Gjeldende ordning i Danmark vedrørende
adgangen til å beordre militært personell m.v.
til deltakelse i internasjonale operasjoner bygger på vedtakelsen
av lov om forsvarets formål, oppgaver og organisation samt
lov om endringer i lov om forsvarets personel. Disse trådte
i kraft 1. januar 1994.
For å forstå ordningen som
ble innført 1. januar 1994, er det nødvendig å gi
en kort redegjørelse for den ordning som gjaldt dette tidspunkt:
Personell til deltakelse i fredsbevarende oppgaver for FN eller
mandat fra FN (før 1994 ble danske enheter ikke utsendt
i fredsopprettende operasjoner, og det var derfor ikke fastlagt
særlige regler for deltakelse i slike operasjoner) ble
utsendt etter følgende prinsipper:
– En betydelig
del av personellet ble utsendt som frivillige med inngått
kontrakt om tjenestegjøring i den aktuelle operasjon. Blant
annet for alt vernepliktig personell ble det praktisert en frivillighetsordning.
– Fast ansatt militært
personell i de danske væpnede styrker kunne beordres til
slik internasjonal tjeneste, på lik linje med beordring
til all annen tjeneste. For deltakelse i visse internasjonale operasjoner
var det imidlertid adgang for personellet til, uten nærmere
begrunnelse, å melde fra om at man ikke ønsket å delta.
En slik framelding medførte ikke at man senere ikke på ny
kunne motta en tilsvarende beordring.
– Utsendelse av sivilt ansatt
personell i det danske forsvaret forutsatte at dette skjedde i forståelse med
vedkommende (altså bygget på frivillighet).
Etter det nye lovgrunnlaget som trådte
i kraft 1. januar 1994, ble følgende prinsipper innført
m.h.t. beordringsadgang for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner:
– Alt ansatt
militært personell samt utvalgte grupper sivilt ansatt
personell i det danske forsvaret ble underlagt plikt til å gjøre
tjeneste i utlandet etter de alminnelige gjeldende beordringsprinsipper.
Plikten gjaldt deltakelse i alle typer internasjonale operasjoner,
herunder fredsopprettende operasjoner. Den tidligere adgang til å reservere
seg (frameldingsadgang) falt bort. Personell som var ansatt før 1.
januar 1994 ble imidlertid gitt mulighet til en gang for alle å meddele
at de ikke ønsket å delta i fredsopprettende operasjoner
Fristen for slik framelding ble satt til 1. februar 1994. I motsetning
til den norske en-gang-for-alle-erklæringen, hvor norske
yrkesoffiserer tilsatt før fredstjenestelovens ikrafttredelse
aktivt må undertegne en erklæring dersom de ønsker å bli
underlagt den unntaksvise beordringsadgang, innførte man
i Danmark altså den omvendte ordning; at personell som
ikke ønsket å være underlagt en beordringsplikt,
måtte foreta den aktive handling og melde fra innenfor
en gitt frist. En ytterligere forskjell fra den norske ordning var
altså at frameldingen ikke berørte personellets
plikt til eventuell utsendelse til "observatørtjeneste
samt til tjeneste i fredsbevarende, konfliktforebyggende og humanitære
operationer" (sitert fra den danske Forsvarskommandoens informasjonsbrev
til den enkelte om frameldingsadgangen). Den som meldte fra ville
ikke risikere avskjed eller oppsigelse, men det ble gjort klart
for personellet at en framelding vil begrense den enkeltes anvendelighet
i fremtiden, idet en eventuell framelding vil inngå i den
samlede vurdering av den enkelte i forbindelse med beordring til
annen tjeneste, overgang til annen ansettelsesform, opptak til grunn-
og videreutdannelse, utnevnelse til høyere grad og foranstaltninger
som følge av eventuelle persontilpasninger i forsvaret.
Etter mine opplysninger var det en svært liten prosentandel (rundt
3%) av det aktuelle personellet som meldte fra at de ikke ønsket å bli
underlagt en mulighet for å kunne bli beordret til å tjenestegjøre
i fredsopprettende operasjoner.
– Vernepliktig personell under
førstegangstjeneste vil fremdeles ikke kunne beordres til
deltakelse i fredsopprettende operasjoner. Tjeneste ved utsendelse
av styrker til fredsbevarende operasjoner vil dessuten bli søkt
tilrettelagt slik at vernepliktige under førstegangstjeneste
ikke anvendes.
Lov om forsvarets personel § 11 første
ledd lød slik før lovendringen som trådte
i kraft 1. januar 1994: «Personellet har efter
forsvarsministerens nærmere bestemmelse pligt til at forrette
tjeneste uden for landets grænser.» Ved lovendringen
ble plikten til å delta i internasjonale operasjoner tydeliggjort,
ved at bestemmelsen fikk følgende tilføyelse: «..., herunder tjeneste i forbindelse med opgaver, der
udføres efter anmodning fra internationale organisationer
m.v.» I proposisjonen som lå til grunn for lovendringen
er det for øvrig grunn til å bemerke følgende uttalelse: «Endvidere foreligger der klare og ubetingede tilkendegivelser
fra det militære personels organisationer om, at udsendelse
til tjeneste i udlandet bør finde sted efter beordring.»
Avslutningsvis nevner jeg at personell står
til rådighet for den danske internasjonale brigade (DIB)
med de særlige plikter dette innebærer, inngår
særlige rådighetskontrakter og således
rekrutteres etter frivillighetsprinsippet.
Styrker innmeldt i VEU fremgår av oppstillingen som
følger:
Felles element:
Hæren:
Sjøforsvaret:
Luftforsvaret:
Kommentarer
FKN er innmeldt med den hensikt primært å være
til disposisjon for ledelse av eventuelle VEU-operasjoner i vårt
nærområde. For øvrig planlegges listen
over innmeldte enheter ved neste revisjon å bli harmonisert med
styrkestrukturen i St.meld. nr. 38.
Gjeldende innmeldte styrkebidrag til NATOs IRF-styrker
fremgår av etterfølgende tabell:
Avdeling | Merknad |
En infanteribataljon (Telemark
bataljon) | Ikke operativ så lenge
TMbn er deployert i Kosovo |
En fregatt | Vil måtte midlertidig
trekkes fra 2004 grunnet innføring av nye fregatter |
En minerydder | |
Ett kommando/støttefartøy | |
En skvadron jagerfly | Er grunnet Mid-life Update
(MLU) kun operativ med 8 fly. Er planlagt fullt operativ fra 2001. |
Ett maritimt patruljefly | |
Når det gjelder fremtidige bidrag til
IRF utover ovenstående vil det være naturlig å se
Hærens reaksjonsstyrke (bataljonstridsgruppen) som arvtager
for TMbn. I tillegg har NATO bedt om at NASAMS-avdelingen stilles
til disposisjon. Norge har foreløpig gitt signal om at
dette vil kunne være mulig fra 2003. Hoveddelen av øvrige
avdelinger angitt i St meld nr 38 vil ha en beredskap som er lavere
enn IRF-kravene og vil derfor i utgangspunktet ikke være
kandidater for innmelding til IRF. Imidlertid kan det være
aktuelt å melde inn mindre enheter som utfra nasjonale
hensyn har en høy beredskap. Dette gjelder i første
rekke spesialstyrker. Som det også fremgår av
St meld nr 38 vil det dessuten være aktuelt å melde
inn mindre enheter i RRF-styrken (bl.a. i ARRC). Det gjøres
for øvrig oppmerksom på at MTBer og ubåt,
som foreslått i St meld nr 38, allerede inngår
i NATOs maritime RRF-styrker.
Meldingens ambisjonsnivå tilsier i
utgangspunktet et behov for ca. 5 200 personell på kontrakt
til enhver tid, inklusive et kontraktsbehov på ca. 200
for felleselementene. Erfaring fra deployering av Luftforsvarets
innsettingsstyrke (LIS) har dessuten påvist et behov for
hyppigere rotasjon av enkelte personellkategorier enn det som har
vært vanlig for hæravdelinger. Dette innebærer
et tilleggsbehov på ca. 700 kontrakter, gitt et vedvarende
engasjement av LIS.
Når det gjelder drift, har vi bl.a.
i lys av erfaringene fra Kosovo, beregnet at de totale årlige
og faste "hjemmeutgiftene" vil være ca. 350 millioner kroner
fra 2005. I meldingen oppgis ca. 150 millioner kroner til kontraktsutgifter,
mens øvrige faste driftsutgifter (som ikke er operasjonsrelaterte)
nevnes uspesifisert pga. usikkerhet knyttet til disse på det
aktuelle tidspunktet. De årlige utgiftene vil i perioden
frem til 2005 være avhengig av hvor snarlig de ulike elementene
i styrken blir oppsatt.
Dette er investeringer som regjeringen i utgangspunktet
ikke har lagt opp til tilleggsfinansiering av.
Hæren har følgende behov for
investeringer for å etablere reaksjonsstyrken:
Type investering | Enhetskostnader
(mill kr) | Total |
16 SISUer | 6 | 96 |
80 pansrede feltvogner | 1,5 | 120 |
80 tilleggspansrede lastevogner | 1,5 | 120 |
1100 containere | | 50 |
Ingeniørmateriell | | 110 |
Sum | | 496 |
115 millioner kroner av dette beløpet
er spesifisert i meldingen. I tillegg kommer utgifter som spesifisert
i meldingen på 270 millioner kroner til forsterkningsenhet.
I sum blir følgelig tilleggsinvesteringene til Hærens
beredskapsstyrke ca. 766 millioner kroner.
Nødvendige investeringer i henhold
til St meld nr 38 er 25 millioner kroner.
Luftforsvarets behov for investeringer er knyttet
til såkalte International Operations Kit (IOK) for de flygende
enheter. I tillegg er det nødvendig å investere
i EK til helikopterskvadronen (720-skvadronen). Utover dette kommer
utgiftene til NASAMS-avdelingen slik det er beskrevet i St meld
nr 38. Dette kan oppsummeres på følgende måte:
Type investering | Kostnad (mill
kr) |
IOK 338-skv (gjenstående
investeringer) | 70 |
IOK 333-skv | 30 |
IOK 335-skv | 30 |
IOK 720-skv | 32 |
EK 720-skv | 40 |
NASAMS | 110 |
Sum | 312 |
Det er ikke foretatt noen endelig beregning
av kostnadene forbundet med disse elementene. Behovet er ikke antatt å være
særlig stort.
Vi beregner alt i alt et behov for tilleggsinvesteringer til
beredskapsstyrken i størrelsesorden 1100 millioner kroner.
Kostnadene ved gjennomføring av meldingen vil som understreket
i meldingen, måtte innebære relativt betydelige
omdisponeringer innenfor den totale planramme. På grunn
av presset på driftssiden antas en slik omdisponering fortrinnsvis å måtte
foretas fra investeringssiden.
Det må samtidig også understrekes
at investeringskostnadene fortsatt er beheftet med en viss grad
av usikkerhet. Noe av denne usikkerheten knytter seg til om det
vil være aktuelt for Norge å operere med to fulle bataljonsstridsgrupper
ute samtidig og over noe tid. Som forsvarsministeren opplyste under
høringen 20 januar, er det i utgangspunktet ikke tatt høyde
for en slik ambisjon. Usikkerheten er for øvrig knyttet
til selve beregningsmetoden: Dels gjelder investeringskostnadene
materiell som ikke i utgangspunktet var planlagt av hensyn til "hjemmeoppgavene".
Dels gjelder kostnadene materiell som er planlagt, men i Forsvarets
rullerende planverk per i dag ikke før etter 2005. Investeringsutgiftene
forbundet med St meld nr 38 vil derfor tilsynelatende kunne variere,
avhengig av det til enhver tid gjeldende planverk. Det kan være aktuelt å fremskynde
enkelte investeringer som i utgangspunktet er planlagt senere. Tilsvarende
vil det måtte foretas forskyvninger ut i tid av andre investeringer.
Som forsvarsministeren redegjorde for under høringen 20
d.s. vil departementet fremlegge forslag for å ivareta
dette etter at den pågående gjennomgangen av det
totale investeringsprogrammet er gjennomført.
Disse utgiftene, som gjelder ned- eller avskrivning av
materiell, kan ikke spesifiseres nærmere ettersom de til
enhver tid vil være avhengig av størrelsen på det pågående
uteengasjementet.