha nødvendig tillit og
integritet både overfor Stortinget, de kontrollerte tjenester
og offentligheten.
Komiteen har merket seg at utvalget
i løpet av året har gjennomført 26 inspeksjoner
i de ulike tjenester. Videre har komiteen merket
seg at utvalget i denne sammenheng mener at det er inspeksjonsvirksomheten som
er det sentrale ved utvalgets virksomhet. Komiteen registrerer videre
at utvalget har avviklet 16 interne arbeidsmøter, samt
møter med justisminister, forsvarsminister og forsvarssjef.
Komiteen har videre registrert
at utvalget har besøkt kontrollmyndigheten i Nederland
og Sveits.
Komiteen mener at årsmeldingen
fra Kontrollutvalget viser at det fortsatt er behov for et uavhengig kontrollutvalg
av denne type for de hemmelige tjenester, og at den årsmelding
som er lagt fram tilfredsstiller de krav som Stortinget har satt. Komiteen vil
understreke at det er viktig at utvalget har en slik sammensetning
at hele befolkningen kan føle tiltro til at den jobben
utvalget gjør er seriøs og troverdig.
Komiteen har merket seg at det
i 1998 har innkommet 21 klagesaker til utvalget og at dette er mer enn
en halvering fra 1997. Komiteen er fornøyd med
denne positive utvikling. Komiteen har også merket
seg at utvalget har opprettet 14 saker på eget initiativ. Komiteen mener
at kontrollordningen kan ha bidratt til at saksbehandlingen i de
organ utvalget kontrollerer er blitt bedre.
Komiteen registrerer at utvalget
vurderer i større grad å benytte sakkyndig bistand.
Komiteen har merket seg at utvalgets
edb-utstyr er gammelt og at 2000-års problematikken vil
kreve omfattende tilpasninger. Komiteen forutsetter
at administrative forhold av teknisk karakter og lokaliseringsforhold
avklares i forholdet til størst mulig sikkerhet og best
mulig håndtering av gradert informasjon.
Komiteen har registrert at utvalget,
etter eget initiativ, har gått nærmere inn den
såkalt Lamark-saken bl. a på bakgrunn av ulike
påstander. Komiteen viser til at utvalget
etter egen oppfatning også mener at saken lå utenfor
utvalgets kontrollmandat. Komiteen finner derfor
heller ikke grunnlag for Stortinget til å vurdere Regjeringens
utøvelse av sitt forhold til andre stater. Slike forhold
er etter komiteens mening først og fremst
tillagt Regjeringen å utøve.
Komiteen har merket seg utvalgets
påpeking av at det kan ha uheldige konsekvenser for kontrollen
dersom det ikke blir gitt en viss generell informasjon om slike
saker. Komiteen er av den oppfatning at det vil være
fornuftig, for at kontrollen ikke skal gå på særlig sensitive
områder, at utvalget får en viss generell informasjon
om slike saker. Komiteen vil i denne sammenheng understreke
at utvalget må vise særdeles stor varsomhet i
sin utøvelse av kontrollvirksomheten i denne type saker,
da det er komiteens oppfatning at denne virksomheten
fortrinnsvis er tillagt Regjeringen. Komiteen forutsetter
at Regjeringen vil orientere Stortinget på en egnet måte
om slike saker direkte om den finner dette påkrevet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartivil vise til at utvalgets behandling
av Lamark-saken illustrerer viktigheten av å ha et uavhengig
kontrollutvalg som gjennomgår de hemmelige tjenesters arbeid
nettopp for å styrke den offentlige tiltro til disse tjenester. Dette
medlem mener at den offentlige tiltro til OVS kunne vært
svekket dersom kontrollutvalget hadde valgt å ikke gjennomgå den såkalte
Lamark-saken.
Komiteen har merket
seg at utvalget på initiativ fra overvåkingssjefen
har blitt orientert om at det var etablert flere edb-baserte interne
arbeidsregistre/sideregistre i OVS. Komiteen vil
berømme overvåkingssjefens initiativ til selv å informere
om at slike arbeidsregistre/sideregistre var blitt opprettet
hos OVS.Komiteen konstaterer
at et nytt registreringsrundskriv for POT er under utarbeidelse. Komiteen har
videre merket seg at utvalget i denne sammenheng har funnet det
mest hensiktsmessig å vente med mer inngående
undersøkelser av sideregistrene til dette rundskrivet foreligger. Komiteen registrerer
videre at utvalget uansett i løpet av første halvår
i 1999 vil sette i gang nærmere undersøkelser
av de enkelte sideregistre i OVS.
Komiteen har merket seg at en
relativt stor andel av personellet som undergis personkontroll i
forbindelse med førstegangstjeneste, er registrert i SSP
og/eller det sentrale bøteregisteret. Komiteen registrerer
at dette for 1998 utgjorde i alt 18 pst. og hvor ca. halvparten
ble nektet klarering. Komiteen understreker viktigheten
av at det gis informasjon om klageadgang og om den muligheten man
har til å søke om klarering etter en viss tjenestetid
dersom man skikker seg vel og kan få referanseuttalelse.
Komiteen viser til Innst. O.
nr. 20 (1997-98) – sikkerhetsloven § 21 - Vurderingsgrunnlag for sikkerhetsklarering, samt
Forsvarskomiteens merknader i saken. Komiteen viser
for øvrig til de saker Ombudsmannen for forsvaret behandler,
jf. bl. a. Dokument nr. 5 (1998-99) – Ombudsmannen for
forsvarets innberetning om virksomheten i 1998 – vedrørende
klager på tjenesteforhold, sikkerhetsklarering, tjenestebevis.
Komiteen viser til at sikkerhetsloven
ble sanksjonert 20. mars 1998, men er ennå ikke trådt
i kraft. Komiteen ber på denne bakgrunn
Regjeringen iverksette nødvendige tiltak slik at loven
formelt kan tre i kraft så raskt som mulig.
Komiteen vil i forbindelse med
utvalgets arbeid vise til § 12 i EOS-utvalgets instruks
vedrørende meddelelser til offentligheten og understreker
viktigheten av at denne overholdes.
Komiteen legger til grunn at
ulike spørsmål og problemstillinger som er påpekt
av utvalget, vil man komme tilbake til i den kommende evalueringen
av kontrollordningen som skal skje innen utløpet av inneværende
stortingsperiode.
Komiteen viser til
at i forbindelse med kontrollen av de hemmelige tjenester tar EOS-utvalget
i sin årsrapport for 1998 til Stortinget, og i eget brev
til Presidentskapet av 12. mai 1999, initiativ til at Stortinget avklarer
ulike problemstillinger i tilknytning bl. a. til et brev fra forsvarsministeren
til forsvarssjefen datert 16. april 1997. I brevet viser utvalget
til at det fremgår en retningslinje fra forsvarsministeren
til sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste når det
gjelder behandling av krav om innsyn fra EOS-utvalget på et
spesielt område. Videre viser komiteen til
at utvalget også har tatt opp problemstillinger vedrørende
EOS-utvalgets innsynsrett iht. utvalgets instruks §§ 5
og 6.
Komiteen vil innledningsvis også understreke viktigheten
av at det oppnås høyest mulig konsensus i Stortingets
organer når det gjelder saker av forsvars- og sikkerhetspolitisk
karakter, av hensyn til rikets sikkerhet.
Komiteen viser videre til at
etter at utvalget hadde overlevert sin årsmelding til Stortinget
og denne ble sendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til behandling,
har Stortingets presidentskap mottatt to forsendelser fra forsvarsministeren,
datert 21. april og 19. mai 1999. Utvalgets omtalte brev av 18.
april 1997 fra forsvarsministeren til forsvarssjefen var vedlagt
brevet av 21. april 1999. Komiteen viser til at brevene
med vedlegg var gradert. Komiteenviser
for øvrig til brev av 1. juni 1999 fra Stortingets presidentskap
til stortingsgruppene vedrørende representantenes innsyn i
gradert dokumentasjon i forbindelse med komiteens behandling av
Dokument nr. 16 (1998-99). Komiteen viser videre
til nytt brev fra statsråden til Stortingets presidentskap
av 8. og 9. juni 1999, samt forsvarssjefens brev av 10. juni 1999
hvor avgradering er foretatt, jf. vedlegg.
Komiteen viser ellers til at
det i forbindelse med komiteens behandling av saken ble avviklet
høringer med bl. a. medlemmer av EOS-utvalget, samt forsvarsminister
Løwer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og
Morten Olsen, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra
Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kristin Halvorsen, vil vise til bakgrunnen for Stortingets
oppnevning av EOS-utvalget og vil understreke viktigheten av at EOS-utvalget
må ha adgang til nødvendig informasjon under utførelsen
av kontrollvirksomheten.
De tre statsråders brev understreker
at det er nødvendig å foreta presiseringer.
Dette flertallet viser til instruks
om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene
§ 5 Begrensninger i innsyn, hvor
det framgår:
”Utvalget skal ikke søke et mer
omfattende innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig
ut fra kontrollformålene. Det skal så vidt mulig
iaktta hensynet til kildevern og vern av opplysninger mottatt fra utlandet.
Mottatte opplysninger skal ikke meddeles annet autorisert
personell eller andre offentlige organer som er ukjente med dem
uten at det er tjenestlig behov for det, er nødvendig ut
fra kontrollformålene eller følger av saksbehandlingsreglene
i § 9. I tilfelle tvil bør avgiveren av opplysningene
forespørres.”
Etter dette flertallets oppfatning
danner dette grunnlaget for tidligere forsvarsministre Kosmo og Fjærvoll,
samt nåværende forsvarsminister Løwers oppfatning
av EOS-utvalgets arbeidsområde mht. innsynsrett.
Et annet flertall, alle untatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er enig med de tre nevnte forsvarsministres forståelse
mht. EOS-utvalgets innsyn i E-tjenesten som framgår av
vedlagte korrespondanse fra disse i denne saken.
På denne bakgrunn mener dette
flertallet det vil være mulig å ivareta
behovet for kontroll, kombinert med behovet for å beskytte
sensitiv informasjon.
Flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartietvil videre understreke at i de tilfeller
det måtte oppstå tvil eller uenighet mellom utvalget
og tjenesten om utvalgets innsynsrett, innenfor dette avgrensede
området, må spørsmålet forelegges
forsvarsministeren.
Dette flertallet vil understreke
at dersom det ikke oppnås enighet om spørsmålet,
må utvalget ha rett til å bringe spørsmålet
inn for Stortinget. I den tid som er nødvendig for å avklare
en tvist om innsynsrett kan utvalget etter dette flertalletsmening ikke kreve å få dokumenter
utlevert. Dette flertallet vil påpeke at
kontroll- og konstitusjonskomiteen bør varsles om at en
tvist om innsyn mellom utvalget og departementet er oppstått.
Dette flertallet forutsetter
derfor at dette syn legges til grunn i det framtidige samarbeid
mellom EOS-utvalget og tjenesten.
Dette flertalletvil
videre understreke at det kan være behov for å regelfeste
disse spørsmålene og Stortinget må derfor
ved evalueringen av kontrollordningen ved utgangen av inneværende
periode komme tilbake til spørsmålet, jf. Innst.
S. nr. 77 (1997-98).
Komiteens leder, Jørgen
Kosmo vil for sin del understreke at de spørsmål
som her reises er av stor viktighet både for E-tjenesten
og EOS-utvalget. Siden en del av premissene for diskusjonen går
tilbake til dette medlemmets tid som forsvarsminister, finner dette
medlem det uhensiktsmessig å være representert
i merknadene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets er
av den oppfatning at EOS-utvalget både i lovs form og gjennom
instruks har tilfredsstillende innsynsmuligheter i de hemmelige
tjenester ut fra de kriterier som Stortinget har fastsatt for denne
virksomheten. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise
til lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og
sikkerhetstjeneste (3. februar 1995) § 4 – Innsynsrett
m.v. åpner for at utvalget for å utføre
sitt verv kan kreve innsyn i og adgang til forvaltningens arkiver
og registre m.v.. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
understreke at det i noen få tilfeller må være
muligheter for skjønn, og at innsynsretten til utvalget
dermed ikke må anses ubetinget. Disse medlemmer viser
til at dette også fremgår av NOU 1994:4 - Kontrollen
med ”de hemmelige tjenester” s. 63 til lovens § 4
hvor det bl.a. sies:
”Fra tid til annen er det imidlertid så avgjørende
viktig at spesielt E- og O-tjenesten kan arbeide uforstyrret, at
hensynet bør komme til uttrykk i reglene.”
Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til at slike hensyn er ivaretatt gjennom Innst. O. nr. 19 (1997-98)
om lov om Etterretningstjenesten, samt forsvarskomiteens merknader
til denne, jf. Ot prp. nr. 11 (1997-98) og Ot.prp. nr. 50 (1996-97).
Disse medlemmer viser for øvrig
til denne lovens § 6 – Kontroll som fastslås
bl. a. følgende:
”Etterretningstjenesten er underlagt kontroll
og tilsyn med Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings
og sikkerhetstjeneste, i samsvar med bestemmelsene i medhold av
lov av 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings,- overvåkings-
og sikkerhetstjeneste.
Kongen kan etablere særskilte
ordninger for å kontrollere og føre tilsyn med
Etterretningstjenesten, i den hensikt å påse at
virksomheten holdes innen rammen av gjeldende lov, administrative
eller militære direktiver og lovfestet rett, samt påse
at rettssikkerhetsmessige og andre hensyn ivaretas.”
Disse medlemmer viser til Forsvarskomiteen merknader
hvor det bl. a. fremgår:
…at innsyn i Etterretningstjenestens arkiver
med videre kan skape problemer i forholdet til samarbeid med andre
lands E-tjenester. Dette fordi mulig innsyn i gitt og arkivert materiale
fra andre lands samarbeidende tjenester kan føre til at
slikt materiale ikke vil bli gitt norske tjenester.
Komiteen vil videre peke på at
hemmelighold i Etterretningstjenesten i hovedsak knytter seg til
behovet for å beskytte kilder, metoder og bilaterale samarbeidsrelasjoner.
Komiteen vil videre peke på at
det vil være en betingelse for opprettholdelse av en nasjonal
evne til å understøtte eget etterretningsbehov
at tjenestens kapasitet, teknologiske nivå og sårbarhet
ikke avdekkes.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at de omtalte forhold mht. sikkerhetspolitiske hensyn når
det gjelder Etterretningstjenesten er ivaretatt gjennom denne loven,
selv om denne loven ble behandlet i ettertid. Disse medlemmer ser
derfor på denne bakgrunn ikke noe grunnlag for å kritisere
regjeringens håndtering av denne enkeltsaken. Forsvarsminister Kosmos
brev til forsvarssjefen datert 16. april 1997 og den videre behandling
av dette. Disse medlemmer vil videre understreke
at de retningslinjer som her er gitt må ansees å være
innenfor rammen av regjeringens myndighetsområde som utøvende
makt.
Disse medlemmer har merket seg
at utvalget ikke ble informert om forsvarsministerens retningslinjer. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng vise til Stortingets tidligere
prinsipielle uttalelser innledningsvis og til Lov om kontroll med
etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste § 6 – Om
statsrådene og departementene:
”Reglene i §§ 4 og 5 gjelder
ikke statsrådene, departementene og deres embets- og tjenestemenn,
unntatt i forbindelse med klarering og autorisasjon av personer og
bedrifter for behandling av graderte opplysninger.»
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn understreke at statsråden ikke hadde plikt til å informere
om dette brevet overfor utvalget. Disse medlemmer er
likevel av den oppfatning at dette kunne vært gjort i og
med at dette forhold berører kontrollutøvelsen
til EOS-utvalget.
Disse medlemmer viser til at
problemstillingen om utvalgets innsyn i saker vedrørende
Forsvarets Overkommando/Etterretningsstaben er begrenset
både i § 4. Begrensninger
m.v. i kontrollen i utvalgets instruks og av en enstemmig
forsvarskomités merknader i Innst. O. nr. 19 (97-98). Etter disse
medlemmers mening må man når det gjelder
vurdering av utvalgets innsynsrett således ta utgangspunkt
i helheten i det foreliggende system, med lov, instruks og komitémerknader.
De mottatte brev (vedlagt denne innstilling)
avklarer etter disse medlemmers syn at forsvarsminister Løwer
slutter seg til forsvarsminister Kosmos og forsvarsminister Fjærvolls
vurderinger og synspunkter. Dette fremgår bl. a. etter disse
medlemmers syn i statsrådens brev av 21. april
1999:
”E-tjenestens virksomhet er også hjemlet
i en lov, Lov om Etterretningstjenesten, som trådte i kraft
20. mars 1998. I en liste over E-tjenestens oppgaver gis det i lovens §3
eksplisitt anledning til:
å etablere og
opprettholde etterretningssamarbeid med andre land,
å ivareta
en nasjonal evne til å innhente og formidle informasjon
fra et helt eller delvis okkupert Norge (også omtalt som ”okkupasjonsberedskap”)”
E-tjenesten
er helt avhengig av et nært og tillitsfullt samarbeid med
flere utenlandske tjenester for å kunne løse de
oppgavene den er pålagt i Etterretningsloven. En meget
liten del av den informasjonen som gjøres tilgjengelig
for E-tjenesten gjennom dette samarbeidet er av særlig
sensitiv karakter. Tjenesten har derfor inngått bilaterale
avtaler med de aktuelle samarbeidspartnere om håndteringen
av dette spesielle materialet, som innebærer en norsk garanti
for at det kun skal gis en ytterst begrenset distribusjon, i praksis
til noen få medarbeidere i E-tjenesten.
Tilsvarende
er E-tjenesten avhengig av kilder som gir informasjon basert på at
deres identitet ikke skal gjøres kjent. Det personellet
som inngår i okkupasjonsberedskapen må også kunne
stole fullt og helt på at deres identitet ikke skal røpes.
Slikt vern av kilders identitet er avgjørende i en rekke
viktige saker.
Skulle kildenes identitet bli gjort
kjent ut over en ytterst begrenset krets er det derfor en reell
fare for at informasjonstilgangen vil stanse, og kildenes sikkerhet vil
i noen tilfeller bli truet. Det aktuelle materialet omfatter ikke
forhold som inngår i EOS-utvalgets kontrollformål.”
Disse medlemmer slutter seg til
disse synspunkter og mener dette innebærer en tilslutning
til disse medlemmers synspunkter om at en helhetsvurdering av lov,
instruks og klargjørende komitémerknader til disse
medfører klare begrensninger i utvalgets innsynsrett. Behovet
for en slik begrensningsrett finnes bl.a. i forsvarsminister Løwers
uttalelse i brevet over om at ”…Skulle
kildenes identitet bli gjort kjent ut over en ytterst begrenset
krets er det derfor en reell fare for at informasjonstilgangen vil
stanse…”, Denne informasjonstilgang er
særdeles viktig for et lite land som Norge med en sterkt
begrenset etterretningstjeneste. Sikker tilgang på informasjon
fra samarbeidende lands tjenester kan ha avgjørende betydning
for norske styrker, deres liv og sikkerhet, ikke minst under tjeneste
i utlandet.
Disse medlemmer viser til at
EOS-utvalget lenge har vært kjent med at Stortinget i forbindelse med
behandlingen av årsmeldingen skulle avklare utvalgets innsynsrett
særlig overfor E-tjenesten. Disse medlemmer stiller
seg derfor heltuforstående at EOS-utvalget
i denne perioden anmodet om å få seg forelagt ”alt
utvekslet materiale med utenlandske tjenester i en bestemt periode,
for eksempel de siste to måneder.” Disse medlemmer
tolker denne anmodning som et klart bevis for at EOS-utvalget ikke
viste den nødvendige forståelse og aksept for
de enstemmige merknader fra forsvarskomiteen i Innst.⅔nr. 19 (1997-98)og
derved avdekket utvalgets manglende forståelse for begrensningene
og omfanget av sitt oppdrag.
Disse medlemmer vil gi honnør
til forsvarsminister Løwer for at hun nektet å imøtekomme
anmodningen fra EØS-utvalget.
Disse medlemmer viser videre
til at det i forsvarsministerens brev av 19. mai 1999 under pkt.
2 bl. a. fremgår:
”Instruks for Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste
(EOS) omtaler begrensninger for utvalgets virksomhet i sin §5-Begrensinger
i innsyn- 1 avsnitt;
”Utvalget skal ikke
søke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn
det som er nødvendig ut fra kontrollformålene.
Det skal så vidt mulig iaktta hensynet til kildevern og
vern av opplysninger mottatt fra utlandet…”
Senere i samme instruks under §1 .1a-Tilsyn,
heter det:
”1. Tilsynsoppgaven
er:
For etterretningstjenesten: å sikre
at virksomheten holdes innen rammen av tjenestens fastlagte oppgaver og
at det ikke utøves urett mot noen."
Videre viser disse medlemmer til
statsrådens brev pkt. 3 hvor det bl.a. fremgår:
”Jeg finner den type inspeksjon det her
er tale om meget uheldig i forholdet til samarbeidspartnere i utlandet.
I praksis vil en slik kontrollvirksomhet gå på tvers
av intensjonene i lov og instruks som nevnt i pkt. 2. Jeg kan vanskelig
se at det her tas tilbørlig hensyn til vern av opplysninger
mottatt fra utlandet, og forholdet til fremmede stater. Tilsvarende
synes det tvilsomt om alt det materiale som ønskes tilgjengelig
er nødvendig ut fra kontrollformålene.”
Disse medlemmer slutter seg til
forsvarsministerens synspunkter, holdninger og forståelse
av begrensningene i utvalgets oppgaver og forutsetter at disse synspunkter
vil bli fulgt av forsvarsministeren også for fremtiden. Disse
medlemmer vil også slå fast at utvalgets
anmodning om inspeksjon i Forsvarets Overkommando/Etterretningsstaben
slik den fremkommer i brev av 19. mai 1999 faller utenfor de kontrolloppgaver/den
kontrollfunksjon som EOS-utvalget er tillagt av Stortinget.
Disse medlemmer vil derfor si
seg tilfreds med den håndtering og de vurderinger og synspunkter
som er gjort i saken av tidligere forsvarsministere Kosmo og Fjærvoll
samt nåværende forsvarsminister Løwer. Disse
medlemmer forutsetter videre at tjenesten og utvalget i
forbindelse med mulig fremtidig uenighet om hvor begrensningen i
innsynsretten går i en praktisk sak, søker å finne
en løsning som er akseptabel for begge parter. Disse
medlemmer vil understreke at det er kun når enighet
ikke oppnås at saken bør henvises til forsvarsministeren. Disse medlemmer er videre
tilfreds med at forsvarsminister Løwer i komiteens møte
9. juni har bekreftet at i en slik situasjon vil utvalget bli henvist
til å ta saken opp med Stortinget. Dissemedlemmer forutsetter
at denne etablerte praksis etablert av forsvarsministrene Kosmo,
Fjærvoll og Løwer følges inntil Stortinget
har evaluert kontrollordningen ved utgangen av inneværende
periode, jf. Innst. S. nr. 77 (1997-98).
På denne bakgrunn og for å etterkomme
utvalgets og forsvarsministerens ønske om en klargjøring
fra Stortingets side vedrørende utvalgets innsynsrett fremmes følgende
forslag:
”Stortinget slutter seg til forsvarsministrene
Kosmo, Fjærvoll og Løwers forståelse
mht. EOS-utvalgets innsyn i E-tjenesten som fremgår av
korrespondanse vedlagt denne innstilling og ber Regjeringen og EOS-utvalget
legge denne til grunn for fremtiden.”
Et annet flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil peke på at når det gjelder det fremsatte forslag
om statsrådenes håndtering viser dette
flertallet til sine merknader i innstillingen med hensyn
til dette spørsmålet. Dette flertallet vil
understreke at disse merknadene tydelig understreker de samme synspunkter
som forslaget inneholder. Dette flertallet ser på denne
bakgrunn ikke noe behov for i eget vedtak å gjenta disse
standpunkter.
Komiteens medlem fra Høyre,
Svein Ludvigsen, vil påpeke at tjenesten og utvalget
i forbindelse med uenighet om hvor begrensningen i innsynsretten
går i en konkret sak, søker å finne en
løsning som er akseptabel for begge parter. Dette
medlem vi understreke at det bare er når enighet
ikke oppnås at saken skal henvises til forsvarsministeren. Dette medlem er
videre tilfreds med forsvarsministeren i komiteens møte
9. juni 1999 har bekreftet at i en slik situasjon vil utvalget blir
henvist til å ta saken opp med Stortinget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at EOS-utvalget skal arbeide etter lov om kontroll med etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste av 3. februar 1995 og
Instruks for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-,
og sikkerhetstjeneste, vedtatt av Stortinget. Dette medlem viser
til at lov og instruks fastslår at EOS-utvalget har ubegrenset
innsynsrett samtidig som utvalget ikke skal søke mer omfattende
innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig
ut fra kontrollformålene (jfr. § 5 i instruksen). Dette
medlem mener at det ut fra lov og instruks er klart at det er
EOS-utvalget selv som avveier mellom ulike hensyn. Dette
medlem viser til at Stortinget har vedtatt prosedyrer som
skal følges dersom det oppstår tvist mellom EOS-utvalget
og tjenestene (jfr. § 6 i instruksen). Dette medlem viser
til at verken lov eller instruks åpner for at E-tjenesten
kan nekte utvalget innsyn eller at Forsvarsministeren skal konsulteres
i saken.
Dette medlem mener at EOS-utvalgets
kontrollarbeid overfor Forvarets Etterretningstjeneste, Politiets
Overvåkningstjeneste og Forsvarets Sikkerhetstjeneste krever
samarbeid mellom utvalget og tjenestene. Dette medlem konstaterer
at det framgår av Årsmeldingen at det er etablert
tilfredstillende samarbeidsforhold mellom Politiets Overvåkingstjeneste
og Forsvarets Sikkerhetstjeneste og EOS-utvalget. Dette
medlem forutsetter at både hensynet til en demokratisk
kontroll og hensynet til at sensitivt materiale behandles forsvarlig
er ivaretatt. Dette medlem mener at E-tjenesten burde
henvendt seg til EOS-utvalget – og ikke til Forsvarsministeren – for å finne en
omforenet løsning innenfor rammen av gjeldende lov og instruks.
Dette medlem viser til at flertallets
merknader beskriver en framgangsmåte for tvist om innsyn
mellom E-tjenesten og EOS-utvalget som ikke er beskrevet i lov og
instruks. Dette medlem mener likevel at den framgangsmåte
som er beskrevet er konstitusjonelt akseptabel siden Stortinget
er tillagt siste ord. Dette medlem mener at det er
framtidig praksis sammen med utvalgets sammensetning som vil avgjøre
om kontrollen med E-tjenesten virker tilfredstillende og har fortsatt
bred tillit.
Dette medlem mener at hensynet
til rikets sikkerhet tilsier at E-tjenesten heretter legger vekt
på å etablere gode samarbeidsforhold til EOS-utvalget,
slik at den offentlige debatten om sensitive spørsmål begrenses.
Dette medlem konstaterer at framgangsmåten som
beskrives av flertallet gjelder et avgrenset området for
E-tjenestens virksomhet og ikke for Politiets Overvåkningstjeneste
og Forsvarets Sikkerhetstjeneste.