I denne meldingen er det gitt en orientering
om utviklingen i det sivil-militære samarbeidet og samfunnssikkerhetsarbeidet
innen en del sektorer. En sentral del av meldingen er en orientering
om status i oppfølgingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Sam-funnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003).
Det vil i sikkerhets- og beredskapsarbeidet
kontinuerlig måtte foretas avveininger mellom kostnadene knyttet
til økt sikkerhet og beredskap og de gevinster (reduksjon
i trussel, risiko og sårbarhet) som ønskes oppnådd.
Dette vil avhenge av hvor mye risiko som aksepteres av individene,
av næringslivet og av myndighetene. Det er beregnet at
de økonomiske konsekvensene av terrorangrepene 11. september
2001 for USAs økonomi beløper seg til om lag 120
mrd. USD, eller i underkant av 1 000 mrd. NOK. Dette iberegner skader
på eiendom og infrastruktur, konsekvenser for arbeidsmarkedet,
finansmarkedet og forretningsdrift, m.m.
Det at alvorlige hendelser eller katastrofer
sjelden inntreffer i Norge bør i utgangspunktet ikke åpne
for at sikkerhets- og beredskapsarbeidet blir nedprioritert. Økningen
i offentlige utgifter til dette formål etter 11. september
2001 hadde sin bakgrunn i et ressursbehov som hadde bygget seg opp
over tid samtidig som det var påvist nye behov i takt med
utviklingen av trusselbildet, et forhold som er nærmere
omtalt i St.prp. nr. 54 (2001-2002). I et langsiktig samfunnsøkonomisk
perspektiv legges det til grunn at denne styrkingen kan forebygge
store kostnader.
Samtidig vil økte kostnader til tiltak
for sikkerhet og beredskap kunne ha negative samfunnsøkonomiske konsekvenser
gjennom effektivitetstap. For eksempel kan økt oppmerksomhet
om sikkerhet innenfor transport føre til økte
kostnader i forbindelse med innførsel og kontroll av varer,
forsikringspremier, og lignende. Dette kan ha en negativ effekt
på handel.
Totalt ble det i 2001 og 2002 bevilget ca. 500
mill. kroner over statsbudsjettet til nye tiltak i sivil sektor etter
11. september 2001. Beredskapen mot masseødeleggelsesmidler
ble styrket bl.a. gjennom tiltak knyttet til kompetanseheving i
Sivilforsvaret og nødetatene, anskaffelser av verneutstyr,
renseutstyr, deteksjonsutstyr og måleutstyr. Det graderte
sambandet ble styrket, bl.a. gjennom innkjøp av krypterte mobiltelefoner
til viktig personell i sentralforvaltningen. Videre ble politisektoren
styrket betydelig, bl.a. gjennom tiltak knyttet til vakthold og
sikring samt diverse tiltak innenfor Politiets sikkerhetstjeneste.
Det må anses som effektiv ressursanvendelse å etablere
tiltak som først og fremst forhindrer at trusler, risikoer
og sårbarhet oppstår, samt tiltak som bidrar til å sikre
samfunnets evne til å håndtere eventuelle krise- og
katastrofesituasjoner slik at de menneskelige og materielle tap
reduseres. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere
hvor mye sikkerhet og beredskap som skal bygges inn i samfunnet
før dette kan virke negativt, både sosialt og økonomisk.
Den videre vurdering og oppfølging
av tiltak som har administrative og økonomiske konsekvenser
vil sektoransvarlige departementer komme tilbake til i den ordinære
budsjettprosessen.