13.1 Fornyelse av den sentrale sosial- og ­helseforvaltningen

Sammendrag

Det er besluttet å igangsette fornyelse av den sentrale statlige sosial- og helseforvaltningen. Den nye organisasjonsmodellen innebærer at 11 etater slås sammen til 3 etater.

Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor er et sentralt utgangspunkt for arbeidet med fornyelse av den sentrale sosial- og helseforvaltningen. Programmet har som overordnet mål "å fornye, omstille og effektivisere offentlig forvaltning slik at den kan fungere bedre i forhold til befolkningens behov og samfunnsøkonomiske hensyn".

Det har på 90-tallet vært gjennomført flere utredninger om organiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen. Utredningene fremhever gjennomgående problemer knyttet til kompetansebehov, styring og samordning. Til tross for de mange utredninger og prosesser som har funnet sted, står en i dag fortsatt overfor mange av de samme prinsipielle organisatoriske utfordringene.

Hovedmålet med omorganiseringen er at en skal stå bedre rustet til å nå de sosial- og helsepolitiske målene og møte fremtidige faglige utfordringer. Tilsynsfunksjonen skal rendyrkes og skilles fra rene forvaltnings- og iverksettingsoppgaver. Dette er viktig både ut fra hensynet til rettssikkerhet for den enkelte pasient og bruker, og ut fra faglige og økonomiske hensyn. Oppgaver foreslås overført fra departementet til underliggende etater.

Det er også et viktig hensyn at kunnskapsmiljøene i den sentrale sosial- og helseforvaltningen skal koordineres og styrkes. Det er behov for å utvikle kompetanseinstitusjoner som er fremtidsrettet og fleksible mht. å møte de utfordringer samfunnet står overfor på sosial- og helseområdet, og for å kunne realisere endringer i prioriteringer og mål. Andre viktige mål med omorganiseringen er at intern administrasjon og dobbeltarbeid skal reduseres. Videre skal det forebyggende arbeid, tilsyn med og kvalitetsutvikling av helse- og sosialtjenesten, forskning og bruken av informasjonsteknologi styrkes.

Flere etater under departementet orienterer seg mot de samme målgruppene, opererer med samme virkemidler og på felles arenaer. Gjennom å samle etatene kan en utvikle et mer solid faglig og enhetlig miljø for kunnskapsbasert iverksetting av tiltak mot forvaltningen og befolkningen. Dette vil legge bedre til rette for resultater innenfor store sosial- og helsepolitiske satsinger, og frigjøre ressurser til nye faglige utfordringer.

Omorganiseringen omfatter følgende 11 etater: Statens helsetilsyn m/fylkeslegeetaten og Statens autorisasjonskontor, Statens institutt for folkehelse, Statens helseundersøkelser, Kreftregisteret, Statens tobakksskaderåd, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Rusmiddeldirektoratet, Etat for rådssekretariater mv., Giftinformasjonssentralen og sekretariatene for Bioteknologinemnda og Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling.

Det etableres 3 etater - Statens helsetilsyn, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt - som erstatter de 11 nevnt ovenfor. En rekke utøvende oppgaver vil bli flyttet ut av Sosial- og helsedepartementet, i hovedsak til Sosial- og helsedirektoratet.

Følgende etater vil inngå i Sosial- og helsedirektoratet: Statens tobakksskaderåd, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Rusmiddeldirektoratet, Giftinformasjonssentralen, Etat for rådssekretariater mv., sekretariatet for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, og sekretariatet for Bioteknologinemnda. Det planlagte sekretariatet for Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten vil også bli lagt til Sosial- og helsedirektoratet. I tillegg vil det bli overført oppgaver og personell fra Statens institutt for folkehelse, Statens helseundersøkelser, Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedepartementet.

Følgende etater vil inngå i Nasjonalt folkehelseinstitutt: Kreftregisteret, visse store deler av Statens helseundersøkelser og Statens institutt for folkehelse. Videre vil det skje en overføring av oppgaver fra Statens helsetilsyn, og overflytting av oppgaver som i dag drives i Statistisk sentralbyrå (dødsårsaksregisteret og abortstatistikken).

Statens helsetilsyn blir omorganisert slik at tilsynsoppgavene rendyrkes og styrkes. Helsetilsynets virksomhet vil bli utvidet til også å gjelde tilsyn med sosialtjenesten.

Forslaget til ny organisering av den sentrale sosial- og helseforvaltningen ble i mars 2001 sendt på høring til berørte etater, tjenestemannsorganisasjoner, universiteter og høyskoler og andre institusjoner. Departementet mottok ca. 90 høringsuttalelser. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Videre oppfølging

I omorganiseringsprosessen er det et hovedmål å beholde og videreutvikle den kompetansen som finnes i de berørte virksomhetene i dag. Departementet vil tilstrebe trygghet og forutsigbarhet i prosessen. Ingen ansatte vil bli sagt opp som følge av omorganiseringen. Etatene skal etableres så snart det praktisk lar seg gjøre i 2002. Departementet tar sikte på å lyse ut åremålsstillinger for lederne i det nye Sosial- og helsedirektoratet og i nytt Nasjonalt folkehelseinstitutt i 2001. Departementet vil komme tilbake med en nærmere beskrivelse av omorganiseringen i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet,foreslår at Kreftregisteret fortsetter som en selvstendig virksomhet. Dette innebærer at Kreftregisteret opprettholdes som egen institusjon med et eget budsjettkapittel i Statsbudsjettet. Det innebærer også at forskningsvirksomheten utvikles videre, både innenfor Kreft-registeret og i samarbeid med andre institusjoner i inn- og utland.

Nasjonalt vil Radiumhospitalet fortsatt være en naturlig samarbeidspartner, og det synes derfor mest hensiktsmessig at rapportering endres fra Sosial- og helsedepartementet til Radiumhospitalet.

En eventuell samlokalisering mellom Kreftregisteret og Radiumhospitalet kan vurderes dersom dette synes hensiktsmessig.

Flertallet slutter seg for øvrig til det som står i proposisjonen om fornyelsen av den sentrale helseforvaltning med den endring som følger av merknaden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev fra Finansdepartementet til Senterpartiets stortingsgruppe 30. mai 2001 der departementet viser til at modellen med etablering av Nasjonalt folkehelseinstitutt bl.a. innebærer en samorganisering av de sentrale helseregistrene i Norge, herunder Kreftregisteret.Disse medlemmer viser til at dette legger til rette for en helhetlig og samordnet organisering av datainnsamling og epidemiologisk forskning. En administrativ samordning av helseregistrene vil kunne rasjonalisere registerdriften og øke kvaliteten, og utnytte data bedre. Disse medlemmer vil understreke at et sterkt fagmiljø vil være en attraktiv arbeidsplass, og vil kunne bidra til å løfte opp epidemiologi som forskningsfelt i Norge, og stimulere til økt forskning.

Disse medlemmer vil peke på at det i flere utredninger har blitt argumentert for å styrke feltet gjennom en bedre utnyttelse av data og en felles administrativ forankring av helseregistrene, og at det er blitt hevdet at data fra registrene er vanskelig tilgjengelig.

Disse medlemmer vil vise til at etatene som foreslås samorganisert i Nasjonalt folkehelseinstitutt i stor grad ivaretar de samme funksjonene innenfor forskjellige fagområder. Det drives registervirksomhet, epidemiologisk forskning, informasjonsvirksomhet, samt rådgivning og veiledning overfor sentrale myndigheter, tjenesteapparatet og andre sektorer.

Disse medlemmervil understreke at forslag til etablering av Nasjonalt folkehelseinstitutt ikke innebærer nedbygging av Kreftregisterets spisskompetanse eller forskningsaktiviteter. Registeret skal videreføres som i dag, og forskning knyttet til data fra Kreftregisteret skal styrkes. Kreftregisteret vil som et ledende epidemiologi- og sykdomsregistermiljø i Norge ha svært mye å tilføre det nye instituttet og de andre fagmiljøene.

Disse medlemmer viser til at etter departementets vurdering er det ingen alternative tilknytningsformer for Kreftregisteret i den nye organisasjonsstrukturen. Det er mange faglige argumenter for å knytte Kreftregisteret til et større miljø. Dersom Kreftregisteret ikke blir en del av det nye nasjonale folkehelseinstituttet, faller mye av det faglige grunnlaget for etableringen av instituttet bort. Dette gjelder bl.a. målene om å høyne kvalitet og kvantitet på epidemiologisk forskning i Norge. Kreftregisteret vil som et ledende epidemiologi- og sykdomsregistermiljø i Norge utgjøre et svært viktig element i det nye instituttet.

Disse medlemmer viser til at sekretariatene til Bioteknologinemnda og Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling begge er svært små administrative enheter, og at det er kostnadskrevende at små etater må investere i teknologisk infrastruktur og etablere nødvendige administrative støttefunksjoner. Disse medlemmer viser videre til at det kun er sekretariatene som foreslås organisert sammen med de andre enhetene i det nye direktoratet. Rådet og nemnda skal bestå som i dag. Gjennom organisering i Sosial- og helsedirektoratet vil sekretariatene være sikret et bredt kontaktnett.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder Bioteknologinemnda og sekretariatet har departementet understreket at sekretariatet skal sikres faglig uavhengighet ved at det ikke underlegges instruksjonsmyndighet fra direktoratsledelsen i faglige spørsmål.

Disse medlemmer viser videre til at når det gjelder Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling er det flere faglige argumenter for innlemming i direktoratet. Modellen legger til rette for en helhetlig organisering av personellfeltet i Sosial- og helsedirektoratet. Det er foreslått at autorisasjonskontoret for helsepersonell skal flyttes til direktoratet. Videre vurderes handlingsplanen for sosial- og helsepersonell delegert fra departementet. Det er videre mange og nye utfordringer på personellområdet knyttet til at staten skal overta spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at etter departementets vurdering er det ingen alternative tilknytningsformer for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling i den nye organisasjonsstrukturen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at forslaget om å slå 11 etater sammen til 3 etater til dels er møtt med sterke motforestillinger. Disse medlemmer har merket seg at det i følge proposisjonen er et hovedmål i omorganiseringsprosessen å beholde og videreutvikle den kompetansen som finnes i de berørte virksomheter i dag, og at departementet vil tilstrebe trygghet og forutsigbarhet i prosessen. Det vises også til at departementet vil komme tilbake med nærmere beskrivelse av omorganiseringen i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

En omorganiseringssak av dette omfang bør etter disse medlemmers mening behandles av fagkomite i Stortinget. Disse medlemmer vil ikke nå ta stilling til den foreslåtte omlegging og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om omorganisering av den sentrale sosial- og helseforvaltningen for Stortinget."

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg departementets forslag om å slå sammen 11 etater i den sentrale sosial- og helseforvaltningen til 3 etater. Disse medlemmer støtter omleggingen når det gjelder de etater som er planlagt lagt til det nye Sosial- og helsedirektoratet, med unntak for sekretariatet for Bioteknologinemnda. Disse medlemmer støtter også en omorganisering av Statens helsetilsyn med sikte på å rendyrke og styrke tilsynsoppgavene, samt at oppgavene utvides til også å omfatte tilsyn med sosialtjenestene.

Disse medlemmer støtter derimot ikke forslaget om å opprette et Nasjonalt folkehelseinstitutt som skal omfatte Kreftregisteret, deler av Statens helseundersøkelser og Statens institutt for folkehelse. De funksjoner som er foreslått lagt til dette instituttet, bør i stedet organiseres i tilknytning til de ulike fagmiljøene.

Disse medlemmer viser til at Kreftregisteret er en internasjonalt anerkjent forskningsinstitusjon. Registeret får sine basisopplysninger fra norske sykehus og laboratorier, og gir tilbake til disse institusjonene data for videre forskning, utredning og kvalitetssikring. Kreftregisteret er ingen forvaltnings­-institusjon, og har ingen direkte oppgaver knyttet til forebyggende helsearbeid. Det hører derfor ikke hjemme i departementets forslag om et Nasjonalt folkehelseinstitutt som skal være et offentlig organ for helseovervåkning og rådgiving, med spisskompetanse innenfor miljømedisin, smittevern og epidemiologi.

Disse medlemmerser ikke at den foreslåtte omorganiseringen med samordning av Kreftregisteret med et nytt Nasjonalt folkehelseinstitutt vil gjøre Kreftregisteret bedre rustet til å utføre sine oppgaver. Det vises til at Asplan Analyse i en rapport datert november 2000 har avvist at det foreligger dobbeltarbeid og at administrasjonen vil bli mer effektiv ved en sammenslåing. Kreftregisterets kompetanse vil ikke styrkes ved koordinering med fagmiljøer som ikke er sammenlignbare, og som retter seg mot andre målgrupper og bruker andre virkemidler.

Kreftregisterets naturlige samarbeidspartnere befin-ner seg i sykehusene, universitetene og andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Disse medlemmer mener Kreftregisteret må forbli en selvstendig etat under Sosial- og helsedepartementet som nå, og at Kreftregisteret bør samlokaliseres med Det norske radiumhospital, med nettverk til de øvrige onkologiske og kirurgiske miljøene og universitetene.

Tilsvarende bør de øvrige funksjonene som er foreslått lagt til Nasjonalt folkehelseinstitutt knyttes opp mot de relevante faglige miljøene.

Disse medlemmer mener en bør legge til grunn at funksjonene organiseres med utgangspunkt i de store folkehelsesykdommene: Kreft, hjerte- og karsykdommer og infeksjonssykdommer. Det bør opprettes egne sykdomsregistre for disse sykdommene. Disse medlemmer vil antyde at en mer naturlig organisering vil være følgende:

• – Folkehelsa får ansvar for et infeksjonssykdomsregister og samarbeider med Rikshospitalet.

• – Statens helseundersøkelser får ansvar for et hjerte- og karsykdomsregister og samarbeider med Ullevål sykehus.

• – Kreftregisteret har ansvar for kreftregisteret og samarbeider altså med Radiumhospitalet.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot opprettelsen av et Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Disse medlemmer støtter ikke forslaget om å legge sekretariatet for Bioteknologinemnda inn under det nye Sosial- og helsedirektoratet, og mener dette sekretariatet må forbli en selvstendig etat. Det vises til at bioteknologiloven og genteknologiloven bygger på klare forutsetninger om at ikke bare Bioteknologinemnda, men også nemndas sekretariatsdel skal være et frittstående forvaltningsorgan. Disse medlemmer viser til at Statskonsult evaluerte Bioteknologimenda i 1997 etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Statskonsult anbefalte å samlokalisere Bioteknologinemndas sekretariat med de nasjonale forskningsetiske komiteer, fordi dette ville gi den nødvendige avstand til forvaltningen, et bredere fagmiljø og stordriftsfordeler. Disse medlemmer viser til at Statskonsults anbefalinger ble gjennomført fra år 2000, og ser ingen grunn til å endre tilknytningen for Bioteknologinemndas sekretariat nå.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme et nytt forslag til organisering av den statlige sosial- og helseforvaltning i tråd med merknadene over. Kreftregisteret og Bioteknologinemndas sekretariat beholder sin uavhengige og frittstående stilling. Det opprettes ikke et nasjonalt folkehelseinstitutt."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er besluttet å igangsette fornyelse av den sentrale statlige sosial- og helseforvaltningen. Det foreslås at 11 etater slås sammen til 3 i den nye organisasjonsmodellen. Disse medlemmer stiller seg positivt til at det blir foretatt en fornyelse av offentlig sektor og at det også må omfatte den sentrale sosial- og helseforvaltningen. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at den foreslåtte omorganisering av den sentrale statlige sosial- og helseforvaltning er radikal og svært omfattende, og disse medlemmer føler seg noe usikker på om den nye organiseringen og plassering av enkeltetater er den beste for å nå de sosial- og helsepolitiske målene og møte fremtidige faglige utfordringer.

Disse medlemmer foreslår at Kreftregisteret fortsetter sin selvstendige virksomhet som tidligere. Dette innebærer at Kreftregistret opprettholdes som egen institusjon med et eget budsjettkapittel i statsbudsjettet. Det innebærer også at forskningsvirksomheten utvikles videre, både innenfor Kreftregisteret og i samarbeid med andre institusjoner i inn- og utland.

Nasjonalt vil Radiumhospitalet fortsatt være en naturlig samarbeidspartner, og det synes derfor mest hensiktsmessig at rapportering endres fra Sosial- og helsedepartementet til Radiumhospitalet.

En eventuell samlokalisering mellom Kreftregisteret og Radiumhospitalet kan vurderes dersom dette synes hensiktsmessig. Disse medlemmer har merket seg at 3 av de 11 berørte etatene stiller seg kritiske til den foreslåtte organisasjonsmodellen, nemlig Kreftregistret, Bioteknologinemnda og Nasjonalt råd for spesialutdanning av leger og legefordeling.

Disse medlemmer mener at Kreftregistret er av en så spesiell karakter at det ikke bør innlemmes i Nasjonalt Folkehelse Institutt. Disse medlemmer viser til at Kreftregistret er en internasjonalt anerkjent kreftforskningsinstitusjon som i 50 år har forsynt den nasjonale og internasjonale forskerverden med data og viktige forskningsresultater. Registret får sine basisopplysninger fra norske sykehus og laboratorier og gir tilbake til disse institusjonene data for videre forskning, utredning og kvalitetssikring. Disse medlemmer viser til at Kreftregistret har en hoveddatabase som består av kreftregister og flere spesialregistre der hver enkelt ledes av en arbeidsgruppe og en referansegruppe. Kreftregistret har også bygget opp et nært samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperimentelle forskningsmiljøer og molekylær- og genforskning i samsvar med nåtidens konsensus om at epidemiologisk kreftforskning styrkes ved tverrfaglighet og dypgranskning. Disse medlemmer er dypt uenig med departementet når det anføres i proposisjonen at Kreftregistret som en samordnet del av Nasjonalt Folkehelseinstitutt vil bli bedre rustet til å møte fremtidige faglige utfordringer og dessuten bli mer fremtidsrettet og fleksibelt. Disse medlemmer er også uenig med departementet som i proposisjonen hevder at koordineringen med de andre etatene innen Nasjonalt Folkeinstitutt vil gjøre Kreftregistret til et bedre kreftforskningsinstitutt. Disse medlemmer er virkelig bekymret for at om Kreftregistret samordnes i Nasjonalt Folkeinstitutt, vil resultatet bli det motsatte for Kreftregisterets utvikling enn det som er anført i proposisjonen. Disse medlemmer viser til at Kreftregistret ikke er en forvaltningsinstitusjon og har ingen direkte forebyggende oppgaver i samfunnet som de øvrige etatene som slås sammen i Nasjonalt Folkeinstitutt har. Disse medlemmer mener derfor at Kreftregistret ikke hører hjemme i departementets modell av et nasjonalt folkeinstitutt som offentlig organ for helseovervåking og rådgivning med spisskompetanse innenfor miljømedisin, smittevern og epidemiologi. Disse medlemmer vil avvise påstandene i proposisjonen om at en samordning av Kreftregistret i et Nasjonalt Folkehelseinstitutt vil øke kvaliteten på driften og at Kreftregistret etter samordningen vil være en attraktiv arbeidsplass for kreftforskere og stimulere til økt kreftforskning.

Slik disse medlemmer ser det, har Kreftregistret en spesiell samfunnsoppgave, nemlig å granske kreftsykdommene for å kunne gi folk bedre helse gjennom økt forståelse av kreftens årsaker og forebyggelse, overvåking av sykdomsforløp og behandlingens betydning for god overlevelse. Denne hovedoppgave som her er skissert, dikterer også hvem som skal være Kreftregistrets samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt vil Radiumhospitalet fortsatt være en naturlig samarbeidspartner. Disse medlemmer mener derfor at Statens helseundersøkelser og Statens institutt for Folkehelse ikke vil være naturlige samarbeidspartnere for Kreftregistret i den organisasjonsform som er foreslått.

13.2 Økonomiske konsekvenser i 2001 av statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten og forslag til tilleggsbevilgning i 2001

Sammendrag

Regjeringens foreslåtte sykehusreform omfatter overføringer av store virksomheter og verdier. Det skal i tillegg finne sted en overføring av et stort antall ansatte fra spesialisthelsetjenesten til statlig eide foretak. Det legges opp til at staten skal overta den fylkeskommunale spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2002. Det er derfor avgjørende at foretakene er etablert med nødvendige økonomistyringssystemer m.v. fra 1. januar 2002. Arbeidet med etablering av de regionale helseforetakene og utvikling av nye systemer i helseforetakene vil derfor kreve ressurser både i 2001 og 2002.

Regnskapsloven skal gjelde for helseforetakene. Det betyr bl.a. at kapitalutstyr blir aktivert og kostnadsberegnet ved årlige avskrivninger. Dette innebærer at verdiforringelse og slitasje ved bruk av eiendom og utstyr kommer fram på utgiftssiden i budsjett og regnskap. Dette kan legge grunnlag for en bedre håndtering av verdiene i bygg og utstyr enn det man ser i dag, bl.a. ved å bidra til at bruken av kapital som innsatsfaktor bedre kan avveies mot bruk av andre innsatsfaktorer.

Det er begrenset erfaringsgrunnlag for denne type reformer. Anslag for ressursbehov knyttet til selve omorganiseringen og eierskiftet er derfor svært usikkert. Det foreslås imidlertid avsatt om lag 86 mill. kroner til dette i 2001. Dette er engangskostnader som ikke vil medføre et permanent høyere utgiftsnivå i helsesektoren. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nytt forslag knyttet til omorganisering og eierskifte dersom ovennevnte forslag viser seg å være for høyt eller for lavt. Det er lagt til grunn at de 5 foretakene vil overta ansvaret for om lag 250 institusjoner/administrative enheter og at disse vil bli organisert i et hensiktsmessig antall datterforetak.

De viktigste komponentene i dette kostnadsanslaget omtales under de respektive kapitler/poster. Det gjelder følgende komponenter:

Samlet fremmes det forslag om tilleggsbevilgning på 86 mill. kroner i forbindelse med statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten.

Komiteens merknader

Komiteenviser når det gjelder bevilgninger under kap. 739 post 21 til avsnitt 13.25.1.6, kap. 739 post 90 til avsnitt 13.25.3 og kap. 600 post 1 til avsnitt 13.6.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til behandlingen av Ot.prp nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak, der disse medlemmer går imot den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten og opprettelsen av statlige helseforetak. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot å bevilge 86 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer viser til forslag under de aktuelle avsnitt nedenfor.

13.3 Økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens ­Pensjonskasse

Sammendrag

Det er vedtatt forhøyet premie for en del virksom­heter med virkning fra 1. januar 2001.

Bakgrunnen er:

• – Opphevelse av knekkpunktet fra 1. mai 2000.

• – Lønnsutviklingen fra 1997 og nivået på folketrygdens grunnbeløp (G) er blitt høyere enn hva som er lagt til grunn ved tidligere premiefastsettelse.

• – Økt uttak av uførepensjon.

• – Flere har etter utvidelsen av AFP-ordningen i 1997/98 benyttet adgangen til å ta ut AFP-pensjon enn det som ble lagt til grunn ved premiefastsettelsen.

Hvor mye den enkelte faktor er tillagt vekt, varierer mellom de ulike virksomheter. Premiefastsettelsen er således individuell for hver virksomhet. Et medlemsinnskudd på 2 pst. er inkludert i den nye premiesatsen.

Merutgiftene for Sosial- og helsedepartementets institusjoner blir på 57 mill. kroner, og bevilgningene under de enkelte budsjettkapitler foreslås økt med følgende beløp:

Pemieøkningen reduserer behovet for å øke statens tilskudd til Statens Pensjonskasse i 2001.

Det vises også til omtalen under de enkelte kapitler.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under de enkelte poster nedenfor.

13.4 Økt sats for merverdiavgift fra 23 til 24 pst.

Sammendrag

Som en del av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ble den generelle merverdiavgiftssatsen hevet med ett prosentpoeng til 24 pst. fra 1. januar 2001. Den økte satsen har ført til merutgifter under enkelte kapitler og poster under Folketrygden. Merutgiftene i 2001 er anslått til 90 mill. kroner, herunder:

• – 8 mill. kroner under kap. 2663 post 74 Tilskudd til biler

• – 20 mill. kroner under kap. 2663 post 75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler

• – 50 mill. kroner under kap. 2751 post 70 Legemidler

• – 8 mill. kroner under kap. 2751 post 72 Sykepleieartikler

• – 4 mill. kroner under kap. 2751 post 73 Ortopediske hjelpemidler m.v.

Bevilgningene for 2001 foreslås økt tilsvarende, jf. forslag til bevilgningsendringer under de enkelte kapitler og poster.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under de enkelte poster nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser dessuten til sine merknader under kapittel 7.1.

13.5 Funksjonshemmede og transport - landsdekkende forsøksordninger

Sammendrag

Bakgrunn

Et overordnet mål på transportområdet er å legge til rette for at flest mulig skal kunne betjenes gjennom ordinært kollektivt transporttilbud. I den grad ordinært tilbud ikke kan benyttes, er det etablert individrettede ordninger:

• – Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT).

• – Stønadsordninger over folketrygden: Stønad til anskaffelse av bil til funksjonshemmede, grunnstønad til dekning av nødvendige ekstrautgifter til transport, herunder drift av den funksjonshemmedes bil, dekning av reiseutgifter knyttet til att­føring, og reisetilskudd ved midlertidig sykdom som alternativ til sykepenger.

Formål

Regjeringen har som mål å fremme deltakelse og likestilling for funksjonshemmede. Dette innebærer en omfattende satsing på å gjøre utdanning og arbeid mer tilgjengelig for funksjonshemmede. Spesielt har Regjeringen uttrykt ønske om å gjøre noe med økningen i antall uføretrygdede. En rekke virkemidler er tatt i bruk for å øke yrkeshemmedes muligheter for arbeid.

Det er urimelig at funksjonshemmede må takke nei til arbeid og henvises til uføretrygd pga. manglende transporttilbud eller manglende kompensasjon for merutgifter knyttet til transport. Saken er aktualisert ved at Stortinget, ved behandling av St.meld. nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldingen, vedtok å be Regjeringen fremme et lovforslag som sikrer funksjonshemmede dekning av transportutgifter til arbeidsreiser når vedkommende ikke kan benytte kollektivtransport, når slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshemmingen i seg selv gjør egentransport umulig (jf. Innst. S. nr. 222 (1999-2000)). Stortingsrepresentantene Helge Bjørnsen (SV) og Olav Gunnar Ballo (SV) har senere fremmet et dokument 8-forslag (Dokument nr. 8:2 (2000-2001) om endringer av folketrygdloven § 8-14 nytt annet ledd:

"Tilsvarende kan det ytes arbeidsreisetilskott til personer med funksjonshemming og som på grunn av funksjonshemmingen midlertidig eller varig ikke kan benytte kollektive transportmidler, der slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshemmingen i seg sjøl gjør egentransport umulig."

Forslaget ble behandlet i Stortinget 15. mars 2001 og ble vedlagt protokollen. Av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2001-2011 framgår det at Regjeringen vil se nærmere på omfang, organisering og finansiering av transporttjenesten for funksjonshemmede. I transportplanen henvises det til at statssekretærutvalget for den samlede politikken for funksjonshemmede er i gang med dette arbeidet. En arbeidsgruppe nedsatt av statssekretærutvalget har utarbeidet rammer for en forsøksordning knyttet til transport for funksjonshemmede studenter og arbeidstakere. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for ordningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Grunnet manglende data er det usikkerhet knyttet til det eksakte behovet for arbeids- og studiereiser for funksjonshemmede. Beregning av kostnadene til gjennomføring av forsøksordningene bygger på erfaringer fra et svært begrenset forsøk med arbeidsreiser i Nord-Trøndelag og TT-ordningen i Oslo, som omfatter både arbeids- og studiereiser for funksjonshemmede.

Innretningen og erfaringene fra forsøkene i Oslo og Nord-Trøndelag gir ikke et godt nok grunnlag for å etablere en permanent nasjonal ordning. Basert på grove anslag tar forsøkene utgangspunkt i et omfang på ca. 450 personer med behov for arbeidsreiser og ca. 200 personer med behov for utdanningsreiser. Samlet gir dette en anslått kostnad på ca. 29 mill. kroner i prosjektperioden (1 år).

For 2001 vil de anslåtte utgifter til forsøkene totalt være 11 mill. kroner. Den delen av forsøket som skal finansieres av folketrygden utgjør 13 mill. kroner samlet for 2001 og 2002. Utgiftene fordeler seg med ca. 5,5 mill. kroner for 2001 og ca. 7,5 mill. kroner i 2002. Samlet for hele prosjektperioden innebærer finansieringen fra folketrygden et mål om tilsvarende utgiftsbesparelse i uførepensjoner.

Forsøksordningen for arbeidsreiser og utdanningsreiser for funksjonshemmede foreslås igangsatt 1. august 2001. Det ventes at ordningen vil kunne gi mindreutgifter på uførekapitlet allerede i 2001.

Bevilgningen under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 driftsmidler foreslås økt med 5,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen om funksjonshemmede og transport til orientering.

Komiteen viser til når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2600 til merknader under avsnitt 13.33.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Dokument nr. 8:2 (1999-2000) om transportstøtte gjennom Folketrygdloven § 8-14, slik at funksjonshemmede kan gis reisestøtte til arbeidsreiser når vedkommende ikke kan benytte kollektivtransport, fordi slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshemmingen i seg selv gjør egentransport umulig.

Bakgrunnen for saken var flere eksempler på at flere unge funksjonshemmede som hadde behov for slik transport, ikke kunne få slik støtte hvis de gikk fra attføring til fast tilsetting.

Dette medlem vil prioritere innsats for at flest mulig skal få mulighet til å forsørge seg ved eget arbeid. Det er en prioritert oppgave å redusere bruken av uføretrygd - særlig blant unge mennesker.

Dette medlem vil påpeke at Regjeringens forslag til forsøk med to ulike ordninger, ikke er tilfredsstillende fordi de ikke vil sikre funksjonshemmede i arbeid eller utdanning en ubetinget rett til transport dersom de fyller vilkårene. Mange blir utelukket fra ordningen. Dette medlem viser til kriteriene Regjeringen setter for ordningen. Dette medlem forslår at kriteriet om at vedkommende ikke har fått stønad til bil og kriteriet om at tilskuddet ikke må overstige pensjonsutbetalingen strykes. Det kan ikke stilles betingelser om at regnestykket skal gå i pluss for hver enkelt bruker. For søkere som ikke er i arbeid må det kunne gis forhåndstilsagn slik at det blir mulig å si ja til en jobb uten forbehold om at skysstilskudd må innvilges. Dette medlem vil også understreke at egenandelen på arbeids- og utdanningsreiser ikke må overstige hva tilsvarende reise ville kostet som kollek-tivtransport.

13.6 Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten

I forbindelse med arbeidet med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten er det etablert en prosjektgruppe i Sosial- og helsedepartementet. Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen er for at fylkeskommunen fremdeles skal ha ansvar for spesialisthelsetjenesten og driften av sykehusene, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag.

13.7 Kap. 604 Etat for rådssekretariater og enkelte andre helse- og sosialfaglige oppgaver m.v.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Tannhelsekompetansesenteret (TAKO)

Etat for rådssekretariater m.v. har overtatt driftsansvaret for Tannhelsekompetansesenteret (TAKO) fra 1. januar 2001. Driften har til nå vært finansiert gjennom tilskudd til Universitetet i Oslo over kap. 676 post 1 Driftsutgifter. Som følge av endret organisatorisk tilknytning foreslås 5,2 mill. kroner overført denne posten fra kap. 676 post 1

Bevilgningen foreslås forhøyet med 5,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 676 post 1.

DELTA-senteret

DELTA-senteret var et fireårig prosjekt som ble avsluttet 31. desember 2000 og som gikk over til permanent drift fra 1.januar 2001. Senteret skal fremme utvikling av kunnskap og tekniske og ergonomiske tiltak, og bidra til tilrettelegging av miljø for funksjonshemmede. For 2001 er det bevilget 9,5 mill. kroner til senteret.

På bakgrunn av at DELTA-senteret er gått over til permanent drift, og fra og med 1.april 2001 administrativt skal forankres under etat for rådssekretariater, foreslås 7,1 mill. kroner flyttet fra kap. 2600 Trygdeetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevilgningen under kap. 604 post 1 foreslås forhøyet med 7,1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 2600 post 21.

Rådgivende gruppe som skal følge praktiseringen av sosialtjenestelovens kap. 6A

For å styrke arbeidsgruppen som følger praktiseringen av Sosialtjenesteloven kap. 6A (Rettigheter for og begrensning av og kontroll med bruk av tvang overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming), foreslås bevilgningen styrket med kr 200 000 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 675 post 1 Driftsutgifter.

Samlet forslag til endring

Bevilgningen foreslås samlet økt med 12,5 mill. kroner under kap. 604 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.8 Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

På grunn av omorganisering av det statlige arbeidet med forebyggende rusmiddelarbeid var aktiviteten noe lavere i 2000 enn forutsatt. Rusmiddeldirektoratet har fra 2000 til 2001 fått overført 5 pst. av driftsbevilgningen. Driftsbevilgningen for 2000 var betydelig høyere enn for 2001. Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner til inndekning av merutgifter til andre formål.

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om økte premiesatser for statlig virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse.

Bevilgningen foreslås i denne forbindelse økt med kr 100 000.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med kr 900 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 610 post 1 med i alt 900 000 kroner.

13.9 Kap. 612 Statens institutt for rusmiddelforskning

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med kr 900 000 for å dekke flytteutgifter instituttet er påført i forbindelse med omorganisering av det forebyggende rusmiddelarbeidet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.10 Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere mv.

13.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås satt ned med 2,5 mill. kroner. Kr 900 000 skal nyttes til å dekke flytteutgifter ved Statens institutt for rusmiddelforskning (kap. 612. 01). 1,6 mill. kroner foreslås overført til kap. 2755 post 70 for å dekke merutgifter til legers deltakelse i ansvarsgrupper ved tilrettelegging av tilbudet om legemiddelassisert rehabilitering av stoffmisbrukere.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 614 post 21 med i alt 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke fornøyd med den handlingsplan det er lagt opp til for stoffavhengige hverken på kort eller lang sikt. Med Europas høyeste overdosedødsfall, 327 unge mennesker i 2000, hadde disse medlemmer forventet et kriseopplegg for å motvirke overdosedødsfall fra Regjeringens side i Revidert nasjonalbudsjett. Når det gjelder langtidsplanen og større tilgjengelighet for medikamentell assistert rehabili­-tering, finner disse medlemmer planen i revidert nasjonalbudsjett ikke tilfredsstillende. Disse medlemmer kan på ingen måte si seg fornøyd med de retningslinjene som er trukket opp i revidert nasjonalbudsjett når det gjelder medikament assistert rehabilitering av stoffavhengige. Disse medlemmer viser til at en fortsatt skal opprettholde de såkalte metadonsentrene og at disse fortsatt skal ha som oppgave å godkjenne de allmennlegene som kan skal foreskrive medikamenter og de skal fortsatt godkjenne og oppta pasienter til slik behandling etter gjeldende strikse kriterier. Disse medlemmer er heller ikke fornøyd med at det fortsatt skal være sosialetaten i kommunen som skal ha hovedansvaret for behandling av stoffavhengige. Dette ansvaret mener disse medlemmer hører hjemme i helsevesenet og hos allmennlege. Disse medlemmer vil påstå at de såkalte metadonsentrene og de kommunale sosialetater er en propp i systemet når det gjelder tilgangen på medikamenter som Metaton og Subutex. Det er etter disse medlemmers mening også en fallitterklæring av samfunnet at man etter flere år ikke har kunne tilby medikament assistert behandling av stoffavhengige i større antall enn ca. 1 000. Det er etter disse medlemmers mening uvisst å vite hvor mange heroinmisbrukere som har behov for medikament assistert rehabilitering, men disse medlemmer vil anta at minst 5 000 sprøytenarkomane i dag burde ha fått tilbud om Metadon- eller Subutexbehandling. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader til Dokument nr. 8:73 (2000-2001) som i dag er til behandling i sosialkomiteen.

13.10.2 Post 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres

13.10.2.1 Lokale rusmiddeltiltak

Sammendrag

Det vises til Stortingets behandling av budsjettet for 2001, Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001).

En aktiv forebyggende virksomhet i kommunene er en viktig forutsetning for å nå nasjonale rusmiddelpolitiske mål. Regjeringen har gjennom omorganiseringen av det statlige ansvaret for forebygging av rusmiddelproblemer lagt til rette for en målrettet innsats i kommunene. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål skal gjennom helhetlig regional planlegging, bruk av stimuleringstilskudd og veiledning bistå kommunene i å nå rusmiddelpolitiske mål.

Sentrale mål er å:

• – Styrke negative holdninger til bruk av narkotika og misbruk av alkohol.

• – Bidra til at barn og unge får rusmiddelfrie oppvekstmiljøer.

• – Heve debutalderen for bruk av alkohol.

• – Opprettholde og styrke rusfrie soner i tilknytting til arbeidsliv, trafikk, idrett og graviditet.

• – Hindre misbruk av narkotika.

• – Sikre individuelt tilpassede hjelpetilbud til rusmiddelmisbrukere.

• – Hindre eksperimentering med nye narkotiske stoffer, herunder ecstacy og GHB.

Kompetansesentrene rapporterer om at behovet for gjennomføring av viktige tiltak i kommunene er omfattende, både i forhold til videreføring av eksisterende prosjekter og initiering av nye. Sentrene og departementet har mottatt en stor mengde henvendelser om lokale forebyggingstiltak. Det er bl.a. nødvendig å øke tilskuddene til sentrene for å kunne møte det lokale engasjement. I samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og andre samarbeidsinstanser har de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål utarbeidet tiltaksplaner for 2001. I tråd med Sosial- og helsedepartementets overordnede retningslinjer omfatter planene et bredt spekter av tiltak basert på lokale behov.

Bevilgningen foreslås økt med 11 millioner kroner for å styrke innsatsen mot rusmiddelmisbruk lokalt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til det som står i proposisjonen om lokale rusmiddeltiltak.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 614 post 63 til merknader nedenfor.

13.10.2.2 Tilrettelegging av tilbudet om legemiddel­assistert rehabilitering av stoffmisbrukere (Jf. også kap. 2755.70 Refusjon allmennlegehjelp)

Sammendrag

Et begrenset forsøk med metadonassistert rehabilitering startet i Oslo i 1994. Ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (1996-1997) Narkotikapolitikken, ble metadonassistert rehabilitering vedtatt som et permanent landsomfattende tilbud. Tilbudet var ved utgangen av 1998 landsdekkende. Legemiddelassistert rehabilitering er i dag organisert med utgangspunkt i helseregionene, og er forankret i spesialiserte sentra med regionalfunksjoner i Oslo, Bergen og Trondheim, en samarbeidsfunksjon i helseregion sør mellom Buskerud, Vestfold og Telemark, og egne enheter i Vest-Agder og Aust-Agder. Helseregion nord blir betjent av senteret i Trondheim. Ved utgangen av 2000 var om lag 100 klienter i legemiddelassistert rehabilitering, og omkring 800 ventet på å starte eller få sin søknad vurdert. Ventetiden er fra 1/2 til vel to år. Det forventes en fortsatt økning i antallet som søker seg til, og er kvalifisert for, slik behandling.

De regionale sentrene har ansvar for å godkjenne det enkelte rehabiliteringsopplegg og for å utvikle og veilede tilbudet i helseregionen. Det var i utgangspunktet forutsatt at regionsentrene skulle ha en avgrenset spesialistfunksjon, og at rehabiliteringsopplegget for øvrig skulle skje innenfor det ordinære tiltaksapparatet. Det har mange steder i praksis vist seg vanskelig å få overført klientene til lokal oppfølging. Ikke minst har det vært vanskelig å opprette kontakt med lokal lege. Dette henger dels sammen med at organisering, ansvar og finansiering har vært uklar.

For å frigjøre kapasitet ved sentrene, i større grad legge til rette for gjennomføring av rehabiliteringen i det ordinære tiltaksapparatet og styrke det medisinsk-faglige arbeidet, varslet departementet i budsjettforslaget for 2001 en større grad av desentralisering av tilbudet. I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet, ble regjeringen bedt om å åpne for at spesialister i allmennmedisin etter søknad kan forskrive aktuelle legemidler til pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Videre ba Stortinget om at det i Revidert nasjonalbudsjett 2001 blir gitt en framstilling av de økonomiske konsekvensene og redegjort for den praktiske gjennomføringen av en slik ordning.

Gjennom å legge til rette for en klarere integrering av legemiddelassistert rehabilitering i de ordinære helse- og sosialtjenestene, ønsker Regjeringen:

• – å øke kapasiteten slik at ventetiden for behandling kortes ned og flere kan omfattes av tilbudet,

• – å styrke legers deltakelse og den medisinsk-faglige oppfølgingen i rehabiliteringsopplegget.

Med søknaden om godkjenning av opplegget for legemiddelassistert rehabilitering skal det følge en helhetlig, individuell rehabiliteringsplan som utarbeides av sosialtjenesten og legen sammen med søkeren. Senteret skal ha en spesialistfunksjon; godkjenne opplegget for den enkelte klient, bistå i behandlingen etter behov, særlig i oppstartsfasen, og gi nødvendig veiledning. Den lokale sosialtjenesten har ansvaret for å koordinere rehabiliteringsplanen. Legen i førstelinjetjenesten har ansvaret for den medisinsk-faglige oppfølgingen lokalt.

Det vil fortsatt være behov for den faglige ekspertisen som er utviklet i de regionale sentrene. Gjennom større grad av desentralisering av ansvar og oppgaver til kommunene, kan spesialistfunksjonen til de regionale sentrene rendyrkes i større grad. Kompetanse- og veiledningsfunksjonen til sentrene blir sentral i modellen. Opplegget med godkjenning av søknader ved de regionale sentrene sikrer dessuten mest mulig lik inntakspraksis og derved likebehandling av søkere.

Departementet vurderer den framtidige organiseringen av tiltak for rusmiddelmisbrukere som et ledd i forslaget om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Organiseringen av de regionale sentrene for legemiddelassistert rehabilitering vil også bli vurdert i denne sammenheng.

Stortinget har bedt regjeringen om å åpne for at spesialister i allmennmedisin etter søknad kan forskrive aktuelle legemidler til pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Etter departementets vurdering er det ikke formålstjenlig å avgrense deltakelsen til spesialister i allmennmedisin. Spesialistfunksjonen skal ivaretas av de regionale sentrene, mens det lokalt vil være viktigst hvilke samarbeidsrelasjoner som etableres mellom vedkommendes lege og sosialtjenesten i et helhetlig rehabiliteringsopplegg. Sentrene har også som oppgave å bidra til å bygge opp kompetanse lokalt og veilede tiltaksapparatet i kommunene.

Dersom en desentralisert modell skal fungere, må det både organisatorisk og med hensyn til finansiering legges til rette for at leger lokalt kan delta i større grad innen legemiddelassistert rehabilitering. Det har vist seg at uklarhet, særlig om finansiering, til dels har gjort det vanskelig å organisere tiltaket rundt den enkelte stoffmisbruker lokalt. Dette har bidratt til å øke kapasitetsproblemene i sentrene.

Utfra fastlegeordningens formål om kontinuitet i lege/pasient-forholdet, fastlegens ansvar overfor innbyggerne på sin liste, samt ønsket om å ikke skille ut spesifikke allmennmedisinske oppgaver som særomsorger, mener departementet at pasienter under legemiddelassistert rehabilitering bør følges opp av vedkommendes fastlege. Organisatorisk vil således den medisinske bistanden til stoffmisbrukerne ivaretas av deres fastlege. Dette innebærer at fastlegen også må delta i samarbeidet rundt pasienten om et helhetlig rehabiliteringsopplegg, herunder delta i ansvarsgrupper.

Merutgifter som følge av en desentralisert modell vil være knyttet til godtgjøring av legers deltakelse i ansvarsgrupper. Slik deltakelse dekkes ikke av folketrygdens takstsystem i dag. For å sikre et nødvendig samarbeid rundt den enkelte stoffmisbruker, foreslår departementet at det åpnes for at leger kan godtgjøres for deltakelse i ansvarsgrupper i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering innenfor takstsystemet. Fastlegenes konsultasjoner og oppfølging av pasienten, samt urinprøvetaking og analyse når dette er ledd i rehabiliteringsopplegget, godtgjøres også ved egenandeler/trygderefusjon.

Utgifter til drift av de regionale spesialistsentrene og legemidler finansieres gjennom statlige øremerkede midler. Sentrenes driftstilskudd utgjør i 2001 samlet 40 mill. kroner, og medikamentutgiftene for de om lag 1 100 klientene i behandling utgjør rundt 40 mill. kroner. Utgifter knyttet til behandlingsopplegget for øvrig dekkes innenfor det ordinære hjelpeapparatet.

Departementet forutsetter at en tilrettelagt desentralisert modell vil kunne innebære at sentrenes kapasitet vil kunne øke betraktelig innenfor uendret driftsramme. Med iverksetting av modellen fra 1. juli 2001, forutsettes en kapasitetsøkning fra dagens drøyt 1 100 klienter som er omfattet av tilbudet, til estimert om lag 1 600 klienter innen årets utgang.

Bevilgningen foreslås økt med 8,1 mill. kroner for å dekke økte utgifter til legemidler for 500 nye klienter. Departementet arbeider med sikte på å øke kapasiteten innenfor legemiddelassistert rehabilitering ytterligere fra 2002. Departementet vil vurdere om anskaffelse av legemidler til behandlingstilbudet i framtiden kan skje innenfor en eventuell felles, statlig innkjøpsordning for legemidler, noe som på sikt vil kunne redusere kostnadene til medikamenter. Departementet vil komme nærmere tilbake til dette i budsjettforslaget for 2002.

Det vises videre til omtale under kap. 2752 post 70 Refusjon av egenbetaling og kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene post 70 Refusjon allmennlegehjelp. Bevilgningen under kap. 2755.70 foreslås forhøyet med 10 mill. kroner til å dekke utgifter til legers deltakelse i ansvarsgrupper. Bevilgningen under kap. 2752.70 foreslås forhøyet med 9 mill. kroner. En stor del av pasientenes utgifter til egenbetaling for analyse av urinprøver m.v. vil komme over utgiftstaket for egenandeler. Disse utgiftene vil bli belastet post 70.

I tillegg til tilrettelegging av tilbud om legemiddelassistert rehabilitering, er det satt i gang en rekke tiltak for å bedre situasjonen for de tyngste misbrukerne, og begrense antallet overdosedødsfall, herunder lavterskel helsetiltak for bostedsløse og kompetanseutvikling.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til det som står i proposisjonen om tilrettelegging av legemiddelassistert rehabilitering av stoffmisbrukere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at de lange køene og ventetidene for et tilbud om legemiddelassistert rehabilitering hindrer mange i å kunne dra nytte av et slikt tilbud. Flertallet mener på denne bakgrunn at en desentralisering av tilbudet slik departementet foreslår kan bidra til at flere kan få tilbud om legemiddelassistert rehabilitering. Flertallet har merket seg at dette er i tråd med Helsetilsynets anbefaling i tilsynsrapporten for 2000. Flertallet slutter seg til at allmennleger skal kunne forskrive slike medikamenter, under forutsetning av at godkjenning av opplegget for den enkelte klient skjer ved de regionale kompetansesentrene.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 614 post 63 til merknader under avsnitt 13.10.2.3. Komiteen viser når det gjelder øvrige forslag til bevilgninger til avsnitt 13.44, jf. kap. 2755 og til avsnitt 13.43, jf. kap. 2752.

13.10.2.3 Forslag om bevilgning kap. 614 post 63.

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen under post 63 forhøyet med 19,1 mill. kroner: For øvrig vises til forslag under kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene post 70 Refusjon allmennlegehjelp og kap. 2752 Refusjon av egenbetaling post 70, Refusjon av egenbetaling.

Komiteens merknader

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 614 post 63 med i alt 19,1 mill. kroner.

KomiteensmedlemmerfraKristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen er sterkt uroet over utviklingen innen rusmisbruket, og mener det er behov for økt innsats for å øke livskvalitet og redusere skadevirkningene hos tunge misbrukere.

Disse medlemmervil derfor øke bevilgningene på kap. 614 post 63 med 45 mill. kroner som skal brukes til å styrke behandlings- og omsorgstilbudet, samt legemiddelassistert behandling. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen sin foreslåtte økning i revidert nasjonalbudsjett til legemiddelassistert behandling, for det meste vil gå til å dekke utgifter til legemidler for 500 nye klienter. Disse medlemmervil peke på at det er kommunene som skal sørge for et behandlingsopplegg der legemiddelassistert rehabilitering kan være en av flere muligheter. Etter disse medlemmer sitt syn er det viktig også å styrke oppfølgningen av brukerne. Disse medlemmer mener det er sterkt uheldig at Pårørendesenteret i Stavanger og T-5-sentrene i Haugesund og Arendal står i fare for nedleggelse, og vil be Regjeringa sikre videre drift ved disse sentrene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen side 90 kap. 614 post 63 nr. 2 om metadonassistert behandling. Dette medlem presiserer at den økte bevilgningen ikke må innebære en svekkelse av øvrig behandlingsopplegg for rusavhengige. Dette medlem foreslår derfor en økning på 10 mill. kroner til styrking av øvrige behandlingstilbud.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

13.11 Kap. 616 Statens klinikk for narkomane

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse

Bevilgningen foreslås økt med kr 300 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.12 Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede

Post 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom

Sammendrag

Formålet med bevilgningen er å refundere kommunenes utgifter knyttet til omsorgen for og sikringen av psykisk utviklingshemmede med sikringsdom. Kommunene får 100 prosent refusjon av sine utgifter, fratrukket en egenandel som tilsvarer det kommunene får for hver psykisk utviklingshemmede som er over 16 år gjennom inntektssystemet. For 2001 er den kommunale egenandelen satt til kr 400 000.

Forut for etableringen av refusjonsordningen fantes det ikke alternativer til fengselsforvaring for psykisk utviklingshemmede med sikringsdom. Staten har ingen hjemmel for å pålegge kommunene denne oppgaven. Refusjonsordningen har vært en forutsetning fra kommunenes side for å påta seg oppgaven.

Da det idømmes sikringsdommer hele året har departementet ikke fastsatt noen søknadsfrist for nye saker. Blant annet på grunnlag av mottatte søknader om refusjon for personer som er inne i ordningen, og antall nye personer som det erfaringsmessig vil bli søkt om tilskudd for, foreslås bevilgningen økt med 15 mill. kroner.

Ordningen ble etablert fra sommeren 1997. I 1998 ble det anvist 28,6 mill. kroner for 22 sikringsdømte psykisk utviklingshemmede. I 2000 var antallet sikringsdømte økt til 30, og det ble anvist i alt 38,3 mill. kroner. En gjennomgang av de kommunale regnskapene i den enkelte sak viser at det fra 1998 til 2000 var en gjennomsnittlig kostnadsøkning pr. tiltak på i underkant av 0,4 mill. kroner. På denne bakgrunn vil Sosial- og helsedepartementet vurdere nærmere om det kan iverksettes tiltak for å redusere kostnadsveksten med sikte på at utgiftene kan holdes innenfor foreslått bevilgning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 673 post 65 med 15 mill. kroner.

13.13 Kap. 675 Tiltak for eldre og funksjons­hemmede

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med kr 200 000 mot en tilsvarende økning under kap. 604 post 1 Driftsutgifter, til dekning av utgifter til Rådgivende gruppe som skal følge praktiseringen av sosialtjenestelovens kap. 6A.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 675 post 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det var opprinnelig forutsatt at et pågående forskningsprosjekt innen palliativ medisin og omsorg ved livets slutt ved Bergen Røde Kors Sykehjem skulle gjennomføres i regi av Norges forskningsråd og finansieres over kap. 675 post 50 Norges forskningsråd. Det er i ettertid bestemt at forskningsprosjektet skal gjennomføres uten medvirkning fra Norges forskningsråd. Derfor foreslås det at 0,7 mill. kroner som gjelder finansiering av prosjektet overføres til den generelle FOU-bevilgningen under kap. 675 post 21.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 0,7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under post 50 Norges forskningsråd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 675 post 21 og post 50.

Post 50 Norges forskningsråd

Sammendrag

Det vises til omtalen under post 21. Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mot en tilsvarende økning under post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under post 21 foran.

13.14 Kap. 676 Kompetansesentra for funksjonshemmede

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som følge av at Etat for rådssekretariater har overtatt driftsansvaret for Tannhelsekompetansesenteret (TAKO) foreslås bevilgningen redusert med 5,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 604 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 676 post 1.

Post 70 Kompetansesentra m.m. Landsbystiftelsen

Sammendrag

Landsbystiftelsen er en stiftelse som på antroposofisk grunnlag driver institusjoner/landsbyer for psykisk utviklingshemmede.

Institusjonene er i utgangspunktet fullfinansiert over kap. 676 post 70, med et tilskudd på 46 mill. kroner i 2001.

Stortinget fattet følgende romertallsvedtak i forbindelse med statsbudsjettet for 1999:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om det ikke er rimelig med en viss tilnærming i det offentliges tilskudd til driften av Landsbystiftelsens steder og tilsvarende tiltak."

I budsjettproposisjonen for 2001 varslet departementet at forslag til opplegg ville bli lagt fram i forbindelse med RNB2001, og gitt virkning fra budsjettåret 2002.

Landsbystiftelsens institusjoner er nå regulert i egen forskrift midlertidig hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven. Dette er en unaturlig lovforankring for den type tjenester som ytes ved Landsbystiftelsens institusjoner.

Departementet tar sikte på å forankre nødvendig regelverk i lov om sosiale tjenester. Beboerens hjemkommune bør få ansvar på linje med kommuner som kjøper tjenester i andre kommuner. Dette innebærer at det må inngås avtaler mellom hjemkommunen og institusjonen.

I budsjettproposisjonen for 2002 vil det bli lagt opp til en viss tilnærming i tilskuddet til Landsbystiftelsen til det beløp kommunene mottar for psykisk utviklingshemmede over 16 år gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet.

Tilskuddet for 2002 vil bli foreslått utbetalt direkte fra Sosial- og helsedepartementet til Landsbystiftelsen. Vilkår for tilskuddet vil bli nærmere utarbeidet i ny forskrift.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen viser til at Landsbystiftelsens institusjoner gjør en svært god og uegennyttig innsats for sine utviklingshemmede brukere. Komiteen har merket seg at departementet foreslår en omlegging av finansieringen av disse institusjonene, på bakgrunn av Stortingets vedtak i forbindelse med budsjettet for 2000 om å be Regjeringen vurdere en tilnærming i det offentliges tilskudd til driften av landsbystiftelsens steder og tilsvarende tiltak. Komiteen slutter seg til en slik omlegging, med målsetning om at Landsbystiftelsens institusjoner fortsatt får 100 pst. statsstøtte til driften, slik en samlet sosialkomite i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) understreket viktigheten av. Full finansiering fra staten er nødvendig for at tilbudet skal kunne bestå, fordi Landsbystiftelsens institusjoner ikke har kapasitet eller muligheter til å forhandle med flere kommuner om tilskudd.

13.15 Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Arbeidet med WHO

Helsetilsynet har de siste årene disponert kr 400 000 i forbindelse med arbeidet med WHO. Fra år 2001 er administrasjonen av denne delbevilgningen overtatt av Sosial- og helsedepartementet under kap. 701 Forskning- og forsøksvirksomhet post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås redusert med kr 300 000 mot tilsvarende økning under kap. 701 post 21.

Kontroll vedrørende trygdemisbruk

Det er etablert et samarbeid mellom Helsetilsynet og Rikstrygdeverket for å styrke og effektivisere den samlede offentlige kontrollvirksomheten. For Helsetilsynet vil følgende arbeidsområder bli berørt av økt kontrollvirksomhet fra trygdeetatens side:

• – flere tilsynssaker overfor helsepersonell (individ­tilsyn) og da spesielt overfor leger,

• – formalisert samarbeid mellom alle fylkesleger og fylkestrygdekontor for å utveksle informasjon vedr. saker knyttet til arbeidet med trygdemisbruk - årlige møter mellom Helsetilsynet og Rikstrygdeverket for å avstemme etatenes planlagte satsinger og prioriteringer for kommende år.

Den økte tilsynsaktiviteten vil ha konsekvenser i forhold til personellressurser i Helsetilsynet. Merkostnaden er anslått til 3 mill. kroner i 2001.

Forslaget må ses i sammenheng med trygdeetatens planer (kap. 2600.01) for økt innsats i forhold til å avdekke trygdemisbruk.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Sammenfatning

Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 700 post 1 med netto 2,7 mill. kroner.

13.16 Kap. 701 Forsknings- og forsøksvirksomhet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Arbeidet med WHO

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 700.01.

Bevilgningen foreslås økt med kr 300 000 mot tilsvarende reduksjon under kap. 700 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under bevilgningsforslaget nedenfor.

Erstatning til tannlegeofrene på Vestlandet

Sammendrag

Det foreslås at staten bidrar med medfinansiering til å dekke kostnadene ved behandling av pasienter som er blitt feilbehandlet av en tidligere tannlege på Vestlandet. Vedkommende har over en periode på 10-15 år behandlet mange pasienter med en antatt uforsvarlig implantatmetode. Om lag 150 av pasientene har fremmet erstatningskrav pga. feilbehandling. Pasientene har fått store smerter, betennelser og psykiske problemer og mange er i en svært dårlig tannmedisinsk forfatning. Saken har pågått i over 4 år mellom forsikringsselskapene og de skadelidtes advokater. Det foreligger til nå to rettsavgjørelser hvor tannlegen dømmes for grov uaktsomhet. Begge rettsavgjørelsene er anket inn for lagmannsretten. Det var avsatt tid til rettssak for samtlige av de resterende pasientene høsten 2000. På vegne av 66 pasienter er det også tatt ut stevning mot staten vedrørende statens tilsynsansvar i saken. Begge disse sakene er utsatt i påvente av avklaringer om eventuell bidrag fra staten.

Departementet vil understreke at erstatningssaken i utgangspunktet er en sak mellom forsikringsselskapene og pasientene. Staten har ikke ansvar, men på grunn av sakens spesielle karakter og de lidelser og belastninger pasientene har, foreslås det at staten bidrar økonomisk til et forlik om støtte til pasienter for behandling av de skader som er påført dem.

En statlig medfinansiering vil også bidra til at erstatningssaken raskt skal kunne avklares for pasientene.

Departementet fører drøftinger med forsikringsselskapene og Den norske tannlegeforening om bidrag til kostnadsdekning av behandlingen av pasientene.

Pasientene og forsikringsselskapene har oppnevnt en felles sakkyndig som har vurdert behandlingen fra den aktuelle tannlegen. Den sakkyndige har vurdert 142 pasienter med hensyn til erstatning. 122 pasienter er vurdert som behandlingstrengende, 20 pasienter har ikke fått sakkyndiges medhold.

Statens tilskudd vil være begrenset til de pasienter som den sakkyndige har vurdert som berettiget til erstatning fra forsikringsselskapene. Statens medfinansiering vil også omfatte de pasienter som har valgt å gjennomføre behandlingen for egen regning. Det økonomiske bidraget fra staten skal kun gå til å dekke utført behandling av pasientene og eventuell reise og opphold i den forbindelse. Statens støtte gis på vilkår av at mottakeren gir avkall på eventuell fremtidig krav mot staten begrunnet i statens tilsynsansvar.

Gjennomsnittlig behandlingskostnad er av sakkyndig anslått til i underkant av 70 000 kroner pr. person. Statens utgifter dekkes gjennom en omdisponering innenfor gitt bevilgning. For at de aktuelle pasienter kan få startet sin behandling bes det om at Stortinget gir samtykke til at Sosial- og helsedepartementet kan gi tilskudd til behandling av de pasienter i forhold til de kriterier som er bekrevet ovenfor. I statsbudsjettet for 2002 vil departementet gjøre rede for fordelingen av kostnadene som partene har avtalt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til omtalen i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen er enige med departementet i at sakens spesielle karakter og de lidelser og belastninger pasientene har, gjør at staten bør bidra økonomisk til et forlik om støtte til pasienter for behandling av de skader som er påført dem.

Disse medlemmer understreker at en slik statlig medvirkning vil kunne bidra til at erstatningssaken raskt skal kunne avklares for pasientene.

Disse medlemmer er i hovedsak enige med departementet i de prinsipper som skisseres for statens tilskudd til kostnadsdekning for pasientene, men med et vesentlig unntak. Disse medlemmer er sterkt uenig i at statens støtte skal gis på vilkår av at mottaker gir avkall på eventuell framtidig krav mot staten begrunnet i statens tilsynsansvar.

Senter for medisinske studier i Moskva

Sammendrag

Bevilgningene under kap. 701 Forsknings- og forsøksvirksomhet, kap. 719 Helsefremmende og forebyggende tiltak og kap. 739 Andre utgifter foreslås redusert med til sammen 1 500 000 kroner til delvis finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Bevilgningen under post 21 foreslås redusert med 330 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader nedenfor.

Forslag om bevilgning kap. 701 post 21

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 701 post 21 redusert med 30 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 701 post 21 med netto 30 000 kroner.

13.17 Kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) Kap. 3711 Statens rettstoksikologiske institutt ­ (jf. kap. 711)

Post 3 Diverse inntekter

Sammendrag

Statens rettstoksikologiske institutt (SRI) har anslått et budsjettunderskudd for 2001 på vel 4 mill. kroner. Som redegjort for i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (2000-2001), dekkes ca. 40 pst. av SRIs driftsbudsjett av egne inntekter, og inntektssiden påvirkes blant annet av politiets rekvireringspraksis.

SRI fakturerer politidistriktene for analyser av andre rusmidler enn alkohol, såkalte påvirknings- og brukssaker av andre stoffer enn alkohol. Denne ordningen med direkte fakturering av politidistriktene startet fra 1. januar 2000. Før dette ble nevnte analyser av andre rusmidler enn alkohol dekket sentralt over JDs ramme, jf. omtale i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8.

Mens politiet nå belastes for kostnadene ved å få gjennomført analyser av andre rusmidler enn alkohol, vil rene alkoholanalyser være gratis for politiet. Hvis politiet ved mistanke om alkoholpåvirkning bestiller analyser hos SRI, vil dette bli dekket over SHDs ramme. Denne ulike form for kostnadsdekning mellom alkoholprøver og andre rusmidler, skyldes historiske forhold.

For saker der det er mistanke om alkoholpåvirkning, har SRI siden 1996 også foretatt undersøkelse på andre stoffer enn alkohol. I og med at SRI også for alkoholanalysene foretar en bred screening av andre stoffer enn alkohol, får politiet uansett svar i forhold til andre rusmidler, selv om dette ikke er vurdert som nødvendig fra politiets side.

I løpet av 2000 har SRI opplevd en endring i politiets rekvireringspraksis. Politiet rekvirerer nå i større grad analyser av påvirkning av alkohol i stedet for analyser av påvirkning av andre stoffer enn alkohol. For SRI betyr endringen av rekvireringspraksis reduserte inntekter, men ikke tilsvarende reduksjon i kostnader. For å få ned kostnadene og redusere muligheten for budsjettoverskridelse, finner Sosial- og helsedepartementet det derfor nødvendig å pålegge SRI å begrense sin virksomhet til de analyser politiet ber om. Dette er gjort i samråd med Justisdepartementet, og det innebærer at SRI ikke lenger vil foreta undersøkelser på andre rusmidler enn det politiet rekvirerer.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar dette til etterretning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det er ulike former for kostnadsdekning for testing av alkohol og andre rusmidler. Flertallet vil påpeke at det er gratis for politiet å rekvirere alkoholanalyser fra Statens rettstoksikologiske institutt, mens politiet nå belastes for kostnadene ved å få gjennomført analyser av andre rusmidler enn alkohol. Før 1. januar 2000 ble analyser av andre rusmidler enn alkohol dekket over Justisdepartementets ramme. Flertallet er bekymret over den praksis som er resultatet av denne forskjellen på kostnadsdekning for alkohol og andre rusmidler, og at faren for å bli tatt for misbruk av andre stoffer enn alkohol ved straffbare handlinger blir redusert.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

13.18 Kap. 719 Helsefremmende og forebyggende tiltak

Post 50 Norges forskningsråd

Sammendrag

Bevilgningene under kap. 701 Forsknings- og forsøksvirksomhet, kap. 719 Helsefremmende og forebyggende tiltak og kap. 739 Andre utgifter foreslås redusert med til sammen 1 500 000 kroner til delvis finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Bevilgningen under post 50 Norges forskningsråd foreslås redusert med 400 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 719 post 50.

13.19 Kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste

13.19.1 Post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

13.19.1.1 Innsatsstyrt finansiering

Sammendrag

Det foreligger ny informasjon etter St.prp. nr. 1 (2000-2001) om aktiviteten i sykehusene for hele året 2000 (jf. tabell nedenfor). I tråd med regelverket for innsatsstyrt finansiering skal det foretas en endelig avregning i år på basis av den registrerte aktiviteten i 2000.

Avregningsoppgjøret viser med mindre forbehold at á-kontoutbetalingene til fylkeskommunene for 2000 er ca. 270 mill. kroner høyere enn det den endelige tjenesteproduksjonen gir grunnlag for. Dette motregnes mot á-kontoutbetalingene for 2001, og innebærer at bevilgningen for 2001 som følge av dette kan settes ned tilsvarende. Dette er en engangseffekt. Departementet understreket i brev av 15. desember 2000 til fylkeskommunene:

"…Fylkeskommunene bes merke seg at utbetalingene er oppjustert selv om anslaget for aktivitet er nedjustert. I 1999 ble anslaget nedjustert med 100 mill. kroner i slutten av året som følge av lavere aktivitet 2. tertial enn 1. tertial. Likevel ble det etterbetalt 243 mill. kroner som følge av at aktiviteten på årsbasis ble noe høyere enn forventet. Fylkeskommunene må selv vurdere prognosene opp mot hva som skal inntektsføres i 2000."

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) er det lagt opp til en vekst i aktiviteten i sykehusene på 2 pst. fra 2000 til 2001. Rapport for faktisk aktivitet for 1. tertial 2001 foreligger ikke pr. dd., men den noe lavere aktiviteten i 2000 kan tilsi at aktivitetsnivået i 2001 er anslått noe for høyt.

Sosial- og helsedepartementet foreslår på denne bakgrunn å sette ned bevilgningen i 2001 med ytterligere 280 mill. kroner, til sammen 550 mill. kroner.

En har da opprettholdt forutsetningen om 2 pst. aktivitetsvekst fra 2000 til 2001, men nå beregnet fra et noe lavere aktivitetsnivå i 2000. Når en har valgt å opprettholde denne vekstforutsetningen til tross for at aktivitetsveksten fra 1999 til 2000 ble lavere enn forutsatt, må det bl.a. ses i lys av at det er holdepunkter for at sykehusene har en viss ledig kapasitet. Sintef Unimed har foretatt en undersøkelse blant landets sykehus, der dette avdekkes. Undersøkelsen viser stor variasjon i kapasitetsreservene.

Innføring av fritt sykehusvalg og omlegging av gjestepasientoppgjøret fra 1. mars 2001 vil ventelig stimulere til økt pasientflyt mellom sykehusene og til at ledig kapasitet utnyttes enda bedre. Retten til nødvendig helsehjelp vil trolig også bidra til at de alvorligst syke pasientene prioriteres, og som sådan kunne trekke i samme retning.

Ved årsskiftet var det registrert 279 584 pasienter på venteliste. Det er en reduksjon på 3,5 pst. fra forrige tertial, og en reduksjon på hele 9 pst. i forhold til samme tidspunkt i 1999.

Som tabellen illustrerer, var det i 2000 registrert en svak nedgang i antallet heldøgnsinnleggelser i forhold til i 1999, mens det var en økning i dagopphold på knappe 10 pst. Poliklinisk behandling inkludert i ISF-ordningen (i hovedsak kreftbehandling og dagkirurgi) har for samme periode økt med 4 pst.

Tabell. Antall sykehusopphold 1999 og 2000, endring i sykehusopphold og prosentendring fordelt på dag- og døgnopphold og polikliniske behandlinger

Om lag 90 pst. av utbetalingene i ISF er refusjoner for heldøgnsinnleggelser. Tabellen viser at det var en nedgang i disse fra 1999 til 2000 på 0,4 pst. Dette er samtidig årsaken til at utbetalingene i ISF for 2000 er anslått å bli om lag 270 mill. kroner lavere enn forventet, selv om veksten i pasientbehandlingen totalt sett ble på om lag 2 pst.

Det er 17 546 eller 1,8 pst. flere sykehusopphold i 2000 sammenlignet med 1999. Samtidig er det om lag 1 800 (0,2 pst.) flere pasienter som har fått behandling i 2000 sammenlignet med 1999. Det er en økning i planlagte innleggelser innen kirurgi. Den største økningen kommer innenfor fagområdet ortopedi. Samtidig ser vi at antallet planlagte medisinske innleggelser øker betydelig innen gruppene rehabilitering, dialyse og kreftbehandling. Øyeblikkelig-hjelp innleggel­-ser viser totalt sett en svak nedgang. Det er en vekst i innleggelser i kirurgiske DRGer og en nedgang i innleggelser i medisinske DRGer. Aktivitetstallene må vurderes i lys av at flytting til nytt Rikshospital medførte redusert behandlingsaktivitet i 2000 på Rikshospitalet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen i proposisjonen om innsatsstyrt finansiering av sykehus til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til den forrige regjeringens arbeid med å få en samlet oversikt over sykehusenes økonomi, og satte ned en referansegruppe som la grunnlaget for St.prp. nr. 47 (1999-2000) og som anslo sykehusenes behov for økte bevilgninger. Regjeringen sier i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) at den har videreført arbeidet i denne referansegruppen, og vil orientere Stortinget om den økonomiske situasjonen for sykehusene sett i sammenheng med økonomien i fylkeskommunene og utviklingen i sykehusenes effektivitet. Disse medlemmer må dessverre konstatere at dette ikke er blitt gjort.

I stedet for en gjennomgang av sykehusenes økonomi, gjennomfører Regjeringen en reduksjon i bevilgningen til innsatsstyrt finansiering (ISF) med om lag 550 mill kroner, uten at vurderingen av om behovet faktisk er blitt så mye mindre, eller om det kan være sider ved selve finansieringsordningen som er årsaken til et mulig lavere nivå på ISF.

Samtidig er det kjent at regionsykehus og andre sykehus sliter med store underskudd allerede for inneværende år. Regjeringen har valgt å konsentrere seg om den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten og dannelsen av helseforetak, og bevilger penger til dette i Revidert nasjonalbudsjett, uten å vurdere sykehusdriften og økonomien for inneværende år. Disse medlemmer vil peke på at det kan være snakk om et samlet beløp mer enn en halv mrd. kroner.

Disse medlemmer vil rette oppmerksomheten mot krypavkortningen i ISF-ordningen, og mener at kryptaket i seg selv er medvirkende årsak til underforbruket av ISF-finansieringen. Slik krypavkortningen virker, fører den til at fylkene ikke får betalt for den reelle pasientbehandlingen som sykehusene utfører. Tapet i inntekter på grunn av krypavkortningen kan utgjøre mer enn 250 mill kroner for inneværende år. Disse medlemmer kan ikke se at det skjer en feilkoding som tilsier inndragning av 250 mill kroner av de ISF-inntekter som skal refunderes ut fra utført pasientbehandling ved de somatiske sykehusene. Pasienttyngden i DRG-innkodingen beregnes på grunnlag av inneliggende pasienter og når de "letteste" pasientene behandles dagkirurgisk, vil gjennomsnittstyngde av inneliggende pasienter øke. Etter innføringen av innsatsstyrt finansiering har det skjedd økning i dagbehandlingen i forhold til sykehusinnleggelse. Disse medlemmer vil understreke at dette tilsier at en økning i innrapportert pasienttyngde neppe skyldes "kreativ" koding.

Disse medlemmer viser til at det tidligere er gitt signaler om at det bør opprettes et kontrollorgan ved de enkelte sykehus. En slik ordning vil være mer rettferdig ut fra hensikten med krypavkortning. Dette må veies mot ressursbruk og kostnader ved denne type kontroll, men det er ikke akseptabelt å videreføre sjablonmessige ordninger som straffer de sykehus og fylkeskommuner gjennom en generell avkortning i refusjon av påløpte utgifter.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak, der sentrumspartiene og Sosialistisk Venstreparti går imot opprettelsen av statlige sykehusforetak. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 71 (2000-2001) Om Rikshospitalets økonomi, der Regjeringen gikk inn for å bevilge 230 mill. kroner når det meldte merbehovet fra Rikshospitalet for inneværende år var på 270 mill. kroner. Sentrumspartiene var med på å sikre Rikshospitalet de 30 mill. kroner på tross av helseministeren og Regjeringens forslag. Når det gjelder de andre somatiske sykehusenes merbehov for inneværende år, viser helseministeren til at det ikke er hans ansvar, men påhviler fylkeskommunene alene. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er tilfelle, at helseministeren nettopp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett burde vært interessert i å sikre driften ved sykehusene fullt ut, ved å øke bevilgningene til fylkeskommunene og regionsykehusene tilsvarende det underskuddet som er kjent til nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at departementet foreslår å nedjustere bevilgningen til innsatsstyrt finansiering fordi aktivitetsveksten blir lavere enn tidligere forutsatt. Disse medlemmer har også merket seg at departementet mener å ha holdepunkter for at sykehusene har en viss ledig kapasitet.

Disse medlemmer viser til at Høyre ved gjentatte anledninger har fremmet forslag til forbedringer av ordningen med innsatsstyrt finansiering for at den i større grad skal belønne og oppmuntre økt aktivitet slik at ledig kapasitet blir utnyttet og sykehusene driver mer effektivt. Høyre mener stykkprisandelen i den innsatsstyrte finansieringen må økes til minst 60 pst., og at denne må gå direkte til det enkelte sykehuset. Det såkalte kryptaket i ordningen bør også fjernes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at alle mennesker i vårt land skal ha lik adgang til sykehusbehandling. Slik er dessverre situasjonen ikke i dag. Det er viktig for disse medlemmer å presisere at befolkningen skal ha trygghet for at pasienter prioriteres i henhold til alvorlighetsgrad. Disse medlemmer vil hevde at de såkalte krypreglene underminerer prinsippet om prioritering etter sykdommens alvorlighetsgrad, og krypreglene bør derfor etter disse medlemmers skjønn fjernes fra finansieringssystemet. Det er etter disse medlemmers mening fullstendig uakseptabelt at når et sykehus når det såkalte kryptaket for en type behandling, vil refusjonen gjennom den innsatsbaserte finansieringen for behandling utover kryptaket bli redusert med 2/3 deler. Det er etter disse medlemmers mening meningsløst at sykehusene ikke skal få refundert mer enn 1/3 av DRG-prisen hvis man har nådd kryptaket. Disse medlemmer kan i denne sammenheng opplyse at i driftsåret 2000 oppnådde 13 av 19 fylkeskommuner å overskride krypgrensen, noe som resulterte i at særlig ortopediske pasienter fortrinnsvis hofteplastikker ble nedprioritert siste halvdel av driftsterminen 2000 selv om ventelistene var svært lange. Disse medlemmer viser til at det er et paradoks at det er de mest offensive sykehusene som får de største problemer med krypreglene.

Disse medlemmer viser til at faginstansene altså universitetene som deltok i den utredningsgruppe departementet satte ned i 1999 for å gjennomgå sykehusøkonomien, også anbefalte at kryptaket burde fjernes. Disse medlemmer viser også til at fjerning av kryptaket ikke vil slå skjevt ut forhold til noe sykehus. Disse medlemmer vil også gjøre oppmerksom på at ved å opprettholde kryptaket vil den innsatsbaserte finansieringen komme i vanry fordi sykehusene av rent økonomiske grunner kan fristes til å la være å operere tunge kasus når kryptaket er nådd og i stedet operere andre pasientgrupper med mindre alvorlighetsgrad for å opprettholde inntektsstrømmen til sykehuset. Dette er en utvikling og en praksis som disse medlemmer ikke kan akseptere og er en grunn i seg selv til å fjerne kryptaket så snart som mulig. Disse medlemmer viser til at ved å fjerne kryptaket fra 1. juli 2001 vil dette medføre en ekstrakostnad til den innsatsbaserte finansieringen med ca. 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Stortinget nylig har vedtatt å gi Rikshospitalet en tilleggsbevilgning på 270 mill. kroner for inneværende driftstermin, noe disse medlemmer er tilfreds med. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at den økonomiske driftssituasjonen ved de øvrige regionsykehus er like vanskelig som ved Rikshospitalet. De øvrige regionsykehus har kuttet sine tjenestetilbud, men vil likevel i inneværende driftstermin gå med betydelige underskudd. Disse medlemmer er også kjent med at et stort antall av våre sentralsykehus også har store problemer med å opprettholde normal drift pga. en vanskelig budsjettsituasjon. Det er etter disse medlemmers mening helt nødvendig at en i revidert nasjonalbudsjett bevilger mer midler til regionsykehusene og til fylkeskommunene for å utnytte den behandlingskapasitet som sykehusene i realiteten har.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fremmet et Dokument-8- forslag om en tilleggsbevilgning på 1 mrd. kroner til innenlandsbehandling ved offentlige sykehus. Forslaget fikk dessverre bare Fremskrittspartiets egne stemmer. Disse medlemmer tar det imidlertid som en selvfølge at Stortinget ønsker å redusere ventelistene til sykehusbehandling som i dag teller 280 000 mennesker, og disse medlemmer forventer derfor tilslutning for en økning av bevilgningene på de fylkeskommunale helsebudsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonens kap. 730 post 60 om innsatsstyrt finansiering i forbindelse med pasientbehandling. Dette medlem mener det er behov for en grundig drøfting av finansieringsordningene innen helsevesenet. De siste års erfaringer tyder på at et innsatsbasert finansieringssystem har svekket kostnadskontrollen, mens den helseproduksjon som belønnes har økt. Dette medlem har merket seg at hele effekten av ISF på produksjonen kom første året. Oppjusteringen fra 35 pst. til 50 pst. har ikke hatt noen effekt.

Dette medlem vil påpeke at ISF har ført til sterke glidningseffekter. Sykehusene tvinges til å prioritere de mest lønnsomme pasientene, mens kronikere og pasienter med sammensatte sykdommer taper. Dette bryter med overordnede prinsipper om likhet i helsetilbud og et helsetilbud basert på medisinske vurderinger.

Dette medlem mener at systemer med innsatsbasert finansiering egner seg best der sykdomsbildet og behandlingsform er klar. Dette medlem vil redusere bruken av ISF. Hensynet til kostnadskontroll taler for at sykehusene generelt finansieres ved rammebudsjetter, da kun med et mye mindre innslag innsatsbasert finansiering enn i dag, nærmere bestemt 10 pst. Dette medlem vil komme tilbake med forslag om endringer i finansieringsordningene.

13.19.1.2 Satellittdialyse ved Sel sjukeheim - forsøksprosjekt

Sammendrag

Det er i dag kun dialyseaktivitet ved offentlige godkjente sykehus som i utgangspunktet hjemler ISF-refusjon. Sosial- og helsedepartementet har godkjent et forsøksprosjekt i Oppland fylkeskommune, der fylkeskommunen får ISF- refusjon for dialysebehandling (hemodialyse) utført ved Sel sjukeheim. ISF- refusjonen gjøres dermed avhengig av behandlingstype og ikke av behandlingssted.

Satellittdialysen foregår ved et samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Pasienter fra Nord-Gudbrandsdalen vil få samme type behandling på Sel sjukeheim som de tidligere har måtte dra til sykehuset på Lillehammer for å utføre.

Gjennom dette forsøket legges forholdene til rette for at pasientene skal få et bedre behandlingstilbud grunnet kortere reiseavstand. I tillegg er det et siktemål å få til en samfunnsøkonomisk gevinst ettersom en sparer kostnader til syketransport. I dag er det fylkeskommunen som har ansvaret for hemodialysebehandling, mens folketrygden har det økonomiske ansvaret for syketransporttjenesten.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

13.19.1.3 Omlegging av finanseringsregler for revmatismelegemidler

Innledning

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001 fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av i hvor stor grad sykehusenes økonomiske situasjon har innvirkning på hvilke medikamenter som brukes i behandlingen, og eventuelt iverksette tiltak som sikrer pasientene en optimal medikamentell behandling."

Med bakgrunn i dette vedtaket har Sosial- og helsedepartementet foretatt en gjennomgang av finansieringsformen for Enbrel og Remicade. Enbrel og Remicade er to nye kostnadskrevende medikamenter i behandlingen av ledd- og slitasjegikt. Ett års behandling med Enbrel koster om lag 180 000 kroner pr. pasient, mens tilsvarende behandling med Remicade koster i gjennomsnitt 100 000 kroner. Medikamentene påvirker selve sykdomsutviklingen, ikke bare symptomene. Enbrel gis som injeksjon, og kan tas av pasienten selv. Remicade tas som infusjon, og må utføres av helsepersonell. Behandlingene med begge typer medikamenter krever jevnlig kontroll hos spesialist på sykehus.

Enbrel vil i 2001 refunderes for nær 200 mill. kroner over Folketrygdens budsjett, selv uten tilsig av nye pasienter. Utgiftene til Remicade for sykehusene synes å være stabile og antas i 2001 å ligge på nærmere 20 mill. kroner. I dag får anslagsvis 1200 pasienter behandling med enten Enbrel eller Remicade, men etter revmatismemiljøets uttalelser kan det forventes at totalt 3 00 pasienter med revmatoid artritt (kronisk leddgikt) vil kunne behandles med en av de nevnte legemidlene. Statens legemiddelverk (SLV) anslår at det samlede markedet for disse to medikamentene utgjør 500-600 mill. kroner pr. år. Inneværende år anslås nivået til å være i overkant av 200 mill. kroner.

I dag er disse medikamentene underlagt forskjellige finansieringsordninger. Enbrel betales av pasienten selv og kan refunderes av folketrygden etter blåreseptforskriften § 10 a. Medikamentutgifter til Remicade kan ikke finansieres over blåreseptordningen. Finansieringsordningen på sykehus Innsatstyrt finansiering (ISF) sikrer imidlertid at sykehuset får refundert halvparten av sine legemiddelutgifter. Resten dekkes av sykehusenes basisfinansiering.

Det er grunn til å anta at forskjellene i finansiering fører til at sykehusene av økonomiske grunner velger å foreskrive Enbrel i større grad enn det er medisinske grunner til. Fra et medisinsk synspunkt antas det at om lag halvparten av pasientene kan behandles med Enbrel og den andre halvparten med Remicade. Enbrel er vesentlig dyrere i utsalg enn Remicade. På den annen side medfører behandling med Remicade noe mer bruk av sykehuspersonell og sykehusopphold. Ulike finansieringsordninger for de to legemidlene kan ha ført til for høye legemiddelkostnader totalt sett for det offentlige.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre utleveringsbestemmelsene for Enbrel slik at det bare kan utleveres fra sykehus. På den måten avskjæres Enbrel fra trygderefusjon (Blåreseptforskriften § 10a). Utgiftene knyttet til behandling med Enbrel vil etter omleggingen måtte bæres av sykehusene på lik linje med utgiftene til Remicade. På denne måten legges det til rette for at sykehusene i større grad legger rent medisinske vurderinger til grunn for valg mellom de to legemidlene, og i mindre grad hva som lønner seg for sykehuset. Det forventes at denne løsningen vil vri forbruket fra Enbrel til Remicade, men på medisinsk forsvarlig måte.

Reduserte utgifter til refusjon av legemidler under folketrygden som følge av dette, foreslås omdisponert til å kompensere sykehusene for merutgifter gjennom ISF og ved å styrke basisfinansieringen gjennom fylkeskommunenes frie inntekter.

Departementet foreslår at omleggingen skjer med virkning fra 1. juli 2001. Det antas at denne omleggingen ikke får budsjettmessige konsekvenser for staten i 2001, men vil kunne gi betydelige innsparinger på sikt. Innsparingene avhenger av andelen som legges inn ved behandling med Remicade. En stor andel av remicadepasientene vil ventelig bli lagt inn ved første gangs behandling fordi bruken av denne medisinen krever nøye oppfølging i forhold til bivirkninger. Ved vurdering av anslagene for innsparing må det tas hensyn til at behandling med Remicade vil medføre økte kostnader knyttet til dagbehandling og til syketransport sammenliknet med Enbrel-behandling.

Sykehusene vil sannsynligvis på sikt forhandle frem noe lavere pris på legemidlene gjennom sitt legemiddelsamarbeid (LIS) enn det som har vist seg mulig å oppnå for folketrygden. På legemiddelinnkjøpene i 2000 har LIS oppnådd en gjennomsnittlig rabatt på 31 pst.

Det foreslås at kap. 2751 post 70 reduseres med 100 mill. kroner i 2001. Av denne innsparingen på legemiddelposten overføres 48 mill. kroner til kap. 0730 post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus og 48 mill. kroner overføres til fylkeskommunene gjennom rammetilskuddet kap. 572 post 60. Merutgiftene for reiser anslås å ville medføre et økt bevilgningsbehov på kap. 2750 post 77 på 4 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 730 post 60 foreslås forhøyet med 48 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 730 post 60 til merknader avsnitt 13.19.1.5. Komiteen viser når det gjelder bevilgning under kap. 2750 post 77 til merknader under avsnitt 13.41, når det gjelder kap. 2751 post 70 til avsnitt 13.42, og når det gjelder kap. 572 post 60 til avsnitt 12.14.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Enbrel og Remicade er to ulike medikamenter for alvorlig leddgikt, men tilhører samme gruppe legemidler og har delvis samme brukergruppe. Enbrel gis som injeksjon og administreres av pasienten selv uten hjelp av helsepersonell, mens Remicade tas som infusjon og nødvendiggjør sykehusinnleggelse. Enbrel koster om lag 180 000 kroner per pasient, mens tilsvarende behandling med Remicade koster 100 000 kroner pr. pasient pr. år.

Flertallet viser at legemidlene Enbrel og Remicade er biologiske medisiner som bremser og stanser ødeleggelsen av leddene, lindrer smerter, forbedrer funksjonsevnen, og dermed øker brukernes selvstendighet og livskvalitet. Bruken av disse legemidlene vil trolig for mange kunne redusere behovet for andre medisinske tilbud og offentlige hjelpetiltak.

Flertallet viser til at disse medikamentene i dag er underlagt forskjellige finansieringsordninger. Enbrel betales av pasienten selv, og refunderes av folketrygden etter blåreseptforskriften § 10a. Utgiftene til Remicade refunderes med 50 pst. gjennom innsatsstyrt finansiering, mens resterende 50 pst. og kostnader med utstyr og innleggelse dekkes av sykehusenes basisfinansiering. Flertallet peker på at Regjeringen foreslår at også Enbrel skal utleveres gjennom sykehus, og finansieres tilsvarende Remicade med 50 pst. refusjon av utgiftene gjennom innsatsstyrt finansiering. Regjeringen mener at det på denne måten legges til rette for at sykehusene i større grad legger rent medisinske vurderinger til grunn for valg mellom de to legemidlene, og i mindre grad hva som lønner seg for sykehuset. Det forventes at denne løsningen vil vri forbruket fra Enbrel til Remicade, men på en medisinsk forsvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen er ikke overbevist om at beregningene Regjeringen baserer seg på, inkluderer alle kostnader totalt sett. Disse medlemmer kan heller ikke se at Regjeringen har vurdert merbelastningene for pasientene, når de som behandles med Enbrel nå må til sykehusene for å få behandling.

Komiteen viser til flertallets forslag om at kap. 730 post 60 reduseres med 48 mill. kroner, kap. 572 post 60 reduseres med 48 mill. kroner, kap. 2750 post 77 reduseres med 4 mill. kroner og til at kap. 2751 holdes uendret i forhold til vedtatt budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med nytt forslag til finansiering på grunnlag av en helhetlig vurdering av legemidlene Enbrel og Remicade, som inkluderer fordeler og ulemper for den enkelte pasient ved disse to preparatene, i statsbudsjettet for 2002."

Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at det er behov for å endre finansieringsordningene for revmatismelegemidlene Enbrel og Remicade. Disse medlemmer viser imidlertid til at også med departementets forslag til løsning vil sykehusene ha økonomiske grunner til å velge det ene medikamentet fremfor det andre, men nå Remicade fremfor Enbrel.

Disse medlemmer viser til at Norsk Revmatikerforbund har pekt på at departementets forslag vil kunne medføre inntaksstopp for mange nye brukere, og at mange som benytter disse medisinene i dag sannsynligvis vil måtte slutte med dem.

For å sikre at bare medisinske forhold ligger til grunn for valg mellom medikamentene, mener disse medlemmer at begge bør refunderes over blåreseptordningen, og ikke over sykehusenes driftsbudsjetter slik departementet har foreslått.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser at legemidlene Enbrel og Remicade skal kunne gis pasienter uten kostnad for den enkelte pasient eller sykehuset. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 84 (2000-2001) om at begge legemidler kun skal kunne utleveres fra sykehus og på denne måten finansieres gjennom ISF.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om at medikamentene Enbrel og Remicade dekkes med 100 pst. ISF.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at sykehusenes utgifter til Enbrel og Remicade dekkes med 100 pst. ISF."

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra flertallet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 730 post 60 i proposisjonen om omlegging av finansiering av revmatismelegemidler. Dette medlem går imot Regjeringens opplegg, og foreslår isteden at både medikamentet Enbrel og Remicade utleveres etter blåreseptforskriften § 10a, selv om pasienten er innlagt på sykehuset under inntaket av medikamentet. Dette medlem mener egenandelen som skal betales av pasienten skal bortfalle uansett hvilket av de to medikamentene som brukes, både fordi dette er rimelig og for å minske byråkratiet rundt innbetalingene av egenandelene. Ekstrautgiften i forbindelse med dette anslås til kr 840 000 (1200 pasienter per år, halvparten av dem bruker Enbrel. Dette vil utgjøre 600 pasienter som betaler en egenandel på kr 1 400, som i sum er kr 840 000).

Overføringen av kostnadene i forbindelse med Regjeringens forslag anslås til 100 mill. kroner som skal omdisponeres fra kap. 2751 post 70 (medisiner) med 48 mill. kroner til kap 0730 post 60 (ISF) og 48 mill. kroner til kap 572 post 60 (rammetilskudd til fylkeskommunene), samt 4 mill. kroner til kap 2750 post 77 (syketransport). Dette medlem går imot dette, og viser til forslag under de enkelte kapitlene.

Dette medlem viser når det gjelder kap. 730 post 60 til forslag under avsnitt 13.19.1.5.

13.19.1.4 Omlegging av finansieringen for hjemme­basert dialysebehandling (peritonealdialyse)

Sammendrag

Det er to behandlingsformer av nyresviktpasienter.

Peritoneal dialyse utføres hjemme av pasienten selv, mens hemodialyse er den behandlingsform som gis i sykehus. Fylkeskommunene innehar i dag det faglige og økonomiske ansvaret for begge formene for dialysebehandling.

Hjemmedialyse er i sin helhet rammefinansiert, mens fylkeskommunene mottar DRG-refusjon for gjennomført hemodialyse i sykehus. Det er av flere grunner ønskelig å tilrettelegge bedre for hjemmebasert dialyse. I tillegg til økt livskvalitet for pasientene vil økt bruk av hjemmebasert dialyse gi en samfunnsøkonomisk gevinst både som følge av sparte kostnader knyttet til syketransport og ved at kostnader til hjemmebasert dialyse er om lag halvparten så store som for dialysebehandling på sykehus.

Stortinget har behandlet et Dokument 8-forslag (Dokument nr. 8:21 (2000-2001)) om en omlegging av finansieringen av peritonaldialyse og fattet følgende vedtak (jf. Innst. S. nr. 161 (2000-2001)):

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig sørge for at Rikstrygdeverket gis hjemmel til å dekke kostnadene til dialysevæske og forbruksvarer ved hjemmebasert posedialyse over trygdebudsjettet. Regjeringen bes også om å gjennomgå og utbedre DRG-systemet for dialysebehandling."

Sosialkomiteen uttaler i sine merknader til innstillingen:

"Komiteen vil understreke at det er behov for både hemodialyse og peritoneal dialyse, og at finansieringsordningene for disse behandlingsmåtene må legges opp slik at pasienten får den behandling som er den beste for vedkommende pasient. Komiteen forutsetter at dette legges til grunn når finansieringsordningene nå blir gjennomgått og endret."

Det er et grunnleggende prinsipp at det alltid bør være en avveining av medisinsk effekt og kostnader som ligger til grunn for valg av behandlingsform, og en finansieringsordning skal støtte opp under dette. Sykehusene må derfor gis et økonomisk insentiv til å velge hjemmebasert dialyse fremfor dialyse på sykehus der forholdene ligger medisinsk til rette for å kunne velge dialysemetode.

Regjeringen mener at dette best kan løses ved at fylkeskommunen har det samme økonomiske ansvaret for begge dialyseformene og at sykehusene også mottar refusjon for hjemmebasert dialyse. Det foreslås at det som en overgangsordning innføres en sideløsning til ISF-ordningen. På bakgrunn av denne erfaringen vil Sosial- og helsedepartementet senere vurdere å innlemme hjemmebasert dialyse i ISF.

Fylkeskommunene vil motta en refusjon tilsvarende 50 pst. av gjennomsnittskostnadene pr. hjemmebaserte behandling på lik linje med ISF. Den andre delen forutsettes dekket av fylkeskommunens rammetilskudd. Sykehusene får ansvaret for å innrapportere aktiviteten som må holdes utenom den datamessige ISF-avregningen.

Utgiftene knyttet til behandlingen med hjemmedialyse vil etter omleggingen måtte bæres av sykehusene på lik linje med utgiftene til hemodialyse. Rabatter ved innkjøp av dialysevæske vil fortsatt kunne oppnås gjennom LIS (sykehusenes innkjøpssamarbeid). LIS har oppnådd gode rabatter i sin virksomhet. Dersom folketrygden skulle overta finansieringen av dialysevæske, vil disse rabattene kunne bortfalle. På denne måten legges det til rette for at sykehusene i større grad legger rent medisinske vurderinger til grunn for valg mellom de to behandlingsformene, og i tillegg velger det mest lønnsomme alternativet (både for sykehuset og for samfunnet) ved likestilt behandlingsmåte.

I Stortingets vedtak blir regjeringen bedt om å gjennomgå og utbedre DRG-systemet for dialysebehandling. SINTEF Unimed gjennomfører på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet en omfattende revisjon av kostnadsvektene i DRG-systemet. Som grunnlag for nye kostnadsvekter har SINTEF Unimed et samarbeid med om lag 20 sykehus. Arbeidet vil foregå i 2001, og det tas sikte på å implementere de nye kostnadsvektene fra 1. januar 2002.

Det foreslås i en overgangsperiode å etablere en sideløsning til ISF-ordningen for å finansiere hjemmebasert dialyse. Departementet foreslår at omleggingen iverksettes fra 1. juli 2001. Det tas sikte på en integrasjon mot hovedfinansieringssystemet (ISF) så snart dette er faglig forsvarlig.

Det foreslås at kap. 2750 post 77 reduseres med 8,5 mill. kroner i 2001 knyttet til antatt lavere reiseutgifter. Fylkeskommunenes rammetilskudd reduseres med 15 mill. kroner, svarende til antatte mindreutgifter for fylkeskommunene knyttet til at flere pasienter forventes å få hjemmedialyse som avlaster sykehusene, og at hjemmedialyse nå også finansieres gjennom ISF-systemet (jf. under). Av denne innsparingen overføres 6 mill. kroner til kap. 0730 post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus. Samlet vil dette gi en netto innsparing for staten på vel 17 mill. kroner for inneværende år.

Det foreslås at det foretas trekk i fylkeskommunenes rammetilskudd i forhold til antall pasienter som mottar hjemmebasert dialyse i den enkelte fylkeskommune.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2750 post 77 til avsnitt 13.41.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til en enstemmig innstilling fra sosialkomiteen (Innst. S. nr. 161 (2000-2001), og Stortingets behandling av Dokument nr. 8:21 (2000-2001) om dekning av kostnader til hjemmebasert dialyse som behandling for kronisk nyresvikt den 27. mars 2001. Stortinget anbefalte refusjonsordning gjennom folketrygden for forbruksmateriell og dialysevæske, og innsatsstyrt finansiering for opplæring av pasienter.

Revidert nasjonalbudsjett er ikke i samsvar med Stortingets intensjoner, og innebærer ifølge Norsk nyremedisinsk forening, en nedbygging av hjemmebasert dialyse. De viser til at det ved utgangen av 1999 av 588 dialysepasienter i Norge, 492 av disse var i hemodialyse, 96 var i hjemmedialyse. Gjennom hele 90-tallet har det vært en økning på 6-7 pst. i antallet dialysepasienter.

Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett forutsetter at en overføring av pasienter til hjemmedialyse vil innebære en reell innsparing, og anbefaler en budsjettreduksjon på 8,5 mill. kroner på reisebudsjett (kap. 2750 post 77 syketransport), fylkeskommunenes rammebudsjett reduseres med 15 mill. kroner (kap. 572 post 60), og kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering økes med 6 mill. kroner. Totalt mener Regjeringen at dette samlet vil gi en netto innsparing for staten på vel 17 mill. kroner. Trekket i fylkeskommunenes rammetilskudd skal trekkes i forhold til antall pasienter som mottar hjemmebasert dialyse.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen baserer sine beregninger på feil forutsetninger. Ifølge Norsk nyremedisinsk forening kan man på utgiftssiden anslagsvis spare 85 000 kroner pr. pasient/år ved å overføre pasienter fra hemodialyse til hjemmedialyse. For å forsvare en netto innsparing på 9 mill. kroner på rammebudsjettene til sykehusene, må man overføre 100 pasienter fra hemodialyse til hjemmedialyse for å forsvare et kutt i syketransporten på 8,5 mill. kroner. Det er ikke mulig å gjennomføre på et halvt år. Disse medlemmer vil også viser til at gjennomsnittskostnadene til forbruksvarer er 350 000 kroner per pasient/år. Med en økning av bevilgningen til innsatsstyrt finansiering med kun 6 mill. kroner, vil dette ikke være tilstrekkelig for å fremme hjemmedialyse. Disse medlemmer understreker at dette vil forverre sykehusenes økonomi, og samtidig virke mot hensikten om å overføre pasienter fra hemodialyse til hjemmedialyse.

Disse medlemmer vil peke på at det er en forventet tilvekst på 60-90 nye dialysepasienter per år på landsbasis. Årsaken er trolig forlenget levealder og bedret hjerte-kar-helse i befolkningen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke har tatt med i beregningen denne økningen i pasientgrunnlaget, som på kort tid vil koste mer enn det regjeringen foreslår av innsparinger.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett sier at.

"Det er et grunnleggende prinsipp at det alltid bør være en avveining av medisinsk effekt og kostnader som ligger til grunn for valg av behandlingsform, og en finansieringsordning skal støtte opp under dette. Sykehusene må derfor gis et økonomisk incentiv til å velge hjemmebasert dialyse framfor dialyse på sykehus der forholdene ligger medisinsk til rette for å velge dialysemetode."

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag tvert imot er et steg i motsatt retning, og er egentlig en anbefaling til sykehusene om å holde flest mulig pasienter i hemodialyse.

Disse medlemmer vil også peke på at en samlet sosialkomite pekte på behovet for å forbedre DRG-satsene når det gjelder hemodialyse, og kan ikke se at Regjeringen har kommet med en slik vurdering. Disse medlemmer mener at den beste løsningen er den sosialkomiteen enstemmig gikk inn for.

Disse medlemmer viser til behovet for å sikre at pasienter med nyresvikt kan velge hjemmebasert dialyse. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag i revidert, og viser til sine forslag under kap. 572 post 60, kap. 730 post 60 og 61, og kap. 2750 post 77.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:21 (2000-2001) og Innst. S. nr. 161 (2000-2001) om dekning av kostnader til hjemmebasert dialyse som behandling for kronisk nyresvikt. Disse medlemmer vil peke på at en enstemmig komite gikk inn for følgende klare vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig sørge for at Rikstrygdeverket gis hjemmel til å dekke kostnadene til dialysevæske og forbruksvarer ved hjemmebasert posedialyse over trygdebudsjettet. Regjeringen bes også om å gjennomgå og utbedre DRG-systemet for dialysebehandling."

Disse medlemmer mener at forslaget i St.prp. nr. 84 (2000-2001) ikke er i samsvar med dette vedtaket. Forslaget i proposisjonen legger til grunn en finansieringsordning lik den som brukes i sykehus, 50 pst. ISF og 50 pst. dekket av fylkeskommunens rammer samt en innsparing på 17 mill. kroner i 2001 med bakgrunn i antatt lavere kostnader for fylkeskommunen ved behandling i hjemmet. Disse medlemmer viser til at en innsparing på 9 mill. kroner på rammetilskuddet og 8,5 mill. kroner på reisebudsjettet ville bety en overføring av et betydelig større antall pasienter til hjemmedialyse enn det som er realistisk i inneværende år.

Disse medlemmer kan ikke akseptere en omlegging slik den er foreslått i St.prp. nr. 84 (2000-2001) og mener at dette er i strid med det enstemmige vedtaket som ble fattet i Stortinget den 27. mars 2001 der full dekning fra RTV var det sentrale innhold. Disse medlemmer anser det som viktig at full refusjon gis fra RTV dersom man skal oppnå hensikten med å gi et incentiv til bruk av hjemmedialyse og fremme denne dialyseformen til beste for brukerne.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Rikstrygdeverket gis hjemmel til å dekke kostnadene til dialysevæske og forbruksvarer ved hjemmebasert posedialyse over poliklinikksatsene med virkning fra 1. juli 2001. Regjeringen bes snarest mulig om å gjennomgå og utbedre DRG-systemet for dialysebehandling."

13.19.1.5 Forslag til bevilgning under kap. 730 post 60

Sammendrag

På grunnlag av innrapporte aktivitetstall kan bevilgningen reduseres med om lag 550 mill. kroner. På grunn av omlegging foreslås bevilgningen økt med 54 mill. kroner, fordelt på revmatismelegemidler (48) og dialysebehandling (6). Samlet foreslås bevilgningen redusert med avrundet 495 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 13.19.1.5

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, går imot Regjeringens forslag til endringer når det gjelder legemidler for revmatikere. Flertallet ønsker at valg av legemiddel skal tas utelukkende på grunnlag av medisinske vurderinger, jf. merknader under 13.19.1.3.

Flertallet ønsker også at pasienter med nyresvikt i større grad skal få mulighet til hjemmebasert dialyse, jf. merknad under avsnitt 13.19.1.4.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den rapport som ble avgitt våren 2000 av en interdepartemental gruppe som hadde undersøkt fylkeskommunen og sykehusenes økonomi over to år. Det fremkom av denne rapporten at fylkeskommunene hadde hatt en underdekning på over 2 mrd. kroner i forhold til uført pasientbehandling. I sykehusproposisjonen nr. 47 for 2000 ble fylkeskommunen kun kompensert med cirka 1,6 mrd. kroner, noe som har medført at fylkeskommunene også for driftsåret 2001 har en betydelig underdekning for rammene for sin sykehusbehandling. Disse medlemmer fremmer derfor nå i revidert nasjonalbudsjett forslag om en øremerket tilleggsbevilgning til fylkeskommunenes ramme på 300 mrd. kroner. Til sammen styrker disse medlemmer sykehusenes budsjetter med 1,1 mrd. kroner.

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 13.19.1.3 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

13.19.2 Post 62 Tilskudd til regionsykehus

Sammendrag

Det vises til omtale under post 64. Det foreslås at 5,2 mill. kroner overføres til post 67 Andre tilskudd, til inndekning av driftsutgifter ved Diakonhjemmet.

Bevilgningen foreslås redusert med 5,2 mill. kroner under post 62.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 730 post 62.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den vanskelige økonomiske situasjonen ved regionsykehusene. En hovedårsak til de gjentatte varslene om underskudd ved disse sykehusene er systematiske skjevheter i finansieringsordningene som rammer disse sykehusene spesielt. Regionsykehusene får gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering ikke kompensert for at de gjennomgående behandler mer kompliserte tilfeller innenfor de samme DRG-kategoriene enn de øvrige sykehusene.

Disse medlemmer mener derfor det bør innføres differensierte enhetspriser i den innsatsstyrt finansieringen, slik at det blir tatt hensyn til dette og regionsykehusene i større grad får refundert de faktiske kostnader knyttet til pasientbehandlingen. For å utnytte ledig kapasitet ved sykehusene og legge til rette for mer effektiv drift, må stykkprisandelen i den innsatsstyrte finansieringen økes og gå direkte til det enkelte sykehuset.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2002.

For å styrke regionsykehusenes økonomi i inneværende år foreslår disse medlemmer at kap. 730 post 62 økes med 250 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen mener det er rimelig godt dokumentet at det er regionsykehusene som har de største problemer med sine driftsbudsjetter. Dette dels fordi at regionsykehusene utfører komplisert behandling som ikke fullt ut dekkes opp av den innsatsbaserte finansieringen. Disse medlemmer mener også at en bør likebehandle regionsykehusene enten de eies av fylkeskommunene eller av staten. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at følgende regionsykehus får en tilleggsbevilgning på 40 mill. kroner: Ullevål sykehus, Radiumhospitalet, Regionsykehuset i Trondheim; Regionsykehuset i Tromsø og Regionsykehuset i Hordaland.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen side 103 kap. 730 post 62 om tilskudd til regionsykehusene. Dette medlem mener staten skal dekke opp regionsykehusenes forventede underskudd.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Dette medlem viser for øvrig til forslag om nedsettelse av kap. 730 post 6 under avsnitt 13.19.1.5.

13.19.3 Post 64 Tilskudd til utstyr ved sykehus

Sammendrag

Sosial- og helsedepartementet har innhentet opplysninger fra fylkeskommunene om sykehusenes muligheter for innkjøp av utstyr som umiddelbart kan føre til økt pasientbehandling, uten krav til økt bemanning eller tidkrevende tilleggsinvesteringer.

Tilbakemeldingene fra sykehusene ga et klart svar om at økt behandlingskapasitet er mulig dersom det gis midler til ytterligere innkjøp av utstyr.

Siste år for innkjøp innenfor utstyrsplanen er 2002. Dersom det blir statlig overtakelse av sykehusene fra 2002, må en oppfølging vurderes i denne sammenheng, og evt. legges til de nye foretakene.

En videre satsning bør ses i sammenheng med krav om opplæring, samarbeid om innkjøp, standardisering av utstyr m.v. Her vil evaluering av utstyrsplanen kunne gi noen retningslinjer.

IT og utstyrsplanen

Stortinget har vedtatt plan for utstyrsinvesteringer for perioden 1998-2002, jf. St.prp nr. 61 (1997-1998). Ut fra de forutsetninger som ligger til grunn for planen, skal det bevilges i alt 2 960 mill. kroner i perioden 1998-2003. Følgende fordeling er gitt:

Fylkeskommunene har utarbeidet planer for investeringer i IT og medisinsk-teknisk utstyr for hele perioden. Innenfor planen refunderes 60 pst. av godkjente investeringer. Refusjon av investeringer et gitt år gis når revisorattestert regnskap legges frem det påfølgende år. Eksempelvis innerbærer planens ramme for 2002 at fylkeskommunene vil få refundert 775 mill. kroner av investeringene i inneværende år (2001) ved fremleggelse av revisorattestert regnskap til neste år (2002).

Det er forutsatt at IT- investeringene over utstyrsplanen skjer i tråd med departementets IT-plan "Mer helse for hver bIT. Informasjonsteknologi for en bedre helsetjeneste. Handlingsplan 1997-2000". Det er videre bedt om at en søker å oppnå bedre samtrafikk sykehus imellom og mellom sykehus og andre aktører der det er kommunikasjonsbehov. Behovet for styrket elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører, som primærhelsetjenesten, er ytterligere understreket i departementets nye IT-plan "Si @! Statlig tiltaksplan for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren 2001-2003". Begge planer understreker behovet for en hensiktsmessig og styrket samordning av IT-investeringene i sektoren.

Noen regioner har tatt initiativet til regionalt samarbeid om innkjøp. Det synes imidlertid som om det hittil er gjort for lite for å bedre samordningen mellom aktørene. Det foreslås derfor iverksatt et nasjonalt prosjekt, forankret i en fylkeskommune, for å oppnå en slik samordning.

Forslaget innebærer at 20 mill. kroner av rammen på 775 mill. kroner for 2002 dedikeres til refusjon av utgifter for samordningsprosjektet. Dermed må hver fylkeskommune yte sin andel til det nasjonale prosjektet i 2001, som en del av sine utstyrsinvesteringer i inneværende år. Andelen vil beregnes forholdsmessig for hvert fylke. Det forutsettes at samordningsmidlene refunderes med 100 pst., slik at refusjonen på 20 mill. kroner i 2002 kun krever en investering på 20 mill. kroner i 2001. Det nasjonale prosjektet skal komme samtlige fylkeskommuner til gode. Prosjektet tar sikte på å understøtte sykehusenes realisering av IT-løsninger og elektronisk samhandling. Dels vil regionale utviklingsoppgaver på området støttes ressursmessig, dels vil sykehusenes og regionenes arbeid understøttes gjennom fellesprosjekter for håndtering av overordnede problemstillinger (sikkerhet, formidlingssentraltjenester, meldingsutveksling, m.m.).

I forbindelse med mulige endringer i eierskap og organisering av spesialisthelsetjenesten vil departementet vurdere hensiktsmessigheten i måten utstyrsplanen er lagt opp, i forhold til utbetalinger over planen i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen er kjent med at flere fylkeskommuner de seneste år ikke har hatt midler til å dekke sin egenandel for anskaffelse av nødvendig medisinsk-teknisk utstyr. Dette har gitt som resultat at flere offentlige større sykehus i dag sliter med gammelt og til dels utrangert utstyr med de konsekvenser dette kan føre til i gitte situasjoner. Disse medlemmer fremmer derfor forslag i revidert nasjonalbudsjett om en tilleggsbevilgning på 200 mill. kroner til anskaffelse av nødvendig medisinsk-teknisk utstyr.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

13.19.4 Post 67 Andre tilskudd

Sammendrag

Departementet har vært i dialog med Diakonhjemmet vedrørende virksomheten i 2001. I svar av 1. november 2000 på spørsmål fra stortingsrepresentant Are Næss opplyste helseministeren:

"Til orientering ble det bevilget 5 mill. kroner til drift og støtte til kompetansesenteret i 2000. For 2001 er forslaget til bevilgning redusert til 4,3 mill. kroner.

Diakonhjemmet orienterte Sosial- og helsedepartementet i brev av 23.10.00 om at konsekvensene av bevilgningsforslaget for 2001 vil medføre at de må stenge rehabiliteringssenteret umiddelbart og kompetansesenterets virksomhet må reduseres.

Som følge av denne orienteringen inviterte Sosial og helsedepartementet Diakonhjemmet til møte 30.10.00. På møtet kom det frem at Diakonhjemmet kan videreføre driften i 2001 innenfor en ramme på 9,5 mill. kroner.

Det er en prioritert oppgave fra departementet å sikre den videre oppfølging og drift av kompetansesenteret. Med bakgrunn i den dialog som har vært med Diakonhjemmet sykehus vil departementet komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendig tilleggsbevilgning senest i tilknytting til revidert nasjonalbudsjett 2001."

På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen øket med 5,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under post 62 Tilskudd til regionsykehus.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 730 post 67.

13.20 Kap. 731 Rikshospitalet

Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse

Bevilgningen foreslås i denne forbindelse økt med 33,3 mill. kroner.

I forbindelse med idriftsetting og opptrapping til full drift ved Rikshospitalet er det avdekket behov for utbedringer av en del forhold. Rikshospitalet har skissert et merbehov på 107 mill. kroner til tiltak som utbedring av isolat, varme- og kjøleanlegg, ventilasjon, samt en rekke mindre modifikasjons- og utbedringsarbeid. Grunnet usikkerhet ved gjennomføringstidspunkt og behov for ytterligere utredning av enkelte tiltak, foreslås nå en tilleggsbevilgning på 20 mill. kroner til de mest nødvendige tiltakene. Statsbyggs prosjektansvar ble avsluttet og overført til Rikshospitalet 1. mars 2001. Det vises til omtalen under kap. 1580 post 31. Det foreslås at 24 mill. kroner overføres fra Statsbygg til Rikshospitalet til bygningsmessige tiltak.

Finansieringsordningen for gjestepasientoppgjøret ble med virkning fra 1. mars 2001 endret. Ordningen er nå basert på DRG-basert prissystem med finansiering regulert for kompleksitet i behandlingen. Gjestepasientoppgjøret ble tidligere finansiert pr. antall liggedager. Det Norske Radiumhospital vil kunne tape i størrelsesorden 40 til 50 mill. kroner på omleggingen, mens det antas at Rikshospitalet vil få en gevinst på anslagsvis 40 mill. kroner. Det foreslås derfor at 40 mill. kroner omdisponeres fra kap. 731 Rikshospitalet til kap. 734 Det Norske Radiumhospital. Det understrekes at de anslåtte virkningene er beheftet med usikkerhet. Det presiseres at intensjonen om opprettholdelse av aktivitetsnivået ved DNR ligger fast. Departementet vil derfor komme tilbake til Stortinget, dersom resultatet av omleggingen vil gi større økonomiske konsekvenser for statssykehusene enn det som nå legges til grunn.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 731 post 50 forhøyet med 37,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 13.20

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til St.prp. nr. 71 (2000-2001) om Rikshospitalets økonomi med forslag om at bevilgningen over kap. 731 post 50 forhøyes med 230 mill. kroner. Dette er 40 mill. kroner lavere enn det som i følge Rikshospitalet er nødvendig for å opprettholde tjenesteproduksjon og pasientbehandling på det forutsatte nivå. Det er da foretatt en generell innsparing på 3 pst., tilsvarende 50-60 mill. kroner fra 2000 til 2001.

Flertallet viser til at Rikshospitalet selv uttaler at det er et betydelig potensiale for ytterligere effektivisering og at det har forpliktet seg til en treårig tiltaksplan for å ta ut dette potensialet. I følge Rikshospitalet er det imidlertid ikke mulig å foreta en ytterligere innsparing i 2001 uten at det går ut over pasienttilbudet.

Flertallet har merket seg at de innsparingstiltak som Rikshospitalet har foreslått, bl.a. vil ramme rehabiliteringsopplegg for sterkt cerebral parese-rammede barn, avdeling for revmatologi, nevrologisk avdeling, den hematologiske avdeling og implantatkirurgien, bl.a. cochlea-implantat til døvfødte barn.

Flertallet finner ikke dette akseptabelt, og vil imøtekomme behovet for økte ressurser. Flertallet forutsetter at Rikshospitalet innenfor den ramme som blir gitt, opprettholder behandlingstilbudet til pasientene.

På denne bakgrunnen mener flertallet at bevilgningen over kap. 731 post 50 bør forhøyes med ytterligere 30 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 71 (2000-2001) og forslag i denne proposisjonen, slik at den samlede økningen blir på 297,3 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 731 post 50 og viser til merknader i Innst. S. nr. 306 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 71 (2000-2001), der kap. 731 post 50 forhøyes med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

13.21 Kap. 734 Det norske Radiumhospital

Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse. Bevilgningen foreslås i denne forbindelse økt med 11,3 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 731 post 50 om omlegging av gjestepasientoppgjøret. Bevilgningen foreslås i denne forbindelse økt med 40 mill. kroner.

I tillegg til ovenfor nevnte forhold tilsier en gjennomgang av den økonomiske situasjonen ved Radiumhospitalet et behov for tilleggsbevilgning på 14 mill. kroner til styrking av driften.

Samlet foreslås bevilgningen forhøyet med 65,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 734 post 50 med i alt 65,3 mill. kroner.

Komiteen viser til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) som tok opp problemet med manglende strålekapasitet ved Radiumhospitalet. Helseministeren opplyste da i brev til Høyres stortingsgruppe datert 27. november 2000 at

"Departementet vil ta kontakt med Radiumhospitalet for å se på muligheten for å forsere sykehusets tidsplan slik at de to maskinene som sykehuset har behov for kan ferdigstilles innenfor tidsrammen av kreftplanen, altså i løpet av 2003."

Komiteen har merket seg at departementet i svar til Høyres gruppe datert 23. mai 2001 skriver at

"… stråleterapibygget med bunkere og to nye maskiner finansiert over kreftplanen ikke kan komme i drift før i 2004."

Dette fordi stråleterapibygget ifølge Statsbyggs fremdriftsplan er planlagt bygget i perioden 1. januar 2003 til 1. juli 2004.

Komiteen mener dette arbeidet bør fremskyndes slik at disse strålemaskinene kan tas raskere i bruk.

Komiteen har merket seg at det i driftstilskuddet til Radiumhospitalet for 2001 er lagt inn 7,7 mill. kroner til det videre arbeidet med prosjektering av utvidelse av stråleterapienheten og nytt forskningsbygg på Vestenghaugen.

Komiteen mener utbyggingen av et nytt forskningsbygg på Vestenghaugen er av stor betydning for forskningsmiljøet ved Radiumhospitalet. Komiteen viser til at departementet i budsjettet for 2001 opplyste at man ville komme tilbake med en samlet vurdering av arealbruken og tidsfastsettelsen for den videre prosjekteringen i Revidert nasjonalbudsjett 2001. Komiteen konstaterer at dette ikke har blitt gjort. Departementet varsler nå at man vil redegjøre nærmere for prosjektet i statsbudsjettet for 2002. Komiteen forutsetter at departementet kommer tilbake med en slik redegjørelse i budsjettet for 2002, og at arbeidet med forprosjektet videreføres slik at Stortinget kan ta stilling til dette i 2002.

13.22 Kap. 735 Statens senter for epilepsi

Post 1 Driftsutgifter

Evt. forprosjekt for en ny sengeavdeling

Sammendrag

Sosialkomiteen har i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) påpekt at sengeavdelingen til dels er av dårlig standard (brakker) og bedt Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 vurdere å avsette midler til forprosjektering av nybygg til sengeavdeling.

Sosial- og helsedepartementet har bedt Statens senter for epilepsi (SSE) redegjøre for behovet for ny sengeavdeling. SSE mener at deler av dagens sengeavdeling ikke lenger kan betegnes som hensiktsmessig i forhold til dagens behov. SSE har likevel valgt å ikke fremme forslag om nybygg tidligere fordi de anser at det er andre bygningsmessige behov som er mer presserende, jf. forprosjekt for ny observasjonspost som er igangsatt i 2001. Sosial- og helsedepartementets vurdering er at en ny intensiv observasjonspost bør prioriteres og det er derfor ikke avsatt midler til forprosjekt for en ny sengeavdeling i inneværende års budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse

Sammendrag

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde.

Bevilgningen foreslås økt med 2,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.23 Kap. 737 Barnesykehus

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen til Hokksund barnesykehus foreslås redusert med 1 500 000 kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 738 post 1 Helsetjenesten på Svalbard.

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse. Bevilgningen foreslås i denne forbindelse økt med 800 000 kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 700 000 kroner under kap. 737 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 737 post 1 med netto 700 000 kroner.

13.24 Kap. 738 Helsetjenesten på Svalbard

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det er foretatt en gjennomgang av virksomhetens økonomiske situasjon. Det foreslås at bevilgningen økes med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 737 Barnesykehus post 1 Driftsutgifter (Hokksund). Bevilgningen foreslås øket med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.25 Kap. 739 Andre utgifter

13.25.1 Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren

13.25.1.1 Statlig overtagelse av spesialisthelse­tjenesten

Sammendrag

Det vises til generell omtale i innledningen, omtale under kap. 600 Sosial- og helsedepartementet og ny post 90 under kap. 739. Til sammen foreslås bevilget 86 mill. kroner i forbindelse med statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten. Under denne posten fremmes forslag på til sammen 75,5 mill. kroner, knyttet til "omdanning til foretak" og "oppbygging av nye administrasjoner".

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslaget under post 21 nedenfor.

13.25.1.2 Opprettelse av åpningsbalanser og ­omdanning av statssykehusene til helseforetak

Sammendrag

Sosial- og helsedepartementet vil sette i gang et arbeid med nødvendig etablering og oppgradering av internkontroll og rutiner for å kunne føre regnskap i henhold til regnskapslovens krav, for eksempel etablering av nye kontoplaner, utarbeiding av dokumentasjoner/manualer m.v. Det vil være nødvendig med et opplæringsprogram for ledere og medarbeidere innen økonomi og regnskapsføring m.v. Det er også behov for å engasjere rådgivere for å vurdere juridiske spørsmål i prosessen med å etablere foretak, herunder vurdere avtaler som foretakene skal tre inn i. Arbeidet videreføres i 2002. Det vil derfor påløpe kostnader til dette arbeidet også i 2002. Det må også settes i gang et arbeid med å etablere åpningsbalanser både i de regionale helseforetakene og i helseforetakene. Dette arbeidet innebærer at alle eiendelene i virksomhetene verdsettes. Arbeidet med å etablere åpningsbalanser startes i 2001, men vil i hovedsak pågå i 2002.

Sosial- og helsedepartementet har våren 2001 satt i gang et arbeid med å omdanne Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Statens senter for epilepsi til foretak. Dette innebærer at det også arbeides med å etablere åpningsbalanser m.v. på disse sykehusene, jf. ovennevnte. Arbeidet skal sluttføres i 2001.

Det er satt av 60,5 mill. kroner til disse formålene i 2001.

Oppbygging av fem administrasjoner starter allerede i 2001. Administrasjonene skal være operative fra 1. januar 2002. Dette vil derfor representere en merkostnad i overgangsfasen. Drift av fem regionale helseforetak er anslått til 15 mill. kroner i 2001. Drift av foretakene etter 2001 er forutsatt dekket av uttrekket fra fylkeskommunenes rammer.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

13.25.1.3 Senter for medisinske studier i Moskva

Sammendrag

Bevilgningene under kap. 701 Forsknings- og forsøksvirksomhet, kap. 719 Helsefremmende og forebyggende tiltak og kap. 739 Andre utgifter foreslås redusert med til sammen 1 500 000 kroner til delvis finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Bevilgningen under post 21 foreslås redusert med 400 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

13.25.1.4 Medisinsk historisk museum

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) viste sosialkomiteen til at det er besluttet opprettet et nasjonalt medisinsk museum i den gamle administrasjonsbygningen for Rikshospitalet i Pilestredet. Komiteen hadde merket seg at departementet vil arbeide videre med prosjektet, og var enig i at alternative kostnadsrammer vurderes og legges fram i Revidert nasjonalbudsjett 2001. Det ble forutsatt at regjeringen klargjør når nasjonalt medisinsk museum tenkes realisert. Videre ba komiteen regjeringen sikre fremdriften i en sak som er av stor kulturhistorisk verdi.

På denne bakgrunn har departementet inngått prinsippavtale med Stiftelsen Norsk Teknisk Museum i Oslo som sikrer at et medisinsk museum integreres i Norsk Teknisk Museum. Det finnes om lag 1000 kvm i bygget som kan frigjøres for utstillingsformål etter mindre bygningsmessige endringer. Museet skal fremstå som en kombinasjon av museum og opplevelsessenter/teknotek. En slik løsning blir langt rimeligere samtidig som den både ivaretar de museumsfaglige intensjonene bak det tidligere prosjektet i en allerede etablert museumsorganisasjon og sikrer et stort besøkstall fra åpningsdagen.

Stiftelsen Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknikk, industri og vitenskap. Det offentlige bidrag finansieres over Kulturdepartementets budsjett. I tillegg finansieres driften ved inngangspenger, utleie og salg. Det vil være et overordnet mål for et medisinsk museum at museumstilbudet skal nå alle grupper, særlig barn og unge. Teknisk Museum hadde i 2000 nesten 160 000 besøkende, hvorav om lag 90 000 barn og unge under 18 år.

Investeringsutgifter for det tidligere prosjektet var kostnadsberegnet til ca. 150 mill. kroner med årlige driftsutgifter på ca. 10-12 mill. kroner, eksklusiv husleie. Basert på foreløpig anslag er investeringsutgifter til oppbygging av utstilling og museumsorganisasjon på Teknisk museum anslått til ca. 33 mill. kroner fordelt på årene 2001-2003, mens årlige driftsutgifter fra 2004 vil beløpe seg til 6-7 mill. kroner. Det forutsettes at første byggetrinn på 700 kvm vil kunne åpnes sommeren 2003 i forbindelse med markering av 400 års jubileet for det offentlige lege- og helsevesen i Norge.

Det vil bli lagt fram forslag til finansiering i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Kostnader i 2001 vil bli dekket over SHDs budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

13.25.1.5 Glittre og Granheim

Sammendrag

Det foreslås innspart 8 mill. kroner over denne posten for å dekke inn Stortingets vedtak om økt bevilgning til Glittre og Granheim over kap. 2711 post 74 (Jf. St.prp. nr. 1 2000-2001).

Bevilgningen foreslås redusert med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslag under kap. 739 post 21 nedenfor.

Komiteen viser dessuten til sine respektive merknader under kap. 13.40.

13.25.1.6 Forslag til bevilgning kap. 739 post 21

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen under post 21 øket med 67,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 13.25.1.6

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer er mot statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 50 Norges forskningsråd

Sammendrag

Det vises til omtalen av Senter for medisinske studier i Moskva under post 21. Bevilgningen under post 50 Norges forskningsråd foreslås redusert med 370 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.25.2 Post 64 Tilskudd til RIT 2000

Sammendrag

Det vises til den omtale som er gitt av RIT 2000-prosjektet i St.prp. nr. 1 (2000- 2001) og i Tillegg nr. 8 til St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001). Resultatet av denne behandlingen var at byggestart for prosjektet ble utsatt med henvisning til at en del usikkerhetsfaktorer ved prosjektet skulle nærmere vurderes. Etter at disse vurderingene er foretatt, og ut fra øvrig planleggings- og prosjekteringsarbeid som er gjennomført i den mellomliggende periode, framstår prosjektet med vesentlig høyere kostnader enn hva som lå til grunn for avtalen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) fra høsten 1999, men også med høyere kostnader enn anslaget som forelå høsten 2000. Gjennomgangen har medført at risikofaktorene er redusert, men på noen områder er det fremdeles usikkerhetsfaktorer knyttet til prosjektet.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Departementet står fast ved at det skal realiseres en fullverdig universitetsklinikk i Trondheim. Fase 1 av Øya-prosjektet er utredet og kvalitetssikret til forprosjektnivå, som er forutsatt som grunnlag for beslutning om igangsetting. Delutredninger på bakgrunn av departementets prosjektgjennomgang høsten 2000 har gitt bedret kjennskap til tidligere uavklarte sider ved prosjektet, og det er skaffet til veie bedre data når det gjelder RIT 2000-modellens mulige driftsøkonomiske implikasjoner og prosjektets fleksibilitet. Samlet vurdert er det planlagte prosjektet av fase 1 på Øya gjennomførbart og departementet finner det forsvarlig å fremme sak om kostnadsrammevedtak for fase 1, med premisser knyttet til dette. Men prosjektets høye investeringskostnader, risikorelatert til framtidig drift, merbemanningsbehov m.v. tilsier at før igangsetting av selve utbyggingen er tilrådelig, bør det foretas en vurdering av et alternativt prosjekt. Vurderingene vil ta utgangspunkt i RIT 2000-prosjektet slik det foreligger, men det holdes åpent for endringer i disse forutsetningene dersom alternativer viser mulige lavere totalkostnader og bedre løsninger. Det er en forutsetning at utredningen skal være gjennomført innen årsskiftet 2001/2002, og at et eventuelt alternativt prosjekt skal kunne ferdigstilles innenfor samme tidsramme som Øya-prosjektet. Dette vil igjen sette rammer for hvor omfattende endringer som kan vurderes. Hensikten med utredningen er å få avklart hvorvidt det er realistisk og formålstjenlig med et alternativt prosjekt til lavere kostnader og risiko, ferdigstilt innenfor den forutsatte tidsramme.

Den alternative lokaliseringen som synes mest aktuell er Dragvoll. Her eier staten tomtearealer på om lag 1 300 mål, hvilket er betydelig mer enn behovene knyttet til sykehusutbyggingen. Behovet for eventuelle senere utvidelser kan således imøtekommes, og det vil også være plass for randsonevirksomhet. Statens eierskap til arealene og deres størrelse, i tillegg til en del eksisterende infrastruktur, god tilgjengelighet og relativ sentrumsnærhet, er momenter som taler for at Dragvoll er det mest nærliggende alternativet til Øya som lokalisering av universitetsklinikken. En relokalisering av RiT og NTNUs medisinske fakultet til Dragvoll gjør det dessuten naturlig å vurdere å flytte dagens universitetsfunksjoner på Dragvoll til Øya. På denne måten vil eksisterende bygningsmasse på Dragvoll kunne utnyttes i forbindelse med en eventuell utbygging av universitetsklinikken her. Dessuten kan de lokaler NTNU og RiT i dag har på Øya delvis utnyttes til de universitetsfunksjonene som flyttes fra Dragvoll (HF og SV-fakultetene). Vurderingen vil derfor inneholde en analyse av en slik relokalisering av universitetsaktivitet. Videre vil det være naturlig å se planene om å realisere nye lokaler for helsefagutdanningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i en slik sammenheng.

Med det opplegg er presentert i proposisjonen, legges det opp til følgende aktiviteter i den kommende perioden:

• – Det vil fram til årsskiftet 2001-02 bli gjennomført en vurdering av et alternativt utbyggingsprosjekt på Dragvoll. Sosial- og helsedepartementet vil ha ansvar for gjennomføringen av prosjektet, og det vil bli gjennomført i nært samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det vil bli holdt kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune og andre lokale myndigheter om prosjektet, og det vil også være viktig å ha den nødvendige kontakt med sykehusorganisasjonen (RiT). Likeens vil den nødvendige kontakt og medvirkning fra NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag bli etablert.

• – Sosial- og helsedepartementet vil raskt ta kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune for å drøfte hvordan fylkeskommunen og RIT 2000- organisasjonen skal møte den foreliggende situasjonen. Viktige elementer i denne dialogen vil blant annet være hvordan det pågående planleggingsarbeid bør håndteres gitt de beslutninger som det legges opp til, håndtering av organisasjonen med den usikkerhet som nødvendigvis vil foreligge fram til det avklares hva som videre skal skje med Øya-alternativet, samt håndteringen av praktiske og økonomiske problemstillinger knyttet til forberedelsesarbeidet for fase 1. RIT 2000 organisasjonen vil bli trukket inn på en egnet måte i det utredningsarbeidet som skal gjennomføres for Dragvoll-alternativet. Departementet gjør oppmerksom på at det i den foreliggende situasjonen vil måtte brukes ressurser i 2001 som ikke gir effekt for prosjektet. Det understrekes at departementet gjennom denne dialogen ikke forutsettes å gripe inn i interne ansvars- og styringsforhold i forholdet mellom fylkeskommunen og RIT 2000 FKF. Som det framgår nedenfor har departementet i denne situasjonen funnet det riktig nå å ikke gjennomføre større endringer i tilskuddet, basert på opplegget som nå foreslås. Men basert på den dialog som nå skal gjennomføres med fylkeskommunen kan det her komme endringer. Departementet vil overfor Stortinget komme tilbake til spørsmålet til høsten – når større klarhet foreligger.

• – Dersom Dragvoll ikke viser seg aktuell som alternativ innebærer departementets opplegg at det foreliggende Øya-prosjektet for fase 1 skal gjennomføres. Med henblikk på at det foreslåtte opplegget ikke skal føre til unødige forsinkelser foreslås det at Stortinget nå godkjenner kostnads­-rammen for fase 1 på Øya og at departementet gis fullmakt til at det kan inngås kontrakter for gjennomføring av prosjektet innenfor den fastsatte kostnadsrammen. Departementet vil i så fall komme tilbake med forslag til nødvendige bevilgninger for 2002. Dersom staten fra 2002 er eier av de fylkeskommunale sykehusene, vil det ikke være nødvendig med supplerende fullmaktsbeslutninger fra Stortingets side. Dersom fylkeskommunen i 2002 fremdeles er eier av sykehuset eller at Dragvoll allerede høsten 2001 skulle vise seg å være et uegnet alternativ, foreslås at Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å inngå avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune om at fylkeskommunen kan inngå avtaler og igangsette bygging innenfor fase 1 innenfor den fastsatte kostnadsrammen på 4 035 mill. kroner (50 pst. sannsynlighetsnivå) og marginavsetning på 315 mill. kroner. Dette må skje under forutsetning av at staten bekrefter overfor fylkeskommunen at det samlede økonomiske opplegget og finansieringen for prosjektet skal sette fylkeskommunen i stand til å sikre at det samlede tilbudet til befolkningen er på nivå med øvrige fylkeskommuner. En slik forutsetning lå også til grunn for 1999-avtalen.

Faktisk utvikling i fjor innebar et lavere forbruk på 26,6 mill. kroner enn det som var lagt til grunn for bevilgningen. Bevilgning for 2001 foreslås derfor redusert med 26,6 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det tatt forbehold om mulige endringer i bevilgningsforslaget. Utviklingen i prosjektet gjør det vanskelig å fastslå bevilgningsbehovet i 2001. Selv ved en utsatt oppstart av utbyggingen vil det påløpe betydelige kostnader knyttet til prosjektorganisasjonen m.v. Departementet vil senere komme tilbake til Stortinget om budsjettsituasjonen og eventuelle endringer. Departementet foreslår at midler på posten også kan nyttes til utredningsarbeid knyttet til vurdering av alternativ løsning i tråd med omtale. Behov i forbindelse med utredning av Dragvoll-alternativet anslås i størrelsesorden 10 mill. kroner, og dekkes innenfor SHDs og KUFs vedtatte budsjettrammer for RIT 2000-prosjektet.

Komiteens merknader

RIT 2000

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til omtalen i proposisjonen av RIT 2000, og til forslaget til fullmakt i denne forbindelse, jf. forslag XII under kap. 25 Komiteens tilråding.

Flertallet har merket seg at departementet på bakgrunn av RIT 2000-prosjektets økonomiske omfang og usikkerhet knyttet til kostnadsrammen foreslår å avvente igangsettingen av fase 1 til et alternativt prosjekt er vurdert. Forutsetningen er at utredningen skal være gjennomført innen nyttår, og at et alternativt prosjekt skal kunne ferdigstilles innenfor samme tidsramme som Øya-prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg Regjeringens omtale av RIT 2000, og at en nå ønsker å utrede en alternativ plassering på Dragvoll. Disse medlemmer viser til at det i 1999 ble tatt grep fra sentrumsregjeringens side som innebar en mer profesjonell styring av prosjektet og det ble inngått en ny avtale med fylkeskommunen om etappevis fremdrift for prosjektet. Det er av stor betydning at et slikt prosjekt styres profesjonelt og at utredningene og kostnadsoverslagene som ligger til grunn er gode nok til at de gir økonomisk styringsmulighet.

Disse medlemmer mener dette prosjektet nå er kommet så langt i prosessen at det vil fordyre og forsinke prosjektet ytterligere dersom det skal bygges et annet sted, og vil derfor gå imot slik utredning. Disse medlemmer viser til at Øya-prosjektet har vært gjennomgått av en ekstern instans og vil understreke nødvendigheten av at den videre planlegging på Øya legges opp slik at prosjektet holdes innen akseptable økonomiske rammer. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag og bevilgning til ny utredning, og går inn for å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Høyre i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) har stilt seg kritisk til den utbyggingsstrategi som er valgt, og Sør-Trøndelag fylkeskommunes rolle som byggherre for prosjektet.

Disse medlemmer mener departementets forslag om alternativ utredning burde vært lagt frem langt tidligere, men slutter seg på bakgrunn av prosjektets økonomiske omfang og usikkerhet knyttet til de økonomiske anslagene likevel til at det nå utredes et alternativt prosjekt. Disse medlemmer vil samtidig peke på at det nødvendigvis vil hefte betydelig usikkerhet ved en slik omfattende utredning som gjennomføres på svært kort tid og skal være ferdig innen nyttår.

Disse medlemmer har merket seg at departementet i svar til Høyres stortingsgruppe datert 23. mai (spørsmål 17) viser til at forutsetningene om ferdigstillelse og muligheten til å ta i bruk de deler som inngår i Øya-prosjektets første fase vil være et sentralt moment i vurderingen av et alternativt prosjekt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er overrasket over at departementet vil avvente iverksetting av RIT-2000 prosjektet til det er gjennomgått en alternativ lokaliseringsutredning på Dragvoll. Dette medlem har merket seg at det er de økonomiske usikkerheten ved prosjektet som gjør at departementet vil gå denne ekstrarunden. Dette medlem mener en slik utredning burde vært foretatt tidligere, slik Sosialistisk Venstreparti i fylkestinget i Sør Trøndelag har fremmet forslag om, men vil på bakgrunn av den usikkerhet departementet hevder er til stede om prosjektets økonomiske omfang støtte at det gjennomføres en utredning. Dette medlem vil likevel understreke at en slik utredning vil være beheftet med betydelig usikkerhet hva angår kvalitet og sammenlignbarhet fordi den skal gjennomføres på meget kort tid.

Det er videre grunn til å understreke at en utsettelse i siste øyeblikk vil for alle de involverte i prosjektet og ansatte på sykehuset virke demotiverende og at det påhviler departementet et spesielt ansvar for at prosjektorganisasjonen og de ansatte kan videreføre deres arbeid på en skikkelig måte. Dette medlem vil videre understreke at dette medlems støtte til en utsettelse av prosjektet forutsetter at ferdigstillelsen av sykehuset skal skje innen den fastsatte rammen, at kvaliteten på sykehuset skal holdes oppe og at utredningen skal være gjennomført innen nyttår 2001. Videre at Stortinget umiddelbart etter nyttår får seg forelagt egen sak om departementets anbefalinger.

Forslag om bevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 739 post 64 med 26,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

13.25.3 Post 90 Innskuddskapital (ny)

Sammendrag

Det foreslås bevilget 500 000 kroner til innskuddskapital ved etablering av de regionale helseforetakene. I lov om helseforetak m.v. stilles det ikke krav om minimums selskapskapital. Ved stiftelse av regionale helseforetak legges det imidlertid til grunn at det bør være en innskuddskapital på 100 000 kroner pr. regionalt helseforetak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen går mot statlig overtakelse av Spesialhelsetjenesten og går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

13.26 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern

Post 64 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne Post 65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom

Sammendrag

I St. prp. nr. 1 (2000-2001) ble det varslet at det arbeides med et opplegg for tilsagnsstyring av investeringsdelen i handlingsplanen for psykisk helse, og at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med RNB 2001.

Bakgrunnen for omtalen var at man i tidsrommet 1998-2000 opplevde at en rekke investeringsprosjekter ble forsinket. Stortingets årlige bevilgninger til investeringer ble derfor ikke benyttet fullt ut. Årsaken til forsinkelsene skyldes i hovedsak at det tar lengre tid å ferdigstille prosjekter enn tidligere forutsatt.

Bruk av tilsagnsfullmakter innebærer at departementet i det enkelte budsjettår kan gi tilsagn til flere prosjekter med en samlet kostnadsramme som er større enn det bevilgningen det året alene ville gitt rom for. Statens økonomiske forpliktelser må da dekkes innenfor bevilgningene i de påfølgende budsjettperioder.

Psykisk helsesatsing er knyttet til en konkret opptrappingsplan (St.prp. nr. 63 (1997-1998)) vedtatt av Stortinget. For å opprettholde den nødvendige fremdrift av psykiatriplanen er det viktig at fylker som er kommet langt i planleggingen, allerede i inneværende år får tilsagn slik at prosjekterings- og utbyggingsarbeidet ikke stopper opp. Dette gjelder også i forhold til Regjeringens forslag om at staten skal overta ansvaret for spesialisthelsetjenesten med virkning fra 1. januar 2002.

Per i dag foreligger det nye ferdige forprosjekter med en samlet kostnadsramme på totalt 471,2 mill. kroner som Sosial- og helsedepartementet ønsker å gi tilsagn om i 2001. Noen av prosjektene har kommet så langt at de vil bli ferdigstilt allerede i år. Disse prosjektene vil utløse et statlig tilskudd som er beregnet til 109,2 mill. kroner i år. Tilsagnene til disse prosjekter har en budsjettmessig dekning gjennom udisponert overført beløp fra 2000 på 34,2 mill. kroner og bruk av årets bevilgning på 75 mill. kroner.

For at arbeidet med de øvrige prosjektene ikke skal stoppe opp, er det behov for en tilsagnsfullmakt i 2001 på 362 mill. kroner (471,2 mill. kroner 109,2 mill. kroner).

Disse tilsagnene vil først komme til utbetaling i 2002 og 2003.

De økonomiske konsekvenser for 2002 vil bli innarbeidet i statsbudsjettet i forbindelse med fremleggelse av bevilgningsforslag til opptrappingsplanen for psykisk helse.

Det foreslås at Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2001 under kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern postene 64 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne og 65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom kan gi tilsagn utover bevilgning på 362 mill. kroner i 2001, jf. forslag til vedtak XIII.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XIII under kap. 25 Komiteens tilråding.

13.27 Kap. 750 Statens legemiddelverk

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Statens legemiddelverk fikk 1. oktober 2000 ansvaret for godkjenning av legemidler for forskrivning på blå resept etter blåreseptforskriften § 9. Ansvaret for §§ 2 og 10a i samme forskrift, som gir anledning til å yte refusjon etter individuell søknad for sykdommer/preparater som ikke er nevnt under § 9, forble i Rikstrygdeverket.

Sosial- og helsedepartementet har funnet et behov for sterkere grad av harmonisering av regelverkene som foranlediger refusjon etter §§ 2, 10a og 9. Departementet mener det er uheldig at det gis refusjoner etter §§ 2 og 10a til enkelte preparater for betydelige beløp, uten at legemiddelet er undergitt legemiddeløkonomisk vurdering og uten samme mulighet for helsepolitisk prioritering som ved refusjoner etter § 9, jf. mer utfyllende omtale under kap. 2751 post 70 Legemidler m.v. Departementet ser behov for et større innslag av medisinske og legemiddelpolitiske vurderinger i spørsmål om refusjoner etter §§ 2 og 10a, og vil derfor gi Legemiddelverket i oppgave å utarbeide forslag til refusjonskriterier for relevante preparater. Målset­tingen er å gi departementet et bedre grunnlag for å foreta helseøkonomiske vurderinger av hvilken adgang det skal være til å yte refusjon etter individuell søknad som ledd i den samlede refusjonspolitikken for legemidler.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.28 Kap. 751 Apotekvesenet

Post 70 Tilskudd til apotek

Sammendrag

Fra 1. juli 2001 skal det betales merverdiavgift på tjenester, herunder også porto. Dette betyr at portoutgiftene under fraktrefusjonsordningen stiger. Departementet legger til grunn at denne økningen utgjør 4 mill. kroner i 2001. Det har som prinsipp ikke blitt ytt kompensasjon på 70-poster for økt merverdiavgift. Av den grunn må man påregne at økningen i merverdiavgiftsgrunnlaget vil kunne medføre at fraktrefusjonene ikke vil dekke kostnadene fullt ut. I en situasjon der den nye apotekloven har sørget for mer konkurranse på apotekmarkedet, virker det naturlig at apotekene konkurrerer også på service, i dette tilfellet gjennom å betale pasientens fraktutgifter uten full dekning fra fraktrefusjonsordningen.

Departementet legger til grunn at inneværende års bevilgning vil være tilstrekkelig til å dekke årets utgifter. Dersom det skulle vise seg at utbetalingene vil overstige den samlede rammen for dette budsjettkapitlet, vil departementet stramme inn på ordningen, slik at budsjettrammen overholdes.

Komiteens merknader

Komiteen viser til følgende brev fra finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til komiteen 31. mai 2001:

"Jeg viser til St.prp. nr. 84 (2000-2001). Helseministeren har gjort meg oppmerksom på en unøyaktighet i omtalen av konsekvenser for fraktrefusjonsordningen for legemidler av endringer i merverdiavgiftsgrunnlaget fra 1. juli 2001.

Under kapittel 571 post 70 hevdes det at endringer i merverdiavgiftsgrunnlaget leder til at apotekene som benytter seg av fraktrefusjonsordningen for legemidler, ikke kan påregne å få sine utgifter til frakt dekket fullt ut, ettersom man ikke styrker posten for å møte økningen i fraktutgifter merverdiavgiftsomleggingen medfører.

Apotekene får fradrag for den merverdiavgift de selv betaler av sine innkjøp. Merverdiavgift på porto vil bidra til økt fradrag. Dette er et fradrag som apoteket tidligere ikke hadde, tilsvarende den nye merverdiavgiften som nå må betales. Fraktrefusjonsordningen vil refundere for de faktiske fraktutgifter fratrukket den nye merverdiavgiften. Dette betyr at apoteket går glipp av inntekter som er like store som det nye fradraget de nå har fått. I sum går dette i null. Det skulle således være grunn til å tro at apotekene ikke vil oppleve noen reell økonomisk belastning ved å betale deler av fraktutgiftene."

Komiteen tar dette til orientering.

13.29 Kap. 2480 Rikshospitalets apotek

Statskassens mellomværende med apoteket

Sammendrag

I 1997 og 1998 oppsto det differanser mellom statskassens beløp for mellomværende med Rikshospitalets apotek og apotekets egne regnskapstall for mellomværende med statskassen. Feilen, totalt kr 2 765 699,63, synes å ha sin bakgrunn i overgang til nytt regnskapssystem og til skifte av regnskapsfører, og den har forplantet seg til 1999 og 2000. Sosial- og helsedepartementet kan ikke se at denne feilen nå kan korrigeres på annen måte enn gjennom postering i det sentrale statsregnskap over konto for forskyvninger i balansen.

Med henvisning til St.prp. nr. 65 (1997-1998), vil Sosial- og helsedepartementet med dette be om Stortingets samtykke til regnskapsmessig å avskrive kr 2 765 699,63 ved postering over konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag til vedtak XV nr. 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XV nr. 2 bokstav a under kap. 25 Komiteens tilråding.

Feil i apotekets kasserapport del C

Sammendrag

Den resultatmessige virkning av overgangen fra regnskaps- til kontantprinsippet i 1997, ble fra apotekets side lagt inn som en såkalt egenkapitalkonto i kasserapportens del C. Et beløp på kr 1 571 031,40 har i ettertid blitt stående som en konstant på denne konto. For å rette opp feilen, vil Sosial- og helsedepartementet med dette be om Stortingets samtykke til regnskapsmessig å avskrive kr 1 571 031,40 ved postering over konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag til vedtak XV bokstav b.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XV nr. 2 bokstav b under kap. 25 Komiteens tilråding.

13.30 Kap. 2481 Radiumhospitalets apotek

Feil i apotekets kasserapport del C

Sammendrag

Den resultatmessige virkning av overgangen fra regnskaps- til kontantprinsippet i 1997, ble fra apotekets side lagt inn som en såkalt egenkapitalkonto i kasserapportens del C. Et beløp på kr 1 963 447,96 har i ettertid blitt stående som en konstant på denne konto. For å rette opp feilen, vil Sosial- og helsedepartementet med dette be om Stortingets samtykke til regnskapsmessig å avskrive kr -1 963 447,96 ved postering over konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XV nr. 2 bokstav c under kap. 25 Komiteens tilråding.

13.31 Kap. 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning

Post 70 Avgift

Sammendrag

Ny apoteklov trådte i kraft 1. mars i år. Med denne ble det åpnet for vesentlig friere apoteketablering. Nye aktører har allerede vist stor interesse for å etablere apotek i Norge.

I omtalen av kapittel kap. 5577 i Budsjett-innst S. nr. 11 (2000-2001) og St.prp. nr. 1 (2000-2001) fremgår det at selvstendige apotek innvilges et bunnfradrag på 17 millioner før avgiften beregnes, mens filialapotek innvilges et bunnfradrag på 8 millioner. Departementet finner det overveiende sannsynlig at en del filialapotek vil bli omgjort til selvstendige apotek. Omgjøringen til selvstendige apotek leder til at avgiftsgrunnlaget i 2001 blir mindre enn forutsatt da budsjettforslaget for 2001 ble lagt frem.

Omfanget av en slik konvertering er vanskelig å anslå, men Statens legemiddelverk antar at nærmere 30 av dagens filialer vil omgjøres til selvstendige apotek i løpet av året.

Videre vil en økt apoteketablering innebære at noe av omsetningen i de eksisterende apotekene ledes over til de nyopprettede apotekene. De nye apotekene vil således kunne få bunnfradrag for en omsetning som det i dag beregnes apotekavgift for. Departementet legger til grunn at legemiddelforbruket ikke påvirkes av antall apotek. Det er derfor naturlig å anta at fordelingen av salget på flere apotek vil lede til lavere omsetning for de enkelte apotek og dermed også lavere avgiftsinngang for staten.

For å opprettholde de budsjetterte avgiftene på 105,3 mill. kroner foreslår departementet å redusere bunnfradragene for både selvstendige apotek og filialer med 2 mill. kroner med virkning fra 1. juli. Følgende satser foreslås innført fra 1. juli 2001:

• – av de første 15 mill. kroner: ingen avgift

• – av de neste 8 mill. kroner: 1,5 pst. avgift

• – av de neste 10 mill. kroner: 3,0 pst. avgift

• – av resten: 3,5 pst. avgift.

Det gis et bunnfradrag på 6 mill. kroner for hvert filialapotek i avgiftsgrunnlaget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til satser, jf. forslag XV nr. 1 under kap. 25 Komiteens tilråding.

13.32 Kap. 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater

Post 70 Registreringsavgift

Sammendrag

Legemiddelverket anslår en inntektssvikt på ca. 3 mill. kroner i forhold til tidligere budsjettanslag, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). For registreringsavgiften vil det alltid være usikkerhet omkring antall søknader pr. år, type søknad og om Legemiddelverkets rolle i den enkelte søknad.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning av inntektene under post 71 Kontrollavgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5578 post 70.

Post 71 Kontrollavgift

Sammendrag

For å unngå inntektssvikt på kap. 5578 totalt sett, samt sikre inndekning av merutgifter på 1 mill. kroner under kap. 750 statens legemiddelverk post 1 driftsutgifter, foreslås en økning av kontrollavgiften fra 2. kvartal 2001. Økningen dimensjoneres slik at økningen i inntekter blir på ca. 4 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5578 post 71.

13.33 Kap. 2600 Trygdeetaten

13.33.1 Post 1 Driftsutgifter

13.33.1.1 Fornyelse og forenkling i trygdeetaten

Innledning

Sammendrag

Regjeringen foreslår en kostnadsnøytral forenklingspakke i trygdeetaten. Det foreslås til sammen tiltak som har en kostnadsside på 7,2 mill. kroner og tiltak som har en innsparingsside på tilsvarende beløp. På noe sikt vil pakken gi betydelige netto mindreutgifter. Både satsings- og mindreutgiftsforslagene er sentrale i forhold til regjeringens arbeid med fornyelse og forenkling av offentlig sektor. Alle tiltak bør settes i verk så snart som mulig, og det foreslås derfor at de fremmes i forbindelse med Revidert budsjett 2001.

Følgende tiltak vil gi merutgifter på kap. 2600 post 1 i 2001:

Følgende tiltak vil gi mindreutgifter på kap. 2600 post 1 i 2001:

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslag under kap. 2600 post 1 til avsnitt 13.33.1.5.

Forenklingstiltak

Sammendrag

Trygdeetaten arbeider i samråd med departementet med diverse forenklingstiltak på følgende områder:

• – Samarbeid mellom trygdeetat og skatteetat. Dette innebærer en oppfølging av det pågående samarbeidet i de kommuner hvor skatteetaten etter omorganiseringen av likningsforvaltningen ikke vil ha eget kontor.

• – Forenklingstiltak innenfor hjelpemiddelområdet. Siktemålet er bl.a. å få til forenklinger når det gjelder søknadsbehandling for visse typer hjelpemidler og effektivisering av lagerhold.

• – Individuelle planer på hjelpemiddelområdet. For å bedre oppfølgingen av den enkelte bruker vil det bli satset ytterligere på utarbeidelse av individuelle planer som en del av søknadsbehandlingen.

• – Bilstønadsordningen. En arbeidsgruppe med representanter fra brukerorganisasjonene har gjennomgått dagens ordning. Ordningen medfører i dag mye arbeid for trygdeetaten. Arbeidsgruppens rapport skal følges opp, og det vil bli lagt vekt på å få til en betydelig forenkling av ordningen.

• – Forenklingstiltak innen helsetjenesteområdet. Dette området inneholder bl.a. en mengde ulike takster og egenandelssatser avhengig av hvilket formål det er snakk om. Det tas sikte på en forenkling og evt. samordning bl.a. for å gjøre området mer oversiktelig for brukerne.

• – Skjemaforenkling som innebærer standardisering av både papirbaserte og elektroniske skjema.

• – Gjennomgang av internrapporteringen i trygdeetaten med sikte på forenkling for å frigjøre ressurser til tjenesteproduksjon.

• – Diverse lovforenklingsforslag. Folketrygdens regelverk er komplisert og detaljert på mange områder. En forenkling vil bidra til mer oversikt både for bruker, ansatte og samarbeidspartnere som for eksempel leger.

Det er av stor betydning at trygdeetaten får tilført ekstra midler til dette arbeidet. Hvis ikke vil framdriften bli vesentlig dårligere, og i verste fall kan arbeidet stoppe opp. Sosialkomiteen understreket i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) at

"nivået på de administrative ressursene (i trygdeetaten) må vurderes på nytt i Revidert nasjonalbudsjett bl.a. på bakgrunn av antallet personer som kontrolleres innen uførepensjonsordningen."

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser til forslag til bevilgning til kap. 2800 post 1 under avsnitt 13.33.1.5.

Elektronisk samhandling - elektronisk innrapportering av sykmeldinger og legeerklæringer ved arbeidsuførhet

Sammendrag

Elektronisk samhandling er et satsingsområde for regjeringen i arbeidet med modernisering, forenkling og effektivisering generelt og spesielt når det gjelder forenklet innrapportering til offentlige myndigheter. Trygdeetaten er en sentral aktør i dette arbeidet og har en omfattende satsing på elektronisk samhandling i sine planer som er i tråd med hovedelementene i regjeringens prioritering.

Målsettingen på sikt er at elektronisk samhandling skal være den viktigste kommunikasjonsformen mellom trygdeetaten og behandlere, apotek, arbeidsgivere m.v. Det største forenklingspotensialet er å få legene til å sende inn sykmeldinger og andre skjema elektronisk. I løpet av den første toårsperioden vil fokus bli rettet mot å få tilrettelagt for alternative løsninger på legesiden, ha etablert en sikker kommunikasjonsløsning med en meldingsformidlingssentral som kan ta imot skjema m.v. både fra leger andre behandlere og arbeidsgivere og ha foretatt nødvendige endringer i etatens interne saksbehandlingssystem for å motta de aktuelle skjema elektronisk. Når den elektroniske kommunikasjonskanalen er klar til å tas i bruk, ligger det et betydelig effektiviseringspotensial hos trygdeetaten, en effektivisering som bl.a. kan få frigjort ressurser fra administrasjon til aktiv tjenesteproduksjon. Også på avsendersiden er det et effektiviseringspotensial ved at blanketthåndteringen blir mindre tidkrevende.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser til forslag til bevilgning, til kap. 2800 post 1 under avsnitt 13.33.1.5.

Minstegrense for refusjoner fra folketrygden

Sammendrag

Som ledd i arbeidet med forenkling av offentlig sektor foreslås å innføre en minstegrense på 50 kroner for refusjoner fra trygdeetaten. Tiltaket er beregnet å gi mindreutgift både på trygdeetatens driftsbudsjett og på flere stønadskapitler.

Det er beregnet mindreutgifter i 2001 ved iverksetting 1. juli til 500 000 kroner på trygdeetatens driftsbudsjett og 1,7 mill. kroner på stønadsbudsjettet. Helårsvirkningen er beregnet til 900 000 kroner på administrasjonsbudsjettet og 3,5 mill. kroner på stønadsbudsjettet.

Mindreutgiften på stønadsbudsjettet foreslås i sin helhet ført på kap. 2750 post 77 Syketransport (jf. egen omtale).

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 13.41, jf. kap. 2750 post 77.

Overgang til bestillingsordning for ortopediske hjelpemidler

Sammendrag

Regjeringen foreslår omlegging fra en søknads- til en bestillingsordning for ortopediske hjelpemidler som finansieres av folketrygden fra 1. juli 2001. Forslaget innebærer en betydelig forenkling for trygdeetaten, de ortopediske verkstedene og for brukerne.

Forslaget er et ledd i trygdeetatens forenklingsarbeid og brukerorientering, og vil være et viktig bidrag i regjeringens arbeid for fornyelse av offentlig sektor.

Det er anslått at omlegging til en bestillingsordning vil kunne gi en effektiviseringsgevinst for trygdeetaten på 10 mill. kroner på helårsbasis. For 2001 er gevinsten anslått til 5 mill. kroner.

Etter gjeldende regler må ortopediske hjelpemidler rekvireres (søkes om) av en legespesialist. Fornyelse av hjelpemidler kan rekvireres av en ortopediingeniør.

Trygdeetaten behandler ca. 100 000 søknader om ortopediske hjelpemidler pr. år. I de aller fleste tilfeller har trygdeetaten ikke mulighet til å drive reell saksbehandling, men innvilger søknaden på grunnlag av legens/ortopediingeniørens rekvisisjon.

En bestillingsordning innebærer at det som hovedregel vil gå en bestilling direkte fra legespesialisten til et ortopedisk verksted ved første gangs anskaffelse av et ortopedisk hjelpemiddel. Legen kan utfra en medisinskfaglig vurdering gi pasienten fullmakt til selv å bestille fornyelser innenfor bestemte tidsrammer. En offentlig godkjent ortopediingeniør må likevel bekrefte på bestillingen at fornyelsen av hjelpemidlet er faglig forsvarlig.

Det foreslås at trygdekontorene ikke lenger skal behandle kurante enkeltsøknader. Trygdens utbetaling vil skje på grunnlag av signert ferdigattest fra verkstedet. Trygdekontorets tilsagn om stønad må likevel innhentes når det er behov for å bruke komponenter eller framstillingsprosesser som er vesentlig dyrere enn vanlig, og når det er behov for hjelpemidler (sko og fotsenger) utover den fastsatte årlige antallsbegrensningen. I slike tilfeller må rekvisisjon av hjelpemidler alltid foretas av legespesialist.

Trygdeetatens kontroll og styring av bestillingsordningen vil bli ivaretatt ved systematiserte produksjonsdata, stikkprøvekontroller og brukerundersøkelser. Rikstrygdeverket vil iverksette nødvendige kontroll- og oppfølgingstiltak for å overvåke utgiftsutviklingen for ortopediske hjelpemidler, slik at en om nødvendig kan gripe inn hvis det mot formodning skulle vise seg at tiltaket gir unormalt sterk vekst i utgiftene til ortopediske hjelpemidler.

Det er på budsjettet for 2000 og 2001 bevilget midler til utvikling av en felles EDB-løsning for bransjen og trygden, som vil gjøre kontroll og styring effektiv og praktisk mulig. Ikke minst vil mulighetene for oppfølging av bestillingspraksis hos den enkelte lege bli langt bedre. Denne felles EDB-løsningen vil være et sentralt hjelpemiddel når det gjelder å avdekke en eventuell unormal vekst i utgiftene til ortopediske hjelpemidler. Felles løsning for kvalitetssikring i bransjen vil også være et viktig tiltak. Egenbetaling og antallsbegrensninger for ortopediske sko og fotsenger vil medvirke til å begrense et eventuelt overforbruk av slike hjelpemidler.

Alt i alt vil et bestillingssystem der en har et EDB-verktøy til kontroll og oppfølging gi en mer effektiv og målrettet kontroll. En slik EDB basert kontroll vil kunne være på plass i første halvår 2002. Inntil denne er på plass vil departementet pålegge trygdeetaten å utføre tilsvarende kontroll manuelt.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser til forslag til bevilgning, til kap. 2800 post 1 under avsnitt 13.33.1.5.

Kjøp av frikort - forhåndsbetaling av egenandeler

Sammendrag

Det har siden 1. januar 2000 pågått et forsøksprosjekt med kjøp av frikort for helsetjenester som går inn under egenandelstaket i 7 kommuner i Vestfold og Hedmark. Erfaringene med forsøksprosjektet er så langt gode. Brukerne er fornøyd, og trygdeetaten har fått frigjort ressurser til andre formål. Prosjektet blir evaluert av SINTEF, og endelig evalueringsrapport vil foreligge sommeren 2001.

Regjeringen vil i forbindelse med budsjettet for 2002, bl.a. på grunnlag av denne evalueringsrapporten, vurdere å foreslå en permanent og landsomfattende ordning med kjøp av frikort fra 1. januar 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Funksjonshemmede og transport - landsdekkende forsøksordninger

Sammendrag

Det vises til omtalen innledningsvis av forsøksordningen om arbeidsreiser og utdanningsreiser for funksjonshemmede som foreslås igangsatt 1. august 2001.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 5,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslag under kap. 2600 post 1 under avsnitt 13.33.1.5 nedenfor.

Reaktivisering av uførepensjonister

Sammendrag

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) hvor Trygdeetatens driftsbudsjett ble styrket med 25 mill. kroner til reaktivisering av uførepensjonister (dette i tillegg til de 6 mill. kroner som ble bevilget med bakgrunn i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (2000-2001)). Sosialkomiteens flertall viste til at det som en konsekvens av at trygdeetaten pålegges nye oppgaver i 2001 er vanskelig å forutsi hvilken arbeidsbelastning dette totalt vil medføre. Komiteen ba derfor om at behovet for ytterligere administrative ressurser vurderes på nytt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Rikstrygdeverket har lagt opp til en gjennomgang av vel 62 000 løpende uføresaker i 2001. Antallet gjelder alle uførepensjonister i alderen 18 til 50 år (knapt 89 000 personer) minus de som har diagnoser som gjør at attføring må ansees som urealistisk (snaut 27 000 personer). Disse vel 62 000 pensjonistene vil være målgruppe for arbeidet med gjennomgang av uførepensjonssaker. Arbeidet er konsentrert omkring tre oppgaver: avdekke mulig reaktiviseringspotensiale, vesentlige endringer i forhold av betydning for den enkeltes innektsevne og evt. ugyldige vedtak. De midlene som er bevilget er fordelt mellom fylkene, bl.a. avhengig av antall saker i hvert enkelt fylke.

Denne brede gjennomgangen, som vil omfatte etterkontroll og dokumentasjon av hva som må gjøres i den enkelte sak, vil legge beslag på hele bevilgningen til reaktiviseringsformål som trygdeetaten har fått for 2001. Midlene vil derfor ikke strekke til i forhold til å sette i verk kvalitative forsøk på reaktivisering som for eksempel relevant behandling, rehabilitering eller ved hjelp av andre virkemidler som det er naturlig at trygdeetaten tar i bruk.

Reaktivisering av uførepensjonister er en ressurskrevende arbeidsoppgave og vil betinge ytterligere tildeling av midler. Det er anslått, bl.a. i Sandman-utvalget, at det er nødvendig med 100 timeverk pr. tilfelle. Dette arbeidet vil ta form av en prosess med vurdering og utprøving av ulike tiltak og aktiviteter, som vil spres.126 utover et relativt langt tidsrom. Trygdeetaten tar sikte på å begynne arbeidet med å reaktivisere 1 000 - 2 000 pensjonister. Dette gir et merbehov i 2001 på 8 mill. kroner.

En mindre del av ressursene til reaktivisering er forutsatt brukt til igangsetting og utvikling av nettverksprosjekter.

En viktig del av trygdeetatens reaktiviseringsarbeid vil bestå i å informere, veilede og motivere de aktuelle uførepensjonistene. Her kommer nettverksprosjekter for uførepensjonister inn som et sentralt virkemiddel. Regjeringen tar derfor sikte på utvikling av nettverksprosjekter for uførepensjonister etter liknende modell som for enslige forsørgere. Det ble i 1998 igangsatt en landsdekkende ordning med nettverksgrupper for enslige forsørgere, for å motivere til deltakelse i utdanning eller arbeidsliv. Disse nettverksprosjektene har vist seg å virke positivt, og har i mange tilfeller vært et sentralt virkemiddel for å få enslige forsørgere ut i arbeid eller utdanning.

Regjeringen vil sette i verk og videreutvikle nettverksprosjekter for uførepensjonister for å legge til rette for at flere uførepensjonister kan prøve seg i arbeid eller utdanning. For å lykkes med å få flere tilbake til arbeidslivet, bør hovedvekten av innsatsen i nettverksprosjektene legges på arbeid med informasjon, veiledning og motivering av deltagerne.

I forbindelse med styrkingen av arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister i budsjettforliket for 2001, ble det satt i gang utprøving av nettverksprosjekter i 4 fylker (Telemark, Aust-Agder, Hordaland og Finnmark). Regjeringen foreslår en ytterligere satsing på iverksetting og utvikling av slike prosjekter, innenfor rammen av regjeringens handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet.

Det foreslås at kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter økes med 8 mill. kroner til arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister. I dette beløpet inngår også satsing på nettverksprosjekter for uførepensjonister, fordi nettverksprosjekter ansees som et godt virkemiddel i trygdeetatens reaktiviseringsarbeid.

Komiteens merknader

Komiteen viser for øvrig til merknader til bevilgningsforslaget under post 1 nedenfor.

13.33.1.2 Tiltak mot trygdemisbruk

Sammendrag

Rikstrygdeverket anmeldte i fjor flere leger for et systematisk trygdemisbruk. Flere leger kan ha bidratt til at det er tilkjent trygdeytelser på uriktig grunnlag. De aktuelle sakene er til rettslig behandling.

Departementet mener det er viktig for folketrygdens legitimitet at det er gode kontrollordninger mot systematisk trygdemisbruk. Departementet har derfor bedt Rikstrygdeverket utrede og utvikle opplegg for bedre kontroll. Rikstrygdeverket har utført en analyse og vurdering av risikoen for at personer kan tilegne seg sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon på feil grunnlag. På bakgrunn av denne undersøkelsen har man kommet frem til at kontrollarbeidet i trygdeetaten bør styrkes. Kontrollnivået i etaten må tilpasses en situasjon der det er økt sannsynlighet for at de som ønsker å oppnå en ytelse, behandlere og eventuelt andre samarbeidspartnere samarbeider for å oppnå ytelser fra folketrygden på falske premisser. Det vurderes også å være en økt risiko for at enkeltpersoner alene kan tilegne seg urettmessig stønad på en forsettlig eller bevisst måte.

På bakgrunn av ovennevnte mener Regjeringen at det bør utvikles særskilte kontroll- og oppfølgingsrutiner i trygdeetaten for bedre å kunne fange opp denne type misbruk. Dette krever ekstra tilførsel av midler. For omtale av tiltak under kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene vises til egen omtale.

Rikstrygdeverket har på oppdrag fra departementet lagt frem en plan for kontrolltiltak. Tiltakene omfatter opprettelse av en sentral misbruksseksjon i Trygdedirektørens internrevisjon. Dette er en egen enhet som skal ha ansvar for å jobbe med saker hvor det er mistanke om trygdemisbruk/trygdebedrageri. Seksjonen skal arbeide tett med impliserte fagavdelinger i RTV som har kontrollansvaret i linjen, aktuelle enheter i ytre etat og sentrale samarbeidspartnere i andre offentlige etater, organisasjoner og privat virksomhet. Enheten skal arbeide aktivt med å forbedre kontrollrutinene på alle nivåer i etaten slik at mulighetene for trygdemisbruk/trygdebedrageri reduseres.

På fylkesnivå foreslås det etablert misbruksteam som skal utrede saker på lokalplanet. På trygdekontorene vil rutinene bli endret slik at alle saker hvor det foreligger mistanke om trygdemisbruk skal overlates til misbruksteamene. Teamene skal ivareta misbrukssaker fra flere fylker.

Rikstrygdeverket vil styrke kontrollen med legene bl.a. ved at oppgjørskontorene for behandlere får nye og utvidede kontrolloppgaver. Dette medfører behov for å styrke bemanning og kompetanse. Det planlegges å videreutvikle legeregningskontrollprogrammet og utvikle et helhetlig legeregister.

Rikstrygdeverket vil også utvide bruken av kontrolleger, spesialister og rådgivende leger ved mistanke om uriktige/falske legeerklæringer.

Det er behov for å forsterke kontrollinnsatsen i forhold til stønadsmottakere i utlandet, bl.a. ved et samarbeid med UDI og ved en skjerpet kontroll av attester.

Forslagene til tiltak danner en helhetlig plan for å forebygge, kontrollere og følge opp trygdemisbruk. På sikt vil tiltakene føre til innsparinger på stønadsbudsjettet.

Det foreslås at kap. 2600 post 1 økes med 13 mill. kroner. Det vises også til forslag under kap. 700 Helsetilsynet post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2600 post 1 til merknader under avsnitt 13.33.1.5 nedenfor.

Komiteen viser for øvrig til merknader om bevilgning under kap. 700 post 1 under avsnitt 13.15.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Rikstrygdeverket på oppdrag fra departementet har lagt fra en plan for kontrolltiltak mot systematisk trygdemisbruk. Dette medlem er enig med departementet om at det er viktig for folketrygdens legitimitet at det er gode kontrollordninger mot systematisk trygdemisbruk. Det hevdes at kontrollnivået i etaten må tilpasses en situasjon der det er økt sannsynlighet for at de som ønsker å oppnå en ytelse, behandlere og evt. andre samarbeidspartnere samarbeider for å oppnå ytelser fra folketrygden på falske premisser. Det vurderes også å være en økt risiko for at enkeltpersoner alene kan tilegne seg urettmessig stønad på en forsettelig eller bevisst måte.

Dette medlem vil gjerne komme trygdemisbruket til livs, men er ikke enig i etablering av en egen misbruksseksjon i Rikstrygdeverket og misbruksteam på lokalplanet med en kostnad på 13 mill. kroner. Dette medlem mener at Rikstrygdeverket i først omgang må gjennomgå selve saksbehandlingen, og vurdere om saksbehandlingen skjer med tilstrekkelige ressurser og at arbeidet organiseres slik at mulig misbruk kan avdekkes før trygdeytelser oppnås. Dette medlem mener f.eks at det må være mulig å vurdere om det er tilstrekkelig med en leges uttalelse ved varige trygdeytelser, når det avdekkes systematisk trygdemisbruk hos flere leger i fjor. Dettte medlem mener også at Regjeringen må vurdere å lage en systematisk kobling, med tilstrekkelig personvernhensyn inkludert, av de ytelsene som gis som sosialstønad, arbeidsledighetstrygd og andre trygdeytelser m.m. for å redusere muligheten for å oppnå feil utbetalinger.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere saksbehandlingsgangen og saksbehandlingsressursene i Rikstrygdeverket med tanke på å redusere muligheten for trygdemisbruk."

13.33.1.3 Merinnteksfullmakt (jf. kap. 5701 post 1)

Sammendrag

Kap. 5701 post 1 består av vederlag for trygdeetatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser. Som følge av at Statens Pensjonskasse ble omdannet til forvaltningsdrift fra og med 1. januar 2001 ble det vedtatt en ordning med at trygdeetaten får kompensasjon for kostnader knyttet til utbetaling av statspensjoner. Kap. 5701 post 1 ble i statsbudsjettet for 2001 økt med 24 mill. kroner til 27 mill. kroner som en følge av dette.

I løpet av 2001 vil RTV inngå forhandlinger med SPK og Pensjonstrygden for sjømenn om refusjon for tjenester RTV skal utføre. Dette kan resultere i at Trygdeetaten, pga. økt aktivitetsnivå vil få refundert mer enn de 27 mill. kroner på kap. 5701 post 1 i 2001.

Det foreslås at eksisterende merinnteksfullmakt på kap. 5701 utvides til å lyde:

"Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen under kap. 2600 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 5701 Diverse inntekter post 1 Administrasjonsvederlag post 4 Tolketjenesten og post 5 Oppdragsinntekter".

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XIV under kap. 25 Komiteens tilråding.

13.33.1.4 Økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse

Sammendrag

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse. Bevilgningen foreslås økt med 8,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslaget nedenfor.

13.33.1.5 Samlet forslag til bevilgningsendring for kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med netto 36,5 mill. kroner, herunder 1,7 mill. kroner til forenklingstiltak (netto), 5,5 mill. kroner til forsøksordningen funksjonshemmede og transport, 8 mill. kroner til reaktivisering av uførepensjonister, 13 mill. kroner til tiltak mot trygdemisbruk og 8,3 mill. kroner til økte premiesatser til Statens pensjonskasse.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 13.33.1.5

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er viktig for folketrygdens legitimitet at det er gode kontrollordninger mot systematisk trygdemisbruk. Flertallet synes derfor at det er positivt at Rikstrygdeverket vil utvikle særskilte kontroll- og oppfølgingsrutiner i trygdeetaten for bedre å fange opp misbruk av trygdemidler. Regjeringen har foreslått å øke kap. 2600 post 1 med 13 mill. kroner til denne styrkingen. Flertallet foreslår av budsjettmessige grunner en styrking av budsjettet med 6 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2600 post 1 med netto 36,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer og foreslår at kap. 2600 post 1 reduseres med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og med 63 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Av etatens bevilgning på nærmere 4 mrd. kroner mener disse medlemmer det er rom for effektivisering tilsvarende om lag 1,5 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

13.33.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Overføring av DELTA-senteret til Etat for rådssekretariater

DELTA-senteret var et fireårig prosjekt som ble avsluttet 31. desember 2000 og som gikk over til permanent drift fra 1. januar 2001. Senteret skal fremme utvikling av kunnskap og tekniske og ergonomiske tiltak, og bidra til tilrettelegging av miljø for funksjonshemmede. RTV hadde det administrative ansvaret fram til 1. april 2001. Fra og med 1. april 2001 er DELTA-senteret administrativt forankret under etat for rådssekretariater (kap. 604). Som en følge av dette foreslås at 7,1 mill. kroner, overføres til kap. 604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver mv. Bevilgningen under post 21 foreslås redusert med 7,1 mill. kroner.

Forsøk med alternativ finansiering av Otta røntgen­laboratorium

Røntgenlaboratoriet på Otta er et telemedisinsk samarbeid mellom Sel kommune og Oppland Sentralsykehus.

Oppland fylkeskommune har søkt Sosial- og helsedepartementet om at denne virksomheten blir finansiert ved en omdisponering av midler fra syketransport i folketrygdbudsjettet til røntgenvirksomheten på Otta.

Etter folketrygdlovens § 25-13 kan departementet samtykke i avvik fra bestemmelsene i folketrygdloven i forbindelse med forsøksvirksomhet.

Gjennom dette forsøket vil pasientene få reduserte belastninger knyttet til transport/reiseavstander til sentralsykehuset. Videre vil røntgenlaboratoriet bidra til å utvide det totale helsetilbudet i regionen, noe som også forventes å ha positiv effekt på rekruttering av fag/helsepersonell.

Dette vil innebære en samfunnsøkonomisk gevinst bl.a. ved reduserte kostnader til syketransport.

Sosial- og helsedepartementet arbeider med endringer i lovverk og takster for å stimulere til økt bruk av telemedisin mellom spesialisthelsetjenesten og primærtjenesten i de tilfeller der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Utviklingen innen telemedisin vil kunne føre til tilsvarende organiseringer i årene framover. Erfaringer fra dette forsøket vil være et nyttig bidrag i denne vurderingen.

Bevilgningen foreslås forhøyet med kr 400 000 til forsøk med alternativ finansiering av Otta røntgenlaboratorium. Prosjektperioden settes til to år.

Bevilgningen under kap. 2600 post 21 foreslås redusert med netto 6,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 2800 post 21 med netto 6,7 mill. kroner.

13.34 Kap. 2603 Trygderetten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det vises til den generelle omtalen og oversiktstabellen innledningsvis under Sosial- og helsedepartementets saksområde om Økte premiesatser for statlige virksomheter som betaler arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse.

Bevilgningen foreslås økt med 800 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.35 Kap. 2650 Sykepenger

13.35.1 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere

13.35.1.1 Utvikling i sykefraværet og fraværstilbøyligheten

Sammendrag

Folketrygden dekker sykepenger med 100 pst. opp til 6 G i trygdeperioden, dvs. fra 17. kalenderdag. Arbeidsgiver betaler som hovedregel sykepenger de første 16 fraværsdagene.

Gjennom 1990 årene var utviklingen i gjennomsnittlig antall sykefraværsdager i trygdeperioden slik *):

*) For at tallene for hele perioden skal være sammenlignbare, er tallene for 1998-2000 korrigert i forhold til at arbeidsgiverperioden ble utvidet fra 14 til 16 dager 1. april 1998. Videre er statsansatte holdt utenfor.

Tabellen viser at fraværet gikk ned fra 1990 til 1994 og økte fra 1994 til 2000. Det finnes ingen enkeltstående forklaring på den sterke økningen i sykefraværet de senere årene.

Demografiske forhold, det vil si at alderssammensetningen i befolkningen, forholdene på arbeidsmarkedet, inklusive fysiske, psykiske og organisatoriske forhold på arbeidsplassen, samt individuelle holdninger og det som betegnes som "fraværskultur"trekkes imidlertid frem som mulige forklaringer. Sandman-utvalget la frem sin innstilling 15. september 2000. For å snu utviklingen med et stadig økende sykefravær har utvalget foreslått å sette i verk en rekke tiltak. Regjeringen følger opp innstillingen med en odelstingsproposisjon med en meldingsdel som legges frem for Stortinget i løpet av året.

Bevilgningen for 2001 er på 22 685 mill. kroner. Dette anslaget bygger på en vekst i sykepengegrunnlaget på 4 pst, en sysselsettingsvekst på 0,6 pst. og en vekst i sykefraværstilbøyeligheten på 10 pst. Regnskapstall m.v. til og med mars 2001 viser at veksten i sykefraværstilbøyeligheten for 2001 ser ut til å kunne bli 6 pst., som er 4 pst. lavere enn det som lå til grunn for bevilgningen. Veksten i sykepengegrunnlaget anslås nå å bli på 4,5 pst.

De nye regnskapstallene og anslagene tilsier at utgiftene for 2001 blir 850 mill. kroner lavere enn bevilgningen for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil rette oppmerksomheten mot at Regjeringen ikke har brukt ressurser på å synliggjøre at økningen i sykefraværet er betydelig lavere enn antatt, og dermed at overslagsbevilgningen til sykepenger kan reduseres med 850 mill. kroner for 2001. I tillegg er både antallet søknader og antallet innvilgede uføretrygdsøknader redusert i forhold til anslaget i statsbudsjettet med 280 mill. kroner. Det oppveies noe av en ønsket utvikling med økning av rehabilitering i stedet for uførestønad som økes med 180 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at det her er mer som kan gjøres for å sikre at færrest mulig faller utenfor til tross for evt. redusert arbeidsevne.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2650 post 70 nedenfor.

13.35.1.2 Rett til sykepenger for arbeidstakere som mottar vartpenger fra Statens Pensjonskasse

Sammendrag

Tilsatte i medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse utenom staten som blir sagt opp og som det antas vil ha vansker med å skaffe annet høvelig arbeid, kan med hjemmel i lov om Statens Pensjonskasse tilstås vartpenger, etter nærmere vilkår.

Vartpenger kan bare tilstås dersom vedkommende står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, og sykmeldte vartpengemottakere kan derfor bli stående uten inntektssikring, dersom de ikke blir arbeidsføre.

Etter gjeldende regler har medlemmer som mottar vartpenger fra Statens Pensjonskasse ikke rett til sykepenger etter folketrygden, i motsetning til medlemmer som mottar dagpenger etter folketrygdeloven eller ventelønn etter tjenestemannsloven.

I Ot.prp. nr. 64 (2000-2001) foreslås at vartpenger likestilles med dagpenger etter folketrygdloven og ventelønn etter folketrygdloven. Departementet anser at vartpenger langt på vei dekker de samme formål som ventelønn. Det vises bl.a. til at når det gjelder rett til fødsels- og adopsjonspenger, likestilles vartpenger med ventelønn og dagpenger iht. folketrygdloven. Forslaget vil innebære en merutgift under sykepenger mot en tilsvarende innsparing på Statens Pensjonskasses budsjett.

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap.1542 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen viser til bevilgningsforslag nedenfor.

13.35.1.3 Forslag til bevilgninger

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 2650 post 70 redusert med 849 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 2650 post 70 med netto 849 mill. kroner.

Komiteen viser når det gjelder kap. 1542 post 70 til merknader under avsnitt 20.6.

13.36 Kap. 2660 Uførhet

13.36.1 Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning og post 71 Tilleggspensjon

Sammendrag

Bevilgningen for 2001 under post 70 og 71 er på til sammen 31 138 mill. kroner. Bevilgningene foreslås redusert med 500 mill. kroner for 2001. Bakgrunnen er bl.a. at anslaget for antallet uførepensjonister ved utgangen av år 2001 i forhold til forutsetningene i St.prp. nr. 1 for 2001 er nedjustert fra 292 600 til 287 600. Det reviderte budsjettanslaget for 2001 er basert på at aldersstandardisert tilgangsrate blir 10,9 mot 11,6 i 2000.

Bakgrunnen for den forventede nedgangen i antall nye uførepensjonister i 2001 er at søknadsinngangen går ned, og at avslagsfrekvensen stiger. Årsaken til nedgangen må ses i sammenheng med økte krav til at attføring skal forsøkes, og en tilsvarende sterk vekst i utgiftene til rehabilitering og attføring.

Det foreslås å sette ned bevilgningen under post 70 Grunnpensjon med 280 mill. kroner til 12 454 mill. kroner og post 71 Tilleggspensjon med 220 mill. kroner til 18 184 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 70 og 71.

13.36.2 Post 75 Hjelpestønad

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) Folketrygden er det under forslag til vedtak for budsjetterminen 2001, punkt III, folketrygdytelser, ved en inkurie oppstått en trykkfeil under 2a-2. I St.prp. nr.1 (2000-2001) Folketrygden på side 174 står det følgende:

"2a-2. Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre under 18 år som må ha tilsyn og pleie 3) 11 232."

Riktig tekst skal være:

"2a-2. Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn og pleie3) 11 232".

Det stilles ingen krav i folketrygdloven til at hjelpestønad til uføre som må ha tilsyn og pleie må være under 18 år. Den samme feilen er kommet inn i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 2000-2001. Det vises til kap. VII, komiteens tilråding, Rammeområde 16, III, folketrygdytelser punkt 2a-2.

For orden skyld gjør departementet oppmerksom på at det i St. prp. nr. 1 (2000-2001), Folketrygden under kap. 2660, Uførhet, punkt 5, Budsjettforslag og nye tiltak for 2001 under post 75 Hjelpestønad, overslagsbevilgning på side 90 annen spalte står at forhøyet hjelpestønad til barn og unge sats 4 er kr 67 916. Riktig beløp skal være kr 67 416. Det riktige beløpet er tatt inn i vedtaksdelen (punkt 2d).

Det foreslås at Stortinget fatter følgende vedtak:

"Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. januar 2001 skal følgende ytelse etter folketrygdloven utgjøre: 2a-2. Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3) 11 232."

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag jf. forslag XVI under kap. 25 Komiteens tilråding.

13.37 Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.

Post 70 Rehabiliteringspenger

Sammendrag

Bevilgningen for 2001 er 4 491 mill. kroner. Bevilgningen bygger på en forventet økning i antallet stønadsdager på 12,5 prosent i 2001 i forhold til året før. Høyt sykefravær medfører at flere bruker opp sin sykepengerett, og erfaring viser at en betydelig del av disse går fra sykepenger til rehabiliteringspenger. Videre er det ventet at skjerpingen av kravet om at attføring skal være forsøkt før uførepensjon eventuelt kan tilstås, samt utvidelsen av unntaksbestemmelsen for tidsbegrensning av rehabiliteringspenger, vil føre til økt tilstrømming til rehabiliteringspengeordningen i tiden framover. På denne bakgrunn legger en nå til grunn at antallet stønadsdager i 2001 vil bli 17 pst. høyere enn året før.

Bevilgningen foreslås økt med 180 mill. kroner til 4 671 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til biler

Sammendrag

Økningen av den generelle merverdiavgiftsatsen med 1 pst. til 24 pst. fra 1. januar 2001, jf. omtale innledningsvis under Sosial- og helsedepartementet, har ført til merutgifter på om lag 8 mill. kroner under posten. Bevilgningen under post 74 Tilskudd til biler foreslås derfor økt med 8 mill. kroner til 908 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Sammendrag

Økningen av den generelle merverdiavgiftsatsen med 1 pst. til 24 pst. fra 1. januar 2001, jf. omtale innledningsvis under Sosial- og helsedepartementet, har ført til merutgifter på om lag 20 mill. kroner under posten. Bevilgningen under post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler foreslås derfor økt med 20 mill. kroner til 2 682 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.38 Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far

Post 70 Overgangsstønad

Sammendrag

Per 1. januar 1998 ble folketrygdens ordninger for eneforsørgere lagt om. Til og med 1997 kunne overgangsstønad utbetales til yngste barn var ferdig med fjerde skoleår. Fra 1. januar 1998 ble stønadstiden som hovedregel redusert til ordinært tre år, men med mulighet til å utvide perioden til fem år gjennom utdanning. Endringer som ble innført fra 1. januar 1998 har fått full effekt først fra 2001, etter utløp av en tre år lang overgangsperiode.

Det var forventet at strengere krav til aktivitet ville gi en sterk nedgang i antall eneforsørgere med overgangsstønad etter utløp av overgangsperioden 1. januar 2001. Gjennomsnittlig antall mottakere var forventet redusert fra 40 300 i 2000 til 27 600 i 2001. I mars 2001 mottok 27 300 personer overgangsstønad, 33,5 pst. færre enn i mars 2000. Tallene for første del av 2001 viser at antall mottakere vil ligge nært opp til det estimerte, men at gjennomsnittlig overgangsstønad pr. stønadsmottaker kan bli vesentlig høyere. Tidligere anslag var basert på at hver stønadsmottaker i gjennomsnitt ville motta 78,1 pst. av full overgangsstønad. I det nye anslaget legges det til grunn at hver stønadsmottaker i gjennomsnitt vil motta 83,7 pst. av full overgangsstønad. En økning i gjennomsnittlig stønad fra 2000 til 2001 skyldes både en nedgang i antall eneforsørgere med redusert stønad og at de som mottar redusert stønad i gjennomsnitt får et høyere beløp utbetalt enn tidligere.

Som følge av utviklingen hittil i år foreslås bevilgningen under post 70 Overgangsstønad økt med 140 mill. kroner til 2 095 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil peke på at når Regjeringen uttrykker bekymring for de enslige forsørgere som på grunn av endret regelverk mister retten til overgangsstønad, ser disse medlemmer grunn til å minne Regjeringen om at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre avviste arbeiderpartiregjeringens forslag i Velferdsmeldingen som nå gir aleneforeldre en vanskelig økonomisk situasjon. Disse medlemmer ser det som en investering i framtiden at barn som vokser opp med foreldre med lav inntekt, ikke selv skal få problemer på grunn av dårlig foreldreøkonomi.

13.39 Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 1 Administrasjonsvederlag Merinnteksfullmakt (jf. kap. 2600 post 1)

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter. Det foreslås at eksisterende merinnteksfullmakt på kap. 5701 utvides til å lyde:

"Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen under kap. 2600 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 5701 Diverse inntekter post 1 Administrasjonsvederlag post 4 Tolketjenesten og post 5 Oppdragsinntekter."

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under kap. 13.33.1.3.

13.40 Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelse­tjenesten m.v.

Post 75 Opptreningsinstitusjoner

Sammendrag

Enkelte opptreningsinstitusjoner har etablert ekstraplasser utover godkjente plasser. For noen institusjoner er Sosial- og helsedepartementet åpne for at det gis adgang for å kunne bruke ekstraplassene i perioder, for å utnytte kapasiteten ved den aktuelle institusjon mer fleksibelt. Det er en forutsetning at regning til folketrygden fra den enkelte institusjon er innenfor en samlet årlig ramme på 100 pst. belegg av godkjente plasser.

Å benytte ekstraplasser fleksibelt vil øke kostnadene for folketrygden, beregnet til 8,5 mill. kroner. De økte kostnadene foreslås inndekket ved å øke egenandelen for opphold fra 190 kroner til 220 kroner fra 1. juli 2001, og tilsvarende reduksjon i bidragssatsen fra folketryden. Detaljerte opplysninger fra den enkelte opptreningsinstitusjon har vist at gjennomsnittlig egenandel i 2000 var 254 kroner pr. døgn, og ikke 220 kroner, slik tidligere beregnet. Egenandel på 220 kroner pr. døgn vil følgelig innebære en reduksjon i egenandel på 34 kroner i forhold til 2000. Når behandlingen eller opptreningen er en følge av yrkesskade eller krigsskade, dekker trygden hele kurprisen. Det kan også ytes bidrag til dekning av egenandel dersom en pasient på grunn av lav inntekt ikke er i stand til å betale egenandelen selv.

Departementet har inngått avtale med CatoSenteret om kjøp av inntil 30 plasser i 2001, jf. St.prp. nr. 25 (2000-2001) Om endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 2000. Departementet har vurdert bruk av midler som er bevilget under kap. 2600 Trygdeetaten i 2001 til kjøp av helsetjenester for sykmeldte. Da det nå er innført egenandel ved CatoSenteret fra 1. mai 2001, kan kostnadene for 2001 beregnes til om lag 18,3 mill. kroner. En betydelig andel av brukerne ved CatoSenteret vil ikke kunne sies å falle inn under målgruppen for bruk av bevilgningen til kjøp av tjenester for sykmeldte. Kjøp av inntil 30 plasser ved CatoSenteret vil derfor for en stor del måtte dekkes over kap. 2711 post 75. Sosial- og helsedepartementet tar sikte på at inntil 8 mill. kroner av utgiftene kan finansieres over kap. 2600 Trygdeetaten, kjøp av helsetjenester for sykmeldte som en engangsbevilgning for 2001.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at opptreningsinstitusjonene er en viktig faktor i behandlingen og etterbehandlingen av en rekke lidelser, og opphold i opptreningsinstitusjon er av stor betydning for å bedre funksjonsevnen for mange.

Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) der flertallet økte bevilgningene til opptreninngsinstitusjonene med 10 mill. kroner. Dette var ikke tilstrekkelig til å sikre økonomien i opptreningsinstitusjonene, og flere vurderer å måtte legge ned virksomheten. Flertallet viser videre til at en samlet komite uttalte at det snarest må utarbeides en langsiktig plan for de økonomiske driftsvilkårene til opptreningsinstitusjonene og en modell for framtidig drift som sikrer høy kvalitet i institusjonene.

Flertallet vil øke tilskuddet til opptreningsinstitusjonene med 25 mill. kroner, og vil til gjengjeld beholde egenandelen på 190 kroner per døgn/pasient. Differansen på 16,5 mill. kroner skal nyttes til å styrke institusjoner som etter omlegging av egenbetalingsordningen har fått en utilsiktet forverring av sin økonomiske situasjon.

For å avhjelpe den akutte situasjonen opptreningssentrene er i, vil flertallet øke bevilgningen på kap. 2711 Post 75 med 25 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke at utnyttelsen av kapasiteten i opptreningsinstitusjonene skal føre til økning av egenandelene fra kr 190 til kr 220. Disse medlemmer vil derfor bevilge de 8,5 mill. kroner som utnyttelsen av ekstraplasser er beregnet til av departementet og beholde egenandelene som i dag.

Disse medlemmer vil også vise til at den lave kurdøgnpris som i dag er grunnlaget for institusjonenes drift ikke dekker utgiftene. Disse medlemmer er redd for at flere plasser vil bli nedlagt dersom kurdøgnprisen ikke økes. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges 100 mill. kroner til fordeling pr. sengeplass til heving av kurdøgnprisen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil anmerke at innføring av institusjonsspesifikke refusjonssatser for opptreningsinstitusjonene fra 1. januar 2001 har gitt svært uheldige utslag. Underskudd fra tidligere år blir nå videreført slik at flere institusjoner står i fare for å måtte legge ned. Usikkerhet og arbeidsbelastning som følge av rasjonalisering, har ført til tap av nøkkelpersonell.

Det foreligger etter disse medlemmers syn ingen tilfredsstillende dokumentasjon som begrunner de store forskjellene i refusjonssatser innen henholdsvis gruppe 1 og gruppe 2 for opptreningsinstitusjonene. Det er heller ikke tilfredsstillende begrunnet hvorfor enkelte gruppe 2-institusjoner skal få høyere refusjon enn mange gruppe 1 institusjoner når både krav til faglig innhold (bl.a. legespesialist), og krav til fasiliteter (bl.a. varmtvannsbasseng og båreheis) for gruppe 1-institusjoner er mye strengere. De institusjonsspesifikke refusjonssatsene har fjernet konkurransemomentet som hadde utviklet seg mellom institusjonene over lang tid.

De fleste institusjonene går i dag med underskudd, med unntak særlig for de som har fått høyest refusjonssats i henholdsvis gruppe 1 og 2. For å unngå nedbygging av det faglige tilbudet, og i flere tilfeller avvikling av driften, er det etter disse medlemmers syn behov for tilleggsbevilgninger til de fleste institusjonene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Det er kommet signaler fra Sosial- og helsedepartementet om at den "midlertidige" ordning for 2001 vil bli videreført i ytterligere ett år. Dette vil etter disse medlemmers syn med stor sannsynlighet føre til en bølge av nedleggelser av institusjoner i begge grupper.

For å styrke konkurstruede opptreningsinstitusjoner inntil den bebudede revisjon av "Forskrift for opptreningsinstitusjonene av 7. oktober 1991" foreligger, foreslår disse medlemmer en tilleggsbevilgning og ny fordelingsnøkkel mellom opptreningsinstitusjoner. Forslaget vil etter disse medlemmers syn stimulere til økt faglig standard ved at legespesialist/lege bringes direkte inn i den daglige behandlingen av pasientene. Forslaget vil i tillegg gjøre det mulig for institusjonene å konkurrere på like vilkår.

Disse medlemmer vil påpeke at en tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som hadde tilsvart høyeste sats som i dag gis i hver av gruppene (kr 907 i gruppe 1 og kr 834 i gruppe 2), ville medført en merkostnad på 50 mill. kroner for 2001, svarende til en helårsvirkning på 100 mill. kroner for 2002. Ved å redusere refusjonssatsen for opptreningsinstitusjonene med den høyeste satsen for å utjevne forskjellene, blir i stedet budsjettvirkningen for 2001 av de forslag som her fremmes 26 mill. kroner (52 mill. kroner for 2002 ved en videreføring av samme refusjonsnivå kommende år).

Disse medlemmer foreslår at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett gis en tilleggsbevilgning på kr 80 pr. pasientdøgn fra 1. juli 2001. Dette skal etter disse medlemmers syn gis på toppen av gjennomsnittlig refusjon for hver gruppe i 2001 (pr. i dag kr 790 i gruppe 1 og kr 628,50 i gruppe 2), noe som vil medføre at alle institusjoner i gruppe 1 får kr 870 i refusjon pr. døgn og at alle institusjoner i gruppe 2 får kr 708,50 pr. døgn. Disse medlemmer beregner dette å ha en budsjettvirkning på 23 mill. kroner for 2001.

Disse medlemmer mener i tillegg at institusjoner i gruppe 1 som har fulltids ansatt legespesialist/lege på dagtid, hvor denne deltar tverrfaglig i hver enkelt pasients behandlingsopplegg, og hvor det sendes lege-epikrise til innleggende lege, skal gis en tilleggsbevilgning på kr 40 pr. pasientdøgn fra 1. juli 2001. Disse medlemmer beregner at dette vil ha en budsjettvirkning på 3 mill. kroner i 2001.

Det bør etter disse medlemmers syn snarest utarbeides faglige krav til institusjonene med en ny gruppeinndeling som tar utgangspunkt i:

• – tverrfaglighet (lege u.s. ved ankomst og lege(r) på fulltid, ergoterapeut, sosionom, fysioterapeuter, sykepleiere, osv.)

• – behandlingstilbud til pasientene, individuell fysikalsk behandling, osv)

• – undervisningstilbud til pasientene

• – krav til treningsmuligheter (basseng, utstyr, osv)

• – gruppe 2 institusjoner som oppfyller kravene til gruppe 1, bør få endret status til gruppe 1.

Nye faglige krav vil etter disse medlemmers syn nødvendiggjøre en kraftig justering av refusjonssatsene videre fremover slik at de kommer på linje med andre institusjoner som driver opptrening/rehabilitering.

Disse medlemmer fremhever at i dette beløpet inngår at egenandel på kr 190 ikke økes til kr 220.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a.

I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

b. "Stortinget ber Regjeringen om å videreføre gruppeinndelingen for opptreningsinstitusjonene i gruppe 1 og gruppe 2 inntil nye og gjennomarbeidede forskrifter foreligger."

c. "Stortinget ber Regjeringen om å tildele institusjoner i samme gruppe samme refusjonssats."

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Sammendrag

Stortinget har behandlet et Dokument 8-forslag (Dokument nr. 8:66 (2000-2001)) om likebehandling av private og offentlige røntgeninstitutter og fattet følgende vedtak (jf. Innst. S. nr. 212 (2000-2001)):

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 legge frem forslag om RTV-takst for MR-undersøkelser på like vilkår til de private og de offentlige røntgeninstituttene for 2001, som en midlertidig løsning i påvente av det forslag som er varslet i budsjettet for 2002."

Merutgiften er av forslagsstillerne anslått til 59 mill. kroner i 2001. Dette beløpet forutsetter like satser for private og offentlige institutter og tilbakevirkende kraft for hele 2001. Det er nødvendig å foreta en gjennomgang av de økonomiske sidene, herunder hvilke satser som må fastsettes for å oppnå forutsetningen om like vilkår mellom offentlige og private røntgeninstitutter. Derfor fremmes ikke forslag nå. Regjeringen vil derfor komme tilbake til saken i omgrupperingsproposisjonen til høsten med forslag til eventuell takstendring og inndekning av eventuelle merutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. S. nr. 212 (2000-2001) der flertallet, alle andre enn Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stemte for følgende forslag til vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert Nasjonalbudsjett for 2001 legge frem forslag om RTV-takst for MR-undersøkelser på like vilkår til de private og de offentlige røntgeninstituttene for 2001, som en midlertidig løsning i påvente av det forslag som er varslet i budsjettet for 2002."

I Regjeringens forslag til Revidert budsjett 2001 følger ikke Regjeringen opp dette forslaget, men velger slik flertallet ser det å utsette saken til høsten i strid med Stortingets vedtak.

Flertallet mener det er svært viktig å sørge for at de private røntgeninstituttene får samme vilkår som de offentlige og at dette bør skje snarest for å sikre at ikke tilbudene til brukerne bortfaller av økonomiske grunner. Flertallet vil også vise til at det i vedtaket klart gikk frem at like vilkår for de private og offentlige instituttene skal gjelde for 2001.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Stortingets vedtak av 3. mai 2001 om like vilkår for private og offentlige røntgeninstitutter blir gjennomført etter forutsetningene."

13.41 Kap. 2750 Syketransport m.m.

Post 77 Syketransport

Sammendrag

Effekt av endrede anslag

Bevilgningen for 2001 er på 1 152 mill. kroner. Bevilgningen bygger på en forventet underliggende vekst fra 2000 på 7 pst. og en forventet prisvekst på 2 pst.

Regnskapstallene for 2000 og de første månedene i 2001 viser at utgiftsveksten er høyere enn hva som lå til grunn for bevilgningen.

De nye regnskapstallene og anslagene tilsier at utgiftene for 2001 nå ser ut til å bli 250 mill. kroner høyere enn anslått i budsjettet, dette tilsvarer en økning på om lag 20 pst. i forhold til bevilgningen. Økningen skyldes bl.a. at utgiftene vokste sterkere i 2000 enn hva som ble lagt til grunn ved fremleggelsen av statsbudsjettet bl.a. som en effekt av opphevelsen av maksprisreguleringen av drosjetakstene i bystrøk i 2000. I tillegg er det nå tatt hensyn til økning i drosjetakstene fra mars 2001.

Effekt av minstegrense for refusjoner

Det vises til forslag om å innføre en minstegrense på 50 kroner ved refusjoner fra folketrygden, jf. omtale under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter. Forslaget er beregnet å gi en innsparing under stønads­kapitlene på om lag 1,7 mill. kroner i 2001, mens helårsvirkningen er beregnet til 3,5 mill. kroner.

Selv om den forventede innsparingen vil gjelde flere kapitler, foreslår departementet at den beregnede mindreutgiften på stønadsbudsjettet på 1,7 mill. kroner plasseres i sin helhet under kap. 2750 post 77.

Omlegging av finansieringen for hjemmebasert dialysebehandling (peritonealdialyse)

Det vises til omtale under kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus. Bevilgningen foreslås redusert med 8,5 mill. kroner.

Omlegging av finansieringsregler for revmatisme­legemidler

Det vises til omtale under kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus. Omleggingen antas å ville medføre økte utgifter til syketransport. Bevilgningen foreslås økt med 4 millioner kroner.

Samlet forslag til bevilgning

Bevilgningen foreslås økt med 243,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt13.41

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går imot Regjeringens forslag til endringer, jf. merknader under avsnitt 13.19.13. Flertallet legger til grunn at utelukkende medisinske vurderinger skal legges til grunn for valg av legemiddel for revmatikere.

Flertallet ønsker også å gi pasienter med nyresvikt større adgang til å velge hjemmebasert dialyse.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 2750 post 77 med netto 243,8 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

13.42 Kap. 2751 Medisiner m.v.

13.42.1 Post 70 Legemidler

13.42.1.1 Endring av finansieringsansvar for preparatet Enbrel

Sammendrag

Departementet foreslår under kapittel 730 post 60 å endre utleveringsbestemmelsene for Enbrel fra 1. juli 2001, slik at preparatet kun kan utleveres fra sykehus, og dermed avskjæres fra trygderefusjon. Tiltaket vil redusere utgiftene med 100 mill. kroner i 2001. For nærmere omtale av tiltaket, bakgrunnen for det og disponeringen av innsparingen tiltaket gir på denne budsjettposten, vises til kapittel 730 post 60.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 13.19.1.3, jf. kap. 730 post 60. Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2751 post 70 til avsnitt 13.42.1.7.

13.42.1.2 Refusjon av utgifter til preparater uten markedsføringstillatelse

Sammendrag

I St.prp. nr. 61 (1999-2000) foreslo departementet at det skulle innføres begrensninger i anledningen til å yte refusjon etter individuell søknad i medhold av blåreseptforskriften § 10a for preparater som omsettes på godkjenningsfritak som det er grunn til å tro at det vil bli søkt markedsføringstillatelse for. Forslaget ble forutsatt å gi en innsparing i 2000 på 20 mill. kroner. Helårseffekten ble anslått til 60 mill. kroner.

Departementet poengterte at det måtte utarbeides forholdsvis detaljerte retningslinjer til bruk i trygdekontorene før tiltaket kunne iverksettes. Dette arbeidet viste seg mer krevende enn forutsatt, og departementet orienterte i St.prp. nr. 25 (2000-2001) om at den forutsatte innsparingen på 20 mill. kroner i 2000 ikke var oppnådd.

I arbeidet som er gjort for å få på plass de nødvendige retningslinjene, er det avdekket at innsparingsforslaget i stor grad baserte seg på omsetningen av de nyeste medisinene mot ledd- og slitasjegikt. Disse genererte hoveddelen av det utgiftsgrunnlaget innsparingen skulle ha basis i. Disse har nå fått markedsføringstillatelse, slik at innsparingstiltaket vil ha vesentlig lavere effekt enn forutsatt. Departementet er kommet til at med dagens produktsammensetning i markedet for preparater på godkjenningsfritak, vil innsparingen som tiltaket kan forventes å gi ikke stå i rimelig forhold til kostnadene og ulempene for pasientene. På denne bakgrunn foreslår departementet at tiltaket ikke gjennomføres. Dette gir merutgifter på 60 mill. kroner i forhold til gjeldende forutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, tar dette til etterretning. Komiteen viser til samlet forslag til bevilgning under post 70 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke departementets forslag til omlegging av ordningen som gir adgang til individuell refusjon av legemidler som det ikke gis alminnelig refusjon for gjennom blåresept-ordningen.

Disse medlemmer viser til at departementet i sin begrunnelse for omleggingen ser bort fra at det økte omfanget av søknader om refusjon etter denne ordningen i stor grad skyldes lange saksbehandlingstider og gjentatte brudd på EØS-reglenes krav om 90 dagers frist for behandling av søknader om refusjon for nye legemidler. Dersom EØS-kravet overholdes, vil behovet for refusjon etter individuell søknad i påvente av at legemiddelet skal godkjennes for generell refusjon reduseres sterkt.

Disse medlemmer mener videre det er uheldig at Stortinget gjennom revidert nasjonalbudsjett blir bedt om å ta stilling til en serie konkrete refusjonssøknader. Disse medlemmer mener det er behov for en endring slik at Stortingets bevilgning til legemidler over statsbudsjettet også omfatter refusjon av nye legemidler i løpet av budsjettåret, som et overslag med utgangspunkt i hvilke søknader om refusjon som ventes ferdigbehandlet. I forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen kan Stortinget ta stilling til statusrapport, og gi eventuelle føringer for satsingsområder for neste budsjettår.

13.42.1.3 Flytting av ansvaret for utarbeiding av kriterier for refusjon etter individuell søknad

Sammendrag

Utviklingen i omfanget av individuelle refusjoner gjør at departementet fortsatt ser et behov for å ha sterkere kontroll med hvilke preparater som refunderes etter unntaksordningene i blåreseptforskriften (individuell søknad etter blåreseptforskriften §§ 2 og 10a). Dagens refusjonsomfang er på et nivå som gjør det stadig mindre naturlig å omtale disse ordningene som unntaksordninger. Refusjonsomfanget skyldes i stor grad at noen få preparater refunderes for svært store beløp. For slike preparater, der søknadsvolumet er stort, og der det er mulig å stille opp kriterier for refusjon, delegerer Rikstrygdeverket i dag vedtaksmyndighet til de lokale trygdekontorene. Dersom de lokale trygdekontor finner at en søknad tilfredsstiller kriterier gitt av Rikstrygdeverket sentralt, innvilges refusjon. Det preparatet som refunderes mest etter denne ordningen har i løpet av tre måneder blitt refundert for over 40 mill. kroner, hvilket antyder at utgiftene ved årets slutt til dette preparatet alene vil være på over 160 mill. kroner.

Dette tilfellet eksemplifiserer at preparater som refunderes etter individuell søknad kan gi refusjonsutgifter som overstiger utgifter til mange preparater som refunderes etter blåreseptforskriften § 9. I motsetning til for preparater som refunderes etter § 9, blir ikke helseøkonomiske aspekter vurdert i forbindelse med refusjon etter individuell søknad, til tross for at de økonomiske implikasjonene for folketrygden kan være like store under begge ordninger. Under dagens ordning kan det skje at det innføres nye, kostnadskrevende behandlingstilbud på folketrygdens regning uten helseøkonomisk vurdering og uten at tilbudet blir prioritert i en større helsepolitisk sammenheng. I lys av dette ser departementet det som naturlig å foreta en viss harmonisering av kriteriene for refusjon etter individuell søknad (§§ 2 og 10a) og refusjon etter blåreseptforskriften § 9, slik at en kan oppnå bedre styring over refusjonsutgiftene. Behovet for harmonisering har ledet til at departementet foreslår at ansvaret for å utforme kriterier for refusjon av de enkelte preparater etter unntaksordningene overføres fra Rikstrygdeverket til Statens legemiddelverk med virkning fra 1. oktober 2001, jf. omtale under kap. 750 post 1. Dersom departementet finner å kunne akseptere Legemiddelverkets forslag, instrueres Rikstrygdeverket om å implementere kriteriene i sin behandling av søknader. Det vil fortsatt være Rikstrygdeverket som mottar og behandler søknader fra leger og pasienter. Ordningen antas ikke å medføre økt ressursbehov ved Rikstrygdeverket, mens det vil bli behov for styrking av Legemiddelverket, da tiltaket vil innebære en økt innsats i kriterieproduksjonen i forhold til i dag.

Departementet anser at dette tiltaket vil ivareta noen av de samme hensyn som tiltaket foreslått i St.prp. nr. 61 (1999-2000), som departementet nå foreslår ikke iverksettes. Usikkerheten knyttet til hvor raskt tiltaket kan implementeres gjør imidlertid at det ikke budsjetteres med innsparinger inneværende år.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 13.42.1.2.

13.42.1.4 Refusjon for preparatene Vioxx og Celebra

Sammendrag

Det er søkt om refusjon etter blåreseptforskriften § 9 for preparatene Vioxx og Celebra. Begge preparatene er nye preparater i blåreseptsammenheng (nytt virkestoff, såkalte COX-2-hemmere).

Celebra er godkjent brukt mot artrose og revmatoid artritt (slitasjegikt og leddgikt). Vioxx er godkjent brukt mot artrose, altså et noe smalere bruksområde. Formålet med behandling ved bruk av begge preparatene er symptomlindring.

Artrose er en kronisk degeneretativ leddsykdom, også kjent under navnet slitasjegikt. Deler av leddbrusken ødelegges og mister sin elastisitet. Over tid blir bensubstansen rammet. Hofter, knær og fingerledd er områder som oftest rammes.

Forekomsten av sykdommen stiger med alderen, og ses hyppigst på personer over 60 år. Sykdommen arter seg som leddsmerter ved bevegelse, stivhet ved inaktivitet og generelt nedsatt bevegelighet i de ledd som er rammet.

Revmatoid artritt er en betennelsesaktig, kronisk leddsykdom, også kjent som leddgikt. Normalt kommer lidelsen først til syne gjennom hevelser og ømhet i fingre og tær. Lidelsen medfører smerte, stivhet og hevelser i leddene. Smertene kan inntre ved bevegelse, eller være permanente, avhengig av pasient. Sykdommen kan også angripe en rekke andre organer, deriblant hjerte, respirasjonsorganer, nyrer og blodårer. Sykdommen rammer kvinner 2-3 ganger så hyppig som menn. Sykdommen kan starte i alle aldre, men rammer oftest kvinner mellom 50 og 60 år.

Det antas at det finnes mellom 100 000 og 140 000 behandlingstrengende artrosepasienter i Norge. Antallet behandlingsrengende pasienter med revmatoid artritt antas å være 40 000.

Målt ved pris pr. døgndose er Vioxx og Celebra vesentlig dyrere enn eksisterende behandlingsalternativer. På den annen side antas preparatene å redusere utgiftene til behandling av bivirkningene som behandling med konkurrerende preparater er forbundet med. Vioxx og Celebra kan i dag refunderes etter individuell søknad (blåreseptforskriften § 10a).

Preparatenes symptomdempende virkning anses å være på nivå med preparater som refunderes i dag. Mangelfulle data over hvilken dosering av Celebra og Vioxx som faktisk vil brukes i den kliniske hverdagen gjør at Statens legemiddelverk ikke har grunnlag for å si noe sikkert om kostnadseffektiviteten ved behandling av pasienter som har relativt høy risiko for gastrointestinale komplikasjoner (magesår etc). For pasienter der denne risikoen er lav, anses preparatene ikke kostnadseffektive. Statens legemiddelverk foreslår at refusjon innvilges for begge preparater begrenset oppad til en periode på 2 år, hvoretter produsentene plikter å levere dokumentasjon på hvordan preparatene er brukt i klinisk hverdag (dosering, pakningsstørrelser etc). På grunnlag av denne dokumentasjonen vurderes refusjonsstatus på nytt. Legemiddelverket foreslår følgende kriterier som vilkår for refusjon i denne perioden: Minst ett av nedenforstående kriterier skal foreligge:

• – Pasienten har tidligere hatt et behandlingstrengende magesår eller annen alvorlig gastrointestinal bivirkning.

• – Pasienten behandles samtidig med steroider, DMARDs eller andre legemidler som klart øker risikoen for, eller alvorlighet av gastrointestinale bivirkninger.

• – Pasienten har betydelig nedsatt allmenntilstand.

Departementet ser ingen grunn til å bestride Legemiddelverkets vurderinger, men finner ikke rom for å kunne prioritere refusjon etter § 9 for disse preparatene på inneværende års budsjett. Imidlertid vil begge preparater fortsatt kunne refunderes etter individuell søknad (§ 10a).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det er søkt om refusjon etter blåreseptforskriftene § 9 for de nye preparatene Vioxx og Celebra som brukes av personer med slitasjegikt og leddgikt.

Flertallet har merket seg at vi i Norge har et stort antall personer med slike lidelser og at disse preparatene antas å gi mindre bivirkninger enn konkurrerende preparater er forbundet med.

Flertallet har også merket seg at Statens legemiddelverk foreslår at refusjon innvilges for begge preparater.

Flertallet mener at den effekten preparatene kan gi for pasienten må stå meget sentralt i vurderingen av godkjenning i forhold til blåreseptordningen og flertallet ber om at dette blir vurdert i forbindelse med budsjett for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at det er søkt om refusjon etter blåreseptforskriften § 9 for preparatene Vioxx og Celebra. Begge preparatene er nye preparater i blåreseptsammenheng (nytt virkestoff, såkalte COX-2 hemmere). Celebra er godkjent brukt mot slitasjegikt og leddgikt, mens Vioxx er godkjent brukt mot slitasjegikt. Formålet med begge disse preparatene er symptomlindring. Disse medlemmer vil vise til at det skrives følgende i proposisjonen:

"Målt ved pris pr. døgndose er Vioxx og Celebra vesentlig dyrere enn eksisterende behandlingsalternativer. På den annen side antas preparatene å redusere utgiftene til behandling av bivirkningene som behandling med konkurrerende preparater er forbundet med."

Disse medlemmer er av den oppfatning at norske pasienter må kunne tilbys å bli behandlet med de mest optimale preparater som kan fremskaffes, og når de i tillegg er forbundet med svært små bivirkninger så bør dette ikke utelukkende være et økonomisk spørsmål, men snarere et spørsmål om å kunne tilby den beste behandling som forefinnes ut ifra hensynet til den enkelte pasient. Disse medlemmer vil vise til at når et gjelder preparatene Celebra og Vioxx så har statens eget fagorgan (Statens legemiddelverk) anbefalt at refusjon innvilges for begge preparater begrenset oppad til en periode på 2 år, hvoretter produsentene plikter å levere dokumentasjon på hvordan preparatene er brukt i klinisk hverdag. Legemiddelverker legger videre til grunn at ett av tre kriterier skal være oppfylt som vilkår for refusjon i denne perioden. Disse kriteriene er inntatt i proposisjonen. Disse medlemmer er forbauset over at departementet likevel ikke vil gi refusjon etter blåreseptforskriften § 9 grunnet at en ikke vil prioritere dette på inneværende års budsjett.

Dette er disse medlemmer uenig i, og vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gi preparatene Celebra og Vioxx refusjon etter blåreseptforskriftens § 9."

13.42.1.5 Refusjon for preparatet Singulair

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) har sosialkomiteens flertall vist til informasjon fra astmaspesialister der det blir hevdet at det er generell enighet blant barne- og lungeleger i Europa om at leukotrienantagonister bør brukes i tillegg til inhalasjonssteroider for å oppnå best mulig astmakontroll, og at dette kan bidra til å redusere bruken av kortisonholdige astmapreparater. Komiteflertallet har derfor bedt regjeringen på nytt vurdere å gi generell blåreseptrefusjon til produktet etter forskrivning fra relevant spesialist.

I forbindelse med at legemiddelfirmaet MSD (Norge) A/S søkte om opptak av legemidlet Singulair (montelukast) for forskrivning på pliktmessig refusjon, ble søknaden grundig vurdert av Rikstrygdeverket i samarbeid med Statens legemiddelkontroll. I tillegg gjorde også Folkehelsa en separat bedømmelse av effektspørsmålet. Det ble foretatt vurderinger av all tilgjengelig klinisk dokumentasjon, av Singulairs plass i astmabehandlingen som tilleggsbehandling til inhalasjonssteroider og av potensialet for eventuell reduksjon av kortisonholdige astmapreparater som følge av behandling med Singulair. De potensielle endringer i de totale legemiddelkostnadene for astmabehandling forbundet med opptak av Singulair ble også nøye vurdert. Videre ble det avholdt møte med spesialister (professor Leif Bjermer og professor Kai-Håkon Carlsen) og legemiddelfirmaet, der deres syn ble presentert.

Hovedkonklusjonene fra evalueringene var at Singulair brukt som eneste medisin gjennomsnittlig gir en beskjeden effekt, men at det for enkelte pasienter har god effekt. Disse pasientene kan imidlertid ikke identifiseres på forhånd. En multinasjonal studie som vil belyse dette spørsmålet pågår nå. Slik dokumentasjon vil være av vesentlig betydning for vurdering av refusjonsspørsmålet. Det ble også konkludert at effekten på gjennomsnittspasienten var for liten til å forsvare prisen som produsenten hadde valgt å sette på produktet. Prisen kunne dog forsvares for enkelte pasienter der effekten var bedre.

Stortinget ble gjort kjent med utredningene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999- 2000).

Singulair refunderes i dag etter § 10 a (søknad på individuelt grunnlag fra relevant spesialist). Dette åpner for refusjon til pasienter som har god effekt av Singulair. Et betydelig antall pasienter får i dag Singulair på blå resept etter innvilget søknad. Produktet ble i 1999 omsatt for 15,3 mill. kroner (utsalgspris i apotek) og i 2000 ble det omsatt for 24,5 mill. kroner. Basert på estimater fra Rikstrygdeverket er hele dette salget refundert. For ytterligere å sikre at det er pasienter med tilfredsstillende effekt av legemiddelet som får refusjon, fikk Rikstrygdeverket i oppdrag å utarbeide kriterier for seleksjon av pasientene. En gruppe spesialister har i samarbeid med Folkehelsa, Rikstrygdeverket og Legemiddelverket nylig utarbeidet forslag til slike kriterier. Forslaget er til behandling i Rikstrygdeverket.

På basis av komiteflertallets henstilling utreder Statens legemiddelverk spørsmålet om refusjon av Singulair. Man vil i denne vurderingen på nytt foreta en systematisk evaluering av relevant tilgjengelig klinisk dokumentasjon, som også inkluderer dokumentasjon som er kommet til siden forrige evaluering. I det videre arbeidet vil Statens legemiddelverk anmode produsenten, MSD, om å legge frem eventuell ny dokumentasjon som ikke måtte være publisert, samt en oversikt over pågående relevante kliniske studier eller helseøkonomiske analyser. Eventuell dokumentasjon på at kombinasjonsbehandling med Singulair er bedre enn eksisterende kombinasjonsbehandling, vil være av vesentlig betydning for vurdering av refusjonsspørsmålet. Statens legemiddelverk har tatt kontakt med Norsk forening for lungemedisin og Norsk barnelegeforening. Disse er bedt om å peke ut spesialister som vil bli hørt i denne saken. De vil bli hørt både i forhold til hvilke studier som skal legges til grunn i Legemiddelverkets utredning, og fortolkningen av disse studiene. På grunnlag av dette vil Statens legemiddelverk utarbeide en innstilling. Departementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettet for 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastsen, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at astmamedisinen Singulair fortsatt er til vurdering for blåreseptordningen og at det er sprikende oppfatninger i fagmiljøene om effekten av preparatet.

Disse medlemmer er kjent med at Singulair i dag er tilgjengelig på "blåresept" i allmenpraksis i hele EU/EØS-området med unntak av Norge, og at Singulair er sentralt plassert i nye nordiske retningslinjer for behandling av astma.

Disse medlemmer oppfatter dette som en meget viktig sak for personer med astmatiske lidelser og har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med budsjett for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil vise til at det kortisonfrie astmapreparatet Singulair fortsatt bare refunderes etter individuell søknad (blåreseptforskriften § 10) på tross av at flertallet i sosialkomiteen, bestående av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­-parti, har følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001):

"Flertallet ber derfor Regjeringen på nytt vurdere å gi ordinær blåreseptrefusjon til leukotrienantagonister (Singulair) etter forskrivning fra relevant spesialist."

Departementet skriver i forbindelse med omtalen av dette preparatet at Statens legemiddelverk utreder spørsmålet om refusjon av Singulair. Disse medlemmer vil videre vise til at departementet skriver man på nytt foretar en evaluering av relevant klinisk dokumentasjon, samt at man vil be om ytterligere dokumentasjon fra produsenten. Disse medlemmer vil vise til at Norge nå er det eneste landet i Vest-Europa som ikke tilbyr sin beste refusjonsordning for dette preparatet. Det kan ikke være nødvendig for Statens legemiddelverk å bruke mer tid på denne saken nå slik at norske pasienter må vente enda lenger før Singulair kommer på blåreseptforskriftens § 9.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gi ordinær blåreseptrefusjon (blåreseptforskriftens § 9) til leukotrienantagonister (Singulair) etter forskrivning av relevant spesialist."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til disse medlemmers forslag om å gi ordinær blåreseptrefusjon for legemiddelet Aricept under avsnitt 23.2.

13.42.1.6 Effekt av endret anslag og økt merverdi­avgiftsats

Sammendrag

Økningen av den generelle merverdiavgiftsatsen med 1 pst. til 24 pst. fra 1. januar 2001, jf. omtale innledningsvis under Sosial- og helsedepartementet, har ført til merutgifter på om lag 50 mill. kroner under posten. Videre viser regnskapstallene for 2000 og de første månedene i 2001 at utgiftsveksten er noe høyere enn hva som ligger til grunn for bevilgningen.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 70 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader nedenfor.

13.42.1.7 Post 70 Legemidler

Forslag til bevilgning under kap. 2751 post 70

Samlet foreslås bevilgningen økt med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 13.42.1.7

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteen viser til sine respektive merknader til avsnitt 13.19.1.3.

13.42.2 Post 72 Sykepleieartikler

Sammendrag

Økningen av den generelle merverdiavgiftsatsen med 1 pst. til 24 pst. fra 1. januar 2001, jf. omtale innledningsvis under Sosial- og helsedepartementet, har ført til merutgifter på om lag 8 mill. kroner under posten. Bevilgningen foreslås derfor økt med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.42.3 Post 73 Ortopediske hjelpemidler m.v.

Sammendrag

Økningen av den generelle merverdiavgiftsatsen med 1 pst. til 24 pst. fra 1. januar 2001, jf omtale innledningsvis under Sosial- og helsedepartementet, har ført til merutgifter på om lag 4 mill. kroner under posten. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.42.4 Justering av egenandelen på fotsenger

Sammendrag

Egenandelen på fotsenger er kr 150 pr. enhet og kr 300 pr. par.

Egenandelen på fotsenger har ikke vært økt siden 1995, mens material- og produksjonskostnadene har økt i samme periode. For å harmonisere egenandelene på fotsenger med material- og produksjonskostandene foreslås egenandelen på fotsenger økt til 200 kroner pr. enhet og 400 kroner pr. par.

Det foreslås ingen endring i budsjettforslaget for 2001 som følge av denne justeringen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

13.43 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Post 70 Refusjon av egenbetaling

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 614 post 63. Legemiddelassistert rehabilitering av stoffmisbrukere

Bevilgningen foreslås økt med 9 mill. kroner til dekning av merutgifter for refusjon av egenbetaling i forbindelse med økte utgifter til analyse av urinprøver.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.44 Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene

Post 70 Refusjon av allmennlegehjelp

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 614 post 63 om legemiddelassistert rehabilitering av stoffmisbrukere.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til dekning av merutgifter ved ny takst for legers deltakelse i ansvarsgrupper.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen er for at fylkeskommunen fremdeles skal ha ansvar for spesialisthelsetjenesten og driften av sykehusene, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag.

13.45 Kap. 2790 Andre helsetiltak

Post 72 Sykebehandling i utlandet

Sammendrag

Hele bevilgningen i 2000 på 975 mill. kroner er overført til 2001.

Ved utgangen av februar 2001 har Buskerud sendt ca. 15 pasienter til Tyskland med en total kostnadsramme på fra 0,6-0,8 mill. kroner. Østfold og Akershus har sendt mellom 186 og 200 pasienter med en kostnadsramme på 8-10 mill. kroner.

Gjennomsnittskostnaden for disse pasientene inkludert reise, opphold, ledsager, behandling, utstyr etc. er på ca. 45 000 kroner pr. pers.

Rikstrygdeverket har inngått avtale om å formidle opp til 50 pasienter fra Radiumhospitalet. Pr. dags dato har 6 pasienter igangsatt behandlingen. Gjennomsnittskostnaden for disse pasientene, alt inkludert, er på 63 000 kroner pr. pasient.

Utgiftene er avhengig av hvor komplisert behandling pasientene som reiser til utlandet skal få. Med utgangspunkt i de avtalene som er inngått våren 2001 og antatt om lag 10 000 pasienter vil utgiftene (inkl. reise, infeksjonskontroll mv.) kunne utgjøre om lag 500 mill. kroner. Eventuelt mindreforbruk i 2001 overføres til 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å redusere kap. 2790 post 72 med 250 mill. kroner under avsnitt 23.1.