Handlingsplan for eldreomsorgen har hatt som hovedmål å sette
kommunenes helse- og sosialtjeneste bedre i stand til å møte
veksten i behovet for pleie- og omsorgstjenester som følge
av at det er blitt flere eldre. Samtidig var det nødvendig
med en kvalitetsmessig forbedring og opprustning av pleie- og omsorgstjenestens
bygningsmasse for å legge til rette arbeidsmiljøet og
skape bedre boforhold med eneromsstandard.
I tiårsperioden 1998 til 2007 viser
prognosen at antall personer over 80 år øker med
om lag 27 000 personer eller om lag 15 prosent. Alle fylkene vil
ha vekst i antall åttiåringer fra 1998 til 2007,
men det finnes betydelige kommunevise variasjoner. Drøyt
en fjerdedel av kommunene vil ha færre åttiåringer
i 2007 enn i 1998.
Av handlingsplanens beregnede behov for vel
12 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten forutsettes hjemmetjenesten
styrket med 6 000 årsverk, mens 5 750 årsverk
er knyttet til etableringen av nye plasser med heldøgns
pleie og omsorg og 280 nye årsverk i forbindelse med eneromssatsingen.
I årene etter handlingsplanperioden er det ifølge
St.meld. nr. 34 (1999-2000) fortsatt behov for ytterligere 5 500
nye årsverk i kommunens pleie- og omsorgstjeneste.
For å gjennomføre eneromsreformen
og dekke behovet for utskifting og sanering av gammel bygningsmasse
var det beregnet til sammen 10 800 nye omsorgsboliger/sykehjemsplasser,
mens 13 600 plasser/boliger i handlingsplanen var beregnet
til å øke kapasiteten i pleie- og omsorgstjenestens
botilbud. Beregningsmessig ble det i utgangspunktet lagt til grunn
en fordeling med 23,5 prosent sykehjemsplasser og 76,5 prosent omsorgsboliger.
Det er imidlertid opp til kommunene selv å vurdere hvordan
bo- og tjenestetilbudet skal sammensettes og organiseres ut fra
lokale behov i den enkelte kommune. Utover dette vil 3 500 omsorgsboliger/sykehjemsplasser
bli ferdigstilt i handlingsplanperioden med tilsagn gitt før
1998.
Komiteen har ingen
merknad til fordelingen av de 12 000 nye årsverk i pleie-
og omsorgstjenesten som forutsatt i handlingsplanen. Komiteen vil
dog bemerke med henvisning til St.meld. nr. 34 (2000-2001) at det
fortsatt vil være et betydelig behov for flere årsverk
i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten både frem til
2005 og etter år 2005.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i sin nye stortingsmelding våren 2003, i forbindelse med
vurderingen av kvaliteten i omsorgen, også vil se på ledelse, struktur
og organisering av omsorgstjenesten i institusjonene. Komiteen er
enig i dette og mener det er helt nødvendig med en slik
gjennomgang.
Komiteen har merket seg at departementet
mener at bruk av øremerkede omsorgstjenestetilskudd kombinert
med klare aktivitetskrav og sterk statlig styring har virket etter
hensikten, og at handlingsplanen har bidratt til å løfte
de kommunene som hadde lavest personaldekning, og bidratt til utjevning
av geografiske forskjeller. Komiteen vil likevel
bemerke at det økende krav til helsetjeneste som de offentlige
omsorgsinstitusjonene nå utsettes for, betinger en bedre
bemanning som først og fremst går på kvalitet,
men også på kvantitet. Komiteen viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:114 (2001-2002) som er til
behandling i komiteen, hvor det fremmes forslag om at Sosial- og helsedirektoratet
utarbeider normtall for bemanning ved heldøgns pleie- og
omsorgsinstitusjoner.
Komiteen ber om at Regjeringen
i den varslede stortingsmelding om kvaliteten i eldreomsorgen utreder
bredt hvilke alternativer som vil være aktuelle for å sikre
en tilstrekkelig rekruttering til og bemanning i pleie- og omsorgstjenestene,
herunder eldreomsorgen. Denne utredningen må også omfatte
spørsmålet om bemanningsnormer. Komiteen legger
vekt på at kommunene har organisert sitt personale forskjellig, og
ber om at sikring av tilstrekkelig bemanning vurderes i forhold
til forskjellige organisasjonsmodeller, også organisering
i arbeidslag der bare en forholdsvis liten del av personalet er
knyttet til institusjon og boligtype, men i hovedsak disponeres
i forhold til et geografisk område eller en gitt brukergruppe.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Dokument
nr. 8:114 (2001-2002) - forslag om å utarbeide normtall
for bemanning ved heldøgns pleie- og omsorgsinstitusjoner
- som er til behandling i komiteen. Etter disse medlemmers oppfatning
er en bemanningsnorm kun ett av flere tiltak som kan settes i verk
for å sikre en tilstrekkelig personaldekning - både
hva kvalitet og kvantitet angår. Like viktig er det å utarbeide
klare krav til omfanget av og kvaliteten på innholdet i
pleie- og omsorgstilbudet med utgangspunkt i den enkeltes behov.
Disse medlemmer vil understreke
at en helt nødvendig forutsetning for at alle slike tiltak
skal ha den ønskede effekt, er at norske kommuner er i økonomisk
stand til å ta de kostnadene som følger med. Etter disse
medlemmers oppfatning er dette ikke tilfelle i dag. Derfor
må de statlige overføringene til kommunene økes
betydelig de nærmeste åra.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at utgangspunktet
for bemanningen er den enkeltes behov for hjelp, og vil derfor peke
på at da kommunene organiserer sin pleie- og omsorgstjeneste
forskjellig, er det viktig å vite hvilken personelldekning
den enkelte kommune har innenfor eldreomsorgen som helhet. Disse
medlemmer mener derfor at kvaliteten i eldreomsorgen sikres
bedre gjennom økt personelldekning innen pleie- og omsorgstjenesten
per innbygger over 80 år enn ved bemanningsnormer ved sykehjemmene. Disse
medlemmer vil vise til at gjennom handlingsplanen for eldreomsorgen
har personelldekningen i pleie- og omsorgstjenesten i løpet
av 4 år økt fra 43 til 46 årsverk per
100 innbygger over 80 år.