2.1 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til merknader under punkt 2.2 kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det unormalt høye belegget i statlige mottak i 2003. Disse medlemmer mener at dette burde løses med en langt strengere politikk overfor grunnløse asylsøkere, og ikke en passivitet som krever økte bevilgninger til drift.

Disse medlemmer har observert Regjeringens såkalte plan for å senke antallet asylsøkere til 10 000 neste år. Disse medlemmer er glade for at Regjeringen ser ut til å ha akseptert det de tidligere har avvist, at det går an å styre antall grunnløse asylsøkere som kommer til Norge igjennom den soleklare rett landet har til å bestemme sin egen innvandringspolitikk. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen har akseptert forutsettende empiri på innvandringsfeltet. Disse medlemmer mener videre at Regjeringen burde ha anvendt denne nye kunnskapen, fremfor å passivt øke budsjetteringene til feltet.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ser ut til å ville hente inn merforbruket på kap. 520 post 21 ved å øke inntektskapittelet 3520 post 4.

2.2 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteen er kjent med at norske kommuner ikke tar imot så mange flyktninger som behovet tilsier. Komiteen er bekymret over at bosettingsstrategien fra 2001 er vanskelig å oppfylle og at bosettingen går for sent. Mange asylsøkere blir sittende for lenge i mottak. Komiteen mener det er ulike grunner til at mange kommuner vegrer seg mot å bosette flyktninger. Likevel ønsker komiteen ikke å tvinge kommunene til økt bosetting. For å få kommunene til å bosette flere flyktninger er det nødvendig med et systematisk motivasjons- og informasjonsarbeid.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der komiteen ber departementet vurdere eventuelle nye modeller for bosetting, innenfor de vedtatte økonomiske rammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sammenhengen mellom kap. 520 om statlige mottak og kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere. Flertallet har merket seg at Regjeringen reduserer bevilgningen for bosetting av flyktninger, mens man samtidig må styrke bevilgningen til mottakene, fordi alt for mange som har fått oppholdstillatelse fortsatt bor i mottak. Flertallet mener denne utviklingen er uheldig.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det er reelle grunner for at kommunene ikke tar imot så mange flyktninger som ønsket. Hovedgrunnen er dårlig kommuneøkonomi, men det er også av stor betydning at tilskuddsordningene i Husbanken til bolig er redusert og at innføring av pensjonsordning for eldre innvandrere fortsatt ikke er på plass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at lang tid i mottak etter at oppholdstillatelsen er gitt innebærer at integreringsprosessen forsinkes og blir vanskeligere. Det tar dermed lengre tid før innvandrerne er i arbeid og skole. Flertallet er av den oppfatning at dette på sikt er dårlige samfunnsøkonomiske løsninger for alle parter.

2.3 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Husbankens viktige rolle i finansiering av boliger. Flertalletmener at Husbanken må ha en økonomisk ramme som gjør at den kan føre en aktiv boligpolitikk. Spesielt viktig er dette i en tid med høy ledighet innenfor bygg- og anleggsnæringa.

Flertallet viser til at den nye ordningen med Start-lån skulle gjøre det lettere for unge og vanskeligstilte å kjøpe seg bolig. Låneordningen har nå virket i nesten 2 år. Flertallet mener at målet for denne ordningen ikke er nådd. Flertallet mener at reglene for tapsfordelingen mellom stat og kommuner og reglene for rentefastsettelse på Start-lånet gir de mest vanskeligstilte et dårligere tilbud enn før. Flertallet viser til at mens det i 2001 ble gitt mer enn 5,5 mrd. kroner i lån gjennom de to låneordningene, ligger det nå an til at det blir lånt ut mindre enn 4 mrd. kroner i inneværende år. Dette er en betydelig reduksjon, og flertallet er uenig med Regjeringen i at låneordningen har vært en stor suksess, slik Regjeringen skriver i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Husbanken finansierer en stor del av de nye boligene som bygges i Norge. Disse medlemmer mener at lånerammen er godt tilpasset aktiviteten på boligmarkedet. Disse medlemmer vil for øvrig vise til ECONs rapport som påpekte at oppføringslånet i liten grad bidrar til økt boligbygging i sentrale strøk. Derimot påpeker rapporten at Husbankens oppføringslån har stor betydning for å stimulere til bl.a. miljøkvaliteter og tilgjengelighet i boliger. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringens politikk har bidradd til en betydelig nedgang i rentenivået og at dette vil ha langt større betydning for boligbyggingen enn Husbankens låneramme.

Disse medlemmer mener at startlånet har vært en stor suksess, blant annet fordi langt flere kommuner tilbyr startlån enn dem som tidligere tilbød etableringslån. Videre vil disse medlemmer vise til at startlånet i større grad fungerer som toppfinansieringslån og at det derfor ikke er relevant å sammenligne med kjøps­lånet og etableringslånet samlet. Disse medlemmer mener at risikofordelingen mellom stat og kommuner er god, men mener at staten ved Husbanken bør styrke veiledningen overfor kommunene om startlånet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til ECONs undersøkelse om hvordan oppføringslånet påvirker investeringsbeslutningene til profesjonelle byggherrer i de fem største byene.

Flertallet vil hevde at denne rapporten bare omhandler en del av oppføringslånsvirksomheten, og sier ikke noe om privatpersoner som byggherrer, om sentrale strøk eller om landet for øvrig. Undersøkelsen ble avgrenset til perioden 2000-2002 som var en høykonjunkturtid og med et boligmarket i vekst i de store byene. Undersøkelsen belyser dermed ikke oppføringslånets rolle i en lavkonjunktursituasjon. Flertallet mener det blir feil å legge ECON-rapporten til grunn for å hevde at oppføringslånet ikke bidrar til økt boligbygging i sentrale strøk.