St.meld.nr 44 2002-2003 om digitalt bakkenett for fjernsyn - henvendelse fra TVInvest til Familie- kultur- og administrasjonskomitéen

Kultur- og kirkedepartementet viser til brev av 20. januar 2004 fra Stortingets Familie-, kultur- og administrasjonskomité. I brevet ber komiteen om departementets merknader til en henvendelse fra TVInvest v/Erik Rynning. Etter det departementet kan se inneholder henvendelsen fra TVInvest fire anbefalinger. Våre kommentarer til TVInvests synspunkter følger nedenfor.

1. Stortinget bør utsette sin behandling av St. meld. nr 44 (2003-2004).

Første gang spørsmålet om digitalt fjernsyn ble lagt frem for Stortinget var i St. meld. nr. 46 (1998-99) Digitalt fjernsyn. Saken ble også utførlig omtalt i St. meld. nr. 57 2001-2002) I ytringsfrihetens tjeneste, før Regjeringen presenterte sitt endelige opplegg i St. meld. nr 44 (2002-2003). Saken er følgelig allerede gjort til gjenstand for en svært omfattende og tidkrevende politisk behandling. I dette perspektivet kan vi ikke se at det med rimelighet kan kalles hastebehandling om Stortinget behandler saken nå.

Stortinget har tidligere lagt til grunn at en eventuell utbygging av et digitalt bakkenett for fjernsyn må være markedsbasert. Dette forutsetter at bakkenettet kan bygges ut på en bedriftsøkonomisk forsvarlig måte. I de senere år har de konkurrerende distribusjonsplattformene, i første rekke satellitt, gradvis fått økt seeroppslutning. Jo flere seere som abonnerer på kabel- eller satellitt-tilbud, desto vanskeligere vil det være å etablere et konkurrerende alternativ. En forsinkelse av konsesjonssaken ville derfor kunne bidra til å underminere grunnlaget for en markedsbasert utbygging av bakkenettet.

Departementet viser videre til omtalen i St. meld. nr 44 av de økonomiske konsekvenser dersom de analoge sendingene ikke avvikles (kap 7.9) Siden meldingen ble fremmet har Telenor som kjent fremlagt nye og lavere anslag for hva det vil koste å bygge et digitalt bakkenett. Lavere utbyggingskostnader vil styrke bakkenettets relative konkurransekraft. Vurderingene i meldingens kap. 7.9 har imidlertid fortsatt relevans i den forstand at dersom beslutningen om å bygge et digitalt bakkenett i Norge drar ut i tid, så vil dette kunne svekke bakkenettets relative konkurransekraft vis a vis konkurrerende nett. Dette vil være beklagelig, fordi det per i dag ikke finnes reelle alternativer til bakkenett dersom man ønsker å gi hele befolkningen et tilbud om digitalt fjernsyn.

Departementet viser også til de forestående internasjonale frekvenskonferanser i Genéve i 2004 og 2006. Tema for disse konferansene vil være hvordan man skal utnytte de deler av frekvensbåndene som vil bli frigjort når de analoge fjernsynssendingene blir avviklet. Disse frekvensene kan anvendes til f. eks. ordinært fjernsyn, høykvalitetsfjernsyn (HDTV), fjernsyn for mobilt mottak, fjernsyn til håndholdte terminaler (DVB-H), eller til ulike former for datatrafikk. Erfaring tilsier at de land som har de mest konkrete planer for bygging av nett/utvikling av tjenester også har det gunstigste utgangspunktet i frekvenskonferansene. Man kan følgelig ikke se bort fra at en utsettelse av saken vil kunne svekke Norges posisjon i de kommende frekvenskonferanser.

TVInvest hevder også at "saken er i en meget tidlig fase i Europa". Vi kan vanskelig se at det er dekning for en slik påstand. Det er redegjort for utviklingen ellers i Europa i et eget vedlegg til Stortingsmeldingen. Vi viser for ordens skyld til at det allerede er bygget ut digitale nett i Sverige, Storbritannia, Spania, Finland, Nederland og deler av Tyskland. Etter det vi kjenner til planlegger bl.a Italia, Frankrike og Danmark lansering av digitale bakkenett i løpet av 2004. En utsettelse av saken vil snarere innebære at Norge sakker akterut i forhold til utviklingen ellers i Europa.

2. Konsesjonen bør utlyses på nytt.

TVInvests subsidiære påstand er at konsesjonen bør lyses ut på nytt, fordi det har fremkommet nye opplysninger. Konsesjonen ble kunngjort i juni 2002. Vi kan ikke se noe forhold som tilsier at konsesjonen bør kunngjøres på nytt. Departementet vil her vise til at det er nødvendig å skille mellom de forutsetninger som ble lagt av konsesjonsmyndighetene ved kunngjøringen av konsesjonen, og de økonomiske forutsetninger som potensielle interessenter la til grunn på søketidspunktet. Endringer som ikke omfattes av kunngjøringen, f. eks. det antatte nivået på investeringsbehovet i et nytt nett, kan ikke gi grunnlag for ny utlysning av konsesjonen. Sistnevnte må betraktes som et forhold mellom søkeren og den som eventuelt vil stå som utbygger.

3. NRK og TV 2 bør ikke få konsesjonen.

Vi oppfatter TVInvest slik at rene konkurransemessige betraktninger tilsier at NRK/TV 2 gjennom sitt datterselskap NTV ikke bør få konsesjonen.

NTV var eneste søker til konsesjonen. Departementet kjenner ikke til at det finnes andre, seriøse interessenter. Følgelig må det legges til grunn at dersom NRK/TV 2 skulle diskvalifiseres som konsesjonær, vil konsekvensen være at det ikke lar seg gjøre å realisere et markedsbasert bakkenett i Norge. Dette vil innebære at man ikke får realisert de konkurransemessige gevinster som følger av etableringen av et bakkenett. Disse gevinster følger primært av at bakkenettet vil bli en konkurrent til kabel- og satellitt-tilbyderne, samt at nettet gir mulighet for flere kringkastere (enn TV 2) til å nå ut med sitt tilbud til hele befolkningen. Vi viser i denne forbindelse også til Konkurransetilsynets brev av 18. desember 2002 til Arbeids- og administrasjons­departementet (vedlegg 5 til St. meld nr 44).

Departementet vil samtidig understreke at vi er oppmerksom på at NRK og TV 2s dominerende posisjon på kringkastingsmarkedet tilsier at man i selve konsesjonsvilkårene tar inn bestemmelser som sikrer andre kringkastere reell tilgang til nettet. Denne tilgangen må skje på vilkår som tilsvarer de NRK/TV 2 selv tilbys av NTV. Som varslet i meldingen vil vi involvere konkurransemyndighetene i forbindelse med utforming av konsesjonsvilkårene.

4. Dersom konsesjon tildeles bør det utlyses en ny konsesjon for en ny kanal i signalpakke 1.

Etter det vi kjenner til legger NTV opp til at man i første omgang vil bygge ut to signalpakker med tilnærmet lik befolkningsdekning. Dette vil innebære at nettet innledningsvis vil gi rom for opp mot 10 riksdekkende kanaler. Som nevnt over vil vi i forbindelse med utforming av konsesjonsvilkår stille krav om tilgang for andre kringkastere. Dette vil ivareta de hensyn vi antar ligger til grunn for TVInvests synspunkt.