Det uttales at Handlingsplan for eldreomsorgen
som ble igangsatt i 1998, har resultert i en kraftig opprustning
og modernisering og en betydelig vekst i kapasiteten både
på personellsiden og når det gjelder sykehjem
og omsorgsboliger. Utbyggingen fortsetter fram til 2005 med de tilsagn
som er gitt fra Husbanken. Regjeringen vil følge gjennomføringen
av kommunenes utbyggingsprosjekter og gi årlige rapporter
til Stortinget.
Det er Regjeringens oppfatning at kommunene
har fulgt opp handlingsplanen, og at resultatene er i godt samsvar
med de måltall som ble lagt til grunn da handlingsplanen
ble vedtatt. I hovedsak anser departementet at planen er gjennomført,
og at den skal avsluttes som forutsatt.
De øremerkede driftstilskuddene ble
lagt inn i de ordinære statlige overføringene
til kommunene fra 2002. På investeringssiden er handlingsplanen
utvidet to ganger, slik at det også i 2002 gis Husbanktilsagn om
tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger, selv om søknadsfristen
gikk ut i 2001. Det forelå mange søknader ved
søknadsfristens utløp 1. oktober 2001.
Det vises til at det i St.prp nr. 1 Tillegg
nr. 4 (2001-2002) ble varslet at Regjeringen våren 2002
ville fremme en proposisjon for Stortinget hvor en ytterligere økning
i tilsagnsrammen ville bli vurdert. Dette er utgangspunktet for
meldingen som følges opp med konkrete forslag i kommuneproposisjonen
som er framlagt samtidig.
For å nå målene om
dekningsgrad, enerom og opprustning av gamle institusjoner, mener
Regjeringen det er nødvendig med en ytterligere utvidelse
av handlingsplanens tilsagnsramme for bygging av sykehjem og omsorgsboliger.
Det understrekes at det fortsatt vil være
svært store utfordringer i norsk eldreomsorg, og at det
nå er tid for å sette fokus på kvalitet
og sikre brukerne større innflytelse over hvordan tjenestetilbudet
utformes. Regjeringen tar sikte på at Handlingsplan for
eldreomsorgen vil bli avløst av et nytt utviklingsprogram
for bedre kvalitet og enklere ordninger i omsorgstjenesten, og varsler at
det vil bli lagt fram en stortingsmelding våren 2003 som
vil gi en mer fullstendig status for situasjonen i norsk eldreomsorg
og inneholde det nye utviklingsprogrammet for kvalitet i omsorgstjenesten.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent
Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola
D. Gløtvold, er enig i at Handlingsplan for eldreomsorgen
som ble igangsatt i 1998, har resultert i en betydelig opprustning
og modernisering, og en vekst i kapasiteten både på personalsiden
og når det gjelder boenheter. Komiteen vil
gjerne forsterke uttalelsene i meldingen hvor det understrekes at
det fortsatt vil være store utfordringer i norsk eldreomsorg, og
at det nå er tid for å sette fokus på kvalitet
og sikre brukerne større innflytelse over hvordan tjenestetilbudet
utformes. Komiteen er tilfreds med at det bebudes
en ny stortingsmelding våren 2003 som skal omhandle nytt
utviklingsprogram for bedre kvalitet og enklere ordninger i omsorgstjenesten,
og som skal sikre brukerne større medbestemmelse over utformingen
av tjenestetilbudet for den enkelte.
Komiteen vil bemerke at den medisinske
utvikling og de eldres bedre levevilkår gjør det
mulig å behandle eldre i langt høyere alder enn
tidligere, noe som gir som konsekvens at eldre syke i sykehjem i
dag krever mer intensiv faglig behandling, og stiller større krav
både til legetjenesten og sykepleietjenesten i institusjonene.
Denne utviklingen mener komiteen bare vil forsterke
seg i årene fremover med den nye sykehusreformen, hvor
det må antas at utskrivingstakten blir enda raskere enn
vi hittil er vant med. Slik komiteen ser det, vil
fremtidens sykehjem i større grad bli helseinstitusjoner
som skal sørge for behandling, rehabilitering og terminalpleie.
En slik utvikling mener komiteen betinger at sykehjemmene
i større grad må forholde seg til pasientrettighetsloven,
og dette betyr igjen etter komiteens mening at det
i fremtiden må stilles større krav til legetjenesten,
sykepleietjenesten og fysioterapitjenesten i våre offentlige
sykehjem.
Komiteen er enig i at måltallene
som ble lagt i St.meld. nr. 50 (1996-1997) både når
det gjelder antall personell og antall boenheter, er oppfylt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imidlertid bekymret for at sykehjemsdekningen i planperioden har
gått ned.
Komiteen er enig med
Regjeringen i at en nå prioriterer i større grad
bygging av sykehjemsplasser innen det antall boenheter som nå er
godkjent frem til 2005.
Komiteen vil understreke at det
er viktig at det i den enkelte kommune legges til rette for at beboerne
i kommunens omsorgsboliger vil kunne få heldøgns pleie
og omsorg når det er behov for det. Det må legges opp
til et fleksibelt system i den enkelte kommune slik at pleie- og
omsorgstilbudet til enhver tid tilpasses den enkeltes behov. Komiteen vil
understreke at også de eldre som bor i egne hjem, så langt
det er mulig, må få et pleie- og omsorgstilbud
som er tilpasset den enkeltes behov.
Komiteen vil understreke at et
godt utbygd tilbud til syke og pleietrengende i kommunene både
når det gjelder kvalitet og omfang, er en viktig del av
den samla helsetjenesten i landet. Dersom denne førstelinjetjenesten
fungerer godt, vil det kunne avlaste spesialisthelsetjenesten i
betydelig grad og medvirke til å redusere den sterke økningen
av ressursbruken i sykehusa. En bedre dekning både av leger,
sykepleiere og hjelpepleiere i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten
sammen med økt kapasitet når det gjelder bo- og
pleieenheter, vil etter komiteens oppfatning derfor
være god samfunnsøkonomi.
Komiteen vil ellers uttale at
en ikke kan sette likhetstegn mellom aldershjem, omsorgsboliger
og sykehjemsplasser når en skal vurdere dekningsgraden
for heldøgns omsorg og pleie. Tilbudene for omsorg og pleie
i omsorgsboligene er, så langt komiteen har kjennskap
til, sterkt varierende og vil variere med tjenester og personell
som er knyttet til boligene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, vil vise til at det i 1997 var 34
300 sykehjemsplasser, mens det var 37 350 plasser ved utgangen av
2001. Prognosene viser at det vil være 39 300 sykehjemsplasser
i 2005. Flertallet vil peke på at i 2005
vil 45 prosent av alle sykehjemsplassene enten være nybygde
eller opprustet og modernisert. Flertallet vil videre
peke på at mens eneromsdekningen var på 83,3 prosent
i 1997, vil den være på 95 prosent i 2005. Flertallet mener
at disse tallene viser at vi handlingsplanen for eldreomsorg har
ført til at våre sykehjem har fått en langt
bedre kvalitet når det gjelder bygningsmassen. Flertallet vil
peke på at sykehjemsutbyggingen holder tritt med økningen
i antall eldre over 80 år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at stortingsflertallet i statsbudsjettet
for 2002 ba om at Regjeringa ved den varslede gjennomgangen av eldreplanen våren
2002 klargjør beregningsmåten for dekningsgraden,
da det her synes å være ulik praksis i ulike fylker. Disse
medlemmer kan ikke se at denne klargjøringa er
foretatt i den foreliggende stortingsmeldinga. Dette mener disse
medlemmer er en klar svakhet som gjør det vanskelig
både å vurdere det faktiske behovet og å foreta
en mest mulig riktig prioritering i den videre utbygginga av boenheter
i kommunene.
Disse medlemmer vil peke på at
den varslede stortingsmeldinga våren 2003 om nytt utviklingsprogram
for bedre kvalitet og enklere ordninger i omsorgstjenesten må inneholde
beregninger av hvilke økonomiske konsekvenser dette utviklingsprogrammet
vil ha for kommunene, samt en finansieringsplan som viser statens
medansvar for dekningen av de økte kostnader en kvalitativt
bedre pleie- og omsorgstjeneste vil medføre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at den utbyggingen som har skjedd i eldreomsorgen
ved hjelp av Handlingsplanen for eldreomsorgen, har vært
positiv. Disse medlemmer er imidlertid skuffet over
at så mange av kommunene har benyttet anledningen til å konsentrere innsatsen
om omsorgsboliger i for sterk grad slik at sykehjemsdekningen ved
avslutningen av handlingsplanen er dårligere enn den var
ved iverksettelsen. Disse medlemmer påpekte
ved behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996-1997) det store udekkede
behovet for sykehjemsplasser. Med ventelister på 6-8 000 plasser
i 1997 foreslo disse medlemmer i Innst. S. nr. 294
(1996-1997) en økning av antall sykehjemsplasser med 5
000 utover Regjeringens forslag. I St.meld. nr. 31 (2001-2002) forventes
det frem til 2005 en samlet økning av antall sykehjemsplasser
under handlingsplanen på 5 000 enheter - slik disse
medlemmer forutså i 1997. Disse medlemmer innser
imidlertid at med den utviklingen som har vært med høyere
levealder og tidligere utskriving fra sykehus av pasienter med alvorlige
tilstander er det nødvendig med en ytterligere utbygging
av sykehjemsplasser. Reformen i spesialhelsetjenesten vil også føre
til at liggetiden i sykehus blir redusert og flere ferdigbehandlede,
særlig eldre pasienter, blir utskrevet til pleie i sykehjem. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at det legges opp
til en økning på ytterligere 3 000 sykehjemsplasser.
Disse medlemmer mener at skal
eldreomsorgen i Norge kunne løse de problemer den er ment å skulle ivareta,
er det nødvendig at Staten overtar ansvaret for tjenestene
på samme måte som i spesialisthelsetjenesten.
Et statlig ansvar for eldreomsorgen ville føre til større
likhet mellom alle deler av landet og gjøre det mulig å benytte
en finansiering med stykkpris og valgfrihet for brukerne. Disse
medlemmer mener en slik omlegging vil sette brukerne i sentrum
og overføre valgmuligheter og brukerinnflytelse til dem
som har behov for tjenester i eldreomsorgen. Et tjenestetilbud med
fri etableringsrett for eldreinstitusjoner og tjenesteytere og en
likestilling av private og offentlige tilbud finansiert gjennom
stykkpris fra folketrygden vil etter disse medlemmers mening
gi et fleksibelt og tilstrekkelig tilbud der brukerenes valg og
etterspørsel styrer tilbudet og sikrer kvaliteten. Det
skal etter disse medlemmers mening være
pasientens valg i samråd med hans/hennes lege
som avgjør hvilket tilbud som er best egnet og ønskelig
i det enkelte tilfellet.
Disse medlemmer mener at en stykkpris
fra folketrygden skal dekke en forsvarlig standard og tilbudene
en faglig standard som fastsettes av myndighetene. Utbetalingen
til den enkelte institusjon/kommune foretas av det stedlige
trygdekontor. Slik disse medlemmer ser det vil en
omlegging av eldreomsorgen i Norge i tråd med dette være
den beste måten å sikre et tilstrekkelig tilbud
og et tilbud med høy kvalitet. Til tross for at disse
medlemmer er enige i at handlingsplanen for eldreomsorgen
har vært positiv, og at omsorgstilbudet i Norge sett under
ett er bedre i dag enn da handlingsplanen ble satt i verk, er det
etter disse medlemmers mening langt frem til vi kan
si at eldre, syke og pleietrengende mennesker i Norge får en
behandling og en oppfølging som er Norge verdig.
Disse medlemmer vil også vise
til Dokument nr. 8:74 (1999-2000) fra stortingsrepresentant Carl
I. Hagen. I forslaget tas det til orde for å opprette flere sykehjemsplasser
i sydlige land for å gi norske brukere anledning til å velge
opphold i varmere klima, noe som etter disse medlemmers mening
kan ha en positiv effekt på både fysisk og psykisk
helse hos mange. Noen kommuner har allerede gode erfaringer med sykehjemsplasser
i Spania, og disse medlemmer ønsker å gi
flere private utbyggere og kommuner anledning til å investere
i nye slike plasser. Disse medlemmer mener derfor
at de statlige tilskudd til utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger også bør
kunne benyttes til utbygging i andre land for å gi brukerne
valgfrihet.
Disse medlemmer viser også til
Dokument nr. 8:48 (1999-2000), forslag fra stortingsrepresentant Carl
I. Hagen om å utrede og få fastlagt en politikk
for norske bosettinger i andre land, der forslagsstilleren peker
på behovet for å belyse brukeres eventuelle rett til å kunne
motta kommunale tjenester også utenfor kommunegrensene. Disse
medlemmer anser at med statlig ansvar for eldreomsorgen
og betaling for tjenester gjennom folketrygden vil brukernes mulighet til å benytte
seg av tjenester i andre land bli lettere å gjennomføre
og administrere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en egen budsjettramme for etablering av omsorgs-/sykehjemsplasser
i utlandet."