Vedrørende EOS-utvalgets innsynsrett

Komiteen viser til at i forbindelse med kontrollen av de hemmelige tjenester tar EOS-utvalget i sin årsrapport for 1998 til Stortinget, og i eget brev til Presidentskapet av 12. mai 1999, initiativ til at Stortinget avklarer ulike problemstillinger i tilknytning bl. a. til et brev fra forsvarsministeren til forsvarssjefen datert 16. april 1997. I brevet viser utvalget til at det fremgår en retningslinje fra forsvarsministeren til sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste når det gjelder behandling av krav om innsyn fra EOS-utvalget på et spesielt område. Videre viser komiteen til at utvalget også har tatt opp problemstillinger vedrørende EOS-utvalgets innsynsrett iht. utvalgets instruks §§ 5 og 6.

Komiteen vil innledningsvis også understreke viktigheten av at det oppnås høyest mulig konsensus i Stortingets organer når det gjelder saker av forsvars- og sikkerhetspolitisk karakter, av hensyn til rikets sikkerhet.

Komiteen viser videre til at etter at utvalget hadde overlevert sin årsmelding til Stortinget og denne ble sendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til behandling, har Stortingets presidentskap mottatt to forsendelser fra forsvarsministeren, datert 21. april og 19. mai 1999. Utvalgets omtalte brev av 18. april 1997 fra forsvarsministeren til forsvarssjefen var vedlagt brevet av 21. april 1999. Komiteen viser til at brevene med vedlegg var gradert. Komiteenviser for øvrig til brev av 1. juni 1999 fra Stortingets presidentskap til stortingsgruppene vedrørende representantenes innsyn i gradert dokumentasjon i forbindelse med komiteens behandling av Dokument nr. 16 (1998-99). Komiteen viser videre til nytt brev fra statsråden til Stortingets presidentskap av 8. og 9. juni 1999, samt forsvarssjefens brev av 10. juni 1999 hvor avgradering er foretatt, jf. vedlegg.

Komiteen viser ellers til at det i forbindelse med komiteens behandling av saken ble avviklet høringer med bl. a. medlemmer av EOS-utvalget, samt forsvarsminister Løwer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og Morten Olsen, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, vil vise til bakgrunnen for Stortingets oppnevning av EOS-utvalget og vil understreke viktigheten av at EOS-utvalget må ha adgang til nødvendig informasjon under utførelsen av kontrollvirksomheten.

De tre statsråders brev understreker at det er nødvendig å foreta presiseringer.

Dette flertallet viser til instruks om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene § 5 Begrensninger i innsyn, hvor det framgår:

”Utvalget skal ikke søke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene. Det skal så vidt mulig iaktta hensynet til kildevern og vern av opplysninger mottatt fra utlandet.

Mottatte opplysninger skal ikke meddeles annet autorisert personell eller andre offentlige organer som er ukjente med dem uten at det er tjenestlig behov for det, er nødvendig ut fra kontrollformålene eller følger av saksbehandlingsreglene i § 9. I tilfelle tvil bør avgiveren av opplysningene forespørres.”

Etter dette flertallets oppfatning danner dette grunnlaget for tidligere forsvarsministre Kosmo og Fjærvoll, samt nåværende forsvarsminister Løwers oppfatning av EOS-utvalgets arbeidsområde mht. innsynsrett.

Et annet flertall, alle untatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig med de tre nevnte forsvarsministres forståelse mht. EOS-utvalgets innsyn i E-tjenesten som framgår av vedlagte korrespondanse fra disse i denne saken.

På denne bakgrunn mener dette flertallet det vil være mulig å ivareta behovet for kontroll, kombinert med behovet for å beskytte sensitiv informasjon.

Flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartietvil videre understreke at i de tilfeller det måtte oppstå tvil eller uenighet mellom utvalget og tjenesten om utvalgets innsynsrett, innenfor dette avgrensede området, må spørsmålet forelegges forsvarsministeren.

Dette flertallet vil understreke at dersom det ikke oppnås enighet om spørsmålet, må utvalget ha rett til å bringe spørsmålet inn for Stortinget. I den tid som er nødvendig for å avklare en tvist om innsynsrett kan utvalget etter dette flertalletsmening ikke kreve å få dokumenter utlevert. Dette flertallet vil påpeke at kontroll- og konstitusjonskomiteen bør varsles om at en tvist om innsyn mellom utvalget og departementet er oppstått.

Dette flertallet forutsetter derfor at dette syn legges til grunn i det framtidige samarbeid mellom EOS-utvalget og tjenesten.

Dette flertalletvil videre understreke at det kan være behov for å regelfeste disse spørsmålene og Stortinget må derfor ved evalueringen av kontrollordningen ved utgangen av inneværende periode komme tilbake til spørsmålet, jf. Innst. S. nr. 77 (1997-98).

Komiteens leder, Jørgen Kosmo vil for sin del understreke at de spørsmål som her reises er av stor viktighet både for E-tjenesten og EOS-utvalget. Siden en del av premissene for diskusjonen går tilbake til dette medlemmets tid som forsvarsminister, finner dette medlem det uhensiktsmessig å være representert i merknadene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets er av den oppfatning at EOS-utvalget både i lovs form og gjennom instruks har tilfredsstillende innsynsmuligheter i de hemmelige tjenester ut fra de kriterier som Stortinget har fastsatt for denne virksomheten. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (3. februar 1995) § 4 – Innsynsrett m.v. åpner for at utvalget for å utføre sitt verv kan kreve innsyn i og adgang til forvaltningens arkiver og registre m.v.. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at det i noen få tilfeller må være muligheter for skjønn, og at innsynsretten til utvalget dermed ikke må anses ubetinget. Disse medlemmer viser til at dette også fremgår av NOU 1994:4 - Kontrollen med ”de hemmelige tjenester” s. 63 til lovens § 4 hvor det bl.a. sies:

”Fra tid til annen er det imidlertid så avgjørende viktig at spesielt E- og O-tjenesten kan arbeide uforstyrret, at hensynet bør komme til uttrykk i reglene.”

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at slike hensyn er ivaretatt gjennom Innst. O. nr. 19 (1997-98) om lov om Etterretningstjenesten, samt forsvarskomiteens merknader til denne, jf. Ot prp. nr. 11 (1997-98) og Ot.prp. nr. 50 (1996-97).

Disse medlemmer viser for øvrig til denne lovens § 6 – Kontroll som fastslås bl. a. følgende:

”Etterretningstjenesten er underlagt kontroll og tilsyn med Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings og sikkerhetstjeneste, i samsvar med bestemmelsene i medhold av lov av 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings,- overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

Kongen kan etablere særskilte ordninger for å kontrollere og føre tilsyn med Etterretningstjenesten, i den hensikt å påse at virksomheten holdes innen rammen av gjeldende lov, administrative eller militære direktiver og lovfestet rett, samt påse at rettssikkerhetsmessige og andre hensyn ivaretas.”

Disse medlemmer viser til Forsvarskomiteen merknader hvor det bl. a. fremgår:

…at innsyn i Etterretningstjenestens arkiver med videre kan skape problemer i forholdet til samarbeid med andre lands E-tjenester. Dette fordi mulig innsyn i gitt og arkivert materiale fra andre lands samarbeidende tjenester kan føre til at slikt materiale ikke vil bli gitt norske tjenester.

Komiteen vil videre peke på at hemmelighold i Etterretningstjenesten i hovedsak knytter seg til behovet for å beskytte kilder, metoder og bilaterale samarbeidsrelasjoner.

Komiteen vil videre peke på at det vil være en betingelse for opprettholdelse av en nasjonal evne til å understøtte eget etterretningsbehov at tjenestens kapasitet, teknologiske nivå og sårbarhet ikke avdekkes.

Disse medlemmer er av den oppfatning at de omtalte forhold mht. sikkerhetspolitiske hensyn når det gjelder Etterretningstjenesten er ivaretatt gjennom denne loven, selv om denne loven ble behandlet i ettertid. Disse medlemmer ser derfor på denne bakgrunn ikke noe grunnlag for å kritisere regjeringens håndtering av denne enkeltsaken. Forsvarsminister Kosmos brev til forsvarssjefen datert 16. april 1997 og den videre behandling av dette. Disse medlemmer vil videre understreke at de retningslinjer som her er gitt må ansees å være innenfor rammen av regjeringens myndighetsområde som utøvende makt.

Disse medlemmer har merket seg at utvalget ikke ble informert om forsvarsministerens retningslinjer. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Stortingets tidligere prinsipielle uttalelser innledningsvis og til Lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste § 6 – Om statsrådene og departementene:

”Reglene i §§ 4 og 5 gjelder ikke statsrådene, departementene og deres embets- og tjenestemenn, unntatt i forbindelse med klarering og autorisasjon av personer og bedrifter for behandling av graderte opplysninger.»

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn understreke at statsråden ikke hadde plikt til å informere om dette brevet overfor utvalget. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at dette kunne vært gjort i og med at dette forhold berører kontrollutøvelsen til EOS-utvalget.

Disse medlemmer viser til at problemstillingen om utvalgets innsyn i saker vedrørende Forsvarets Overkommando/Etterretningsstaben er begrenset både i § 4. Begrensninger m.v. i kontrollen i utvalgets instruks og av en enstemmig forsvarskomités merknader i Innst. O. nr. 19 (97-98). Etter disse medlemmers mening må man når det gjelder vurdering av utvalgets innsynsrett således ta utgangspunkt i helheten i det foreliggende system, med lov, instruks og komitémerknader.

De mottatte brev (vedlagt denne innstilling) avklarer etter disse medlemmers syn at forsvarsminister Løwer slutter seg til forsvarsminister Kosmos og forsvarsminister Fjærvolls vurderinger og synspunkter. Dette fremgår bl. a. etter disse medlemmers syn i statsrådens brev av 21. april 1999:

”E-tjenestens virksomhet er også hjemlet i en lov, Lov om Etterretningstjenesten, som trådte i kraft 20. mars 1998. I en liste over E-tjenestens oppgaver gis det i lovens §3 eksplisitt anledning til:

å etablere og opprettholde etterretningssamarbeid med andre land,

å ivareta en nasjonal evne til å innhente og formidle informasjon fra et helt eller delvis okkupert Norge (også omtalt som ”okkupasjonsberedskap”)”

E-tjenesten er helt avhengig av et nært og tillitsfullt samarbeid med flere utenlandske tjenester for å kunne løse de oppgavene den er pålagt i Etterretningsloven. En meget liten del av den informasjonen som gjøres tilgjengelig for E-tjenesten gjennom dette samarbeidet er av særlig sensitiv karakter. Tjenesten har derfor inngått bilaterale avtaler med de aktuelle samarbeidspartnere om håndteringen av dette spesielle materialet, som innebærer en norsk garanti for at det kun skal gis en ytterst begrenset distribusjon, i praksis til noen få medarbeidere i E-tjenesten.

Tilsvarende er E-tjenesten avhengig av kilder som gir informasjon basert på at deres identitet ikke skal gjøres kjent. Det personellet som inngår i okkupasjonsberedskapen må også kunne stole fullt og helt på at deres identitet ikke skal røpes. Slikt vern av kilders identitet er avgjørende i en rekke viktige saker.

Skulle kildenes identitet bli gjort kjent ut over en ytterst begrenset krets er det derfor en reell fare for at informasjonstilgangen vil stanse, og kildenes sikkerhet vil i noen tilfeller bli truet. Det aktuelle materialet omfatter ikke forhold som inngår i EOS-utvalgets kontrollformål.”

Disse medlemmer slutter seg til disse synspunkter og mener dette innebærer en tilslutning til disse medlemmers synspunkter om at en helhetsvurdering av lov, instruks og klargjørende komitémerknader til disse medfører klare begrensninger i utvalgets innsynsrett. Behovet for en slik begrensningsrett finnes bl.a. i forsvarsminister Løwers uttalelse i brevet over om at ”…Skulle kildenes identitet bli gjort kjent ut over en ytterst begrenset krets er det derfor en reell fare for at informasjonstilgangen vil stanse…”, Denne informasjonstilgang er særdeles viktig for et lite land som Norge med en sterkt begrenset etterretningstjeneste. Sikker tilgang på informasjon fra samarbeidende lands tjenester kan ha avgjørende betydning for norske styrker, deres liv og sikkerhet, ikke minst under tjeneste i utlandet.

Disse medlemmer viser til at EOS-utvalget lenge har vært kjent med at Stortinget i forbindelse med behandlingen av årsmeldingen skulle avklare utvalgets innsynsrett særlig overfor E-tjenesten. Disse medlemmer stiller seg derfor heltuforstående at EOS-utvalget i denne perioden anmodet om å få seg forelagt ”alt utvekslet materiale med utenlandske tjenester i en bestemt periode, for eksempel de siste to måneder.” Disse medlemmer tolker denne anmodning som et klart bevis for at EOS-utvalget ikke viste den nødvendige forståelse og aksept for de enstemmige merknader fra forsvarskomiteen i Innst.⅔nr. 19 (1997-98)og derved avdekket utvalgets manglende forståelse for begrensningene og omfanget av sitt oppdrag.

Disse medlemmer vil gi honnør til forsvarsminister Løwer for at hun nektet å imøtekomme anmodningen fra EØS-utvalget.

Disse medlemmer viser videre til at det i forsvarsministerens brev av 19. mai 1999 under pkt. 2 bl. a. fremgår:

”Instruks for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste (EOS) omtaler begrensninger for utvalgets virksomhet i sin §5-Begrensinger i innsyn- 1 avsnitt;

”Utvalget skal ikke søke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene. Det skal så vidt mulig iaktta hensynet til kildevern og vern av opplysninger mottatt fra utlandet…”

Senere i samme instruks under §1 .1a-Tilsyn, heter det:

”1. Tilsynsoppgaven er:

For etterretningstjenesten: å sikre at virksomheten holdes innen rammen av tjenestens fastlagte oppgaver og at det ikke utøves urett mot noen."

Videre viser disse medlemmer til statsrådens brev pkt. 3 hvor det bl.a. fremgår:

”Jeg finner den type inspeksjon det her er tale om meget uheldig i forholdet til samarbeidspartnere i utlandet. I praksis vil en slik kontrollvirksomhet gå på tvers av intensjonene i lov og instruks som nevnt i pkt. 2. Jeg kan vanskelig se at det her tas tilbørlig hensyn til vern av opplysninger mottatt fra utlandet, og forholdet til fremmede stater. Tilsvarende synes det tvilsomt om alt det materiale som ønskes tilgjengelig er nødvendig ut fra kontrollformålene.”

Disse medlemmer slutter seg til forsvarsministerens synspunkter, holdninger og forståelse av begrensningene i utvalgets oppgaver og forutsetter at disse synspunkter vil bli fulgt av forsvarsministeren også for fremtiden. Disse medlemmer vil også slå fast at utvalgets anmodning om inspeksjon i Forsvarets Overkommando/Etterretningsstaben slik den fremkommer i brev av 19. mai 1999 faller utenfor de kontrolloppgaver/den kontrollfunksjon som EOS-utvalget er tillagt av Stortinget.

Disse medlemmer vil derfor si seg tilfreds med den håndtering og de vurderinger og synspunkter som er gjort i saken av tidligere forsvarsministere Kosmo og Fjærvoll samt nåværende forsvarsminister Løwer. Disse medlemmer forutsetter videre at tjenesten og utvalget i forbindelse med mulig fremtidig uenighet om hvor begrensningen i innsynsretten går i en praktisk sak, søker å finne en løsning som er akseptabel for begge parter. Disse medlemmer vil understreke at det er kun når enighet ikke oppnås at saken bør henvises til forsvarsministeren. Disse medlemmer er videre tilfreds med at forsvarsminister Løwer i komiteens møte 9. juni har bekreftet at i en slik situasjon vil utvalget bli henvist til å ta saken opp med Stortinget. Dissemedlemmer forutsetter at denne etablerte praksis etablert av forsvarsministrene Kosmo, Fjærvoll og Løwer følges inntil Stortinget har evaluert kontrollordningen ved utgangen av inneværende periode, jf. Innst. S. nr. 77 (1997-98).

På denne bakgrunn og for å etterkomme utvalgets og forsvarsministerens ønske om en klargjøring fra Stortingets side vedrørende utvalgets innsynsrett fremmes følgende forslag:

”Stortinget slutter seg til forsvarsministrene Kosmo, Fjærvoll og Løwers forståelse mht. EOS-utvalgets innsyn i E-tjenesten som fremgår av korrespondanse vedlagt denne innstilling og ber Regjeringen og EOS-utvalget legge denne til grunn for fremtiden.”

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at når det gjelder det fremsatte forslag om statsrådenes håndtering viser dette flertallet til sine merknader i innstillingen med hensyn til dette spørsmålet. Dette flertallet vil understreke at disse merknadene tydelig understreker de samme synspunkter som forslaget inneholder. Dette flertallet ser på denne bakgrunn ikke noe behov for i eget vedtak å gjenta disse standpunkter.

Komiteens medlem fra Høyre, Svein Ludvigsen, vil påpeke at tjenesten og utvalget i forbindelse med uenighet om hvor begrensningen i innsynsretten går i en konkret sak, søker å finne en løsning som er akseptabel for begge parter. Dette medlem vi understreke at det bare er når enighet ikke oppnås at saken skal henvises til forsvarsministeren. Dette medlem er videre tilfreds med forsvarsministeren i komiteens møte 9. juni 1999 har bekreftet at i en slik situasjon vil utvalget blir henvist til å ta saken opp med Stortinget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at EOS-utvalget skal arbeide etter lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste av 3. februar 1995 og Instruks for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-, og sikkerhetstjeneste, vedtatt av Stortinget. Dette medlem viser til at lov og instruks fastslår at EOS-utvalget har ubegrenset innsynsrett samtidig som utvalget ikke skal søke mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene (jfr. § 5 i instruksen). Dette medlem mener at det ut fra lov og instruks er klart at det er EOS-utvalget selv som avveier mellom ulike hensyn. Dette medlem viser til at Stortinget har vedtatt prosedyrer som skal følges dersom det oppstår tvist mellom EOS-utvalget og tjenestene (jfr. § 6 i instruksen). Dette medlem viser til at verken lov eller instruks åpner for at E-tjenesten kan nekte utvalget innsyn eller at Forsvarsministeren skal konsulteres i saken.

Dette medlem mener at EOS-utvalgets kontrollarbeid overfor Forvarets Etterretningstjeneste, Politiets Overvåkningstjeneste og Forsvarets Sikkerhetstjeneste krever samarbeid mellom utvalget og tjenestene. Dette medlem konstaterer at det framgår av Årsmeldingen at det er etablert tilfredstillende samarbeidsforhold mellom Politiets Overvåkingstjeneste og Forsvarets Sikkerhetstjeneste og EOS-utvalget. Dette medlem forutsetter at både hensynet til en demokratisk kontroll og hensynet til at sensitivt materiale behandles forsvarlig er ivaretatt. Dette medlem mener at E-tjenesten burde henvendt seg til EOS-utvalget – og ikke til Forsvarsministeren – for å finne en omforenet løsning innenfor rammen av gjeldende lov og instruks.

Dette medlem viser til at flertallets merknader beskriver en framgangsmåte for tvist om innsyn mellom E-tjenesten og EOS-utvalget som ikke er beskrevet i lov og instruks. Dette medlem mener likevel at den framgangsmåte som er beskrevet er konstitusjonelt akseptabel siden Stortinget er tillagt siste ord. Dette medlem mener at det er framtidig praksis sammen med utvalgets sammensetning som vil avgjøre om kontrollen med E-tjenesten virker tilfredstillende og har fortsatt bred tillit.

Dette medlem mener at hensynet til rikets sikkerhet tilsier at E-tjenesten heretter legger vekt på å etablere gode samarbeidsforhold til EOS-utvalget, slik at den offentlige debatten om sensitive spørsmål begrenses.

Dette medlem konstaterer at framgangsmåten som beskrives av flertallet gjelder et avgrenset området for E-tjenestens virksomhet og ikke for Politiets Overvåkningstjeneste og Forsvarets Sikkerhetstjeneste.