15.1 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

15.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Etter splittingen av Nærings- og energidepartementet (NOE) i Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Olje- og energidepartementet (OED) fra 1. januar 1997, har OED av praktiske hensyn hatt bevilgning og betalt husleie til Statsbygg for det areal som NOE disponerte etter dagjeldende leieavtale. OED har på dette grunnlag betalt husleie for begge departementer til og med 2000. Det opprinnelige NOE-arealet er blitt utvidet vesentlig som følge av at NHD i 1997 fikk overført 66 stillinger fra Utenriksdepartementet (UD). NHD fikk ytterligere personellutvidelser i forbindelse med overføring av arbeidsoppgaver fra andre departementer i 2000 etter regjeringsskiftet. Disse arealutvidelsene ble dekket ved at NHD overtok Fiskeridepartementets (FIDs) lokaler i 1999 i forbindelse med at FID flyttet til annet bygg, og ved tilførsel av ytterligere tilleggsarealer i 2000.

På dette grunnlag har Statsbygg foretatt nye arealmålinger og utarbeidet forslag til nye leieavtaler med OED og NHD. Ny husleie er beregnet fra 1. april 1999. Dette innebærer at det for 2001 må etterbetales leie for perioden 1. april 1999 - 31. desember 2000 i tillegg til ordinær, ny leie. Den nye årsleien utgjør ca. 11,5 mill. kroner for NHD og ca. 9,15 mill. kroner for OED, til sammen ca. 20,65 mill. kroner. Medregnet etterbetaling for perioden 1. april 1999-31. desember 2000 på om lag 7,9 mill. kroner, blir det samlede husleiebeløp for arealet som skal betales i 2001 ca. 28,6 mill. kroner, fordelt med ca. 16 mill. kroner på NHD og ca. 12,6 mill. kroner på OED. Fordelt på de to departementene innebærer dette at NHD må ha tilført ca. 16 mill. kroner for å betale sitt husleiekrav, mens OED har til overs ca. 2,7 mill. kroner av sitt fastsatte husleiebeløp for 2001, jf. omtale under kap. 1800 post 1. Som følge av den til nå uavklarte arealfordelingen mellom NHD og OED og den etablerte ordningen med felles husleiebetaling fra OED, har NHD ikke lagt inn midler til husleie på sitt driftsbudsjett. Dette har Nærings- og handelsdepartementet redegjort for i sine årlige budsjettproposisjoner, senest i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2000-2001) under kap. 900 post 1.

På denne bakgrunn fremmes forslag om økning av bevilgningen under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 1 Driftsutgifter med 16 mill. kroner mot delvis inndekning ved reduksjon av OEDs driftsbevilgning under kap. 1800 post 1 med 2,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 900 post 1.

Komiteen viser når det gjelder kap. 1800 post 1 til merknader under avsnitt 22.1.

15.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås økt med totalt 72 mill. kroner. Av dette gjelder 52 mill. kroner Telenor ASA og 20 mill. kroner andre eiermessige vurderinger.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslag kap. 900 post 21 under avsnitt 15.1.2.3.

15.1.2.1 Børsintroduksjonen av Telenor ASA

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 66 (1999-2000) om Telenor, jf. Innst. S. nr. 242 (1999-2000) fikk Regjeringen fullmakt til å selge statens aksjer i Telenor AS gjennom en kombinasjon av emisjon og nedsalg, men da slik at den statlige eierandelen utgjorde minst 51 pst. Det ble lagt opp til at statens eierandel i første omgang skulle reduseres med 15-25 pst.

Ved kgl.res. overførte Regjeringen ansvaret for forvaltningen av eierskapet i Telenor fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 8. september 2000. Telenor ASA ble børsnotert 4. desember 2000. Delprivatiseringen og børsnoteringen av Telenor utgjorde den største transaksjonen av sitt slag som så langt er gjennomført i Norge. Transaksjonen ble forberedt som en nyemisjon av aksjer fra selskapet kombinert med et aksjesalg fra staten, men den ble til slutt i sin helhet gjennomført som en emisjon. Det fant således ikke sted noe salg av statens aksjer. Telenor fikk gjennom emisjonen tilført vel 15 mrd. kroner i ny egenkapital. Statens eierandel i selskapet ble med dette redusert til ca. 78 pst.

Børsintroduksjonen av Telenor ble gjennomført av et bredt sammensatt syndikat av internasjonale og norske banker, ledet av Goldman Sachs og DnB Markets (hovedtilretteleggere). Hovedtilretteleggerne rapporterte regelmessig til Nærings- og handelsdepartementets og Telenors felles styringskomité. Departementet og Telenor hadde dessuten hver for seg uavhengige økonomiske og juridiske rådgivere som deltok i prosjektets forskjellige undergrupper og ga beslutningsstøtte til styringskomiteens medlemmer. Størrelse på aksjesalget og pris pr. aksje ble fastsatt etter gjennomføring av en budgivningsprosess, såkalt "book-building", hvor det ble innhentet uforpliktende tilbud på forskjellige prisnivåer blant institusjonelle investorer. Salget ble gjennomført under meget vanskelige internasjonale markedsforhold. Markedet for telekomaksjer svekket seg betydelig gjennom høsten 2000. Basert på signaler fra forundersøkelser i markedet ble det i børsprospektet opplyst at prisen kunne forventes å bli fastsatt til mellom 50 og 68 kroner pr. aksje. Samtidig ble det gjort oppmerksom på at prisen også kunne bli fastsatt utenfor dette intervallet. I løpet av budgivningsprosessen svekket markedet seg ytterligere (den amerikanske teknologibørsen Nasdaq falt i denne perioden (13. november 2000 til 1. desember 2000) med ca. 19 pst. og Oslo Børs med ca. 10 pst.). Ved tilbudsperiodens utløp kom det klare signaler om at det neppe ville la seg gjøre å plassere hele emisjonen til dette prisnivå. Det ble derfor besluttet å nedjustere prisintervallet til 42-46 kroner pr. aksje. Endringen av prisintervallet var basert på rådgiverenes vurderinger av alternativene prisreduksjon, reduksjon av emisjonens størrelse eller en kombinasjon av disse alternativene.

Kursutviklingen og etterspørselen som lå til grunn for prisbildet, tyder på at den reelle betalingsviljen for telekomaksjer generelt falt betydelig gjennom tegningsperioden. Den prisen som ble fastsatt, 42 kroner, var antagelig den maksimalt mulige som kunne oppnås i den markedsituasjonen som forelå på tidspunktet for plasseringen. Det var et sterkt ønske å gjennomføre emisjonen og børsnoteringen på det tidspunkt det skjedde i november/desember 2000. Det er heller intet som tyder på at en utsettelse av transaksjonen med noen måneder ville ha resultert i høyere pris for aksjene.

Det var et mål at Telenor-aksjen skulle markedsføres bredt overfor allmennheten, og det ble gjennomført en bredt anlagt reklamekampanje. Alle privatpersoner som kjøpte aksjer ble, i samsvar med Stortingets vedtak, gitt en rabatt på 2 kroner pr. aksje på tildelte aksjer opp til en verdi av 25 000 kroner. Dersom aksjene beholdes til og med 3. desember 2001, har de i tillegg krav på å få tildelt 1 bonusaksje for hver tiende aksje innenfor samme beløpsmessige ramme. Målet om høy spredning av aksjer blant allmennheten ble i rimelig grad oppnådd ved at mer enn 50 000 småsparere kjøpte aksjer i Telenor ASA. Telenor ASA er med dette det selskapet i Norge som har flest småaksjonærer. Samtidig kjøpte norske institusjonelle investorer en betydelig andel av aksjene, slik at rundt halvparten av emisjonen totalt havnet på norske hender.

Det har vært stilt en del kritiske spørsmål til gjennomføringen av salgs- og tildelingsprosessen, og særlig til beslutningen om å endre prisintervallet etter at tegningsperioden i tilbudet til allmennheten hadde løpt ut og i forbindelse med den uklarhet som oppsto når det gjelder tidspunktet for tegningsperiodens utløp for den institusjonelle plasseringen. Nærings- og handelsdepartementet mener at disse spørsmålene ble håndtert på en forsvarlig måte. I forbindelse med framtidige transaksjoner bør det imidlertid sørges for at det allerede i forkant er større klarhet med hensyn til hvordan slike forhold vil bli behandlet.

Telenors markedsverdi ved børsnoteringen ble betydelig lavere enn de verdianslag som forelå da St.prp. nr. 66 (1999-2000) ble framlagt. Til tross for dette, som i det vesentlige skyldtes fallende aksjekurser og vanskelige forhold i kapitalmarkedene utover høsten 2000, er departementet tilfreds med at børsnoteringen ble gjennomført på dette tidspunkt. De viktigste formål med børsintroduksjonen er oppnådd. Telenor er delprivatisert og styrket med tilførsel av ny egenkapital. Selskapet har fått samme rammebetingelser som sine konkurrenter, og dermed en bedre strategisk posisjon som aktør og samarbeidspartner i en svært dynamisk bransje preget av omstruktureringer og oppkjøp både innenfor og på tvers av landegrensene.

Det legges i det videre opp til at statens eierandel i selskapet reduseres innenfor den begrensning som følger av Stortingets fullmakt. I Innst. S. nr. 242 (1999- 2000), ble Samferdselsdepartementet gitt fullmakt til både å utgiftsføre utgiftene knyttet til salget av aksjer i Telenor og inntektsføre salgsinntektene uten bevilgning. Ved kgl.res. av 8. september 2000 ble ansvaret for forvaltningen av statens eierinteresser i Telenor overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Ved Stortingets behandling 14. november 2000 av St.prp. nr. 3 (2000-2001) og Innst. S. nr. 21 (2000-2001) Om spørsmål i forbindelse med endring av departementstilknytningen for Telenor mv., overtok Nærings- og handelsdepartementet fullmakten til å utgiftsføre utgiftene og til å inntektsføre salgsinntektene uten bevilgning slik Samferdselsdepartementet inntil da hadde hatt. Utgifter i tilknytning til arbeidet med børsintroduksjonen ble belastet Samferdselsdepartementets regnskap fram til Nærings- og handelsdepartementet overtok fullmakten.

I St.prp. nr. 66 (1999-2000) Om Telenor er det opplyst at samlet godtgjørelse til tilretteleggerne kunne utgjøre 1,5 pst. av salgsprovenyet. 1,35 pst. av salgsprovenyet skulle utbetales ved gjennomføring av transaksjonen, mens et tillegg på 0,15 pst. kunne utbetales avhengig av utvist innsats i salgsprosessen. Telenor og Nærings- og handelsdepartementet besluttet å utbetale tilleggsgodtgjørelsen fullt ut. Telenor og Nærings- og handelsdepartementet mener at emisjonen og børsnoteringen av Telenor ble gjennomført på en tilfredsstillende måte, spesielt sett i lys av de vanskelige markedsforholdene. Samlet godtgjørelse til tilretteleggerne beløper seg etter dette til ca. 230 mill. kroner.

I avtale mellom staten og Telenor ble det lagt til grunn at kostnadene ved børsintroduksjonen skulle fordeles forholdsmessig mellom partene etter den andel av aksjesalget som ble gjort opp i form av nyutstedte aksjer (emisjon) og i form annenhåndssalg fra staten (nedsalg). Kostnader i forbindelse med en eventuell overtildelingsopsjon og utlån av statens aksjer i denne forbindelse, ble forutsatt dekket av staten, jf. St.prp. nr. 3 (2000-2001). Videre ble partenes utgifter til egne juridiske og finansielle rådgivere forutsatt dekket av partene hver for seg.

Børsintroduksjonen ble gjennomført som en ren emisjon, og alle aksjer utlånt fra staten tilbakelevert. Staten har derfor ikke hatt inntekter i forbindelse med transaksjonen, mens statens utgifter utgjøres av godtgjørelse til egne juridiske og økonomiske rådgivere. Statens samlede utgifter knyttet til børsintroduksjonen av Telenor beløper seg til ca. 70 mill. kroner. Den klart største utgiften, ca. 55 mill. kroner, vedrører godtgjørelse til statens uavhengige transaksjonsrådgiver; Deutsche Bank. På grunn av transaksjonens størrelse og interessekonflikter som kunne gjøre seg gjeldende både mellom Telenor og staten og i forholdet til tilretteleggersyndikatet ble det ansett nødvendig å engasjere en internasjonal bank som kunne ivareta statens interesser i transaksjonen, jf. St.prp. nr. 66 (1999-2000). Det viste seg å være svært vanskelig å få noen til å påta seg dette oppdraget, da de aktuelle kandidatene så for seg at de ville være bedre tjent med å delta i selve aksjesalget. Deutsche Bank var imidlertid villig til å påta seg oppdraget når nivået på godtgjørelsen ble fastsatt ut fra den inntekt som en bank tildelt en mellomposisjon (co-lead-manager) i den internasjonale del av syndikatet kunne forventes å oppnå. Det var denne posisjon Deutsche Bank alternativt kunne regne med å få tildelt i transaksjonen. De øvrige utgifter omfatter godtgjørelse til norsk og internasjonal juridisk rådgiver, revisjonsrådgiver og norsk finansiell rådgiver.

Av statens samlede utgifter er ca. 52 mill. kroner utgiftsført under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet og ca. 17 mill. kroner i Samferdselsdepartementets regnskap (i 2000) i henhold til fullmakt i 2000 og 2001. Nærings- og handelsdepartementet foreslår derfor at 52 mill. kroner bevilges under kap. 900 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til det som står i proposisjonen om børsintroduksjon av Telenor ASA.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer gikk imot delprivatiseringen av Telenor. Det vises også til at en rekke forhold rundt statens nedsalg og børsnoteringen i forkant og i ettertid er blitt kritisert fra mange hold. Bl.a. er det reist spørsmål ved om det var mulig å finne et dårligere tidspunkt å gjennomføre børsnoteringen på enn det Regjeringen valgte. På det grunnlag er det god grunn til å spørre seg om anbefalingene Regjeringen fikk fra sin uavhengige rådgiver Deutsche Bank var spesielt gode. I et brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om denne prosessen skriver finansministeren:

"Staten som sel aksjar sjeldan, må dessutan leggje til grunn at dei bankane som tek del i syndikatet vil ha ei vel så sterk lojalitet til dei investorane dei har som kundar kvar dag, som til den norske staten som vil selje aksjar sporadisk."

Det er grunn til å frykte at dette i like stor grad vil gjelde en uavhengig rådgiver som i denne prosessen også hadde ambisjoner om å delta som tilrettelegger av salget. Erfaringene etter salget av Telenoraksjer tyder på at det i for liten grad ble lagt vekt på selgers interesser, slik at den norske stats verdier i Telenor ble solgt på billigsalg.

Komiteen viser når det gjelder forslaget om bevilgning under kap. 900 post 21 til merknader under avsnitt 15.1.2.3.

15.1.2.2 Konsulentbistand til eiermessige vurderinger

Sammendrag

Nærings- og handelsdepartementet har behov for midler til dekning av kostnader til konsulentbistand i forbindelse med eiermessige vurderinger av strategiske forretningstransaksjoner som foreslås gjennomført av selskapene. Dette gjelder særlig oppfølging av selskaper som Nærings- og handelsdepartementet har overtatt eller skal overta fra andre departementer.

Da det ofte er vanskelig å forutsi når slike forretningsmessige muligheter dukker opp og hvor lenge de står åpne, er det nødvendig at departementet til en hver tid har konsulentmidler til disposisjon får å kunne bidra til en forsvarlig og rask beslutningsprosess. For å sikre tilstrekkelig beredskap for en effektiv håndtering av slike saker, er det nødvendig at Nærings- og handelsdepartementet kan dekke eventuelle utgifter til konsulentbistand også i tiden fram til Stortinget har behandlet et bevilgningsforslag. Ved kgl.res. av 20. april 2001 har Nærings- og handelsdepartementet fått fullmakt til å utgiftsføre inntil 20 mill. kroner uten bevilgning knyttet til dette formålet fram til Stortingets behandling av Revidert budsjett for 2001. På denne bakgrunn fremmes nå forslag om bevilgning av 20 mill. kroner til dekning av utgifter til slik konsulentbistand under kap. 900 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning. Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under post 21 til avsnitt 15.1.2.3 nedenfor.

15.1.2.3 Forslag om bevilgning, kap. 900 post 21

Standpunkttabell, avsnitt 15.1.2.3

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 900 post 21 med i alt 72 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til sine respektive merknader nedenfor og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under avsnitt 15.1.2.1 og finner det på den bakgrunn riktig at regningen for Regjeringens uavhengige rådgiver betales av selskapet, og foreslår at kap. 900 post 21 reduseres med 52 mill. kroner.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen mener Telenors konsulenthonorarer må dekkes over Telenors eget budsjett og går inn for å redusere Regjeringens forslag med 52 mill. kroner.

15.1.3 Omdisponering av tidligere bevilgede midler til rådgivningsbistand ifm. Norsk Hydro ASA

Sammendrag

Ved Stortingsvedtak 17. juni 1999 ble det bevilget 2 mill. kroner særskilt til sakkyndig bistand knyttet til forvaltning og eventuell utvidelse av statens eierandel i Hydro ASA, jf. St.prp. nr. 81 og Innst. S. nr. 234 (1998-1999). Det har så langt ikke vært aktuelt å kjøpe rådgivningstjenester i forbindelse med Hydro, og midlene står udisponerte på budsjettposten. Som det framgår av omtalen under kap. 900 post 21 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) er det meste av bevilgningen øremerket til spesielle prosjekter og tiltak. På denne bakgrunn legges det til grunn at Hydromidlene også kan nyttes til sakkyndig bistand i forbindelse med beslektede saker og problemstillinger innenfor Nærings- og handelsdepartementets eierportefølje.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

15.2 Kap. 902 Justervesenet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke Justervesenets driftsutgifter med 5 mill. kroner som følge av større aktivitet på virksomhetsområder som er belagt med kontroll- og godkjenningsgebyrer. Etatens inntekter vil dermed øke tilsvarende, jf. omtale under kap. 3902 post 3. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 902 Justervesenet post 1 Driftsutgifter økes med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 902 post 1.

15.3 Kap. 920 Norges forskningsråd

Teknologirådet

Sammendrag

Teknologirådet ble opprettet ved kgl.res. av 30. april 1999. Ansvaret for Teknologirådet ble overført fra Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF) til Nærings- og handelsdepartementet (NHD) 1. juli 2000, jf. omtale i St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Et slikt skritt var naturlig ettersom NHD har det overordnede ansvar så vel for næringspolitikken som for den næringsrettede forskningen og IT-politikken. Ut fra erkjennelsen av at de problemer teknologien har skapt i stor grad må løses ved hjelp av ny teknologi, så Regjeringen det som hensiktsmessig å oppmuntre Teknologirådet til sterkere å prioritere debatten om teknologiens framtidsmuligheter som sammen med den etiske side utgjør et hele, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). I tråd med dette ble det fastsatt nye vedtekter for Teknologirådet ved kgl.res. av 17. november 2000.

Kjernepunktet i vedtektsendringene er at Teknologirådet også skal "ta stilling til teknologiutfordringene og de muligheter som ligger i ny teknologi". Rådet skal holde seg oppdatert på hva som foregår innen teknologivurdering og teknisk framsyn og trender internasjonalt. Videre økes antall rådsmedlemmer fra 10 til 15. Ordningen med to varamedlemmer forutsettes opprettholdt. Som følge av dette vil rådet bli supplert med nye medlemmer, blant annet teknologer, og legmannsinnslaget skal forsterkes. De nåværende rådsmedlemmer som måtte ønske det, vil bli foreslått videre. De nye vedtektene presiserer at Teknologirådet skal være et uavhengig organ med eget sekretariat. Utkastet til nye vedtekter ble presentert for Teknologirådet, og departementet tok behørig hensyn til Rådets uttalelse unntatt i lokaliseringen av sekretariatet.

De gamle vedtektene tilla Norges forskningsråd det administrative ansvar for rådets sekretariat. Når Teknologirådets sekretariat i dag er samlokalisert med de forskningsetiske komiteene, skyldes det praktiske forhold i Norges forskningsråd. De nye vedtektene omtaler ikke lokaliseringen av Teknologirådets sekretariat. Regjeringen har funnet det naturlig å flytte sekretariatet til Trondheim. Der ligger landets eldste og tyngste teknologimiljø med den bredeste kontaktflate mot utlandet. I tillegg har Trondheim en stor og bred kompetanse i å behandle teknologi- og samfunnsproblemer i en historisk, etisk og sosial sammenheng. Flyttingen betyr ingen nedprioritering av teknologiens etiske sider. Disse har vært, og skal fortsatt være, viktige for Teknologirådet. Målet er at den etiske debatten blir en del av teknologiutviklingen og at teknologimiljøene ikke opererer på siden av denne.

Det nåværende Teknologiråd hevder at en flytting av sekretariatet til Trondheim vil svekke deres muligheter for å bli hørt og svekke båndet til Stortinget. Nærings- og handelsdepartementet mener at disse betenkelighetene ikke kan tillegges avgjørende vekt da en slik argumentasjon vil tale mot enhver flytting av offentlige organer eller utvalg ut av eller ved etablering utenfor Oslo. Moderne kommunikasjonsteknologi gjør det enklere å ta hele landet i bruk. Nærings- og handelsdepartementet er av den oppfatning at Rådets omgivelser må være relevante og inspirerende for Rådets oppgaver. Det vil man i høy grad oppnå ved en lokalisering til Trondheim.

Stortinget har vedtatt å be Regjeringen legge spørsmålet om endringer av mandat, vedtekter og sekretariatsfunksjon for Teknologirådet fram som egen sak, jf. Budsjett-innst. S. nr.12 (2000-2001). Stortinget la til grunn at Teknologirådet organisatorisk sett ikke skal være underlagt Stortinget og dette ble fulgt opp i vedtektene. Teknologirådets forhold til Stortinget er presisert i brev av 13. november 2000 fra Stortingets Presidentskap til Teknologirådet.

Flyttingen av Teknologirådets sekretariat fra Oslo til Trondheim vil ikke medføre behov for økte bevilgninger.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Stortinget 12. desember 2000 fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge spørsmålet om endringer av mandat, vedtekter og sekretariatsfunksjon for Teknologirådet frem som egen sak."

Flertallet antar at omtalen i St.prp. nr. 84 (2000-2001) er ment å være Regjeringens svar på dette vedtaket, men må konstatere at Regjeringen ikke imøtekommer stortingsflertallets intensjoner med forslaget: at Stortinget skulle få anledning til å drøfte mandatendringer, vedtekter og sekretariatsfunksjoner i sammenheng. Flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak av 12. desember 2000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem tidligere har advart mot en flytting av Teknologirådet til Nærings- og handelsdepartementet fra Kirke- og utdanningsdepartementet, blant annet fordi dette kunne medføre en for sterk teknologisk innretting på rådets oppgaver. Dette medlem er tilfreds med at det understrekes at lekmannsskjønnet skal forsterkes og at rådet skal være uavhengig av departementet. Dette er etter dette medlems oppfatning meget sentralt for at rådet skal fylle den oppgave den er tiltenkt. Dette medlem støtter en flytting av rådets sekretariat ut av Oslo.

15.4 Kap. 928 FoU-prosjekter i næringslivets regi

Sammendrag

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2001 å etablere en tilskuddsordning for bedrifters kjøp av FoU fra universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, såkalte samarbeidsprosjekter. Tilskuddsordningen omfatter engasjement av FoU-personale fra FoU-institusjoner. Det kan gis støtte til 25 pst. av totalprosjektet (dvs. FoU-kjøpet samt bedriftens egen FoU-innsats). Støttesummen begrenses oppad til FoU-kjøpets størrelse og til 1 mill. kroner i støtte pr. bedrift pr. år. Ordningen skal tre i kraft 1. juli inneværende år, og det er bevilget 200 mill. kroner på statsbudsjettet for 2001.

Ordningen har fått navnet "FoU-prosjekter i næringslivets regi" (FUNN) og skal administreres av Norges forskningsråd. Retningslinjene for ordningen ferdigstilles i mai. Regjeringen ønsker en desentralisert og mest mulig digital saksbehandling. SNDs distriktskontorer vil stå for mye av søknadsbehandlingen og kontakten mot bedriftene. Det vil ikke være noen form for tematisk eller faglig prioritering av prosjektene, bedriftenes prioriteringer skal være det avgjørende. Bedrifter som fyller de fastlagte kriteriene vil derfor få innvilget støtte innenfor rammen av bevilgningen.

Regjeringen ser den nye tilskuddsordningen som et svært viktig tiltak for å øke næringslivets FoU-innsats og å styrke samspillet og relasjonene mellom næringslivet og forskningsmiljøene. Regjeringen har stor tro på at denne ordningen kan bli en svært viktig stimulans for å få flere norske bedrifter engasjert i FoU-arbeid og til å få et aktivt samarbeid med FoU-miljøer.

Dette er en ny form for støtte til forskning og utvikling. Regjeringen vil følge ordningen nøye og å få mest mulig informasjon om hvordan bedriftene tar i mot og opplever tilbudet og hvilke effekter og resultater prosjektene gir. Regjeringen vil også gå gjennom retningslinjene i forkant av revidert budsjett for 2002 for å vurdere om det bør gjøres justeringer eller endringer.

Bevilgningen i 2001 gjelder for perioden 1. juli 2001 til 31. desember 2001. Regjeringen vil foreslå å øke bevilgningen til denne ordningen betydelig i 2002 for å videreføre det samme nivået gjennom hele året. Basert på de erfaringene man får de første årene, vil Regjeringen vurdere å etablere en regelstyrt tilskuddsordning.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til målsettingen om at forsknings- og utviklingsinnsatsen i Norge innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP. Dette krever en betydelig innsats, særlig innenfor bedriftsbasert forsknings- og utvikling. Økt innsats på dette området er avgjørende for å øke innovasjonstakten og nyskapingen i næringslivet. Disse medlemmer viser til at Hervik-utvalget (NOU 2000:7) for over ett år siden la frem forslag til tiltak for å øke forsknings- og utviklingsinnsatsen i bedriftene gjennom en ordning med et fradrag i skatt til FoU-tiltak. Dette forslaget er ikke blitt fulgt opp av Regjeringen. Disse medlemmer foreslår at dette gjennomføres som en ordning med fradrag i betalbar skatt. For bedrifter som ikke er i skatteposisjon bør ordningen suppleres av en tilskuddsordning. Det vises til kap. 23 Andre forslag og merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar det som står i proposisjonen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at norske bedrifter gjennomgående har lavere forsknings innsats enn gjennomsnittet i OECD. Dette skylde primært en bedriftsstruktur med mange små og mellomstore bedrifter. Dette medlem mener det er et mål at forsknings innsatsen bør økes og viser til dette medlems forslag om betydelig økte bevilgninger til Fondet for forskning og nyskaping, styrking av Forskningsrådet og økte bevilgninger til grunnforskning ved universitetene.

15.5 Kap. 932 Norges geologiske undersøkelse

Sammendrag

Det vises til at Stortinget ved behandling av statsbudsjettet for 2001 under kap. 932 og 3932 Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vedtatt følgende:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren orientere Stortinget om tidsplanen for ferdigstillelse av arbeidet med å overføre analoge data til digital form, både i NGUs databaser og de fylkesvise arealinformasjonssystemene."

Den raske utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi åpner helt nye perspektiver når det gjelder formidling av geologisk informasjon og kunnskap. Ikke minst gjennom bruk av moderne web-karttjenester, 3D-visualiseringsverktøy og grafiske hjelpemidler for bearbeidelse og presentasjon av store datasett. NGU vil møte denne digitale utfordring og de nye teknologiske muligheter til å betjene et bredere sett brukere gjennom å:

• – fokusere på dataforvaltning tilpasset beslutnings­støtte i privat og offentlig sektor,

• – bygge profesjonell tjenesteyting via en nasjonal geologisk webportal,

• – framskynde etableringen av kvalitetssikrede nasjonale databaser,

• – implementere standarder for objektkataloger, indekser og metadata, og

• – vektlegge fleksibilitet i forhold til kundespesifikke behov og markedsendringer.

Det underliggende fundament i en digital virkelighet er kvalitetssikret, relevant og strukturert kunnskap også om geologi, og NGU prioriterer derfor konvertering av analoge kart og datasett til digitale formater. Dette skjer etter en samlet plan som støtter opp om de næringspolitiske og vitenskapelige satsingsområder departementet har vedtatt for NGU, og som tar sikte på å tilby døgnåpne tjenester ved inngangen til 2004.

Den framtidige forvaltning av geografiske data i Norge forutsettes å skje innenfor en nasjonal geografisk infrastruktur, bygget opp som et nettverk av likeverdige datatilbydere og basert på bredbånds­kommunikasjon og standardiserte grensesnitt. NGU vil være sentral i denne infrastrukturen og deltar derfor i et prosjekt under høyhastighetskommunika­sjonssatsingen sammen med Statens kartverk, Vegvesenet, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging og kommuner/fylkeskommuner.

Framdriftsplan for en digital versjon av de ulike datasett som er etablert eller planlegges etablert ved NGU er vist i tabell 3.8 i proposisjonen.

NGU gjennomfører prosessen med digitalisering av eldre analoge data innenfor rammen av ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Alle avdelinger ved NGU er involvert i digitaliseringen og samtidig har NGU i samråd med departementet omdisponert ressurser slik at det i perioden 2000-2005 benyttes mer ressurser til digitaliseringsarbeidet på bekostning av feltarbeid. Digitalisering av de analoge geologiske data skal etter planen være ferdigstilt innen 2005. Nærings- og handelsdepartementet er opptatt av at NGU utfører feltarbeid som danner grunnlag for framtidig verdiskaping og forventer at ressurser omdisponeres tilbake til feltarbeid når digitaliseringsprosessen er ferdigstilt.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

15.6 Kap. 941 Sjøfartsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortinget forutsatte ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) at det avsettes nødvendige ressurser til å følge opp Sleipner-kommisjonens anbefalinger på Sjøfartsdirektoratets budsjett. Kommisjonens anbefalinger er rettet mot et bredt område som berører flere departementer. Enkelte av anbefalingene er rettet mot en generell forbedring av sikkerheten til sjøs, som forsering av arbeidet med utarbeidelse av elektroniske sjøkart og bedre merking av hurtigbåtleder. Andre tiltak er rettet mot forbedring av sikkerheten for passasjerskip og hurtigbåter spesielt, som endrede krav til redningsmateriell og forbedring av fartøyenes sjødyktighet. Tiltakene vil medføre vesentlige kostnadsøkninger for næringen. De ansvarlige departementer følger opp anbefalingene på sine områder. Nærings- og handelsdepartementet følger opp kommisjonens anbefalinger om krav til hurtigbåter og sikkerhet til sjøs gjennom en tiltaksplan i regi av Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratets planlagte oppføl­-gingstiltak er beregnet til 3,6 mill. kroner for inneværende år. Som følge av dette foreslår Regjeringen å øke bevilgningen under kap. 941 Sjøfartsdirektoratet post 1 Driftsutgifter med 3,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.7 Kap. 943 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) Nærings- og handelsdepartementet ble det foreslått å videreføre tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk med gjeldende innretning og støttesats. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (2000-2001) ble det foreslått en presisering av transportvilkåret i ordningen som ville medført at enkelte skip i petroleumsvirksomheten, så som seismiske fartøy, hjelpe- og beredskapsfartøy for plattformer og dykkerskip, ble tatt ut. I tråd med dette ble bevilgningen til tilskuddsordningen foreslått redusert med 40 mill. kroner til 290 mill. kroner.

Stortinget la ved behandlingen av nevnte proposisjoner til grunn at støtteordningen skulle videreføres med gjeldende innretning og støttesats inntil Regjeringen la fram en totalvurdering av ordningen. Stortinget ba videre om at Regjeringens forslag om at eventuelle endringer for sjøfolk på seismiske fartøy, hjelpe- og beredskapsfartøyer først skulle vurderes i sammenheng med denne totalvurderingen. Videre ba Stortinget om at vurderingen ble forelagt Stortinget i løpet av våren 2001. Departementet har gjort en intern evaluering av refusjonsordningen. Som ledd i evalueringen er ordningen drøftet med partene i næringen. Næringens syn er at ordningen bør erstattes med andre tiltak. Evalueringen klarlegger at refusjonsordningen bidrar til de formål som den er tiltenkt, men at næringen oppfatter ordningen som usikker ved at bevilgningen må vedtas hvert år, i tillegg til at ordningen gjerne også vurderes i revidert budsjett. En revurdering av ordningen må eventuelt gjøres innenfor rammen av den totale skipsfartspolitikk. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til dette spørsmålet i statsbudsjettet for 2002.

Ordningen foreslås videreført med den avgrensing som Stortinget la til grunn ved behandlingen av budsjettet. Dette innebærer at refusjon fortsatt gis til de gruppene av fartøyer som har mottatt denne tidligere. Kravet om at fartøyer skal brukes til transport vil da ikke gjelde for fartøyer som benyttes i petroleumsvirksomhet. Refusjonsordningen vil fortsatt ikke omfatte fartøyer som kan motta annen offentlig støtte, som utfører oppgaver for det offentlige eller som leies eller eies av det offentlige.

Dette innebærer at ordningen må videreføres med en innretning som ikke kan dekkes innenfor rammen av den foreliggende bevilgningen på 290 mill. kroner for 2001, som er basert på en innstramming av ordningen som ikke ble akseptert av Stortinget. Underdekningen er beregnet til om lag 20 mill. kroner basert på faktiske utbetalinger under ordningen for 2000.

Situasjonen for de norske fergerederiene Color Line og Fjordline er blitt tatt opp særskilt med Regjeringen. Regjeringen vil samarbeide med de nordiske landene med sikte på å sikre mer likeverdighet for de norske fergerederiene sammenlignet med tilsvarende rederier i de øvrige nordiske land. Regjeringen skal utarbeide forslag til ulike tiltak som sikrer mer likeverdighet for de norske fergerederiene sammenlignet med rammebetingelsene for tilsvarende rederier i de øvrige nordiske land. En tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet i statsbudsjettet for 2002.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 943 post 70 økt med 20 mill. kroner fra 290 til 310 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at Regjeringen nøye må følge utviklingen for de norske sjømannsarbeidsplassers konkurransedyktighet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen vil vise til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (2000-2001) hvor Regjeringen foreslo å ta ut en del skip fra refusjonsordningen for norske sjøfolk, særlig de som var knyttet til petroleumsvirksomheten som seismiske fartøy, hjelpe- og beredskapsfartøy for plattformer og dykkerskip. Disse medlemmer vil videre vise til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) omkring refusjonsordningen for norske sjøfolk der det heter at

"Komiteen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2000-2001) foreslo at noen fartøygrupper ikke lenger skulle omfattes av ordningen. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen vil vurdere bruken av virkemidler på et bredt grunnlag for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige. Flertallet vil på dette grunnlag be departementet videreføre dagens ordning med gjeldende innretning og stønadssats inntil denne totalvurderingen foreligger. Flertallet mener at det vil være naturlig at eventuelle endringer for sjøfolk på seismiske fartøy, hjelpe- og beredskapsfartøy for plattformer og dykkerskip som i dag omfattes av refusjonsordningen, først blir vurdert i denne sammenheng. Flertallet ber om at denne vurderingen blir forelagt Stortinget våren 2001."

Disse medlemmer er kjent med at kabelleggingsfartøyer i dag ikke er omfattet av refusjonsordningen blant annet med den begrunnelse at kabelleggingsfartøyers virksomhet bryter en av forutsetningene for å kunne delta i refusjonsordningen fordi slike fartøyer primært ikke "nyttes til transport i tradisjonell skipsfartsmessig sammenheng". Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til brev av 15. mars 2001, fra statsråd Grethe Knudsen til Stortingets president, skriftlig besvarelse på spørsmål 271.

Disse medlemmer vil påpeke at flere av de fartøyene som driver med kabellegging også kan ha andre oppgaver som vil komme innenfor vilkåret om "transport i tradisjonell skipsfartsmessig sammenheng". Disse skipene kalles flerbruksskip, og er særlig under utvikling innenfor petroleumssektoren. Slike flerbruksskip, som baserer seg på ulike typer oppdrag, vil møte urimelige vanskeligheter i forhold til vilkårene for refusjonsordningen hvis man oppfyller vilkårene for en type oppdrag, mens man for en annen type oppdrag faller utenfor på grunn av firkantede definisjoner og vilkår. Disse medlemmer vil understreke at de som jobber om bord på disse fartøyene er de samme, uansett oppgaver. Disse medlemmer mener dessuten at også legging av kabler inkluderer transport av kabler til og fra det stedet hvor kablene legges ut.

Disse medlemmer vil på dette grunnlag fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at kabelleggingsfartøyer skal omfattes av refusjonsordningen for norske sjøfolk."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at skipsfarten er en viktig tjenesteeksportnæring, og står alene for over halvparten av tjenesteeksporten fra landet. I utenriksregnskapet for 2000 økte norske bruttofraktinntekter med hele 36 pst. til 70,1 mrd. kroner. Det bredt anlagte forskningsprosjekt "Et verdiskapende Norge" slår fast at skipsfart og maritim virksomhet er en av de tre næringsklynger som har de beste forutsetninger for vekst og fornyelse.

Disse medlemmer mener at norske sjøfolk i dag har en konkurransemessig ulempe i forhold til øvrige land i Europa. Det gjelder både fergerederier og andre fartøygrupper. Gjennom EUs retningslinjer vil alle EU-land av betydning ha skattefrie rederier og skattefrie sjøfolk i overensstemmelse med retningslinjene. Dersom norske rammebetingelser ikke er i harmoni med de internasjonale realiteter, vil norsk maritimt næringsliv få store problemer. Den store bredden i næringsmiljøet og den høye kompetansen er alene ikke tilstrekkelig til å sikre konkurransedyktighet.

Disse medlemmer viser til Revidert nasjonalbudsjett for 2001 hvor det fremgår at næringen i samtaler med Nærings- og handelsdepartementet har gitt uttrykk for at refusjonsordningen oppfattes som usikker og bør erstattes med andre tiltak. Etter en økning i antallet sjøfolk de senere år, gir usikkerheten seg nå utslag i en reduksjon i antallet søkere til maritime høyskoler. Innføringen av ulike ordninger i flere europeiske land medfører en ytterligere forverring av situasjonen. Disse medlemmer mener at for Norge som maritim nasjon er det avgjørende at det fortsatt rekrutteres norske sjøfolk. Disse vil med sin erfaringsbakgrunn også være viktige for andre deler at det maritime næringsliv når de etter endt seilingsperiode eventuelt velger å finne arbeid på land.

Disse medlemmer viser videre til at svenske myndigheter nylig foreslo å innføre en ordning med nettolønn for svenske ansatt på laste- og passasjerfartøyer i internasjonale farvann allerede fra 1. oktober 2001. Beslutningen i Sverige kommer som en følge av den danske ordningen med skattefri nettolønn. De betydelige forbedringene i rammevilkårene for våre naboland vanskeliggjør situasjonen for norske selskaper. I St.prp. nr. 84 (2000-2001) viser Regjeringen til at

"Regjeringen skal utarbeide forslag til ulike tiltak som sikrer mer likeverdighet for de norske fergerederiene sammenlignet med rammebetingelsene for tilsvarende rederier i de øvrige nordiske land."

Regjeringen tar med andre ord sikte på å komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Disse medlemmer mener det er avgjørende med konkurransedyktige rammevilkår for å sikre konkurranseevnen for norske bedrifter. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at Regjeringen faktisk følger dette opp og sørger for at norske fergerederier får konkurransedyktige rammebetingelser i forhold til øvrige nordiske land.

Disse medlemmer viser videre til at nettolønnsordningen for sjøfolk er forankret i EUs regelverk. Gjennom sine retningslinjer for statsstøtte tar EU således sikte på å legge til rette for en konkurransedyktig europeisk skipsfart. I de samme retningslinjene gis det rammer også for rederiselskapenes skattevilkår. Gjennom utbredelsen av rederiskatteordningene etableres det nå tilnærmet like skattefrihetsregimer i stadig flere EU-land. For å ivareta de norske aktørenes behov for internasjonalt konkurransedyktige vilkår, er disse medlemmer inneforstått med at de norske rammebetingelsene for så vel sjøfolkene som rederiselskapene må harmoniseres med EUs regelverk. En slik tilpasning må foregå på en måte som sikrer stabilitet og forutsigbarhet.

Disse medlemmer vil også be Regjeringen komme tilbake med konkrete forslag til tiltak som sikrer konkurransedyktige vilkår for norske sjøfolk ansatt på andre fartøygrupper enn fergerederier i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til Stortingets vedtak av 16. juni 2000 som anmoder Regjeringen om å legge frem forslag til tiltak som kan sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet innenfor de rammer som gjelder for EØS-området.

Dette medlem viser til at dette vedtaket påla Regjeringen å utarbeide et beslutningsgrunnlag for en omlegging av støtteordningene innenfor rammen av årets budsjett, ved at tidsfrist til å utarbeide aktuelle tiltak var satt til tidspunkt for budsjettfremlegg for 2001. Dette medlem viser til at hensikten med en slik frist fremgår av forslagsstillers debattinnlegg i forbindelse med at forslaget ble fremsatt den 16. juni, og med et flertall bestående av alle partier uten Sosialistisk Venstreparti vedtatt uten reservasjoner for tidsfrist eller formål med forslaget. Dette medlem viser til at forslagsstiller i skriftlig spørsmål om fremdrift i Regjeringens utredningsarbeid viste til behovet for å holde den tidsfrist Stortinget hadde satt. Dette medlem konstaterer at Regjeringen ikke har utredet det beslutningsgrunnlag et flertall i Stortinget har bedt om, og slik har forhindret at Stortingets klare vilje til å sikre en kjernegruppe norske sjøfolk på norske skip er blitt realitetsbehandlet som forutsatt i årets budsjett. Dette medlem mener at en slik sakstrenering setter Stortingets troverdighet i forhold til intensjonen bak egne vedtak i fare, og mener derfor at Stortinget på selvstendig grunnlag må ta ansvar for at tilliten til Stortingets vilje til å gjennomføre egne vedtak gjenopprettes. Dette medlem viser til at samtidig som søknaden til Maritim Høgskole har sunket med 20 pst., er antall lærlingeplasser for dem som søker maritim utdanning gjennom videregående skole betydelig redusert, med den følge at elevene ikke kan få de sertifikater de trenger for å gå videre i sin maritime utdanning. Dette medlem viser til at denne negative utvikling er et resultat av at bøyelastere og fergerederier, som har tatt mange lærlinger, ble tatt ut av refusjonsstøtteordningen i april -98, og at refusjonsstøtten samtidig ble redusert fra 20 til 12 pst. Dette medlem viser til at konkurrerende sjøfartsnasjoner i Europa i de senere år har styrket sine nasjonale maritime næringer ved å innføre nettolønn for sjøfolk. Dette medlem viser til at Danmark lenge har hatt nettolønn for sine sjøfolk, og at Sverige i mai dette år vedtok nettolønn for sine sjøfolk, og at det var kostnadsberegnet til 30,13 pst. av bruttokostnad pr. svensk sjømann. Dette medlem mener en at en tilsvarende ordning må gjennomføres i Norge, dersom ikke vårt maritime kompetansemiljø skal gå tapt. Da Regjeringen ikke har fulgt Stortingets anmodning om å utrede et beslutningsgrunnlag for gjennomføring av en slik ordning, mener dette medlem at Stortinget i påvente av dette må gjenopprette den ordning som var gjeldende inntil april 1998. For å sikre at de 100 elevene som nå står uten lærlingeplass kan få sine sertifikater.

Dette medlem viser til at en gjenoppretting av støtte til norske sjøfolk som tilsvarer ordningen før omleggingen i 1998 ikke sikrer norske sjøfolk full konkurransedyktighet, men fortsatt ligger 10 pst. under det som gjennomføres i de øvrige sjøfartsnasjoner i Europa. Dette medlem mener at en gjenoppretting av støttesats og omfang må gjennomføres med virkning fra 1. juli 2001.

På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til en refusjonsstøtteordning for sjøfolk som, med virkning fra 1. juli 2001 omfatter:

• 1. Bøyelastere tas inn i refusjonsstøtteordningen

• 2. Norske ferger i internasjonal trafikk tas inn i refusjonsstøtteordningen.

Stortinget ber Regjeringen utrede og komme tilbake med forslag om at satsen for refusjonsstøtte heves fra 12 til 20 pst., og at denne økningen også gis virkning fra 1. juli 2001."

15.8 Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) driver kullproduksjon på Svalbard og er største utmålshaver på øygruppen. Staten eier 99,9 pst. av aksjene i SNSK. Kullvirksomheten foregår nå vesentlig i Svea, hvor det er undersøkelses- og oppfaringsdrift i Svea Nord. I tillegg har selskapet en mindre produksjon i Gruve 7 ved Longyearbyen, med leveranser hovedsakelig til det lokale energiverket. Samlet produksjon i 2000 var 630 000 tonn. Antall ansatte var ca. 225 ved utgangen av året. Den norske kullvirksomheten på Svalbard står nå overfor et viktig veiskille. Driften i Svea Vest ble avviklet i oktober 2000. Gjenværende utvinnbare reserver i Gruve 7 er små. En eventuell langsiktig videreføring av kulldriften vil måtte skje i Svea Nord. Alternativet er en styrt avvikling av kullvirksomhet i regi av SNSK. Undersøkelsesstollen i Svea Nord ble startet sommeren 1999, for å skaffe til veie sikrere informasjon om geologiske forhold og drivverdige kullreserver. Over statsbudsjettene for 1999-2001 er det bevilget i alt 200 mill. kroner særskilt i tilskudd til SNSK til dette formålet.

SNSK har nå drevet ca. 15 km gruvestoller i Svea Nord. Undersøkelsesdriften har vært effektiv og har gått raskere enn hva som var forventet da selskapets styre framla sin innstilling i januar 1999. Stortinget ble informert om dette i St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Ifølge selskapet har undersøkelsene bekreftet de forhold som var forutsatt i forprosjektfasen. Det er ikke påtruffet forhold som ikke var forutsatt eller som selskapet ikke behersker. Kullfeltet er ifølge SNSK velegnet til bruk av høymekanisert brytningsutstyr. Utvinnbare reserver er anslått til mellom 30 og 40 mill. tonn. Med årlig produksjon på 1,2 mill. tonn vil reservene kunne danne grunnlag for drift i ca. 25 år.

Styret i Store Norske la 30. mars 2001 fram en forretningsplan for selskapet. I planen er det lagt til grunn at det kan startes regulær produksjonsdrift i Svea Nord i 2. halvår 2001. Gruvepersonellet vil pendle annenhver uke med fly fra Longyearbyen. Det forutsettes ikke bygging av vei eller kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea. Produksjonen vil utgjøre i gjennomsnitt 1,2 mill. tonn pr. år, med noe høyere volum de to første årene. Ifølge SNSK vil dette gi tilfredsstillende lønnsomhet. Selskapets styre tilrår at permanent drift i Svea Nord igangsettes etter opplegget som er beskrevet i forretningsplanen. Styret tilrår at eier samtidig tilfører selskapet ny kapital på 200 mill. kroner i form av ansvarlig lån og aksjekapital.

Nærings- og handelsdepartementet engasjerte i november 2000 Hartmark Consulting AS til å foreta en uavhengig gjennomgang og vurdering av SNSKs plan for Svea Nord. I konsulentens sluttrapport av 15. januar 2001 pekes det på at prosjektet er meget følsomt for pris- og volumendringer. Det pekes også på at driftskonseptet er betydelig endret i forhold til planene da undersøkelsesdriften ble igangsatt. Investeringsprogrammet for perioden 1999-2001 er økt fra 137 mill. kroner til ca. 512 mill. kroner. Dette må blant annet ses i sammenheng med høyere planlagt produksjonskapasitet. Gjenværende udekket finansieringsbehov ble anslått til ca. 250 mill. kroner. Hartmark konkluderer med at dersom det årlige produksjonsvolumet er tilstrekkelig stort vil prosjektet vise meget tilfredsstillende lønnsomhet.

De samlede påløpne kostnader knyttet til prosjekt Svea Nord beløp seg ifølge SNSK til ca. 340 mill. kroner pr. 31. desember 2000 og 470 mill. kroner pr. 30. mars 2001. Dette omfatter oppfaringskostnader, samt investeringer i gruveutstyr, gruvemaskiner, kai-/lasteanlegg og infrastruktur. 200 mill. kroner av kostnadene er dekket med statlig tilskudd. Videre har selskapet tatt opp kortsiktig driftskreditt i bank og gjennomført salg av eiendeler. Opptrekket på drifts­-kreditten utgjorde 216 mill. kroner ved utgangen av 2000. I første kvartal 2001 økte opptrekket med ytterligere 20 mill. kroner. Som sikkerhet for kreditten har SNSK stilt pant i kundefordringer, varelager og fast eiendom.

SNSK igangsatte sommeren 2000 etter anmodning fra Miljøverndepartementet en omfattende konsekvensutredning av prosjekt Svea Nord. Sysselmannen har i samråd med Bergvesenet fastsatt programmet for utredningsprosessen. SNSK la 22. mars 2001 fram sin konsekvensutredningsrapport. Dette er en bredt anlagt faglig utredning som bygger på en rekke delutredninger utført av anerkjente norske fagmiljøer. Etter å ha gjennomgått SNSKs rapport sendte Sysselmannen den ut på høring til om lag 40 instanser. Høringsfristen ble satt til 4. mai 2001, der også påsken var en del av høringsperioden. Bellona har senere, etter egen anmodning, fått utsatt høringsfristen til 18. mai 2001. Deretter vil Sysselmannen og Bergvesenet skrive et sluttnotat om saken der det vil fremgå om SNSK kan ansees å ha oppfylt sin utredningsplikt, eller om det skal stilles krav om tilleggsutredninger. Sluttnotatet kan, med mindre uforutsette hendelser oppstår, ventes å foreligge i slutten av mai.

Viktige forutsetninger for en regulær produksjonsdrift i Svea Nord bør etter Nærings- og handelsdepartementets syn være at virksomheten i årene framover drives på et forretningsmessig grunnlag og uavhengig av ytterligere statlig støtte. Videre må miljø- og sikkerhetsmessige forhold ivaretas på en fullgod måte. Det bør videre være en forutsetning at kullselskapets virksomheten organiseres slik at den fortsatt bidrar vesentlig til stabil, helårlig aktivitet og bosetting i Longyearbyen. Det vises i denne sammenheng til St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard. I meldingen er det pekt på nettopp disse faktorene; miljømessige konsekvenser, det økonomiske grunnlaget og bosettingen i Longyearbyen; som sentrale vurderingskriterier i denne saken. I tillegg skal mulighetene for alternativ virksomhet tas med i vurderingene. Saken vil bli lagt fram for Stortinget høsten 2001 når et fullstendig beslutningsgrunnlag foreligger.

Et eventuelt nei til produksjonsdrift i Svea Nord vil bety en styrt avvikling av kullvirksomhet i regi av SNSK. Dette vil være en tids- og kostnadskrevende prosess, som vil forutsette statlige bevilgninger. Dersom det imidlertid legges opp til en avvikling over en periode på inntil 5 år, hvor selskapet kan ha produksjonsdrift i avviklingsperioden, vil en vesentlig del av avviklingskostnadene kunne dekkes av inntekter fra kullsalg. Dersom kulldrift i regi av SNSK skulle bli avsluttet vil det eventuelt også kunne være aktuelt å skille kullvirksomheten ut i et nytt selskap som søkes solgt til høystbydende interessent, norsk eller utenlandsk, med sikte på videreføring av driften. Alternativet er at gruveutstyr, maskiner, lasteanlegg m.v. blir solgt i annenhåndsmarkedet.

Man må ved en eventuell styrt avvikling av kullvirksomhet i regi av SNSK også vurdere hensynet til norsk kontroll over viktige arealer og naturressurser på Svalbard. Dersom SNSK ikke har aktivitet på utmålene sine, vil de falle i det fri etter noen år. Da vil andre, med hjemmel i Bergverksordningen for Svalbard, kunne erverve disse.

SNSK har overfor Nærings- og handelsdepartementet gitt uttrykk for at det er viktig at Stortinget får anledning til å behandle saken om videreføring av kulldriften i vårsesjonen 2001. Med nåværende finansiering har selskapet kun midler til å dekke driften fram til juni/juli. En eventuell utsettelse av stortingsbehandlingen til høsten vil derfor måtte kombineres med en bevilgning som sikrer videre drift. Ifølge selskapet vil en bevilgning på 75 mill. kroner, samtidig som det iverksettes kostnadsreduserende tiltak, bety at bedriften kan klare å dekke sine akutte forpliktelser fram til tidspunkt for stortingsbehandling, slik at eierens handlingsrom i stor grad opprettholdes. Det er imidlertid mulig at selskapet i perioden fram til stortingsbehandling vil ha behov for økt driftskreditt.

Stortingets behandling av spørsmålet om produksjonsdrift i Svea Nord må baseres på et beslutningsgrunnlag hvor alle vesentlige forhold er tilstrekkelig belyst og vurdert. Ettersom konsekvensutredningsprosessen ikke kan ventes å være sluttført før i slutten av mai vil det ikke være mulig for Regjeringen å framlegge en proposisjon om saken i tide til at den kan behandles av Stortinget i vårsesjonen. Regjeringen går derfor inn for at framleggelsen av proposisjonen om Svea Nord utsettes til høsten 2001. På denne bakgrunn fremmes her forslag om en tilleggsbevilgning i form av et tilskudd på 75 mill. kroner til SNSK, slik at selskapets drift kan videreføres fram til Stortinget høsten 2001 kan behandle proposisjonen om kulldriftens framtid. SNSKs driftopplegg og investeringsaktivitet vil måtte tilpasses den framdriftsplanen som det her legges opp til.

Den vesentligste delen av de gjenværende investeringer knytter seg til hovedproduksjonsutstyret (strosseutrustning for longwalldrift). Dette utstyret vil måtte skipes til Svea i sommerhalvåret når seilingsleden er isfri. Dersom dette ikke skjer sommeren 2001 vil skipningen av utstyret måtte utsettes til neste år, noe som vil gi selskapet et betydelig inntektsbortfall. Av denne grunn vil strosseutrustningen bli levert og montert i gruva sommeren 2001. I praksis innebærer dette i hovedsak at alle nødvendige investeringer for drift innefor en øvre produksjonsramme på 2,5 mill. tonn kull i året vil være foretatt innen august/september 2001.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S post 70 Tilskudd økes med 75 mill. kroner, fra 61 til 136 mill. kroner på statsbudsjettet 2001.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til omtalen i proposisjonen og til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under post 70 med 75 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen, er kjent med at bedriftens egenkapital er forholdsvis lav og ber om at en styrking blir vurdert i forbindelse med den stortingsproposisjonen som vil bli fremmet om SNSK. Egenkapitalsituasjonen bør blant annet vurderes utfra selskapets mulighet til å oppnå lønnsomhet i årene framover.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er kjent med at Regjeringen vil komme til Stortinget med egen sak om gruvedriften på Svalbard, og mener derfor det vil være naturlig å komme tilbake til spørsmålet om gruvedriftens framtid i den anledning. Disse medlemmer vil understreke at miljøhensyn skal ivaretas i denne sammenheng.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til SNSK med 75 mill. kroner for å kunne sikre videre drift ved Svea Nord, da nåværende finansiering kun vil sikre drift frem til juni/juli i år. Disse medlemmer har videre merket seg at Hartmark Consulting A/S i januar 2001 fremla en rapport der det fremgår at kullproduksjonen ved Svea Nord vil kunne vise meget tilfredstillende lønnsomhet dersom produksjonsvolumet er tilstrekkelig stort. Disse medlemmer mener at kulldriften på Svalbard fortsatt er av avgjørende betydning for den norske bosetningen i Longyearbyen og dermed også for annen virksomhet på øygruppen. Disse medlemmer vil for øvrig påpeke viktigheten av å ha en betydelig norsk tilstedeværelse på Svalbard. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med Regjeringens signaler i forhold til videre kulldrift på Svalbard, og vil støtte forslaget til bevilgning på kap. 951 post 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot økningen i tilskudd til kulldrift på Svalbard. Dette medlem påpeker at kulldrift generelt er miljømessig uheldig, og særlig i dette sårbare miljøet. Dette medlem går primært inn for å avvikle driften, men foreslår i denne omgang å redusere kap. 951 post 70 med 75 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

15.9 Kap. 962 Omstillingstiltak mv.

Post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres

Sammendrag

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 21 og Innst. S. nr. 65 (2000-2001) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2000 ble det bevilget 20 mill. kroner til omstillingstiltak i Sør-Varanger kommune i 2000. Disse midlene ble ikke utbetalt i 2000 og er overført til 2001. Det ble samtidig gitt en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner.

I samarbeid med kommunen er den totale tilsagnsrammen på 120 mill. kroner fordelt på sju hovedgrupper av prosjekter. Framdriften i prosjektene er drøftet med kommunen. De foreløpige planene viser at det vil kunne komme prosjekter for inntil 25 mill. kroner til utbetaling i 2001. Det foreslås derfor bevilget 5 mill. kroner under nytt kap. 962 Omstillingstiltak m.v. post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger. Det gjenstår etter dette å bevilge 95 mill. kroner av den totale tilsagns­rammen. Beløpet vil bli foreslått bevilget i takt med den videre framdriften for prosjektene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5 mill. kroner under ny post 71.

15.10 Kap. 966 Støtte til skipsbygging

15.10.1 Post 50 (ny) Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter

Sammendrag

Det foreslås en bevilgning på totalt 1 000 mill. kroner under kap. 966 Støtte til skipsbygging post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 21 (2000-2001) om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2000 ble det bevilget 150 mill. kroner i støtte til skipsbygging under kap. 966 post 50. Bevilgningen gjaldt underdekning på årgangene 1995-1999. Bevilgningen ble imidlertid ikke overført til Norges Bank innen utgangen av 2000. Beløpet må derfor gjenbevilges.

Den kontraktsrelaterte støtten til skipsbyggingsindustrien ble avviklet i EØS-området ved årsskiftet. Dette førte til at det ble inngått svært mange kontrakter på slutten av fjoråret. Samlet ble støtteberettiget ordreinngang for 2000 på over 33 mrd. kroner. Dette betyr at dersom alle kontraktene blir realisert så må det samlet bevilges over 3 mrd. kroner til 2000-årgangen. Siden det fortsatt knytter seg stor usikkerhet til hvor mange av disse kontraktene som faktisk vil bli realisert foreslår Regjeringen at det bevilges 850 mill. kroner til 2000-årgangen i tillegg til de 687,5 mill. kronene som ble bevilget til denne årgangen på Nærings- og handelsdepartementet budsjett for 2000. Regjeringen vil på et senere tidspunkt komme tilbake med ytterlige forslag til bevilgning når en har en bedre oversikt over det endelige utfallet for årgangen.

Regjeringen følger utviklingen i EU nøye med hensyn til kontraktsrelatert verftsstøtte. Dersom det viser seg at EU gjeninnfører en slik støtte, vil Regjeringen vurdere å foreslå at det innføres tilsvarende ordninger for norsk verftsindustri. Dette for å sikre likeartede konkurransevilkår mellom verftsindustrien i Norge og de største konkurrentlandene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1 000 mill. kroner under ny post 50.

15.10.2 Omstrukturering og nyskaping i skipsbyggingsindustrien

Sammendrag

Bortfallet av kontraheringsstøtten fra årsskiftet førte til en rekordstor ordreinngang på slutten av fjoråret. Foreløpige tall viser at ordreinngangen var på over 33 mrd. kroner i 2000. De fleste verftene har dermed fulle ordrebøker til utgangen av 2003. Det er imidlertid viktig at omstillingen av verftene starter opp nå slik at en kan møte de nye utfordringene.

Det er forventet at EU vil kanalisere økte midler gjennom andre støtteformer som avvikling, omstrukturering, nyskaping, FoU og miljøvern og regional investeringsstøtte. Det hersker imidlertid stor usikkerhet rundt hvilke støtteordninger som vil bli benyttet av de enkelte EU-land og hvordan disse vil utvikle seg framover. Det antas imidlertid at EU-landene først og fremst kommer til å stimulere til økt bruk av FoU, enten gjennom å la næringen få tilgang til det ordinære støtteapparatet eller gjennom særskilte programmer.

For å gi norske skipsverft tilnærmet de samme rammebetingelser som øvrige verft i EØS-området, har Nærings- og handelsdepartementet foretatt en gjennomgang av hvilke utfordringer skipsbyggingsindustrien står ovenfor og hvordan disse bør møtes, først og fremst fra næringen selv, men også fra myndighetenes side.

Det er i proposisjonen redegjort for høringsrunde med næringen.

Skipsbyggingsindustrien i Norge er langt på vei kjennetegnet ved at den er fragmentert, med mange små verft og underleverandører og uavhengige skipskonsulenter. Regjeringen deler derfor næringens syn om at skipsbyggingsindustrien i økende grad vil preges av nye produksjonsprinsipper og at en omstruktureringsprosess er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer. Dette vil kreve betydelig samarbeid og nye investeringer i FoU og anlegg. For å få dette til må hele den maritime klyngen mobilisere til økt innsats på disse områdene.

Næringen har gjennom programstyret for MARITIM tatt initiativ til prosjektet Seaway@2010. Dette initiativet skal mobilisere hele maritim sektor til økt FoU-innsats. Det overordnede mål for Seaway@2010 er at "Norge skal forsterke sin posisjon som verdensledende innen maritim transport, industri og offshore operasjoner frem mot år 2010".

Regjeringen ser det som svært positivt at næringen har kommet med et slikt initiativ og vil frem mot statsbudsjettet for 2002 vurdere hvordan en gjennom eksisterende ordninger i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Norges forskningsråd kan bidra til omstrukturering og nyskaping innen verftsindustrien. Siden en betydelig del av verftene ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, er det viktig at satsingen får en nødvendig nasjonal samordnende profil. Det vil derfor være naturlig å vurdere å styrke de landsomfattende virkemidlene.

Regjeringen tar med dette som bakgrunn sikte på å utvikle et fremtidsrettet program i samråd med næringen, slik at skipsbyggingsindustrien kan bli en verdiskapende kompetansebasert næring for fremtiden.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

15.11 Kap. 971 Eksportfinans ASA

Post 90 (ny) Kjøp av aksjer

Sammendrag

Styret i Eksportfinans ASA (Eksportfinans) har i brev 7. desember 2000 til finansministeren med kopi til nærings- og handelsministeren bedt om at staten går inn med en eierandel i institusjonen. Eksportfinans sine eiere, som er en rekke banker i Norge, ønsker samlet et statlig deleierskap. Eksportfinans ble etablert i 1962 av de norske forretningsbankene som deres spesialinstitutt for tilbud av langsiktig eksportfinansiering. Eksportfinans kjøpte i 1999 Kommunekreditt fra Kreditkassen og er således også en tilbyder av langsiktige finanstjenester til kommunal sektor. De største aksjonærene er DnB, Kreditkassen og Gjensidige Nor. Etter salget av Kreditkassen til Nordea er den indirekte statlige eierandelen i Eksportfinans redusert til 18 pst., mot 27,5 pst. i 1999. Samtidig har utenlandske datterbanker i Norge økt sitt indirekte eierskap i institusjonen fra 10,7 pst. i 1999 til 38 pst.

Ratingbyråer utarbeider kredittvurderinger som er et uttrykk for den risiko som anses å være forbundet med virksomheten. Internasjonale ratingbyråer vurderer Eksportfinans for tiden til å ha beste kredittkvalitet innen den høyeste ratingklassen. Ett av de to ratingbyråene som kredittvurderer Eksportfinans gir uttrykk for at statlig eierskap er av betydning for ratingen.

Eksportfinans er sentral som forvalter av ulike nærings- og handelspolitiske virkemidler. Eksportfinans forvalter den statlige låneordningen for kapitalvareeksport (108-ordningen), verftsstøtteordningen og forestår de norske blandede kredittene, hvor bistandsdelen dekkes av NORAD. Videre utgjør Eksportfinans et nasjonalt kompetansesenter for eksportfinansiering i Norge, og deltar sammen med Nærings- og handelsdepartementet i det arbeidet som pågår i OECD på dette området. For staten vil det i hovedsak være utgifter knyttet til 108-ordningen som påvirkes av ratingen. 108-ordningen er utarbeidet på bakgrunn av forpliktende internasjonale retningslinjer for offentlig støttet eksportfinansiering. Ordningen er automatisk virkende over statsbudsjettet (kap. 971 post 70 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett). I de aller fleste OECD-land er det et betydelig statlig engasjement på dette området.

Regjeringen legger vekt på at norske eksportbedrifter må ha konkurransedyktige vilkår sammenlignet med sine utenlandske konkurrenter. Stabil nasjonal tilknytning kan være en faktor som påvirker ratingen til et låneinstitutt som Eksportfinans. Et statlig deleierskap vil bidra til å opprettholde en norsk forankring av et viktig kompetansemiljø og til at også små og mellomstore bedrifter har tilbud om konkurransedyktig eksportfinansiering.

Det har vært ført forhandlinger mellom staten og Eksportfinans om et statlig deleierskap. Til grunn for disse forhandlingene ligger to eksterne verdivurderinger. Det skal videre utbetales et ekstraordinært utbytte til de eksisterende eierne av Eksportfinans, slik at selskapets egenkapital holdes omtrent uendret etter det statlige kapitalinnskuddet. Staten vil på nærmere angitte vilkår kjøpe aksjer ved en rettet emisjon, tilsvarende 15 pst.

På dette grunnlaget foreslår Regjeringen at staten pr. 1. juli 2001 kjøper 15 pst. av aksjene i Eksportfinans etter at det er foretatt en kapitalutvidelse. Det skal legges til grunn at det skal betales en kurs på 115 pst. av bokført egenkapital på transaksjonstidspunktet. Størrelsen på statens innbetaling vil avhenge av bokført egenkapital pr. 30 juni 2001. Foretatte beregninger viser at under visse forutsetninger om resultatet for 1. halvår 2001 vil det beløp som staten skal betale ligge i underkant av 400 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 410 mill. kroner til aksjekjøpet på statsbudsjettet for 2001 for å ta høyde for den usikkerheten som ligger i beregningene.

Direkte statlige eierinteresser i Eksportfinans har i all hovedsak en nærings- og handelspolitisk begrunnelse. Regjeringen legger derfor eierskapet til Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 410 mill. kroner under ny post 90.

15.12 Kap. 990 Industri- og forsyningsberedskap

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I tråd med St.meld. nr. 25 (1997-1998) Hovedretningslinjer for den sivile beredskaps virksomhet og utvikling i perioden 1999-2002, er Nærings- og handelsdepartementet i ferd med å avvikle beredskapslager som er basert på en langvarig krigssituasjon og tilpasse lagerene etter dagens behov. I denne forbindelse vil salg av sukker og metaller gi en inntekt på om lag 11,5 mill. kroner i 2001, som er ca. 4,7 mill. kroner mer enn bevilget under kap. 3990 post 1. Nærings- og handelsdepartementet foreslår at merinntekten på 4,7 mill. kroner benyttes til styrking av beredskapsarbeidet, blant annet til oppbygging av nye lagre.

På dette grunnlag foreslår Nærings- og handelsdepartementet en bevilgningsøkning i driftsutgiftene under kap. 990 Industri- og forsyningsberedskap post 1 Driftsutgifter med 4,7 mill kroner til 17,7 mill. kroner, jf. kap. 3990 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.13 Kap. 2420 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond

Post 50/Tapsfond for lån og garantier innvilget ­budsjetterminer

Sammendrag

SND har en landsdekkende ordning med garantier for lån til realinvesteringer og driftskapital. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det besluttet at tapsfondsbevilgningen under kap. 2420 post 51 til landsdekkende risikolån kan benyttes som et felles tapsfond for risikolån og garantier. Vedtaket innebærer en videreføring av ordningen fra 2000. Postbetegnelsen ble endret som følge av dette, men det ble ikke fattet konkret garantivedtak for 2001. For 2000 ble det fastsatt en ramme på 40 mill. kroner for garantiordningen. Med en forutsatt tapsprosent på 25 av garantirammen gir dette 10 mill. kroner i tapsfond for garantier. På bakgrunn av Stortingets vedtak om å videreføre garantiordningen fremmes forslag om at SND for 2001 gis fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XVIII under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til forslag om å redusere kap. 2420 post 50 med 10 mill. kroner under avsnitt 23.1.

15.14 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

Sammendrag

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) har hatt relativt stor pågang av garantisøknader den senere tid. Gjeldende garantiramme for alminnelig ordning er på 30 mrd. kroner. Av dette er om lag 20 mrd. kroner bundet i poliser og tilsagn. Medregnet søknader begynner GIEK å nærme seg maksimal grense for garantirammen, men så langt synes det som om den nåværende garantirammen vil holde.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, går inn for å øke lånerammen for Garantiinstituttet for Eksportkreditt med 5 mrd. kroner for inneværende år og ber Regjeringen vurdere behovet for ytterligere økning i budsjettet for 2002.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at lånerammen for Garan­tiinstituttet for Eksportkreditt økes med kr 5 000 000 000."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar dette til orientering.

15.15 Kap. 3900 Nærings- og handelsdeparte­mentet

15.15.1 Post 90 Salg av aksjer

15.15.1.1 A/S Olivin

Sammendrag

Nærings- og handelsdepartementet fikk 16. juni 2000 fullmakt fra Stortinget til å gjennomføre en delprivatisering av A/S Olivin med sikte på å redusere statens eierandel i selskapet ned mot 51 pst. Det ble forutsatt at man skulle forsøke å finne fram til nye eiere som hadde forutsetninger for å videreutvikle og styrke olivinvirksomheten, og dessuten har interesse av å utvikle andre norske mineralressurser med utgangspunkt i A/S Olivins kompetanse.

Nærings- og handelsdepartementet inngikk 2. mars 2001 avtale om salg av 49 pst. av statens aksjer i A/S Olivin til North Cape Minerals AS (NCM). Kjøpesummen tilsvarer 400 mill. kroner basert på en gjeldfri verdi av selskapet. Statens eierandel i A/S Olivin utgjør etter dette ca. 51 pst. NCM har hovedtyngden av sin aktivitet i Norge, med nefelinbrudd på Stjernøy og olivingruve i Bryggja. NCM er eid av amerikanske Unimin (84pst.) og Franzefoss Brug (14 pst.). Unimin er i sin tur eid av belgiske Sibelco SA og tyske Quartzverke GmbH, begge familieeide mineralselskaper med lang historie.

Det er inngått en aksjonæravtale mellom NCM og Nærings- og handelsdepartementet som blant annet regulerer samarbeidet om styrevalg, stemmerettsforhold, forretningsprinsipper og rettigheter ved partenes aksjesalg. Handelen ble gjennomført 19. april 2001. I Olivins styre skal staten oppnevne tre og NCM to medlemmer. Staten skal oppnevne styreleder det første året, deretter skal NCM ha styrelederen. Aksjonæravtalen understreker at partene skal videreutvikle selskapets aktiviteter i Norge. A/S Olivin skal engasjere seg aktivt i å kartlegge og utvikle andre norske mineralressurser både industrielt og forretningsmessig.

Fondsfinans ASA bisto departementet med investorsøk, finansiell rådgivning og tilrettelegging av det statlige nedsalget. Omkostningene til Fondsfinans på ca. 4 mill. kroner er dekket gjennom øremerket del av bevilgningen under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle utgifter. Salgsbeløpet utgjør ca. 400 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning. Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 3900 post 90 til merknader under avsnitt 15.15.1.3.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at dette medlem var imot privatiseringen av A/S Olivin. Dette medlem tar for øvrig Regjeringens orientering til etterretning.

15.15.1.2 Arcus AS

Sammendrag

Regjeringen tilrår at Stortinget samtykker i at 66 pst. av aksjene i Arcus AS blir solgt til Sucra AS i samsvar med inngåtte avtaler. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Tabell 3.11 i proposisjonen gir oversikt over aksjonærer i Sucra AS og fordeling av investeringen i Arcus AS.

Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-1999) gjorde Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag i 1999 om salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper."

Saken ble lagt fram i St.prp. nr. 67 (1998-1999) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999. Departementet mente i proposisjonen at Arcus-selskapene burde selges på en måte som kunne bringe virksomheten videre, skaffe eiere som hadde interesse av og finansiell styrke til å utvikle virksomheten i Norge. Innenfor disse rammer ville departementet søke å oppnå høyest mulig pris på aksjene. Regjeringen har senere vedtatt at staten skal beholde en eierandel på 34 pst. som vil utgjøre en kontrollerende minoritet i selskapet. Endringen av omfanget av aksjesalget fra 100 pst. til 66 pst. kan ha medført noe lavere pris på aksjene. Den oppnådde prisen på 340 mill. kroner for 66 pst. av aksjene, som impliserer en samlet egenkapitalverdi på ca. 515 mill. kroner, er likevel tilfredsstillende sett i forhold til de verdianslag som ble utført på forhånd.

Christiania Markets har vært rådgiver for departementet i gjennomføringen av aksjesalget. Salgsprosessen ble lagt opp som en tilbudskonkurranse basert på utsendelse av salgsprospekt og gjennomføring av to tilbudsrunder. Da fristen for den første indikative tilbudsrunden gikk ut i oktober 2000 hadde fire aktører/grupperinger meldt sin interesse for å kjøpe aksjene. Samtlige interessenter ga bud på hele virksomheten i konsernet. Det ble innledet forhandlinger med tre av grupperingene som alle ble vurdert som solide industrielle aktører, og som samtidig kunne bidra til å opprettholde nødvendig konkurranse i salgsprosessen for å oppnå høyest mulig pris på aksjene.

Fristen for den andre tilbudsrunden med krav om framlegg av juridisk forpliktende tilbud gikk ut i november 2000. Etter dette ble det forhandlet videre med to av tilbyderne. Etter råd fra Christiania Markets åpnet departementet i januar 2001 for at det ble ført eksklusive sluttforhandlinger om en aksjekjøpsavtale og en aksjonæravtale med selskapet Sucra AS. Forhandlingene med Sucra AS ble sluttført med tilfredsstillende resultat og partene undertegnet avtalene 7. februar 2001.

Nærings- og handelsdepartementet har lagt vekt på følgende forhold i sin tilråding for å velge Sucra som ny eier i Arcus; Sucra ga det beste pristilbudet. Forretningsstrategien til Sucra vil kunne medvirke til en god verdiutvikling på statens resterende eierandel på 34 pst. Sucra har tilkjennegitt sin intensjon om å medvirke til å utvikle virksomheten videre slik den er i dag, og skulle ha finansiell styrke til å gjennomføre dette. Intensjonen er nedfelt i aksjonæravtalen. Styret og ledelsen i Arcus AS har etter en samlet vurdering kommet til at Sucra vil være den beste eieren og har derfor anbefalt at aksjene blir solgt til dette selskapet. Organisasjonene til de ansatte har sluttet opp om dette. Statens aksjonærrettigheter i forbindelse med viktige vedtak er sikret i aksjonæravtalen.

Sucra AS sitt erverv av 66 pst. av aksjene er vurdert av Konkurransetilsynet. Tilsynet konkluderer med at salget ikke synes å føre til en situasjon som vil gi grunnlag for anvendelse av konkurranselovens § 3-11 (inngrep mot bedriftserverv). Konkurransetilsynets vurdering oversendes som utrykt vedlegg.

Når det gjelder administrative konsekvenser av eierskiftet vises det til omtalen av aksjonæravtalen ovenfor. De ansatte i Arcus AS er i dag medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK). De ønsker at medlemskapet i SPK blir videreført etter delprivatiseringen av selskapet. Spørsmålet er forelagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet for avgjørelse. Utgiftene til konsulenthjelp i forbindelse med aksjesalget beløper seg til ca. 5 mill. kroner og dekkes av bevilgningen under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21, Spesielle Driftsutgifter. Salgsbeløpet er 340 mill. kroner. Dersom det skulle bli aktuelt å justere kjøpesummen som følge av at driftsresultatet for 2000 eller egenkapitalen pr. 31. desember 2000 viser seg å avvike fra de oppgitte anslag, vil departementet komme tilbake med forslag om bevilgningsendring.

Forslag til vedtak om samtykke til salg av aksjer i Arcus AS er fremsatt i St.prp. nr. 94 (2000-2001).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar omtalen i proposisjonen til etterretning. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til samtykke til salg av 66 pst. av aksjene i Arcus AS, jf. forslag XXXIII under kap. 25 Komiteens tilråding. Flertallet viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 3900 post 90 til avsnitt 15.15.1.3 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at dette medlem var imot privatiseringen av Arcus AS. Arcus er markedsledende når det gjelder import og distribusjon av vin og brennevin, og innehar monopol på produksjon av brennevin i Norge. Hensynet til å bremse utslagene av en for hard konkurranse på dette markedet, og kontroll med brennevinsproduksjonen, er viktige av alkoholpolitiske årsaker. Hensynet til de ansatte taler også mot salg.

Dette medlem tar for øvrig Regjeringens orientering til etterretning.

15.15.1.3 Samlet bevilgningsendring under kap. 3900 post 90

Sammendrag

Salgsbeløpet knyttet til Olivin og Arcus utgjør hhv. ca. 400 mill. kroner og 340 mill. kroner brutto, dvs. til sammen 740 mill. kroner. Av dette er 9 mill. kroner bevilget under kap. 3900 post 90 i saldert budsjett for 2001. På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 3900 post 90 økt med 731 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 3900 post 90 med 731 mill. kroner.

15.15.2 Norsk Medisinaldepot ASA

Sammendrag

Stortinget ga i 1998 samtykke til salg av 66 pst. av statens aksjer i Norsk Medisinaldepot ASA (NMD). Våren 1999 overtok den nederlandske legemiddelgrossisten OPG 17 pst. av aksjene, og i desember 1999 overtok 223 norske apotekere i alt 4 009 aksjer. Statens eierandel er med dette redusert til 80,99 pst. Det ble lagt til grunn at staten innen 2003 skulle selge seg ytterligere ned til 34 pst. gjennom et spredningssalg på Oslo Børs. Såvel OPG som apotekerne fikk opsjoner på ytterligere aksjekjøp i samband med et statlig nedsalg.

Med bakgrunn i de sterke endringer som i år har funnet sted innen apotekbransjen, og for å finne løsninger for en videre positiv utvikling for NMD som er tilpasset denne nye situasjonen, drøftet Stortingets næringskomité NMD i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001). Komiteen var innforstått med at tidligere forutsetninger om "bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender" kunne mykes opp, og at dette blant annet ville kunne innebære at avtalen med OPG kunne reforhandles. I samband med den nye konkurransesituasjonen, som blant annet innebærer at NMD og andre legemiddelgrossister nå må investere direkte i å overta eller etablere nye apotek, har styret i NMD bedt om at egenkapitalen styrkes. Dette er et forhold som må hensyntas ved et nedsalg.

Nærings- og handelsdepartementet har engasjert Fondsfinans ASA til å tilrettelegge statens aksjesalg i NMD. I den grad dette innebærer forhandlinger med OPG og andre aksjonærer samt juridiske spørsmål, har styreleder Ole Lund og advokatfirmaet BA-HR bistått. Etter at et salgsprospekt på salg av 64 pst. av NMD (47 pst. fra staten, 17 pst. fra OPG) var sendt ut, har man mottatt bud fra to europeiske legemiddelgrossister. Disse selskapene eier også apoteker i andre land hvor dette er tillatt, blant annet nå i Norge. Fondsfinans beskriver begge.173 budgiverne som store internasjonale legemiddel-distributører, som begge trolig vil være i stand til å tilføre NMD nødvendig kompetanse og ressurser. De finansielle vilkår er imidlertid betydelig forskjellig i de to budene. Den høyeste budgiver har i sitt bud tatt forbehold om erverv av 100 pst. av aksjene i NMD, og vil da legge de apotekene de hittil har ervervet i Norge inn i NMD.

Dette innebærer at også OPG må akseptere det framsatte tilbudet. OPG ønsker å framforhandle en løsning for å få en høyere pris enn staten. OPG begrunner dette med at de må kompenseres for verdien de hevder ligger i minoritetsbeskyttelsen i aksjonæravtalen fra 1999 mellom selskapet og Sosial- og helsedepartementet. En eventuell høyere pris vil også bli retningsgivende ved et tilbud om innløsning av apotekernes aksjer i NMD. Et alternativ vil kunne være å gjennomføre en børsintroduksjon av NMD, noe OPG ikke kan motsette seg.

Fondsfinans peker på at NMDs konkurranseposisjon er svekket de to siste år, og at børsmarkedet er meget nervøst, volatilt og ikke minst avventende. Børsintroduksjonskursen vil være vesentlig lavere enn det beste budet. Med bakgrunn i dette er det departementets syn at det bør søkes framforhandlet en avtale med høyeste budgiver og OPG som muliggjør et salg av selskapet.

Styret i NMD har behandlet de foreliggende tilbud, og har enstemmig anbefalt dette salget til høyeste budgiver. Nærings- og handelsdepartementet har overfor Stortinget tidligere lagt til grunn at den nedre grense for statens eierandel på 34 pst. ligger fast. Høyeste budgiver ønsker imidlertid å overta hele NMD. Dette har sin bakgrunn i at man ser det mest hensiktsmessig å inkorporere sin nåværende virksomhet i Norge, herunder et antall apoteker i NMD. Samtidig er dette budet det beste av de to staten har mottatt. NMDs styre, inkl. de ansatte, går også inn for at dette budet aksepteres.

Den nye apotekloven har deregulert og liberalisert apotekmarkedet i Norge, og fått store konsekvenser for konkurranse- og samarbeidsforholdene i bransjen. Gjennom APO-kjeden (med ca. 40 pst. av norske apotek) og kjedens samarbeidsavtale med den finske legemiddelgrossisten Tamro er det etablert en dominerende, vertikalt integrert aktør i markedet. NMD må svare på denne utfordringen, og er inne i en omfattende omstillings- og restruktureringsprosess med etablering av en egen apotekkjede. Dersom en internasjonal legemiddelaktør overtar NMD får selskapet en industriell eier som kan tilføre kapital og kompetanse. Dette kan på mange måter bli avgjørende for NMDs evne til å hevde seg i konkurransen og overleve.

Regjeringens vurdering er at apotekbransjen og legemiddelsalget reguleres mest hensiktsmessig ved lover og forskrifter og ved statens rolle som største kjøper av legemidler, snarere enn gjennom eierrollen. Regjeringen er derfor innstilt på å selge samtlige av statens aksjer i NMD dersom dette kan gjennomføres på tilfredsstillende vilkår. I en slik vurdering inngår også å delvis kompensere OPG, slik departementets forhandlere anbefaler. OPGs pris blir da retningsgivende for det apotekerne eventuelt må løses ut for. Likevel vil salget gi staten en pris som er akseptabel, alle forhold tatt i betraktning.

Forhandlingene om et salg av NMD vil ennå kunne ta noe tid. Konkurransetilsynet har etter anmodning fra NHD gjort en foreløpig vurdering av de konkurransemessige virkningene av et eventuelt salg av NMD til de to aktuelle selskapene. Likegyldig hvem av de to som eventuelt får tilslaget mener tilsynet at ervervet vil kunne få konkurransebegrensende virkninger både i det norske apotekmarkedet og grossistmarkedet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet er derfor av den oppfatning at Konkurransetilsynet bør foreta en fullstendig vurdering av et erverv etter konkurranseloven § 3-11 om inngrep mot bedriftserverv. En eventuell gjennomføring av et salg av statens aksjer gjøres betinget av at Konkurransetilsynet ikke finner grunnlag for et inngrep mot ervervet etter konkurranseloven § 3-11.

På denne bakgrunn fremmes forslag om at Stortinget gir Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å selge alle statens aksjer i NMD på i hovedtrekk de vilkår som er angitt, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen viser til følgende brev fra nærings- og handelsminister Grete Knudsen til komiteen 28. mai 2001:

"Revidert budsjett 2001 - Norsk Medisinaldepot ASA

I St.prp. nr. 84 for 2000-2001 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2001 er det under kap. 3900 (side 172-174 i foreløpig utgave) gitt en omtale av Nærings- og handelsdepartementets planer for salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot ASA (NMD). Videre er det i proposisjonen fremmet forslag om at Stortinget gir Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å selge alle statens aksjer i NMD.

Nærings- og handelsministeren undertegnet 22. mai 2001 en avtale om salg av statens aksjer i NMD til det tyske legemiddelkonsernet GEHE AG. Avtalen er inngått med forbehold om Stortingets samtykke. Aksjesalget er også gjort betinget av at Konkurransetilsynet ikke finner grunnlag for inngrep mot ervervet.

Statens eierandel i NMD utgjør ca. 81 pst. før gjennomføring av transaksjonen. Den nederlandske legemiddelgrossisten OPG eier 17 pst. og norske apotekere ca. 2 pst. Som ledd i avtalen om eierskifte i NMD har også OPG akseptert å selge sin aksjepost til GEHE. Videre vil de norske apotek-aksjonærene motta tilbud fra NMD om innløsning av sine NMD-aksjer. Prisen for statens aksjepost er satt til 469 mill. kroner, før justeringer for bl.a. udekkede pensjonsforpliktelser.

GEHE-konsernet er Europas største legemiddeldistributør med ca. 27 000 ansatte. Konsernet driver både grossist- og apotekvirksomhet og eier bl.a. apotekkjeden Lloyds Pharmacy. GEHE har ikke grossistvirksomhet i Norge, men har gjennom oppkjøp av apotek etablert en egen kjede som p.t. består av over 30 apotek.

Etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering vil NMD gjennom dette salget få en sterk og kompetent eier, som vil kunne bidra til å utvikle selskapet videre. Dette er viktig for selskapet tatt i betraktning de store endringene som finner sted i legemiddelmarkedet. Nærings- og handelsdepartementet har lagt stor vekt på at så vel ledelse som ansatte i NMD slutter opp om salget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XIX under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til foran sitert brev om at nærings- og handelsministeren nylig undertegnet en avtale om salg av statens aksjer i Norsk Medisinaldepot (NMD) til det tyske legemiddelkonsernet GEHE AG. Prisen for statens aksjepost er satt til ca. 470 mill. kroner, før justeringer for udekkede pensjonsforpliktelser. Avtalen er inngått med forbehold om Stortingets samtykke. Videre er aksjesalget gjort betinget av at Konkurransetilsynet ikke finner grunnlag for inngrep mot ervervet.

Disse medlemmer har notert seg at statens eierandel i NMD utgjør ca. 81 pst. før gjennomføring av transaksjonen. Den nederlandske legemiddelgrossisten OPG eier 17 pst. og norske apotekere ca. 2 pst. Som ledd i avtalen om eierskifte i NMD har også OPG akseptert å selge sin aksjepost til GEHE. Videre vil de norske apotekaksjonærene motta tilbud fra NMD om innløsning av sine NMD-aksjer, slik at GEHE får hånd om også disse aksjene.

Disse medlemmer viser til at markedet for omsetning av legemidler er preget av høy endringstakt og hard konkurranse på tvers av lande-grensene. Dette stiller store krav til aktørenes evne til omstilling og nyskapning. Under slike forhold vil strategisk samarbeid og endringer i eierstrukturer kunne være nødvendig for å hevde seg i konkurransen og sikre videre utvikling. Det er også viktig med integrering mot apotekene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det offentliges interesser hva angår omsetning av legemidler i Norge best kan ivaretas ved lover og forskrifter - og ved offentlige innkjøp - snarere enn gjennom eierrollen. Disse medlemmer stiller seg derfor i utgangspunktet positiv til at staten selger seg ut av NMD, forutsatt at salget kan gjennomføres på tilfredsstillende vilkår.

Disse medlemmer har notert seg at GEHE-konsernet er en stor og ledende aktør i det europeiske markedet for legemidler og at konsernet disponerer over betydelige ressurser, både finansielt og kompetansemessig. GEHE har ikke grossistvirksomhet i Norge, men har gjennom oppkjøp av apotek etablert en kjede som består av over 30 apotek.

Disse medlemmer viser til at såvel ledelsen i NMD som de ansattes organisasjoner i bedriften slutter opp om salget til GEHE. Disse medlemmer mener at GEHE som ny eier er en god industriell løsning og at GEHE bør ha forutsetninger for å sikre en positiv videreutvikling av NMD basert på høy kompetanse og konkurransedyktighet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen støtter ikke departementets forslag om nedsalg av statens eierandel i Norsk Medisinaldepot (NMD). Disse medlemmer mener det er svært uheldig at departementet først inngår en kontrakt med en stor aktør, NMD. For deretter fra departementets side å frasi seg adgangen til å regulere opprettelsen av apotek, mot at antall apotek i distriktene opprettholdes fram til år 2004. Samtidig gis det fri etableringsrett i sentrale strøk. En slik adgang til fri etablering i sentrale strøk vil gjøre det vanskelig å sikre tilgangen på fagfolk i distriktene. Når staten deretter selger seg ut av NMD og lar en stor tysk aktør komme å overta NMD, synes framgangsmåten svært lite heldig.

Disse medlemmer mener konsekvensene av departementets handlinger i denne saken neppe blir bedre tilgjengelighet og bedre service, men snarere lang reisetid til nærmeste apotek i distriktene etter 2004.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at dette medlem var imot privatiseringen av Norsk Medisinaldepot ASA. Markedet for legemidler er spesielt, og salg av statens eierandel i NMD som er en dominerende bedrift i dette markedet, bidrar ytterligere til å forsterke et press for økt bruk av legemidler.

Dette medlem tar for øvrig Regjeringens orientering til etterretning.

15.16 Kap. 3902 Justervesenet

Post 3 Kontroll- og godkjenningsgebyr

Sammendrag

Det foreslås å øke inntektene fra kontroll- og godkjenningsgebyrene med 5 mill. kroner fra 14,3 til 19,3 mill. kroner, som følge av høyere aktivitet enn tidligere lagt til grunn, jf. omtale under kap. 902 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.17 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Post 1 Gebyrinntekter

Sammendrag

I kjennelse av 13. februar 2001 gir Høyesterett en tolking av regelverket for rettsvern i forbindelse med tinglysing av leasingavtaler som antas å få konsekvenser for antall tinglysinger i Løsøreregisteret. Dette gjelder avtaler om restleasing. Brønnøysundregistrene antar at virkningen på årsbasis vil bli en nedgang på ca. 20 000 leasingsavtaler, noe som vil gi en redusert gebyrinntekt på ca. 26,2 mill. kroner. Et noe usikkert anslag viser at det for 2001 kan forventes en nedgang i gebyrinntektene med om lag 14 mill. kroner.

Leasingavtaler er den enkleste dokumenttypen som behandles i Løsøreregisteret. En nedgang på 20 000 dokumenter vil kunne utgjøre i underkant av ett årsverk i innspart arbeid i Brønnøysundregistrene. Denne begrensede ressursen vil styrke den ordinære saksbehandlingen i Løsøreregisteret slik at det blir i bedre stand til å nå saksbehandlingsmålet som er 3 dager. De siste årene har saksbehandlingstiden i Løsøreregisteret ligget på ca. 3,9 dager i gjennomsnitt på årsbasis. Endringene i reglene om tinglysing av pant i driftstilbehør vil tilføre Løsøreregisteret nye arbeidsoppgaver og gi økte gebyrinntekter. I Ot.prp. nr. 27 (2000-2001) er antall tinglysingsforretninger pr. år anslått til 15 000, og av disse er 5 000 ikke gebyrbelagt. Dette vil gi gebyrinntekter på 13,1 mill. kroner på årsbasis. For 2001 er merinntekten anslått å utgjøre ca. 6,5 mill. kroner.

Nettovirkningen av ovennevnte endringer vil være en inntektsreduksjon på ca. 7,5 mill. kroner i 2001. På denne bakgrunn fremmer Nærings- og handelsdepartementet forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3904 Brønnøysundregistrene post 1 Gebyrinntekter med 7,5 mill. kroner til 371,1 mill. kroner på statsbudsjettet for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.18 Kap. 3990 Industri- og forsyningsberedskap

Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

I forhold til vedtatt budsjett for 2001 vil inntektene fra salg av beredskapslager øke med 4,5 mill kroner. Departementet foreslår at merinntekten kan benyttes til økte utgifter under kap. 990 Industri- og forsyningsberedskap. På dette grunnlag foreslår Nærings- og handelsdepartementet at bevilgningen under kap. 3990 Industri- og forsyningsberedskap post 1 Salgsinntekter økes med 4,7 mill. kroner, fra 6,8 til 11,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.19 Kap. 5320 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond

Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd

Sammendrag

Bevilgninger til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til en særskilt fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420 post 50 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at den del av bevilgningen for ett år som ikke er bundet opp i tilsagn ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa påfølgende år når endelig tilsagnsoversikt foreligger. Likeledes skal de tilsagn om tilskudd som ikke er utbetalt innen utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres og midlene tilbakeføres til statskassa. Rammen for SNDs landsdekkende utviklingstilskudd i 2000 ble disponert fullt ut, men tilsagn fra 1997 på til sammen ca. 32,05 mill. kroner er annullert. Dette utgjør nærmere 12 pst. av rammen for landsdekkende utviklingstilskudd i 1997, som var på 272,6 mill. kroner. Tilbakeføringen skyldes prosjekter som ikke ble gjennomført eller er gjennomført i redusert omfang i forhold til planene som lå til grunn for tilsagnene.

Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 2001. Den faktiske tilbakeføringen ble kr 32 056 000, dvs. kr 27 056 000 høyere enn budsjettert. Inntektsbevilgningen foreslås dermed økt med 27,1 mill. kroner, fra 5,0 til 32,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond

Sammendrag

Bevilgningene til tapsfond for SNDs landsdekkende risikolåneordning og garanti-ordning overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420 post 51 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at tapsfondsmidler som refererer seg til den del av låne- og garantirammen som det ikke er gitt tilsagn om ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa det påfølgende år etter at endelig oversikt over låne- og garantitilsagn foreligger. Endelig oppgjør for tapsfondsmidler knyttet til annullerte låne- og garantitilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagnene er gitt, tilbakeføres til statskassa i samme operasjon. Dette innebærer at den del av tapsfondene for 1997 som gjelder låne- og garantitilsagn som ikke var utbetalt eller stilt garanti for innen utgangen av 2000, skal tilbakeføres til statskassa i 2001.

Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 2001. Den faktiske tilbakeføringen ble 13,4 mill. kroner, dvs. 8,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Tilbakeføringen refererer seg til låne- og garantitilsagn fra 1997 som ble annullert fordi prosjektene aldri ble realisert eller bedriftene fant alternativ og billigere finansiering. Lånerammen for 2000 ble utnyttet fullt ut. Bevilgningen foreslås økt med 8,4 mill. kroner, fra 5,0 til 13,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.20 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

Post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Sammendrag

Det er budsjettert med en tilbakeføring av tilskudd til risikoavsetningsfond på 5 mill. kroner i 2001. Til­sagnsoversikt pr. 31. desember 2000 viser at det kan trekkes inn til sammen kr 11 587 000 knyttet til den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen for 2000 som ikke var bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året, og midler fra tidligere årganger knyttet til garantitilsagn som var blitt annullert. På dette grunnlag foreslås bevilgningen for 2001 økt med 6,6 mill. kroner, fra 5,0 til 11,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.21 Kap. 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 83 Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) er utbyttet budsjettert med 30 mill. kroner. Årsresultatet for ordningene for 2000 tilsier at utbyttet kan økes til 39 mill. kroner. Utbyttet tilsvarer grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. På dette grunnlag foreslås bevilgningen for 2001 økt med 9 mill. kroner til 39 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 84 Utbytte fra SND Invest AS

Sammendrag

Det er budsjettert med et utbytte for 2000 på 90 mill. kroner med utbetaling i 2001. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Årsresultatet til SND Invest AS for 2000 viser at det kan tas ut maksimalt utbytte som utgjør 112,2 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 22,2 mill. kroner, fra 90 til 112,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 85 Rentemargin, risikolåneordningen

Sammendrag

Det er budsjettert med en netto rentemargin for SNDs risikolåneordning på 5 mill. kroner for 2000. Regnskapet viser at det vil bli tilbakeført nærmere 13,3 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 8,3 mill. kroner, fra 5 til 13,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.22 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning

Post 80 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett for 2001 er det ført opp 1 377 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskap under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger departementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskaps­året 2000, med utbetaling i 2001, økes til 1 530 mill. kroner. Økningen skyldes høyere utbytte fra Hydro ASA og Telenor ASA enn tidligere antatt. Utbytteanslaget i St.prp. nr. 1 (2000-2001) reduseres imidlertid ved at det ikke blir utbetalt utbytte fra Kongsberg Gruppen ASA og A/S Olivin. På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning post 80 Utbytte, økt med 153 mill. kroner til 1 530 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.