I april 2000 ble det innført en ny
konsernstruktur i Posten. I tillegg er det i forrige planperiode
gjennomført en rekke endringer i organiseringen av selskapets virksomhet,
både gjennom oppkjøp av nye selskaper og overføring
av funksjoner til andre deler av virksomheten.
Det er vedtatt betydelige omorganiseringer innen bl.a.
ekspedisjonsnettet, sorteringskontorstrukturen (Logistikk 2000)
og administrative funksjoner som skal bidra til effektivisering
av driften, bedre kundeservice og tilgjengelighet og betydelige
kostnadsreduksjoner. I tillegg vurderer Posten for tiden organiseringen
og tjenestetilbudet i landposttjenesten. Omorga-niseringene
er nærmere beskrevet i kapittel 3 i meldingen. Gjennomføringen
av disse omorganiseringene vil prege virksomheten i Posten de nærmeste årene.
Samferdselsdepartementet har merket seg at Posten
i første halvår 2001 foretar en gjennomgang av
landposttjenesten og forutsetter at konsesjonskravene oppfylles
også etter en eventuell omlegging av tjenesten, og at de
som bruker landposttjenesten får et tilbud minst på linje
med dagens tilbud.
Når det gjelder lokalisering av virksomhet,
har Samferdselsdepartementet lagt stor vekt på at Posten
bl.a. utnytter teknologien til å opprettholde desentrale
lokaliseringer der det er grunnlag for det. Postens strategier når
det gjelder lokalisering av virksomhet synes å være i
godt samsvar med dette.
Utviklingen i markedet og konkurransesituasjonen setter
løpende nye krav til Posten. Selskapet kan bare møte
denne utviklingen gjennom å være best i Norge innenfor
sine kjerneområder. Konsernet legger derfor i perioden
opp til omfattende og gjennomgripende endringer i virksomheten.
Ifølge § 10-planen vil Posten ha sterk fokus på følgende
områder:
– Utvikling
av nye tjenester med stor vekt på å møte kundenes ønsker
og behov for integrerte løsninger med høy grad
av fleksibilitet og tilgjengelighet. Selskapet vil også knytte
til seg eksterne samarbeidspartnere på aktuelle områder
hvor Posten ikke har den nødvendige kompetanse eller kapasitet.
– Investere og ta i bruk ny teknologi
for å utvikle nye tjenester og for å effektivisere
interne produksjons- og styringsprosesser. Dette skal bidra til
et styrket framtidig grunnlag for økte inntekter og reduserte
enhetskostnader i produksjonen.
– Søke å oppnå rolle
som "tiltrodd tredjepart" med nasjonal status for elektronisk identitet
og sammenknyting av elektroniske og fysiske adresser.
– Gjennomføre nødvendig
omstilling og kapasitetstilpassing innenfor forskjellige funksjoner
og deler av konsernet. Både endring i kundebetjeningsformer
og økt bruk av teknologi skaper behov for omfattende tilpassing
av produksjons- og styringssystemer. Konsernet vil ha stor fokus
på gjennomføringen av omstillingsprogrammene.
– Vurdere behov for mulig endring
i Postens selskapsform fra særlovselskap ("BA-formen")
til heleid statsaksjeselskap. Dette for å sikre mest mulig
like selskaps- og styringsmessige rammebetingelser som for Postens
konkurrenter.
– Vurdere allianser og mulige
oppkjøp for å sikre tilgang til internasjonale
transport- og logistikksystemer mv.
Posten satser sterkt på utvikling av
nye tjenester for å posisjonere seg i netthandelsmarkedet.
Det satses også sterkt på nye elektroniske tjenester,
f.eks. gjennom etablering av ePosten som er en ny elektronisk kanal
for selskapet.
Styret for Posten har et selvstendig ansvar
for organiseringen av selskapets virksomhet og for å vurdere hvilke
tiltak som er nødvendige for å sikre selskapets konkurranseevne
og økonomi.
Det synes etter Samferdselsdepartementets vurdering å være
godt samsvar mellom de utfordringer selskapet står overfor
og de overordnede strategier og planer selskapet har for de kommende år.
Departementet understreker også viktigheten
av at selskapet kontinuerlig arbeider for å utvikle og
bedre sitt tjenestetilbud i tråd med endrede kundekrav
i markedet, og at driften av selskapet må være
så effektiv som mulig. Skal Posten overleve i konkurransen
med andre nasjonale og internasjonale aktører i markedet, er
god kvalitet og oppfyllelse av kundekravene helt avgjørende.
Departementet legger også til grunn
at omstillinger vil være kontinuerlige prosesser i Posten
som skal bidra til å gjøre selskapet så konkurransedyktig
som mulig.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at
dagens lovfestede enhetsportosystem for enerettssendinger opprettholdes
så lenge Posten har et enerettsområde.
Komiteen viser til
at det i 2000 ble innført en helt ny organisasjonsstruktur
i Posten, hvor hensikten var at selskapet bedre skal kunne ivareta
de krav kundene stiller, samtidig som driften effektiviseres. Komiteen har
merket seg at omleggingen også gir bedre mulighet til å kunne
tallfeste mål og resultater, noe som er viktig i den økonomiske
situasjonen Posten befinner seg i.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 248 (1999-2000), jf. St. meld. nr. 37 (1999-2000) om omlegging
av Postens ekspedisjonsnett, hvor Stortinget sluttet seg til Postens
planer om å øke antallet poststeder med nærmere
200, samt en betydelig omlegging fra egendrevne poststeder til poststeder
drevet av samarbeidspartnere
Komiteen er kjent med at denne
omleggingen er i gang, og legger til grunn at det ikke legges ned
noen ordinære postkontor før en alternativ betjeningsform som
sikrer at et likeverdig servicetilbud er etablert i området.
Komiteen understreker at en eventuell
endring i landpostbudtjenesten forutsetter at konsesjonskravene oppfylles
og at brukerne av tjenesten vil få et tilbud minst på linje
med dagens tilbud.
Komiteen viser til konsesjonens
krav om omdeling av prioritert brevpost og lettgods til alle landets husstander
6 dager i uken, med mindre ekstraordinære omstendigheter
eller særlige geografiske forhold tilsier noe annet. Komiteen understreker
betydningen av dette kravet.
Komiteen har merket seg Postens
planer om å lokalisere flere enheter i distriktskommuner. Komiteen ser
positivt på dette, og ser det som viktig at Posten arbeider
for å opprettholde og skape nye arbeidsplasser på steder
som vil bli berørt av omstillingstiltak.
Komiteen har merket seg at Posten
ser på kravet om enhetsporto innenfor enerettsområdet
som en ulempe. Komiteen vil understreke viktigheten
av et prissystem som baserer seg på likhet uansett geografiske
forhold. Komiteen ser det derfor ikke som aktuelt å endre
enhetsportosystemet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
Posten i dag ikke er underlagt mållova. Flertallet viser
videre til at Regjeringen har varslet at det vil bli lagt fram ei
stortingsmelding om målbruk i offentlig tjeneste. Flertallet har
merket seg at Kulturdepartementet har oppfordret Posten til i mellomtiden å følge
mållova så langt det er mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til sine flertallsmerknader
i Innst. S. nr. 248 (1999-2000) der det heter:
"Flertallet har merket seg at departementet legger
til grunn at omleggingen av ekspedisjonsnettet totalt sett vil bidra
til økt tilgjengelighet for kunder over hele landet. Flertallet
slutter seg til dette.
Flertallet legger til grunn
de krav som går fram i Postens konsesjon. I henhold til
konsesjonen skal basistjenestene, det vil si formidling av brevpost,
aviser og blad i abonnement og lettgods inntil 20 kg, samt grunnleggende
banktjenester, være tilgjengelig for hele befolkningen
gjennom et landsdekkende postnett."
Flertallet er kjent med at Posten
har inngått en avtale med Kommunenes Sentralforbund om
Post i Offentlige servicekontorer og at disse skal ha fortrinn framfor
Post i Butikk. Flertallet mener det er viktig å prioritere
offentlige servicekontor når det gjelder posttjenester
for å sikre et så kvalitativt godt og sikkert tilbud
til Postens kunder som mulig. Statens arbeid med å etablere
offentlige servicekontorer må derfor intensiveres.
Flertallet har merket seg at
Posten i løpet av første halvår 2001
vil foreta en vurdering av landposttjenesten, særlig i
forhold til etablering av Post i Butikk. I Innst. S. nr. 248 (1999-2000),
jf. St. meld. nr. 37 (1999-2000) heter det fra flertallet (Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre):
"Med de omfattende omleggingene som har vært
til nå og som nå er foreslått, vil landposttjenesten
være av avgjørende verdi for den servicen Posten
skal yte til kundene. Flertallet forutsetter at landposttjenesten
vil bli ført videre med samme service og kvalitetsnivå"
Flertallet legger fortsatt dette
til grunn, og understreker viktigheten av å opprettholde
et servicetilbud som inneholder basistjenestene til alle, uavhengig
av geografiske forhold.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet stiller seg positive til at det tilbys
posttjenester på offentlige servicekontor på steder
der det ikke er kontraktspostkontor eller hvor Posten selv ikke
driver ekspedisjonssted.
Disse medlemmer mener at kontraktspostkontor
skal ha fortrinn framfor post på offentlige servicekontor
der kontraktspostkontor i butikker og bensinstasjoner har lengre åpningstider
enn offentlige servicekontor, og slik innebærer et bedre
postilbud gjennom utvidet tilgjengelighet for brukerne.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser
det som uheldig at etableringa av offentlige servicekontor kommer
i ettertid i forhold til omstrukturering av postkontornettet. Dette
har bl.a. medført at postkontor som har ytt andre offentlige
tjenester (offentlig servicekontor på postkontor), nedlegges
før offentlig servicekontor etableres. Dette er ikke uttrykk
for god planlegging.
Dette medlem registrerer at Posten
i sin strategi for å lokalisere virksomhet i distriktskommuner
prioriterer større og mellomstore byer, og ser ut til å ha
glemt den del av landet som ligger nord for Saltfjellet. I en lokaliseringsstrategi
vil det være viktig å se på mindre tettsteder,
samt den landsdelen som har vært sulteforet på statlige
arbeidsplasser.
Dette medlem registrerer at det
inngår i planene å bygge nytt brevsenter i Oslo
fordi dagens brevsenter "ikke er tilstrekkelig dimensjonert for
de brevvolum som i dag håndteres." Samtidig slås
det fast i meldinga at det forventes betydelig volumreduksjon i
brevpost, samt at det regnes med at konkurranse vil kunne gi Posten
en lavere andel av dette reduserte brevvolum. Jf. også planene
i EU om å redusere enerettsområdet ned til 50
gram for A-post. Dette medlem forutsetter at en slik
investering avgjøres ut fra det forventede brevvolum i
framtida, ikke dagens volumnivå.