Jeg viser til møte i går, 7 juni, mellom Stortingets presidentskap, de parlamentariske lederne og meg.
Vedlagt følger kopier av fire dokumenter som nå er avgradert:
-
1. 94/01630-40/FD II/TE/342.9 SPØRSMÅLET OM EOS-UTVALGETS INNSYNSRETT
-
2. 94/01630-45/FD II/TE/342.9 EOS-UTVALGETS INNSYNSRETT OVERFOR E-TJENESTEN
-
3. 94/01630-46/FD II/TE/342.9 SPØRSMÅLET OM EOS-UTVALGETS INNSYNSRETT OVERFOR ETTERRETNINGSTJENESTEN
-
4. 94/01630-47/SE/ABH/342.9 EOS-UTVALGETS INSPEKSJON 25 MAI 1999 – INNSYN I SENSITIVT MATERIALE
Jeg viser til ditt brev av 23 september angående EOS-utvalgets innsynsrett i forhold til FO/E.
Kontrolloven gir EOS-utvalget innsynsrett i Etterretningstjenestens arkiver når det gjelder materiale som kan ha betydning for gjennomføringen av kontrollen. Overfor Etterretningstjenesten er tilsynsoppgaven i utvalgets instruks (§11) definert som å sikre at virksomheten holdes innen rammen av tjenestens fastlagte oppgaver og at det ikke utøves urett mot noen. Dette må etter mitt syn være avgjørende for måten kontrollen utføres på. Instruksen inneholder dessuten begrensninger i innsyn, og poengterer (i §5) at det ikke skal søkes et mer omfattende innsyn enn det kontrollformålet tilsier, og at EOS-utvalget så vidt mulig skal iaktta hensynet til kildevern og opplysninger mottatt fra utlandet.
E-tjenesten er, for å kunne ivareta de oppgaver tjenesten er pålagt i Lov om Etterretningstjenesten, helt avhengig av et effektivt kildevern og evnen til å samarbeide nært med samarbeidende tjenester. Jeg viser i denne forbindelse til brevet fra daværende forsvarsminister til Forsvarssjefen av 16 april 1997, som utvalget er kjent med.
Jeg ser for øvrig fram til å møte EOS-utvalget 14 oktober.
Jeg viser til brev av 17 mars 1999 om ovennevnte spørsmål.
Etter å ha vurdert saken, er jeg kommet
til at en referanse til den spesielt sensitive informasjon det er
tale om, ikke bør inngå i et ugradert dokument
som utvalgets årsmelding for 1998. Dette først
og fremst fordi en offentliggjøring vil kunne lede til
tvil blant E-tjenestens samarbeidspartnere om dens evne til å
beskytte slik informasjon. En slik usikkerhet vil i seg selv kunne skade
tjenesten.
Jeg kan derfor ikke gi min tilslutning til at
den foreslåtte teksten avgraderes. Avklaringen av spørsmålet som
er reist angående innsynsrett, bør finne sted internt,
mellom utvalget og Stortingets organer.
Jeg viser til kap. 9 i EOS-utvalgets årsmelding for 1998, der ovennevnte problemstilling kort reises. Jeg skal i det følgende gjøre rede for saken. Fordi utvalget poengterer at "det foreligger graderte opplysninger i en sak der omfanget av utvalgets innsynsrett er tatt opp", føler jeg behov for å legge frem Forsvarsdepartementets syn.
Kontrolloven av 3 februar 1995 definerer kontrollformålet i §2 slik:
«Formålet med kontrollen er:
-
1. å klarlegge om og forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene,
-
2. å påse at virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnslivet,
-
3. å påse at virksomheten holdes innen rammen av lov, administrative eller militære direktiver og ulovfestet rett.»
Det presiseres videre samme sted:
«Utvalget skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og forholdet til fremmede stater. Formålet er rent kontrollerende. Utvalget kan ikke instruere de kontrollerte organer eller nyttes av disse til konsultasjoner.»
E-tjenestens virksomhet er også hjemlet i en lov, Lov om Etterretningstjenesten, som trådte i kraft 20 mars 1998. I en liste over E-tjenestens oppgaver gis det i lovens §3 eksplisitt anledning til
E-tjenesten er helt avhengig av et nært og tillitsfullt samarbeid med flere utenlandske tjenester for å kunne løse de oppgavene den er pålagt i Etterretningsloven. En meget liten del av den informasjonen som gjøres tilgjengelig for E-tjenesten gjennom dette samarbeidet er av særlig sensitiv karakter. Tjenesten har derfor inngått bilaterale avtaler med de aktuelle samarbeidspartnerne om håndteringen av dette spesielle materialet, som innebærer en norsk garanti for at det kun skal gis en ytterst begrenset distribusjon, i praksis til noen få medarbeidere i E-tjenesten.
Tilsvarende er E-tjenesten avhengig av kilder som gir informasjon basert på at deres identitet ikke skal gjøres kjent. Det personellet som inngår i okkupasjonsberedskapen må også kunne stole fullt og helt på at deres identitet ikke skal røpes. Slikt vern av kilders identitet er avgjørende i en rekke viktige saker.
Skulle kildenes identitet bli gjort kjent ut over en ytterst begrenset krets er det derfor en reell fare for at informasjonstilgangen vil stanse, og kildenes sikkerhet vil i noen tilfeller bli truet. Det aktuelle materialet omfatter ikke forhold som inngår i EOS-utvalgets kontrollformål.
E-tjenestens ledelse mente at utvalget i 1997 ville kunne komme til å søke innsyn i materiale som ville avdekke navn på kilder og lignende. Grunnet usikkerhet om hvordan E-tjenesten skulle forholde seg dersom EOS-utvalget ba om innsyn i denne type sensitiv informasjon, ble det 16 april 1997 sendt et brev fra forsvarsministeren til forsvarssjefen. Der ble det blant annet sagt at sjefen for E-tjenesten, gitt nødvendigheten av å beskytte kilder i inn- og utland, skulle henvise EOS-utvalget til forsvarsministeren hvis utvalget søkte innsyn i materiale som direkte eller indirekte avdekket kildenes identitet (kopi av brevet er vedlagt).
Det har hittil ikke vært nødvendig for sjef E å gjøre bruk av denne muligheten. Brevet av 16 april 1997 ble imidlertid kjent for EOS-utvalget under en rutineinspeksjon i E-tjenestens arkiv i august 1998. Dette er bakgrunnen for den prinsipielle diskusjon mellom utvalget og forsvarsministeren som har pågått siden.
Jeg ber om at Stortinget avklarer de spørsmål som her er reist og tar nødvendig hensyn til behovet for kildebeskyttelse slik at E-tjenesten kan løse de oppgaver den er pålagt av Stortinget uten større risiko enn strengt nødvendig.
-
1. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) har varslet en inspeksjon ved Forsvarets overkommando/Etterretningsstaben 25 mai 1999, hvor utvalget ønsker tilgjengelig alt utvekslet materiale med utenlandske tjenester i en bestemt periode, f eks de siste to måneder.
-
2. Lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste angir i sin formålsparagraf (§2.1-3) at virksomheten skal fokuseres mot at det ikke utøves urett mot noen, at virksomheten i EOS-tjenesten ikke utilbørlig skader samfunnslivet og at utøvelsen av oppgaver i tjenesten holdes innen rammen av lov, administrative eller militære direktiver eller ulovsfestet rett. Spesielt nevnes at det kontrollerende utvalg skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og forholdet til fremmede makter.
-
Instruks for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS) omtaler begrensninger for utvalgets virksomhet i sin §5-Begrensninger i innsyn-1 avsnitt;
-
"Utvalget skal ikke søke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene. Det skal så vidt mulig iaktta hensynet til kildevern og vern av opplysninger mottatt fra utlandet. …»
-
Senere i samme instruks under §1.1a-Tilsyn, heter det:
-
«1. Tilsynsoppgaven er:
-
-
3. Jeg finner den type inspeksjon det her er tale om meget uheldig i forholdet til samarbeidspartnere i utlandet. I praksis vil en slik kontrollvirksomhet gå på tvers av intensjonene i lov og instruks som nevnt i pkt 2. Jeg kan vanskelig se at det her tas tilbørlig hensyn til vern av opplysninger mottatt fra utlandet, og forholdet til fremmede stater. Tilsvarende synes det tvilsomt om alt det materiale som ønskes tilgjengelig er nødvendig ut fra kontrollformålene.
På denne bakgrunn synes det mest hensiktsmessig at EOS-utvalget ikke foretar den varslede gjennomgang av alt utvekslet materiale 25 mai 1999, men avventer en behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité av EOS-utvalgets rapport for 1998. Jeg ber også om at komiteen blir gjort kjent med dette brev, slik at denne henvendelse kan tas med i komiteens vurderinger.