Bevilgingen på posten foreslås
nedsatt med 3,3 mill. kroner under henvisning til omtalen under
samme kapittel post 70 nedenfor.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under post 21.
Det vises til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og
sentrumspartiene høsten 2000 hvor det ble vedtatt å styrke
bevilgningen med vel 3 mill. kroner til tilskudd til samlivstiltak.
Det foreslår derfor opprettet en ny post 70 Tilskudd med
en bevilgning på 3,3 mill. kroner. Midlene omdisponeres
fra nåværende post 21 Spesielle driftsutgifter
under samme kapittel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag under ny post 70.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går
imot den foreslåtte bevilgningen på denne posten.
Posten dekker utgifter til drift av fylkesnemndene
for sosiale saker. Fylkesnemndene har bl.a. som oppgave å fatte
vedtak etter lov av 17. juli 1992 nr.100 om barneverntjenester.
Kostnadene til drift av nemndene er avhengig av saksvolumet i den
enkelte nemnd. Antall saker i fylkesnemndene har økt de
siste årene. I tråd med at antallet saker har økt,
har bevilgningen på posten de siste årene blitt økt
i forbindelse med salderingen av budsjettet.
Bevilgningsendringene er ikke blitt videreført
i påfølgende budsjettår. Det er nå nødvendig
at bevilgningen økes med 5,7 mill. kroner. I tillegg er
det knyttet en ekstrakostnad på 0,8 mill. kroner til et
pålegg fra skatteetaten om å betale arbeidsgiveravgift for
sakkyndige som er selvstendig næringsdrivende.
På denne bakgrunn foreslås
en samlet tilleggsbevilgning under kap. 854 post 1 på 6,5
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 854
post 1 med i alt 6,5 mill. kroner.
Posten dekker det årlige tilskuddet
til kommunene på 93 000 kroner pr. barn pr. år,
samt refusjon av fylkeskommunenes barnevernutgifter til enslige
mindreårige flyktninger og asylsøkere. Ordningen
er regelstyrt og posten er en overslagsbevilgning.
Antallet enslige mindreårige som ankommer
landet har økt sterkt de siste årene med 1999
som et foreløpig toppår. Dette året ankom
det 561 enslig mindreårige, mens tallet sank til 423 barn
i 2000. Det forventes at det vil ankomme om lag samme antall barn
i 2001 som i 2000. I tråd med at antallet enslige mindreårige
har økt, har bevilgningen på posten de siste årene
blitt økt i forbindelse med salderingen av budsjettet.
Bevilgningsendringen for 2000 ble ikke videreført
i budsjettet for 2001, bl.a. på grunn av at det er knyttet stor
usikkerhet til hvor mange mindreårige som ankommer landet
hvert år. Barne- og familiedepartementet har estimert følgende
tilleggsbehov på posten for 2001:
– 2,5 mill.
kroner til mindreårige asylsøkere i kommunene.
– 37 mill. kroner til bosetting
av ytterligere 400 mindreårige flyktninger og asylsøkere.
– 35,5 mill. kroner til refusjon
av fylkeskommunale barnevernutgifter.
På denne bakgrunn foreslås
en samlet tilleggsbevilgning på kap. 854 post 64 på 75
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I budsjettet for 2001 er det bevilget 4 941
mill. kroner på kap. 856 post 60 Driftstilskudd til barnehager.
I tillegg er det bevilget 334 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets
kap. 571 post 68 til de 20 kommunene som deltar i forsøk
med rammefinansiering av øremerkede tilskudd.
Bevilgningen for 2001 var basert på en
forutsetning om etablering av barnehageplasser til 8 000 barn i 2000.
Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrås barnehagestatistikk
for 2000 viser en tilvekst av plasser til om lag 1 900 barn, dvs.
vel 6 000 færre enn det som lå til grunn for bevilgningen.
Dette får konsekvenser for bevilgningen på 60-posten
også i 2001 og det er beregnet at mindreforbruket i 2001
vil utgjøre 240 mill. kroner. Det ligger ikke an til et
tilsvarende merforbruk på kap. 844 Kontantstøtte.
Regjeringen har to overordnede mål
for barnehagesatsingen: Barnehager til alle som ønsker
det og redusert foreldrebetaling. Det er satt i gang arbeid på flere områder
for å nå disse målene, jf. at et forslag
om innføring av plikt for kommunene til å tilby
barnehageplasser er sendt på høring. En slik pliktbestemmelse
vil innebære at ansvaret for barnehagesektoren i sterkere grad
enn i dag forankres i kommunene. På bakgrunn av Stortingets
behandling av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for
barn og foreldre arbeides det også med en veileder for
samarbeidsavtaler mellom kommuner og private barnehageeiere. Utarbeidelsen av
veilederen foregår som et samarbeid mellom partene i sektoren
og skal være ferdig sommeren 2001. Det pågår
også et arbeid med å utrede ulike modeller for
redusert foreldrebetaling. På denne bakgrunn foreslås
det en omdisponering av 240 mill. kroner på kap. 856 post
60 for å sikre at hele bevilgningen skal bli brukt til
barnehageformål inneværende år.
Det har vært vurdert hvordan en omdisponering
best kan bidra til å nå målene for sektoren.
Det er lagt til grunn at virkemidler for å øke
etableringen av plasser vil ha svært begrenset effekt dersom
de iverksettes midt i et budsjettår. Regjeringen vurderer
det derfor som mest aktuelt med tiltak som raskt kan bidra til å få ned
foreldrebetalingen og foreslår at 240 mill. kroner brukes
til å øke statstilskuddet, for på denne
måten å legge grunnlaget for redusert foreldrebetaling.
Dette kan gjennomføres ved å øke
satsene for det ordinære statstilskuddet med virkning fra
1. juli 2001. 240 mill. kroner vil gi en satsøkning på om
lag 10 pst. Tabellen under viser dagens satser og forslag til nye satser:
Tabell 3.7 Satser for driftstilskudd
til barnehager (kroner pr. år)
| 2001 | RNB
2001 |
Ukentlig oppholdstid | Under 3 år | Over 3 år | Under 3 år | Over 3 år |
0-8 timer | 8 270 | 4 050 | 9 100 | 4 460 |
9-16 timer | 16 560 | 8 120 | 18 220 | 8 930 |
17-24 timer | 24 830 | 12 170 | 27 300 | 13 390 |
25-32 timer | 33 100 | 16 220 | 36 410 | 17 840 |
33-40 timer | 34 760 | 16 810 | 38 240 | 18 490 |
41 timer og mer | 41 950 | 21 300 | 46 150 | 23 430 |
Satsene i tabellen er oppgitt i kroner pr. år.
Driftstilskuddet utbetales månedsvis til barnehageeier.
Eksempelvis vil økningen utgjøre 2 130 kroner
pr. år for en heldagsplass for et barn over tre år. Økningen
for annet halvår 2001 vil utgjøre 1 065 kroner.
Pr. måned vil satsøkningen i dette tilfellet bli
177,50 kroner fra og med 1. juli 2001.
Foreldrebetalingen fastsettes av den enkelte
barnehageeier og det er store variasjoner i prisnivå og
utforming av betalingssystemer. Barne- og familiedepartementet har
ikke tilstrekkelig oversikt over omfanget av friplasser eller hvor
mange barn som omfattes av ordninger som søskenmoderasjon
eller inntektsgraderte betalingssatser. Det er derfor ikke mulig å fastslå med sikkerhet
hvordan en slik satsøkning vil påvirke nivået på foreldrebetalingen
for den enkelte familie. Departementet anslår imidlertid
at satsøkningen i gjennomsnitt vil gi grunnlag for en reduksjon
i foreldrebetalingen på om lag 150-200 kroner pr. barn
pr. måned, tilsvarende en årsvirkning på om
lag 2 000 kroner.
Det vil bli lagt opp til en enklest mulig fordeling
av satsøkningen ved at fylkesmennenes utbetalinger til barnehageeiere
fra og med 1. juli 2001 økes i tråd med satsøkningen.
Barnehageeiere vil dermed slippe å gjennomføre
noen ny søknadsrunde.
Det er den enkelte barnehageeier som må sørge
for at satsøkningen går til reduserte foreldrepriser.
Regjeringen vil informere publikum om satsøkningen og formålet
med den slik at foreldrene er kjent med at en fra statens side har
lagt et grunnlag for redusert foreldrebetaling allerede fra høsten
av.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at de overordnede mål for barnehagesatsingen
bygger på behandlingen av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage
til beste for barn og foreldre, der bl.a. følgende intensjoner
og mål ble formulert:
– Full behovsdekning
i løpet av 2003
– opptrapping til 50 pst. statlig
finansiering innen 2005. Målet er at staten innen 2005
skal dekke pst. av kostnadene i sektoren, kommunene 30 pst. og foreldrene
20 pst.
– innføring av plikt
for kommunene til å tilby barnehageplasser
– utarbeiding av en rettleder
for samarbeidsavtaler mellom kommunene og private barnehager.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er kjent med at det er vanskelig å beregne
eksakt hva en 50/30/20-fordeling av utgiftene
vil bety for foreldrene, men det vil uansett bety en betydelig lavere
foreldrebetaling. En 20 pst. andel vil i følge departementets beregning
bety at prisen per måned kan bli ca. 1 270 kroner for en
barnehageplass.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
vil understreke at det i statsbudsjettet for inneværende år
ble lagt opp til en nedgang i barnehageprisene, og er bekymret over
alle signaler som viser at barnehageprisene i stedet øker.
Flertallet ser det som viktig
at uheldige og uventede utslag rettes opp så snart som
mulig, slik at foreldrebetalingen blir akseptabel.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen vurderer ulike modeller for å få redusert
foreldrebetalingen, og vil understreke at det er viktig å få fortgang
i dette arbeidet. Flertallet har merket seg at Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett drøfter forskjellige alternative
modeller. Det er viktig i det videre arbeidet å ta hensyn
til at den norske barnehagesektoren er mangfoldig, bl.a. ved et
betydelig innslag av private barnehager.
Flertallet vil understreke at
det er nødvendig å prioritere full utbygging av
barnehageplasser til alle som ønsker det og en 20 pst.
kostnadsdekning for foreldrene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at departementets forslag
om økt statstilskudd til barnehagene ikke innebærer økte
statlige bevilgninger til barnehagene, fordi tilveksten av nye plasser
har blitt mindre enn tidligere forutsatt. Disse medlemmer mener
dette gir grunn til bekymring i forhold til å nå målet
om full behovsdekningen i 2003.
Det viktigste virkemiddelet for å sikre
utbyggingen av nye barnehageplasser er å sørge
for forutsigbare økonomiske rammebetingelser og full likebehandling mellom
private og kommunale barnehager når det gjelder offentlig
støtte. Disse medlemmer viser til at de
private barnehagene sliter med ulik praksis når det gjelder
tildeling av kommunal støtte. Mange får ikke kommunal
støtte i det hele tatt, på tross av Stortingets forutsetning
om at kommunene skal dekke 30 pst. av kostnadene.
For å sikre likebehandling av private
og kommunale barnehager, mener disse medlemmer at
kommunene må fratas sitt ansvar for å finansiere
barnehagene. Dagens statstilskudd og den kommunale støtten
må samles i et øremerket tilskudd (stykkpris)
som følger barnet direkte til den barnehagene foreldrene
velger, uavhengig av om det er kommunene eller private som driver
den. Det samlede støttenivået må være
høyere enn i dag, slik at foreldrebetalingen kan reduseres.
Dette vil sikre stabile driftsvilkår
og likebehandling av private og kommunale barnehager, og legge til
rette for økt utbygging ved at private og kommuner som ønsker å bygge
ut nye barnehager er sikret et økonomisk grunnlag for drift
av disse dersom foreldrene vil benytte seg av tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet
for 2002 legge frem forslag om en omlegging av barnehagefinansieringen
slik at statens og kommunenes tilskudd samles i et statlig øremerket
tilskudd som følger barnet til den barnehagen foreldrene
velger, uavhengig av om den er drevet av kommunen eller private."
For å styrke barnehagenes økonomi
og legge til rette for lavere foreldrebetaling i 2001 foreslår disse medlemmer at
statstilskuddet økes med 240 mill. kroner ut over departementets
forslag slik at statstilskuddet kan økes med virkning fra
1. juli 2001. Dette vil eksempelvis gi en økning av statstilskuddet
pr. år på 4 200 kroner for en heldagsplass for
barn under tre år sammenlignet med departementets forslag,
og en økning på 8 400 kroner sammenlignet med
gjeldende satser for 2001.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at kap. 856 post 60 økes med
240 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
856 | | Barnehager: | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post
70, forhøyes med | 240 000 000 |
| | fra kr 4 941 191 000 til
kr 5 181 191 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
primært samle alle overføringer til barnefamilier
i barnetrygden, og dermed overføre all offentlig støtte
til barn direkte til foreldrene.
Disse medlemmer viser til at
stadig flere barnehager bygges i privat regi og at de offentlige
barnehagers andel av det totale antall barnehageplasser stadig blir
mindre. Dette til tross for at det fra Regjeringens side stadig
gis uttrykk for en offensiv satsning på offentlige barnehager.
Disse medlemmer mener at norske
bedrifter også kan stimuleres til barnehagebygging og at
et mulig incentiv for å få dette til er å gi
bedriftene skattefritak for utgifter til etablering og drift av
personalbarnehager.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"1. Stortinget
ber Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2002 innarbeide
en endring i overføringssystemet til barnehager bestående
i at dagens statlige og kommunale støtte til barnehager
slås sammen og fordeles med likt beløp pr. barnehagebarn
pr. time uavhengig av barnehagens eierskap.
2. Stortinget ber Regjeringen snarest mulig
legge frem forslag om at arbeidsgivers utgifter til etablering og
drift av personalbarnehager fritas for arbeidsgiveravgift og inntektsbeskatning."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at barnehagen er den viktigste fellesarenaen for førskolebarn,
en arena der barn får utvikle seg i leik og samhandling
med andre barn og med voksne. Barnehagen er derfor en viktig del
av det livslange læringsløpet. Dette medlem er opptatt
av at ingen skal ekskluderes fra muligheten til å delta
på denne viktige fellesarenaen. Dette skjer i dag fordi
det ikke er barnehageplasser nok, og fordi plassene mange steder
er for dyre.
Dette medlem vil understreke
at barnehager er et sikkerhetsnett for de barna som vokser opp i
familier som tilhører de gruppene med dårligst
råd. Det er spesielt viktig for innvandrerfamilier at de
får et tilrettelagt barnehagetilbud, slik at barna kan
lære seg norsk språk og kultur. Forskning viser
at barn som har hatt et pedagogisk tilbud før de begynner
på skolen, klarer seg bedre i en undervisningssituasjon.
Det er derfor, etter dette medlems mening, ekstra
viktig å sørge for at barn i familier med dårligst
råd, får tilgang til plass i barnehagen og skolefritidsordningen.
Uten tilgjengelige barnehageplasser til lave priser, vil forskjellene
i samfunnet øke.
Også familier med to vanlige inntekter
opplever barnehageprisene som tyngende i familieøkonomien. Dette
medlem mener at for familieøkonomien er billigere
barnehageplasser, og lavere oppholdsbetaling i skolefritidsordningen
viktigere enn skattelette.
Dette medlem ser med tilfredshet
på at flere partier lover flere og billigere barnehageplasser.
Men det registreres at ingen ønsker å støtte
de mest effektive virkemidlene for å få til økt
barnehageutbygging slik at alle som ønsker det får
plass, og lavere foreldrebetaling. Sosialistisk Venstrepartis forslag
om en individuell rett til barnehageplass og en øvre grense
for hvor stor andel av familiens samlede inntekt som skal brukes
på barnehager kombinert med en øvre grense, i Innst.
S. nr. 238 (2000-2001), fikk ikke støtte fra noen andre
partier. Dette medlem påpeker at dette forslaget
er testen på stortingsflertallets vilje til å forplikte seg
til å skaffe alle barn som ønsker det, barnehageplass
til en overkommelig pris.
Dette medlem mener at dette barnehageløftet
et stykke på veg kan finansieres ved å avvikle
eller redusere kontantstøtteordningen. Dette medlem vil peke
på at bedret kommuneøkonomi og økt statsstøtte er
en forutsetning for et barnehageløft.
Dette medlem påpeker
at Regjeringens påståtte barnehagesatsing kun
er en intern overføring som er gjort mulig fordi det bygges
færre barnehager enn Regjeringen ønsker. Dette
henger sammen med at kontantstøtten gjør den reelle
prisen på barnehager for høy, samtidig som dårlig
kommuneøkonomi medfører at kommunene ikke klarer
egenandelen.
Dette medlem vil peke på at
barnehagen er en viktig del av et livslangt læringsløp.
Det er derfor viktig at det satses på kvalitetsutvikling
i barnehagene parallelt med arbeidet med å få til
flere plasser til en overkommelig pris (jf. Dokument nr. 8:62 (2000-2001).
Kvalitet er avhengig av kompetente førskolelærere
og at barnegruppene ikke blir for store. En OECD- rapport kritiserer
Norge fordi vi har for lav førskolelærerdekning.
Samtidig sliter førskolelærerutdanninga med å rekruttere. Dette
medlem viser til rapporten "Rekruttering og stabilitet i
førskolelæreryrket". Det er viktig å følge
opp rapporten, bl.a. med hensyn til lønn. Dette
medlem vil vise til at førskolelærerne
og personalet for øvrig må gis bedre muligheter
til fagutvikling, skolering og etterutdanning.
Dette medlem registrerer at det
ikke er mulig å få flertall for mer grunnleggende
endringer i barnehagesystemet, og foreslår derfor en økning
i driftstilskuddet utover Regjeringens forslag på 260 mill.
kroner. I tillegg foreslås det en økning i bevilgningen
til kvalitetsutvikling i barnehagene på 1 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
856 | | Barnehager: | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med
| 1 000 000 |
| | fra kr 13 624 000 til kr
14 624 000 | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post
70, forhøyes med | 260 000 000 |
| | fra kr 4 941 191 000 til
kr 5 201 191 000" | |
Regjeringen tar sikte på å gjennomføre
en satsing i kommende stortingsperiode for å få etablert
flere barnehageplasser og redusere foreldrebetalingen ytterligere.
Avhengig av behovet for nye barnehageplasser innebærer
dette at barnehagesektoren vil bli tilført totalt om lag
5 mrd. kroner i perioden. Målet er at når satsingen
er fullført, skal behovet for barnehageplasser være
dekket; dvs. at alle familier som ønsker det skal ha tilbud
om barnehageplass til sine barn. Videre skal målet om at
foreldrebetalingen skal ned til 20 pst. av kostnadene i barnehagesektoren
være nådd. Opptrappingen vil bli gjennomført
så raskt som mulig i perioden. I dag betaler foreldrene
i gjennomsnitt ca. 37 pst. av totalkostnadene i barnehagesektoren.
En reduksjon til 20 pst. innebærer derfor en tilnærmet
halvering av foreldrebetalingen sammenliknet med dagens nivå.
Forslaget som fremmes om en økning
på om lag 10 pst. på driftstilskuddssatsene for
siste halvår 2001, er første ledd i denne satsingen.
Det legges til grunn at redusert foreldrebetaling vil øke
etterspørselen etter plasser og dette må inngå i
vurderingen av utbyggingsbehovet i de kommende årene. Hvor
mange nye plasser som vil være nødvendig må vurderes
nærmere gjennom perioden.
Regjeringen legger opp til at den varslede satsingen på barnehagesektoren
i perioden gjennomføres i nært samarbeid med berørte
parter. Dette er viktig for å sikre at de nasjonale målene
på sektoren blir nådd. Ordningen med konsultasjoner
mellom staten og kommunesektoren om kommuneopplegget i statsbudsjettet
vil bli benyttet. Videre vil det bli gjennomført drøftinger med
private barnehageeiere.
Ulike modeller for redusert foreldrebetaling
vil bli vurdert. Den norske barnehagesektoren er mangfoldig, og
dette gir seg utslag i ulike organiseringsformer. I motsetning til
våre naboland har vi et betydelig innslag av private barnehageeiere.
I tillegg har vi lokale variasjoner og store ulikheter i betalingssystemer,
og nivået på kommunale tilskudd til private barnehager varierer betydelig.
Dette gjør at valget av modell for fremtidig finansiering
for å redusere foreldrebetalingen vil kreve nøye
utredning. Regjeringen vil deretter legge fram forslag til konkretisering
av de virkemidler som vil være nødvendig for å nå målet
om flere og billigere barnehager.
Ett alternativ kan være at det innføres
maksimalpriser etter svensk modell. Det er usikkert hvordan en ordning
med nasjonalt fastsatte maksimalpriser vil slå ut lokalt,
og hvordan dette best kan tilpasses dagens ordninger med inntektsgraderte
satser m.v. Det store antallet private barnehager er også en
betydelig usikkerhetsfaktor. Det er en sentral forutsetning å sikre
at tiltak for å redusere nivået på foreldrebetalingen
ikke svekker driftsgrunnlaget for private barnehager. Det ville
i tilfelle kunne medføre nedleggelse av barnehager.
Innføring av gratis korttidstilbud
til enkelte årskull er et annet alternativ. En slik ordning
kan bidra til redusert foreldrebetaling og vil samtidig være
gunstig for å sikre at barnehager blir tilgjengelig for
alle barn uansett bakgrunn. Det er imidlertid viktig å sikre
at det finnes tilstrekkelig antall plasser før det eventuelt
innføres gratistilbud. Det er ikke akseptabelt at noen
får et gratistilbud, mens andre står uten noe
tilbud. Dette er bakgrunnen for at både ordninger med maksimalpriser og
korttidsmodellen, samt andre mulige måter å redusere
foreldrebetalingen på, må utredes nærmere
og i samarbeid med berørte parter.
For å fortsette satsingen vil Regjeringen
foreslå at det bevilges 1 mrd. kroner til barnehagene i
2002. Satsingen påbegynnes allerede i år ved at
statstilskuddet økes tilsvarende en kostnad på 240
mill. kroner.
For 2002 legger Regjeringen derfor opp til:
– Statlig
og kommunal finansiering av nye plasser til 10 000 barn i 2002;
hvorav 4 000 for barn over 3 år og 6 000 til barn under
3 år. Det vil bli lagt inn midler i de frie inntektene
for å dekke kommunenes kostnader ved etablering av nye
plasser.
– Videreføring av satsøkning
på 10 pst. for annet halvår 2001 (helårsvirkningen
av satsøkningen som foreslås her).
– Ytterligere satsøkning
(utover kompensasjon for prisstigning) slik at satsene kan økes
ytterligere vel 10 pst. fra 1. august 2002. Sammenliknet med nivået
på satsene våren 2001, legges det dermed opp til
en satsøkning på totalt vel 20 pst. tilsvarende
om lag 350-400 kroner pr. måned eller om lag 4 000 kroner
pr. år for en fulltidsplass.
Komiteen tar dette
til orientering.
På statsbudsjettet for 2000 ble det
innført en ordning med stimuleringstilskudd til nye barne
hageplasser. Tilskuddet ble gitt til plasser i ordinære
barnehager og familiebarnehager som ble etablert i løpet
av 2000. Ordningen ble ikke videreført i 2001. Siden en
del av plassene først var ferdigstilt helt mot slutten
av 2000, var det ikke mulig å foreta utbetalinger til alle
barnehageeiere som var berettiget til tilskudd. Ved årsskiftet var
det derfor fortsatt en del søknader om tilskudd som ikke
var ferdigbehandlet.
For å dekke behovet foreslås
at post 61 Stimuleringstilskudd opprettes på nytt for 2001
med en bevilgning på 12 mill. kroner. Midlene skal utelukkende
benyttes til utbetaling av stimuleringstilskudd til barnehageplasser
etablert i 2000 som fyller vilkårene.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Prosjekt Oslo indre øst er en forsøksordning
med et gratis korttids barnehagetilbud i bydel Gamle Oslo. Forsøket
omfattet først femåringer, men ble utvidet til også å gjelde
alle fire-åringer fra høsten 2000. Målet med
ordningen er å øke andelen barn i barnehage i disse
aldersgruppene, samt å bedre opplæringen og integreringen
av barn fra språklige og kulturelle minoriteter. I statsbudsjettet
for 2001 er det bevilget 11 mill. kroner til prosjektet. Dette finansierer
to årskull, 4- og 5-åringer, for første
halvår 2001, samt evalueringen som pågår
i hele 2001. Det er ikke bevilget midler til videreføring
høsten 2001.
Av Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) fremgår
det at
"alle bortsett fra medlemmene i Fremskrittspartiet,
er kjent med at prosjektet med gratis korttids barnehagetilbud for
4 og 5 åringer i en bydel i Oslo kun er finansiert fram
til sommeren 2001. Flertallet vil avvente en grundig evaluering før
en tar stilling til videre drift. Vi vil likevel peke på de
gode erfaringene som er gjort, særlig i forhold til innvandrerbarn
og deres språkutvikling og integrering. Flertallet forutsetter
derfor at tiltaket holder fram til sommeren 2002 og at det innen
den tid gjennomføres en evaluering av prosjektet. Komiteen
ber Regjeringen komme tilbake til tilleggsbevilgning til dette i
samband med revidert nasjonalbudsjett."
Erfaringene fra høsten 2000 med to årskull
samtidig, viste at "stordriftsfordeler" førte til lavere
kostnader pr. barn. Derfor vil en del av driftsmidlene som er avsatt til
vårhalvåret også kunne nyttes til høsten.
For å videreføre prosjektet høsten 2001
foreslås derfor en tilleggsbevilgning på kap.
856 post 64 på 3,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Forbrukerrådets sekretariat, Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO), Forbrukertvist utvalget
og Forbrukerombudet har vært samlokalisert på Lysaker i om
lag 17 år. I tilknytning til at Forbrukerrådets
sekretariat, Forbrukerrådet i Oslo, Forbrukerombudet og Forbrukertvistutvalget i
mars i år flyttet inn i nye lokaler i Nydalen, er det behov
for å få dekket merutgifter knyttet til selve
flyttingen og økt husleie. SIFO som fortsatt skal være
lokalisert på Lysaker, har etter at de øvrige
institusjonene flyttet ut fått økte utgifter til
bygningsmessige tilpasninger og husleie i form av økte fellesutgifter.
Utgiftene til leie av de nye lokalene i Nydalen vil
på kort sikt være høyere enn på Lysaker.
For å tilfredsstille offentlige krav bl.a. til inneklima,
må imidlertid lokalene på Lysaker totalrenoveres
i løpet av et par års tid, noe som ville ha medført økt
husleie. Sett i lys av dette er innsparingen ved å flytte
til nye lokaler anslått til om lag 5,85 mill. kroner over
en leieperiode på 12 år.
Av kgl.res. om Prinsipper
for fastsetting av husleiekompensasjon i statlige bygg fremgår
at hovedprinsippet er at fagdepartementene i utgangspunktet skal dekke
midler til husleie innenfor gjeldende budsjettrammer. Unntak fra
hovedregelen kan bl.a. være økte husleieutgifter
pga. rehabiliteringsprosjekter. I disse tilfellene er hovedregelen
at økte husleieutgifter kan kompenseres med inntil 75 pst.
av de reelle merutgiftene.
På denne bakgrunn fremmes et samlet
forslag om tilleggsbevilgning på 2,2 mill. kroner.
Beløpet foreslås fordelt slik
på de aktuelle kapitler og poster:
Kap. | Betegnelse | Post | Betegnelse | i 1 000 kr |
860 | Forbrukerrådet | 1 | Driftsutgifter | 1 600 |
866 | Statens institutt for forbruksforskning | 50 | Basisbevilgning | 200 |
868 | Forbrukerombudet | 1 | Driftsutgifter | 400 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 866.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 860 post 1 til merknader under avsnitt 14.8 og når
det gjelder kap. 868 post 1 til merknader under avsnitt 14.5.
Som følge av omorganiseringen av Konkurransetilsynet (KT),
skal de oppgaver som KT i dag utfører knyttet til håndhevingen
av bestemmelser i markedsføringsloven og kredittkjøpsloven,
overføres til Forbrukerombudet (FO). FO overtar ansvaret
for gjennomføringen av oppgavene fra 1. juli 2001. Det
overføres ressurser tilsvarende seks årsverk fra
KT til FO, fordelt med fire årsverk i Trondheim og to årsverk
i Oslo. Dette innebærer at det på årsbasis
overføres 2,7 mill. kroner fra KT til FO for ivaretakelse
av oppgavene. For nærmere omtale vises til omtale under
Arbeids- og administrasjonsdepartementet i denne proposisjon og St.prp.
nr. 1 (2000-2001) for samme departement.
For 2001 fremmes forslag om at bevilgningen
under kap. 868 post 1 økes med 1,35 mill. kroner mot tilsvarende
reduksjon under kap. 1550 Konkurransetilsynet post 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 868
post 1 med i alt 1,75 mill. kroner.
Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
om inntekter fra salg av Forbrukerrapporten som har vist en fallende
tendens over flere år. Det er fra Barne- og familiedepartementets
side gitt uttrykk for at man vil komme tilbake til forslag om langsiktige
løsninger mht. organisering og finansiering av forbrukerinformasjon.
Barne- og familiedepartementet konstaterer at
det ikke vil være mulig å nå inntektsmålet
for 2001. Det foreslås derfor at kap. 3860 post 1 Salg
av Forbrukerrapporten, reduseres med 3,5 mill. kroner.
Det vises for øvrig til egen omtale
nedenfor om den fremtidige organiseringen av Forbrukerrådet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Stortingsflertallet ba under budsjettbehandlingen høsten
2000 Barne- og familiedepartementet om å gjennomgå ordningen
med støtte til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner som
gis over kap. 846 post 70 med sikte på å utforme
et opplegg som sikrer at det gis drifts- og prosjektstøtte
fremover og som samtidig ivaretar bevilgningsreglementets krav.
Departementet har for 2001, i overensstemmelse med stortingsflertallets ønske,
tildelt driftstilskudd til de organisasjoner som tidligere har fått
slik støtte. Tilskudd til prosjektstøtte til de
familie- og likestillingspolitiske organisasjonene er lyst ut og
vil bli fordelt så snart søknadene er ferdigbehandlet
i departementet.
Barne- og familiedepartementet vil arbeide videre med
et forslag til opplegg som sikrer de hensyn stortingsflertallet
har pekt på og som bygger på de erfaringer som
gjøres med årets ordning. Det tas sikte på at midlene
i hovedsak tildeles som driftsstøtte etter bestemte kriterier
til organisasjoner over en viss størrelse. Departementet
vil legge frem forslag til kriterier i budsjettproposisjonen for
2002. Kriteriene vil bygge på prinsippene i økonomireglementet i
staten, men tilpasset at bevilgningen har et relativt begrenset
omfang. Tildelingen til Aleneforeldreforeningen og Foreningen 2
foreldre skilles ut bevilgningsmessig på egen post ut i
fra at disse organisasjonene har en sammenheng og formål
som skiller dem fra de øvrige organisasjonene på fagområdet.
Detaljene i ordningene vil i likhet med forslag til tildelingskriterier
bli presentert i St.prp. nr. 1 til høsten.
Komiteen tar dette
til orientering.
På grunnlag av Stortingets behandling
av St.meld. nr. 40 (1998-1999) har Regjeringen vurdert organiseringen
av Forbrukerrådet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Forbrukerrådet er et faglig frittstående
organ, som skal arbeide for økt forbrukerinnflytelse og
for å bedre forbrukernes stilling i samfunnet. Vedtekter
med formålsparagraf ble gitt ved kgl.res. i
1973. Forbrukerrådet har en strategi bestående
av 3 elementer:
– drive
interessepolitikk (påvirkning av myndigheter og næringsliv),
– informasjonsarbeid overfor publikum
om forbrukerspørsmål, og
– bistand til forbrukerne i forbindelse
med klagesaker.
Forbrukerrådet hører administrativt
under Barne- og familiedepartementet. Forbrukerrådet har
sekretariat i Oslo, samt ett lite kontor i hvert fylke. Fylkeskontorene
er årlig i kontakt med 140 000 forbrukere. 98 pst. av henvendelsene
skjer via telefon og andre fjernkommunikasjonsmidler. Bemanningen
i sekretariatet er redusert med 1/3 siden midten av 1980-tallet
(til 54 årsverk i dag).
Antall abonnenter for bladet Forbrukerrapporten har vist
en nedadgående tendens over flere år. Med 54 000 abonnenter
og inntekter på 10,6 mill. kroner gikk bladet i fjor fortsatt
med et bedriftsøkonomisk overskudd på en drøy
million kroner. Likevel ligger bladet og Forbrukerrådet i
inneværende år an til å få betydelige "mindreinntekter"
i forhold til inntektsanslaget i statsbudsjettet, jf. omtalen under
kap. 3860.
Dels som følge av en desentralisert
og tungdrevet organisasjonsstruktur, og dels av at inntektene fra informasjonsvirksomheten
over flere år har gått betydelig ned, har Forbrukerrådet i
dag lite økonomisk handlerom. For å få driften
til å gå i balanse, og skaffe midler til nødvendig
investering, omstilling og modernisering, er det etter departementets
vurdering nødvendig å gjennomføre organisatoriske
endringer, herunder å redusere antall lokalkontorer.
Dersom Forbrukerrådet skal bestå som
et sentralt virkemiddel for å ivareta forbrukernes interesser,
er det nødvendig å modernisere vedtektene, og
tilpasse organisasjonen til de økonomiske rammebetingelsene
og samfunnets krav. En grunnleggende forutsetning er at Forbrukerrådet
skal være fritt i forhold til private og offentlige interesser.
Et annet viktig hensyn ved omstillingen skal være at servicenivået
overfor publikum søkes opprettholdt i størst mulig
grad.
Nye vedtekter for Forbrukerrådet, som
kan tre i kraft i 2002, bør stadfeste elementene i den
tredelte strategien, nevnt ovenfor. Videre bør institusjonens
uavhengige stilling presiseres, ved at den gjøres om til
forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, og ved at det opprettes
et eget styre. Budsjettoverføringen til Forbrukerrådet
bør i tråd med dette gis i form av en såkalt "nettobevilgning"
(50- post), mens organisasjonen gis adgang til å beholde
egne inntekter. Det skal fortsatt være en desentralisert
organisasjonsmodell, men antallet forbrukerkontorer må tilpasses
de gjeldende økonomiske rammer. Forslag til nye vedtekter
vil bli sendt på høring til berørte instanser.
Departementet vil gi en nærmere omtale
av forslaget i budsjettet for 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
den omlegging som skjer av forbrukerrådet for å styrke
rådets uavhengige stilling som interesseorgan for forbrukerne. Disse
medlemmer registrerer at departementet vil komme nærmere
tilbake til dette i forbindelse med budsjettbehandlingen til høsten.
Det er viktig at det fortsatt opprettholdes et desentralisert apparat
slik Regjeringen forutsetter, men at fokuset samtidig ligger på hva
slags tjenester som skal tilbys og hvordan dette tilbys best den
enkelte forbruker. Det vil være uheldig dersom strukturen
ikke tilpasses den enkelte forbrukers behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen mener det blir feil at
Forbrukerrådet må tilpasse seg den økonomiske
situasjonen ved å legge ned fylkeskontorer. Særlig
når deler av begrunnelsen ligger i underskuddet på grunn
av mindre salg av informasjonsmateriell. Forslaget om nedskjæring
bryter med den beste kvaliteten Forbrukerrådet har. Nærheten
til brukerne, media, næringslivet, organisasjoner og det politiske
systemet, gjør Forbrukerkontoret til et effektivt offentlig
serviceorgan. Forslaget om nedleggelse er med andre ord en svekkelse
av forbrukernes rolle i maktforholdet mellom forbrukerne og næring/off.
tilbud.
Forbrukerkontorene ligger allerede på et
minimum av det forbrukerne fortjener.
Standpunkttabell, avsnitt
14.8
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | H | FrP | SV | Representanten
Bastesen |
860 | 1 | Forbrukerrådet | | | | | | | |
| 1 | Flytteutgifter | +1,6 | +1,6 | +1,6 | +1,6 | +1,6 | +1,6 | +1,6 |
| 2 | Styrking | | | +3,0 | | | +3,0 | +3,0 |
| | Sum | +1,6 | +1,6 | +4,6 | +1,6 | +1,6 | +4,6 | +4,6 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 860 post 1.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen mener at Revidert nasjonalbudsjett åpner
for reduksjon i tallet på forbrukskontorer i fylkene. Disse
medlemmer vil i den anledning vise til debatten om forbrukerpolitikk
i Stortinget i fjor høst der det var bred politisk enighet
om nødvendigheten av nøytral forbrukerinformasjon.
Det var også enighet om at forbrukerkontorene i fylkene
med sin direkte kontakt med publikum må bestå. Disse medlemmer peker
på at det i ettertid er kommet ytterligere momenter som
bør tilsi en styrking av forbrukerkontorene. Disse
medlemmer vil her vise til at konkurransetilsynene på regionalt
plan er avviklet, og på den bakgrunn er det ekstra viktig å opprettholde
fylkeskontorene. Problemoppfanging og forbrukerpolitiske framstøt
skjer best med lokal tilknytning, etter disse medlemmers mening.
Disse medlemmer foreslår
at Forbrukerrådet tildeles 3 mill. kroner slik at driften
kan normaliseres og sikres. Disse medlemmer er kjent
med at virksomheten til kontorene i Steinkjer (Nord-Trøndelag) og
Harstad (Nordland) er spesielt utsatt, og disse medlemmer vil
understreke betydningen av at disse forbrukerkontorene sikres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
860 | | Forbrukerrådet
(jf. kap. 3860) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 4 600 000 |
| | fra kr 69 143 000 til kr
73 743 000" | |