Bevilgningen omfatter midler til transportforskning og
telekommunikasjonsforskning. Hoveddelen av bevilgningen går
til programforskning under Norges forskningsråd. Bevilgningen
i 2003 er på 104,8 mill. kroner, noe som er 20,8 mill.
kroner høyere enn i 2002. Bevilgningen på post
50 foreslås redusert med 10 mill. kroner. Forslaget innebærer
at Norges forskningsråd får en lavere tildeling
enn tidligere forutsatt.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1301 post 50.
Av budsjettmessige hensyn foreslås
en reduksjon på post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold
av riksveger m.m. på 40 mill. kroner. Samferdselsdepartementet
vil vise til at fra 2003 skal alle nye drifts- og vedlikeholdsoppdrag
konkurranseutsettes. Samferdselsdepartementet legger til grunn at
konkurranseutsettingen vil gi effektivitetsgevinster.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 30 og post 72, nedsettes med | 55 000 000 |
| | fra kr 5 489 750 000 til
kr 5 434 750 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall
har varslet at de vil øke reguleringen av G ut over Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om trygdeoppgjøret
2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen
på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer foreslår
derfor som en del av inndekningen å redusere kap. 1320
post 23 med 15 mill. kroner ut over reduksjonen på 40 mill. kroner
Regjeringen allerede har foreslått.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til svar på spørsmål 45 fra Arbeiderpartiet, der
det framgår at den økonomiske gevinsten ved funksjonskontrakter
vil være på 10-15 mill. kroner i 2003. Disse
medlemmer foreslår å redusere bevilgningen
med 15 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2002-2003), hvor en samlet komité forutsatte
at reduksjonen i bevilgningene til restruktureringen på 50 mill.
kroner for 2003 skulle være en tidsmessig forskyvning,
og legger til grunn at forslaget fra Regjeringen om ytterligere
reduksjoner bygger på den samme forutsetning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over den stadig dårligere vedlikeholdsmessige
standarden på det norske veinettet. Dette har blant annet
ført til et økt antall trafikkulykker. Som et
ledd i å begrense utviklingen av en stadig økning
i ulykkeshyppigheten, ønsker disse medlemmer å satse
på økt vedlikehold. En slik satsing vil i tillegg
være med på å få kostnadene
ned for eksportørene som bruker vegtransport, noe som vil
være med på å sikre norske arbeidsplasser. Disse
medlemmer konstaterer at det er behov for øket
innsats over hele landet for å forbedre trafikksikkerhet
og fremkommelighet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan knyttes under post 30 og post 72, forhøyes med
| 447 550 000 |
| | fra kr 5 502 200 000 til
kr 5 949 750 000" | |
Disse medlemmer viser
for øvrig til punkt 20.1 når det gjelder forslag
til økt bevilgning til investeringer under kap. 1320 post
30.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag under kap. 1720 post 23.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320): | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 30 og 72, reduseres med | 40 000 000 |
| | fra kr 5 502 200 000 til
kr 5 462 200 000" | |
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og
Kystpartiet foreslår å løyve 1
mrd. kroner ekstra til samferdsel fordi dette:
– har god
effekt mot arbeidsløyse, og det er særleg mange
ledige i anleggssektoren
– reduserer transportkostnadene
til næringslivet, noko som er særleg viktig for
eksportretta verksemder
– reduserer sentraliseringspresset
og miljøulemper knytt til trafikk
– fjernar rasfarlege strekningar
og betrar trafikktryggleiken gjennom betre vedlikehald
Desse medlemene foreslår å bruke
855 mill. kroner til vegrelaterte formål og 145 mill. kroner
til kollektivtiltak. Desse medlemene syner til kap. 14.6,
14,7 og kap. 21, der dei ulike forslaga vert fremja. Som ein del
av løyvingane til vegformål, vil desse medlemene gjera
framlegg om at det vert løyva 100 mill. kroner til fylka,
som kan nyttast til fylkesvegar, jf. merknader frå Senterpartiet
under kap. 7.9.
Desse medlemene går
mot Regjeringa sitt forslag, og foreslår i staden å auke
løyvinga på post 23 til trafikktilsyn, drift og
vedlikehald av riksvegar med 255 mill. kroner meir enn det Regjeringa
har foreslått. Det er uforståeleg at Regjeringa
foreslår å kutte denne posten med 40 mill. kroner.
I statsbudsjettet for 2003 gjekk det tydeleg fram at vedlikehaldsbehovet
har vorte mykje høgare enn oppsettet i NTP la til grunn
på grunn av sterkt auka trafikkmengde, tunnelar og andre
anlegg som er dyre å vedlikehalde.
Desse medlemene fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320): | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 30 og post 72, forhøyes med
| 215 000 000 |
| | fra kr 5 489 750 000 til
kr 5 704 750 000" | |
I statsbudsjettet for 2002 ble det for kap.
1320 Statens vegvesen post 24 Statens vegvesens produksjon budsjettert
med et overskudd på 160 mill. kroner, mens resultatet ble
241,7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Underskuddet skyldes
i stor grad regnskapsavslutningen for post 24 i forbindelse med
at produksjonsvirksomheten ble gjort om til aksjeselskap. I St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) ble det lagt til grunn at det skulle
skje en avregning mellom post 24 og postene 23 og 30 i 2002. Stortinget hadde
ikke merknader til dette.
I prosessen knyttet til utskillelsen av produksjonsvirksomheten
og opprettelsen Mesta AS ble det i Statens vegvesen foretatt disponeringer
som hadde stor betydning for det negative resultatet på post
24 Statens vegvesens produksjon i 2002, og som ikke ville blitt foretatt
i en normal driftssituasjon. Det ble blant annet gjort innkjøp
av forbruksvarer som ikke var knyttet til produksjonsaktivitet i
2002, og som dermed medførte oppbygging av lager. Mesta
AS vil kompensere Statens vegvesen for denne type merutgifter fra
2002, i den grad dette er knyttet til innkjøp som Mesta
AS kan nyttiggjøre seg i sin forretningssituasjon. Det
er dermed grunnlag for et oppgjør mellom Mesta AS og Statens vegvesen.
Endelig oppgjør er foreløpig ikke sluttført.
Vegdirektoratet har opplyst at uten etableringen
av Mesta AS ville det i 2002 blitt et overskudd utover resultatkravet
på post 24 på 110-120 mill. kroner. Dette ville
i en normalsituasjon blitt tilbakeført til post 23 og 30.
Ut fra dette vil det kunne hevdes at tilbakebetalingen burde beholdes
og disponeres av Statens vegvesen. Samferdselsdepartementet foreslår
etter en totalvurdering at innbetalingen bevilges på inntektskapitlet,
slik at den ikke vil bli disponert av Statens vegvesen.
Samferdselsdepartementet har lagt til grunn
at oppgjøret mellom Mesta AS og Statens vegvesen vil kunne være
i størrelsesorden 75 mill. kroner. Det foreslås
derfor en inntektsbevilgning på 75 mill. kroner på kap. 4320
Statens vegvesen, ny post 3 Innbetaling fra Mesta AS.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å bevilge 75 mill. kroner under
kap. 4320 ny post 3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til den foreslåtte overføringen
fra Mesta AS på 75 mill. kroner. Departementet antyder
at dette beløpet "normalt skulle vært tilført
Statens Vegvesen". Disse medlemmer mener normalprosedyren
burde vært fulgt, og går imot Regjeringens forslag under
kap. 4320 ny post 3.
Det er i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003)
lagt til grunn samlede restruktureringsforpliktelser for Mesta AS på 1
468 mill. kroner, og at tilskudd til dette bevilges over tre år.
Ved Stortingets behandling ble det bevilget 442 mill. kroner for
2003. Av budsjettmessige hensyn foreslås en reduksjon i
tilskudd under post 71 til restrukturering i 2003 på 85
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1321 post 71.
Det er opprettet et bompengeselskap, Svinesundforbindelsen AS,
som skal oppta statlige lån for å finansiere den
norske delen av ny Svinesundsforbindelse. Selskapet skal videre
stå for innkreving av bompenger på norsk side.
Det er i St.prp. nr. 68 (2001-2002) oppgitt en styringsramme på 730
mill. kroner og en kostnadsramme på 830 mill. kroner for
den norske delen av prosjektet (2002-kroner). Av St.prp. nr. 3 (2002-2003)
går det fram at disse kostnadstallene er foreløpige.
Dette skyldes at kostnader for etablering og nedlegging av bomstasjoner
og driftsutgifter for selskapet fram til bompengeinnkrevingen starter
kommer i tillegg.
Anleggsarbeidene er startet, både på vegprosjektet
på norsk side og på bruprosjektet. Statsbygg har
startet planleggingen av ny statlig kontrollplass på Svinesund. Bompenger
fra bompengeinnkrevingen på Svinesund skal bidra til finansieringen
av kontrollplassen i form av et engangstilskudd på 7 mill.
kroner (2002-kroner). Midlene skal bidra til opparbeidelse av de
utearealene som Statens vegvesen skal benytte til vekt- og kjøretøykontroll.
Lånebehovet til drift av Svinesundsforbindelsen AS er anslått
til årlig om lag 0,5-1 mill. kroner.
Det pågår drøftinger
mellom Statens vegvesen og det svenske vegdirektoratet Vägverket,
for å sikre best mulig samordning av bompengeinnkrevingen
og utformingen av bomstasjonene. Videre pågår
det reguleringsplanarbeid for begge bomstasjonene på norsk
side av grensen. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Halden
kommune. Det er ventet at planvedtak for begge bomstasjonene vil
foreligge i løpet av høsten 2003. Kostnadsoverslaget
for bomstasjonene er derfor ikke endelig avklart. Meget foreløpige
beregninger antyder imidlertid at disse kostnadene vil ligge i størrelsesorden
60 mill. kroner.
Det pågår drøftinger
mellom norske og svenske finansmyndigheter med sikte på å etablere
praktiske løsninger som sikrer likebehandling av skatt,
toll og merverdiavgift, i samsvar med statsavtalen mellom de to
lands regjeringer om ny Svinesundsforbindelse.
Det er for 2003 bevilget et lån på 250
mill. kroner til selskapet. Vägverket har utarbeidet en
revidert betalingsplan for bruentreprisen. Lånebehovet
for den norske delen av prosjektet er av denne grunn økt
med 100 mill. kroner i 2003, fra 250 mill. kroner til 350 mill. kroner.
Dette inkluderer 20 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og utgifter
til drift av bompengeselskapet. Det foreslås derfor en økning
av posten med 100 mill. kroner. Forslaget innebærer kun
en forskyvning av utbetalingene og dermed ingen endring av styrings-
og kostnadsrammene. I tillegg forslås det at posten får stikkordet
"kan overføres", slik at et eventuelt lavere trekk enn
den årlige bevilgningen kan overføres til påfølgende år.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 1322 post 91 med 100 mill. kroner.
Renter av lånet til Svinesundsforbindelsen
AS skal bli kapitalisert og tillagt lånestolen. Bevilgning
til kapitaliserte renter det enkelte år vil være
et anslag, basert på anslått rente i henhold til
lånevilkårene og trekk på lånerammen
med like store beløp hver måned. Det foreslås
derfor en overslagsbevilgning på 12 mill. kroner på ny
post 92 Kapitaliserte renter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1322 ny post 92.
Det er bevilget 30 mill. kroner til refusjon
av dieselavgift for ekspressbusser i 2003. EFTAs overvåkingsorgan
(ESA) har stilt spørsmål ved om ordningen med kompensasjon
for autodieselavgift for ekspressbusser er i konflikt med statsstøtteregelverket.
Det foreslås at ordningen avvikles fra og med andre halvår
2003. Forslaget innebærer en reduksjon av bevilgningen
med 15 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
går imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i Budsjett-innst.
S. I (2002-2003) om å bevilge 30 mill. kroner til dette
formålet og går derfor imot Regjeringens forslag
om å redusere kap. 1330 post 71 Refusjon av dieselavgift
for ekspressbusser med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag under kap. 1330 post 71.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1330 | | Særskilte transporttiltak | |
| 71 | Refusjon av dieselavgift
ekspressbusser, nedsettes med | 15 000 000 |
| | fra kr 30 000 000 til kr
15 000 000" | |
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet går mot Regjeringa
sitt forslag om å avvikle ordninga med refusjon av dieselavgift.
I staden foreslår desse medlemene å oppretthalde
løyvinga på post 71 med 15 mill. kroner.Desse medlemene ser ingen
grunn til å slutte med refusjon av dieselavgift for ekspressbussar.
Det er svært passivt av Regjeringa å avvikle ei
god og viktig ordning, berre fordi ESA har stilt spørsmålsteikn
ved ordninga.
Vedlikeholdsbudsjettet for 2003 er på 1
149,2 mill. kroner. Dette er 149,2 mill. kroner, eller 14,9 pst.,
høyere enn bevilgningen for 2002. Av budsjettmessige hensyn
foreslås en reduksjon på post 23 Drift og vedlikehold
på 25 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og
Kystpartiet går mot Regjeringa sitt forslag om å redusere
post 23 med 25 mill. kroner. Desse medlemene finn
det uforståeleg at Regjeringa foreslår å kutte
til drift og vedlikehald av jarnbaneliner.
Desse medlemene viser til at
ein i høve til Jarnbaneverket sin handlingsplan for perioden
2002-2005 har eit etterslep på om lag 1,3 milliardar kroner,
eller ein oppfyllingsgrad på om lag 43 pst. etter to år
av planperioden. Fleire planlagde prosjekt er utsett, og heilt nødvendige
tiltak kjem ikkje i gang. Mangelen på investeringsmidlar
forsinkar utbygging av tett trafikkerte sterkningar rundt dei største
byane, det forsinkar nødvendig tryggingsarbeid og utbetringsarbeid
på fjerntogstrekningar og det gir redusert satsing på godstransport.
Det kjem jamlege mediaoppslag om kor dårleg det står
til med jarnbaneinvesteringane.
Desse medlemene meiner det er
nødvendig å få ein statusrapport for
korleis ein ligg an i høve til Jarnbaneverket sin handlingsplan
2002-2005, og at statusrapporten bør følgjast
av ein plan for korleis ein kan ta inn att etterslepet.
Desse medlemene foreslår:
"Stortinget bed Regjeringa om å leggje
fram ein statusrapport i samband med budsjettet for 2004 for kor langt
ein er kome med jarnbaneinvesteringane i forhold til Jarnbaneverket
sin handlingsplan 2002-2005. Det skal også leggjast fram
ein plan for korleis etterslepet i jarnbaneinvesteringane kan bli
teke inn att."
Utgiftene til drift og vedlikehold av Gardermobanen skal
være lik innbetalinger for bruk av Gardermobanen. Posten foreslås
redusert med 20 mill. kroner, jf. omtale under kap. 4350 post 7.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1350 post 25.
I 2003 er det behov for 200 mill. kroner til
oppstart av utbygging av GSM-R på Nordlands-banen for å holde
vedtatte tidsfrister. Dette vil sikre kommunikasjon på strekningen
Bodø-Rognan innen de frister Jernbanetilsynet har fastsatt.
Det foreslås en økt bevilgning på posten
med 155 mill. kroner. I tillegg foreslås det omdisponert
45 mill. kroner innenfor posten. Omdisponeringen fordeles som følger:
Planlegging av Lysaker Stasjon reduseres med 10 mill. kroner, programområdet
for sikkerhet reduseres med 25 mill. kroner (planoverganger, utvikling
av framtidige signalanlegg, sikringsanlegg), programområdet
for stasjons- og knutepunktsutvikling reduseres med 10 mill. kroner
(utsettelse av sidespor på Halden stasjon).
GSM-R var sist omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 2 (2002-2003). Ved behandlingen av Budsjett-innst. nr. 13 Tillegg
nr. 4 (2002-2003) fattet Stortinget vedtak om tidsfrister for en
GSM-R-utbygging med utgangspunkt i Statens jernbanetilsyns dispensasjonsvedtak.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) la Samferdselsdepartementet
til grunn at Jernbanetilsynets krav om nødkommunikasjon
mellom lokfører og togledersentral på strekningen
Bodø-Rognan i første omgang kunne imøtekommes
med kompenserende tiltak ved tilpasning av eksisterende kommersielt
tilgjengelige mobiltelefonisystemer. Da dette har vist seg å gi
små besparelser med hensyn til både tid og økonomi
sammenliknet med en utbygging av GSM-R langs de samme strekningene,
er planene for slike tiltak lagt til side.
GSM-R er et lukket mobiltelefonisystem som er
spesialutviklet til bruk av jernbanene i Europa. GSM-R er en videreutvikling
av vanlig kommersiell GSM, med funksjonelle og tekniske tilpasninger
i forhold til jernbanedrift og nødkommunikasjon. GSM-R-prosjektet omfatter
utbygging av ny togradio langs det nasjonale jernbanenettet på om
lag 4 000 km. Prosjektet er planlagt slik at det i størst
mulig grad legges opp til gjenbruk av eksisterende infrastruktur
(basestasjoner, tekniske rom/hytter, transmisjonssystemer/fiberkabel m.m.)
som inngår i dagens analoge togradio, SCANET, samt installasjoner
for de kommersielle radio- og mobiltelefonisystemene som er installert
langs jernbanelinjene. GSM-R skal bygges ut slik at det legges til rette
for en eventuell senere utbygging av TETRA, der dette er hensiktsmessig.
Dagens togradiosystem, SCANET, er utbygd langs de elektrifiserte
og fjernstyrte strekninger, og dekker om lag 2 400 km av jernbanenettet.
Jernbaneverket regner med at dagens analoge togradio vil måtte
utfases innen 2007, da systemet er gått ut av produksjon,
og det vil bli vanskeligere og dyrere å holde systemet
i drift.
Statens jernbanetilsyn har 27. februar 2002
gitt Jernbaneverket dispensasjon fra kravforskriftens bestemmelser
om nødkommunikasjon mellom tog og togledersentral til 1.
oktober 2004, med unntak av strekningen Bodø-Rognan på Nordlandsbanen hvor dispensasjonen
varer til 1. januar 2004. Dispensasjonen gjelder for alle strekninger
som i dag ikke har analog togradio SCANET, og disse strekninger
vil bli bygd ut først med GSM-R. Dette gjelder i hovedsak Nordlandsbanen,
Rørosbanen og Raumabanen.
GSM-R-prosjektet er nå ferdig kvalitetssikret
i henhold til opplegget for kvalitetssikring av statlige investeringer
over 500 mill. kroner. Kvalitetssikringen har gitt en anbefalt kostnadsramme
for GSM-R-prosjektet (utbygd langs det nasjonale jernbanenettet)
på 1 700 mill. kroner (eks. mva.) innenfor 85 pst. sannsynlighet. Anbefalt
styringsramme er 1 500 mill. kroner (eks. mva.), som er forventningsverdien
for hele GSM-R-prosjektet. Kvalitetssikringens anbefalte kostnadsramme
er om lag 160 mill. kroner lavere enn Jernbaneverkets egen kostnadsberegning.
GSM-R planlegges utbygd i perioden 2003-2006, hvor fase 1 (jernbanestrekninger
som er omfattet av Statens jernbanetilsyns dispensasjon) skal ferdigstilles
innen 1. januar 2005 (med unntak av del-strekningen Bodø-Rognan
som skal ferdigstilles innen 1. januar 2004). GSM-R langs det øvrige
jernbanenettet planlegges ferdigstilt innen utløpet av
2006.
For å overholde GSM-R-prosjektets vedtatte
tidsfrister har det vært nødvendig for Jernbaneverket å sette
i gang tilbudskonkurranser for leveransene til systemet før
GSM-R-prosjektet er tatt opp til bevilgning, med forbehold om Regjeringens
og Stortingets samtykke. De mottatte tilbudene legger til grunn
at de vedtatte tidsrammene for GSM-R-utbyggingen skal overholdes,
under forutsetning av at det kan inngås kontrakt om utbygging
og systemleveranser innen utløpet av juni 2003.
Komiteen tar omtalen
i proposisjonen av GSR-M til orientering.
Komiteen er enig i
de foran omtalte omdisponeringer.
Det foreslås å redusere bevilgningen
på kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen med 20 mill.
kroner. Reduksjonen vil bli fordelt på planlegging av henholdsvis
Lysaker stasjon og dobbeltsporet Sandnes-Stavanger med totalt 8
mill. kroner, og profilutvidelser på Ofotbanen med 12 mill.
kroner.
Standpunkttabell, punkt14.7.3
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag 1 000 kr | H,
KrF,
V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
1350 | | Jernbaneverket | | | | | | | |
| 30 | Investeringer i linjen | | | | | | | |
| | 1 St.prp. nr. 65 | +155 000 | +155 000 | +155 000 | +155 000 | +155 000 | +155 000 | +155 000 |
| | 2 St.prp. nr. 75 | -20 000 | -20 000 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | 3 Økt bevilgning | | | | | +580 000 | +45 000 | +45 000 |
| | Sum | +135 000 | +135 000 | +155 000 | +155 000 | +735 000 | +200 000 | +200 000 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post
23, forhøyes med | 155 000 000 |
| | fra kr 1 346 100 000 til
kr 1 501 100 000" | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende
ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse
medlemmer mener videre at det er viktig med en velfungerende
jernbane, og at en forutsetning for det er investeringer i linjen. Disse
medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 75 (2002-2003) om å redusere bevilgningen
til investeringer i jernbanelinjen med 20 mill. kroner, men støtter
forslaget i St.prp. nr. 65 (2002-2003) om en økning i bevilgningen
på 155 mill. kroner til utbygging av GSM-R på Nordlandsbanen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i
tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer
på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener
Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine
bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1350
post 30 med netto 135 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 30 | Investeringen i linjen,
forhøyes med | 135 000 000 |
| | fra kr 1 346 100 000 til
kr 1 481 100" | |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument nr. 8:78 (2002-2003) om strakstiltak mot arbeidsledighet.
Investeringer i jernbanens infrastruktur på 580 mill. kroner
vil gi om lag 375 arbeidsplasser i anleggsfasen.
Disse medlemmer vil peke på at
investeringer i sikkerhet og sanering av farlige planoverganger,
er prosjekter som enkelt lar seg starte og stanse ut fra konjunktursvingninger.
Ved ledig kapasitet i anleggsbransjen er det god samfunnsøkonomi å bruke
denne til nødvendige opprustning og sikkerhetstiltak på jernbanen.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for oppgradering av jernbanens infrastruktur. Spesielt er jernbanesporene
rundt Oslo belastet. I følge Jernbaneverkets innspill til
Nasjonal Transportplan vil det med dagens investeringsrammer for
jernbanen ta 30 år før jernbanen i Østlandsområdet
er modernisert. Disse medlemmer viser til Jernbaneverket sine
beregninger som viser at når disse investeringsprosjektene
ikke gjennomføres gir det et samfunnsøkonomisk
tap.
Disse medlemmer ønsker å forsere
utbyggingen av dobbeltspor på strekningen Lysaker-Sandvika,
og igangsette arbeidet med en ny stasjon på Lysaker. Strekningen
er den tyngst trafikkerte jernbanestrekningen i Norge, og trengsel
i denne korridoren er den direkte årsaken til økt
reisetid på Bergensbanen.
Disse medlemmer vil igangsette
arbeidet med bygging av nytt dobbeltspor mellom Kolbotn og Ski, samt
utbedring av Ski stasjon. Ifølge Jernbaneverkets forslag
til Nasjonal Transportplan er dette investeringer med stor samfunnsnytte.
Nytt dobbeltspor mellom Kolbotn og Ski vil redusere reisetid og øke
kapasiteten, og således kunne avta mer av pendlertrafikken
inn til Oslo.
Disse medlemmer vil igangsette
bygging av nytt dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger, og byggingen
av en ny godsterminal på Ganddal. Dette er viktig for å realisere
de planer som er utviklet for kollektivtilbudet og arealdisponeringen
i området og videreføre suksessen jernbanen har
hatt på Jærbanen. Det samme gjelder utbygging
av Ganddal godsterminal som er helt nødvendig hvis godstrafikken
til området skal øke. I dag er terminalkapasiteten
i Stavanger sprengt. Eventuell ny havn i Risavika svekker ikke betydningen
av Ganddal. Havna vil hovedsakelig ha betydning for eksport og import til
og fra Vestlandet, mens jernbanen i dette området hovedsakelig
ivaretar godsstrømmene til og fra Østlandet.
Disse medlemmer vil starte arbeidet
på den ferdig planlagte strekningen på Vestfoldbanen Barkåker-Tønsberg.
Vestfoldbanen møter økt konkurranse fra biltrafikken
etter ferdigstillelse av den nye E18. I fjor økte biltrafikken
gjennom Sande i Vestfold med 12 pst. Vestfoldbanen er en viktig
del av Intercitytriangelet og nye investeringer i infrastruktur
kan utløse et stort pendlerpotensial.
Disse medlemmer vil starte planarbeidet
med en ny togtunnel mellom Trondheim og Stjørdal gjennom
Gjevingåsen. Tunnelen vil korte ned reisetida og øke
tilbudet på Trønderbanen.
Disse medlemmer vil også prioritere
arbeidet med forlengelse av eksisterende kryssingsspor og utbygging
av nye. Dette vil øke kapasiteten for fremføring
av tog og konkurranseevnen til godstransporten.
Jernbaneinvesteringer fordeles slik (kap. 1350
post 30): |
Lysaker-Sandvika, nytt
dobbeltspor | 20 mill. kroner |
Lysaker stasjon | 45 mill. kroner |
Ski stasjon | 10 mill. kroner |
Kolbotn-Ski, nytt dobbeltspor
| 30 mill. kroner |
Sandnes-Stavanger, dobbeltspor
| 30 mill. kroner |
Ganddal godsterminal | 20 mill. kroner |
Barkåker-Tønsberg | 30 mill. kroner |
Trondheim-Stjørdal,
tunnel gjennom Gjevingåsen | 30 mill. kroner |
Sanering av planoverganger
| 120 mill. kroner |
Sikkerhetstiltak (CTC/ATC)
| 120 mill. kroner |
Kryssingsspor
| 125 mill.
kroner |
Sum | 580 mill.
kroner |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post
23, forhøyes med | 735 000 000 |
| | fra kr 1 346 100 000 til
kr 2 081 100 000" | |
Disse medlemmer vil subsidiært
slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og
Kystpartietgår mot
Regjeringa sitt forslag om å redusere posten med 20 mill.
kroner. Desse medlemene vil heller auke post 30med 45 mill. kroner, samanlikna med Regjeringa
sitt opplegg. Det er svært viktig å fortsette
sikringsarbeidet med å fjerne planovergangar
o.a. Det er ikkje riktig å ta av denne posten for å finansiere
eit anna svært viktig tiltak, som utbygging av GSM på Nordlandsbanen er.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post
23, forhøyes med | 200 000 000 |
| | fra kr 1 346 100 000 til
kr 1 546 100 000" | |
Jernbaneverket har fremmet forslag om justering
av posten, basert på fastsatt avgiftsnivå for
betaling for bruk av Gardermobanen, nå 16,30 kroner per
togkilometer, og forventet trafikkutvikling. Det foreslås
en reduksjon av post 7 med 20 mill. kroner, jf. omtale under kap.
1350 post 25.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 4350 post 7.