3.1 Kommunal- og regionaldepartementet

3.1.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)

Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Kompensasjon for svikt i skatteinntektene

I Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2004 justert ned med 1,2 mrd. kroner i forhold til det inntektsanslaget som ble lagt til grunn ved salderingen av budsjettet for 2004. I Nasjonalbudsjettet 2005 ble skatteanslaget for kommunesektoren i 2004 justert ned med 1 mrd. kroner i forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett. I brev av 3. november 2004 fra finansministeren til Stortingets presidentskap ble skatteanslaget for 2004 ytterligere nedjustert med 1,2 mrd. kroner. Samlet er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2004 etter dette justert ned med 3,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.

I Nasjonalbudsjettet 2005 ble det vist til at økte bevilgninger i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2004, nedjustering av prisveksten på kommunal tjenesteyting og økt bevilgningsbehov til ressurskrevende brukere også har betydning for kommunesektorens inntektsvekst i 2004. Isolert sett bidrar disse forholdene til å øke kommunesektorens inntekter i 2004 med nærmere 1 mrd. kroner. Dette innebærer at den reelle reduksjonen i sektorens inntekter i forhold til saldert budsjett er om lag 2,4 mrd. kroner.

Skatteinntektene utgjør i underkant av halvparten av kommunesektorens samlede inntekter. Skatteanslagene for kommunesektoren er usikre fordi utviklingen i skattegrunnlagene ikke er kjent når anslagene utformes. Usikkerheten er blant annet knyttet til utviklingen i lønn, renter og sysselsetting, og til størrelsen på aksje­gevinster og -tap. De siste årene har det vært særlig store svingninger i aksjegevinster/-tap knyttet til utviklingen i finansmarkedene. Usikkerheten ved utviklingen i skattegrunnlagene innebærer at de faktiske skatteinntektene i ettertid kan avvike fra den anslåtte utviklingen i skatteinntektene når statsbudsjettet vedtas om høsten før budsjettåret. I årene 1993–2001 ble kommunesektorens skatteinntekter høyere enn forutsatt. Med unntak av en mindre reduksjon i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996, har kommunesektoren fått beholde disse pengene. I 2003 og 2004 har skatteinntektene til kommunesektoren blitt lavere enn lagt til grunn ved salderingen av budsjettene. Samlet for perioden 1993–2004 kan netto merskattevekst anslås til knapt 14 mrd. kroner, medregnet nedjusteringen på 1,2 mrd. kroner i 2004 omtalt i finansministerens brev til Stortinget av 3. november 2004.

Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at kommunesektorens rammetilskudd ikke skal settes opp eller ned i takt med endringer i skatteanslagene gjennom budsjettåret. I lys av at kommunesektorens inntekter for 2004 nå ligger an til å bli vesentlig lavere enn lagt til grunn i fjor høst, og at dette har bidratt til en anstrengt økonomi i mange kommuner og fylkeskommuner, vil Regjeringen likevel foreslå at den reduserte inntektsveksten i forhold til det opprinnelige anslaget i saldert budsjett i stor grad kompenseres ved økte rammetilskudd. I samsvar med budsjettavtalen som er inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005, foreslår Regjeringen en økning i kommunesektorens rammetilskudd på 2,2 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2004. Tilleggsbevilgningen er fordelt med 1 800 mill. kroner på kommunene (kap. 571 post 60) og 400 mill. kroner på fylkeskommunene (kap. 572 post 60).

Den svake utviklingen i skatteinngangen de siste årene og de store svingningene i enkelte av skattegrunnlagene illustrerer at det knytter seg stor usikkerhet til anslag for kommunesektorens skatteinntekter. På denne bakgrunn har Kommunal- og regionaldepartementet nylig utvidet mandatet til utvalget som vurderer inntektssystemet for kommunesektoren. Utvalget skal nå også utrede tiltak som kan gi større stabilitet og forutsigbarhet i kommunenes inntekter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning, og viser til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. I (2004-2005).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at den samlede mindreskatteveksten for kommunen i 2004 utgjør 3,4 mrd. kroner, hvorav 2,2 mrd. kroner av dette ble kjent etter at revidert nasjonalbudsjett ble behandlet. Flertallet viser til at andre forhold, som lav prisstigning og lønnsvekst, trekker i positiv retning og samlet reduserer kommunens utgifter med vel 1 mrd. kroner. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor det er enighet om å kompensere kommunenes mindreskattevekst i 2004 med 2,2 mrd. kroner, og mener at kommunene med det samlet sett kommer godt ut ved at veksten i kommunenes frie inntekter i 2004 er på over 5 mrd. kroner. Flertallet viser videre til at i tillegg kommer effekten av lav rente. Tall fra SSB viser 900 mill. kroner lavere netto renteutgifter for kommunesektoren fra 2002 til 2003. Effekten videreføres inn i 2004 og 2005, hvor rentenivået er ytterligere redusert i forhold til 2002–2003.

Flertallet mener at en god kommuneøkonomi er viktig for å sikre sentrale velferdsoppgaver. Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 med en vurdering av utviklingen i kommuneøkonomien og med eventuelle forslag til tilleggsbevilgninger. Det bes lagt særlig vekt på situasjonen i eldreomsorgen."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringens anslag for kommunesektorens skatteinntekter svikter, i milliardklassen, for tredje år på rad. Dette kommer i tillegg til en i utgangspunktet meget stram kommuneøkonomi.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer både i 2003 og ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004 har fremmet forslag om å kompensere kommunesektorens sviktende skatteinntekter. Dette begrunnet med den vanskelige økonomiske situasjonen kommunesektoren er i.

Disse medlemmer er svært forundret over at Regjeringen og Fremskrittspartiet har inngått avtale om å kompensere skattesvikten med 2,2 mrd. kroner, når det viser seg at skattesvikten inneværende år blir på 3,4 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet foreslår derfor å øke rammetilskuddet til kommunene med 980 mill. kroner og til fylkeskommunene med 220 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

3.1.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkes­kommuner (jf. kap. 3572)

Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 571 post 60. Rammetilskuddet til fylkeskommunene økes med 400 mill. kroner som følge av at det gis kompensasjon knyttet til svikt i skatteinntektene for 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning, og viser til merknadene under avsnitt 3.1.1 ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under avsnitt 3.1.1 ovenfor, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

3.2 Moderniseringsdepartementet

3.2.1 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det vises til St.prp. nr. 23 (2004-2005) Endringer på statsbudsjettet for 2004 under Moderniseringsdepartementet. Ved en feil har bevilgningsforslaget blitt satt 45 mill. kroner for høyt. I proposisjonen er posten foreslått redusert med 238,670 mill. kroner. Det korrekte skulle imidlertid ha vært en reduksjon på 283,670 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor satt ned med ytterligere 45 mill. kroner fra 4 452 mill. kroner til 4 407 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.2 Kap. 2445 Statsbygg

Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

Reduserte inntekter i forbindelse med salg av eiendom

I statsbudsjettet for 2004 ble det lagt til grunn salg av eiendommer under Statsbyggs forvaltning for til sammen 1 050 mill. kroner, inkludert inntekter fra salg av Vestbanetomten, jf. omtale under kapittel 2309 nedenfor.

Det vises til omtale i Gul bok 2005, hvor det fremgår at salg av Vestbanetomten først kan foretas i 2005. Utviklingen i eiendomsmarkedet i 2004 har medført redusert fremdrift i gjennomføringen av salgene, og lavere salgspris enn forventet på noen av eiendommene. Som en konsekvens av det ovennevnte forventes samlet salgsinntekt nå å bli 173 mill. kroner i 2004. Dette er 877 mill. kroner lavere enn budsjettert. Bokført verdi av eiendommene som ikke selges i 2004 (inkludert Vestbanetomten) utgjør 60,7 mill. kroner.

Siden salgsgevinsten føres under kap. 5309 Tilfeldige inntekter, mens salgsinntekten tilsvarende bokført verdi føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift, vil inntektsreduksjonen måtte fordeles på disse to kapitlene. I tillegg må det foretas justeringer under kap. 2445, underpost 24.1 Driftsinntekter og underpost 24.3 Avskrivninger tilsvarende bokført verdi av de eiendommene som ikke selges.

Dette vil isolert sett medføre følgende endringer for 2004:

• – Kap. 2445 post 24.1 Driftsinntekter settes opp med 60,7 mill. kroner

• – Kap. 2445 post 24.3 Avskrivninger nedsettes med 60,7 mill. kroner

• – Kap. 5309 post 29 Ymse nedsettes med 816,3 mill. kroner

• – Kap. 5491 post 30 Avskrivninger nedsettes med 60,7 mill. kroner.

Endring i Statsbyggs balanse

I St.prp. nr. 23 (2004-2005) Endringer på statsbudsjettet 2004 under Moderniseringsdepartementet er det foreslått at den faste kapitalen i Statsbygg i statens kapitalregnskap nedjusteres med 545,5 mill. kroner. Forslaget er en følge av at eiendommer er overført Entra Eiendom AS, prosjekter er overført andre kapitler eller videreført av private aktører, samt en følge av investeringer i bygg og anlegg som ikke eies av Statsbygg. Nedjustering av balansen medfører isolert sett følgende endringer for 2004:

• – Kap. 2445 post 24.4 Renter av statens kapital nedsettes med 0,456 mill. kroner

• – Kap. 2445 post 24.6 Til reguleringsfondet økes med 0,456 mill. kroner

• – Kap. 5603 post 80 Renter av statens faste kapital nedsettes med 0,456 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3 Finansdepartementet

3.3.1 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å omdisponere 9 mill. kroner fra kap. 1600 post 1 Driftsutgifter til kap. 1631 post 1 (2 mill. kroner), kap. 1634 post 1 (6 mill. kroner) og kap. 1650 post 1 (1 mill. kroner). Det vises til nærmere omtale under de angjeldende kapitlene og postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.2 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter med 10 mill. kroner. De økte utgiftene er i hovedsak knyttet til fellesutgifter i bygg der skatteetaten leier sammen med andre etater/virksomheter. Bevilgningen under kap. 4618 post 2 Andre inntekter foreslås økt tilsvarende.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Posten omfatter blant annet skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av skatter og avgifter. På bakgrunn av økt rettsgebyr og økt multiplikator for begjæring om tvangsfullbyrdelser med virkning fra 1. juli 2004, foreslås bevilgningen under post 21 Spesielle driftsutgifter økt med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.3 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1618 post 1

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1631 post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner for å etablere en brukerrettet nettjeneste for fagområdet økonomistyring i staten. Nettjenesten vil samle virksomhetens nye oppgaver og funksjoner samt eksisterende webløsninger i én portal. Dette beløpet foreslås omdisponert fra kap. 1600 post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1600.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1631 post 1 Driftsutgifter med ytterligere 5 mill. kroner. De økte utgiftene er knyttet til tredjepartskostnader forbundet med pilotkunder i OPAL-prosjektet (ny lønns- og personalløsning). Tredjepartskostnadene viderefaktureres til pilotkundene. Bevilgningen under kap. 4631 post 2 Andre inntekter foreslås økt tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1631 post 1 Driftsutgifter økt med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.4 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter

Sammendrag

Ved lov av 12. desember 2003 nr. 108 vedtok Stortinget å innføre en generell ordning hvor kommuner og fylkeskommuner kompenseres for all merverdiavgift på anskaffelser. Hensikten med ordningen er å nøytralisere kommunenes beslutninger om å produsere tjenester med egne ansatte uten å betale merverdiavgift i forhold til å kjøpe dem med merverdiavgift fra private. For å unngå å skape nye konkurransevridninger mellom kommunal og privat produksjon av sentrale velferdstjenester, er det lagt opp til at også private og ideelle virksomheter i noen grad omfattes av ordningen.

Omfanget av kompensasjonskrav er usikkert, og kan ikke påvirkes av forvaltningen. Det foreslås derfor at stikkordet "overslagsbevilgning" tilføyes bevilgningene under post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning og post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag III under kapittel 7 komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til at Regjeringen har lovet å kompensere kommunene krone for krone ved at uttrekket fra den enkelte kommunes rammetilskudd blir justert så snart det foreligger nødvendig dokumentasjon; jf. også merknad fra finanskomiteen til kap. 4.10.2 i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005). Flertallet er kjent med at det for enkelte kommuner er et så betydelig avvik mellom mottatt momsrefusjon og trekk i rammetilskuddet, at tjenestetilbud må reduseres for 2005 for å få budsjettet godkjent. Flertallet vil derfor be om at departementet legger til rette for at kommunene gis anledning til å balanseføre mva-refusjonen slik det bes om i brev fra Kommunenes Sentralforbund datert 18. november 2004.

3.3.5 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1634 post 1 Driftsutgifter med 11,9 mill. kroner. De økte utgiftene er knyttet til innkreving som utføres for eksterne oppdragsgivere. Bevilgningen under kap. 4634 post 2 Refusjoner foreslås økt tilsvarende.

Det foreslås å øke bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med ytterligere 1,2 mill. kroner for å dekke merkostnader som følge av at Statens innkrevingssentral har hatt en større økning i oppdragsmengden enn tidligere lagt til grunn.

Videre foreslås det å øke bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med 6 mill. kroner til nødvendig utskifting av IT-utstyr. Dette beløpet foreslås omdisponert fra kap. 1600 post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1600.

Samlet foreslås bevilgningen under post 1 Driftsutgifter økt med 19,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.6 Kap. 1650 Statsgjeld renter, m.m.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Sentralbanklovens § 18 ble i 2003 endret slik at Norges Bank ikke lenger vil kunne kjøpe statspapirer direkte fra staten, jf. Ot.prp. nr. 81 (2002-2003). Endringen trer i kraft fra 1. januar 2005, og medfører administrative konsekvenser for Finansdepartementet og Norges Bank, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004). I Ot.prp. nr. 81 (2002-2003) ble det lagt til grunn at de økonomiske konsekvensene av omleggingen kunne dekkes innenfor den eksisterende ressursrammen. Ny informasjon viser imidlertid at nødvendig systemtilpasning i Norges Bank er mer kostnadskrevende enn tidligere antatt. I henhold til avtalen Finansdepartementet har med Norges Bank, skal kostnader banken har i forbindelse med gjelds- og likviditetsforvaltningen, faktureres departementet. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1650 post 1 Driftsutgifter med 1 mill. kroner. Dette beløpet foreslås omdisponert fra kap. 1600 post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1600.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under post 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld med 370 000 kroner som følge av endrede valutakurser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld med 1 314,9 mill. kroner som følge av nye regnskapstall.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.7 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 97 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under post 97 Avdrag på utenlandsk statsgjeld med 3,95 mill. kroner som følge av endrede valutakurser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.8 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I saldert budsjett for 2004 er det under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter bevilget 6 354,8 mill. kroner. Ved salderingen av 2004-budsjettet ga Stortinget en fullmakt til Regjeringen til å redusere departementenes drifts- og investeringsutgifter med 75 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon på kapittel 2309. Innsparingen ble fordelt på departementene i tråd med fullmakten, og Stortinget ble orientert om fordelingen i St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004. Midlene ble samtidig tilbakeført til kapittel 2309. Etter denne tilbakeføringen utgjorde kapittel 2309 dermed til sammen 6 429,8 mill. kroner.

I St.prp. nr. 63 ble det foreslått å redusere kapittel 2309 med 919,6 mill. kroner bl.a. som følge av at anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2003 til 2004 ble satt ned med 1/4 prosentpoeng i forhold til Nasjonalbudsjettet 2004. Som en del av bevilgningsforslaget ble det også foreslått satt av 157,5 mill. kroner til å kompensere statlige virksomheter for innføring av el-avgift fra 1. juli 2004.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. 63 (2003.2004) ble det i tillegg vedtatt følgende innsparingsfullmakt på 58,5 mill. kroner:

"Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 58,5 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Nysalderingen av budsjettet for 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 58,5 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 58,5 mill. kroner til kap. 2309."

Innsparingen på 58,5 mill. kroner og kompensasjonen på 157,5 mill. kroner er nå fordelt slik det fremgår av oversikten gitt i egne vedlegg. Bevilgningen på kapittel 2309 er justert tilsvarende. Kapittel 2309 utgjør etter dette 5 352,7 mill. kroner.

Bevilgningene på kapittel 2309 skal blant annet dekke tilleggsbevilgninger i forbindelse med lønns­oppgjøret for statsansatte, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer, samt oppgjøret for vernepliktige. Utgiftene til disse formålene var opprinnelig anslått til 4 807 mill. kroner i proposisjonene om inntektsoppgjørene mv. som ble fremmet i vår. Oppdatert informasjon om de budsjettmessige konsekvensene i 2004 som følge av lønnsoppgjøret for statsansatte viser imidlertid at Stortingets vedtak på kapittel 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet, er 244,6 mill. kroner for høyt. Dette innebærer at bevilgningen på kapittel 2309 må settes ned 4 562,4 mill. kroner for å dekke inntektsoppgjør, trygdeoppgjør mv.

Det er pr. 30. september regnskapsført utgifter på til sammen 7,1 mill. kroner direkte på kapittel 2309. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke eller kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Det er vanskelig å anslå hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene av året, samt samlet omfang av overskridelsessamtykker. På denne bakgrunn bør det i likhet med praksis fra tidligere år gjenstå 50,0 mill. kroner under kapittel 2309 etter nysalderingen.

Bevilgning foreslås på denne bakgrunn redusert med 5 302,7 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør mv. utgjør 4 562,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at ved behandling av St.prp. nr. 22 (2004-2005) gikk en enstemmig sosialkomité inn for å bevilge 7,5 mill. kroner til et kikhostevaksineprogram under kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 21 Formidlingsvirksomhet. Komiteen foreslår at denne bevilgningen dekkes inn ved å redusere kap. 2309 post 1 med 7,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sine merknader under avsnitt 4.2 nedenfor, og foreslår å redusere kap. 2309 post 1 med 2,6 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til behandlingen av Innst. S. nr. 42 (2004-2005) i Stortinget 25. november 2004, der det ble vedtatt å bevilge 12 mill. kroner til "Prosjektet 46664 Tromsø" under kap. 719 post 70. Flertallet viser til at Stortinget ba Regjeringen i forslaget til nysaldering av 2004-budsjettet foreta nødvendige omdisponeringer slik at 6 mill. kroner kan bevilges innenfor 03-området til den planlagte konsert i Tromsø i 2005 til støtte for arbeidet mot spredning av HIV/AIDS. Flertallet viser videre til at Regjeringen i St.prp. nr. 31 (2004-2005) ikke har foreslått å redusere bevilgningen på bistandsbudsjettet med 6 mill. kroner, og foreslår derfor å redusere kap. 2309 post 1 med 6 mill. kroner. Flertallet viser også til merknad under avsnitt 3.4.2 nedenfor.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:

Fullmakt til omdisponering

Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1 på 6 mill. kroner under internasjonal bistand på Utenriksdepartementets budsjett."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

3.3.9 Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeids­takere i det statlige tariffområdet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 72 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 273 (2003-2004) ble kap. 2315 bevilget med 1 476,0 mill. kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Bevilgningen omfatter virkningen av lønnsoppgjøret for dommere i første og andre instans, samt oppgjøret for høyesterettsdommerne. Lønnsforhandlingene for disse gruppene er imidlertid ikke avsluttet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2004 av lønnsoppgjøret for 2004 er 244,6 mill. kroner lavere enn opprinnelig antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 reduseres med 244,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.10 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

Post 1 Bidrag fra tilsynsenhetene

Sammendrag

Bevilgningen under post 1 Bidrag fra tilsynsenhetene foreslås økt med 3,481 mill. kroner på grunnlag av lønnskompensasjon for lønnsoppgjøret i det statlige tariffområdet i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.11 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

Post 1 Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

Sammendrag

Posten omfatter gebyrinntekter ved utleggsforretninger som utføres av de ordinære namsmenn for skattefogdkontorene. På bakgrunn av økt rettsgebyr og økt multiplikator for begjæring om tvangsfullbyrdelse med virkning fra 1. juli 2004, foreslås bevilgningen under post 1 Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) økt med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 2 Andre inntekter

Sammendrag

Posten omfatter inntekter knyttet til blant annet refusjon av fellesutgifter i bygg hvor skatteetaten er største bruker, portorefusjon fra kommunene for utsendelse av skatteoppgjør og andre tilfeldige utgifter. Bevilgningen under post 2 Andre inntekter foreslås økt med 10 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økte refusjoner vedrørende fellesutgifter i bygg der skatteetaten leier sammen med andre etater/virksomheter. Bevilgningen under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter foreslås økt tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Sammendrag

Posten omfatter gebyrinntekter ved utleggsforretninger som skattefogdkontorene selv utfører. Som følge av økt rettsgebyr og økt multiplikator for begjæring om tvangsfullbyrdelse med virkning fra 1. juli 2004, og økt bruk av særnamsmannskompetanse i skatteetaten, foreslås bevilgningen under post 5 Gebyr for utleggsforretninger økt med 9,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.12 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

Post 2 Andre inntekter

Sammendrag

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner under kap. 4631 post 2 Andre inntekter som følge av viderefakturering av kostnader forbundet med pilotkunder i OPAL- prosjektet (ny lønns- og personalløsning). Bevilgningen under kap. 1631 post 1 Driftsutgifter foreslås økt tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.13 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

Post 2 Refusjoner

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under post 2 Refusjoner med 11,9 mill. kroner som følge av høyere inntekter fra innkreving som utføres for eksterne oppdragsgivere. Bevilgningen under kap. 1634 post 1 Driftsutgifter foreslås økt tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 81 Bøter, inndragninger

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under post 81 Bøter, inndragninger med 56 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 82 Vegadministrasjonsgebyr

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under post 82 Vegadministrasjonsgebyr med 5 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. med 5 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning med 15 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.14 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Sammendrag

I saldert budsjett for 2004 er det under kapittel 5309 Tilfeldige inntekter post 29 Ymse bevilget 929,6 mill. kroner. Av dette er knapt 880 mill. kroner knyttet til ekstraordinære eiendomssalg i Statsbygg, inkludert salg av Vestbanetomten.

I saldert budsjett er det budsjettert med ekstraordinære eiendomssalg på 1 050 mill. kroner. Forventet gevinst av eiendomssalgene under Statsbygg er budsjettert på kapittel 5309, mens bokført verdi av eiendommene er budsjettert under avskrivninger på kapittel 5491. Regjeringen har i forbindelse med Gul bok 2005 varslet at salget av Vestbanetomten ikke lar seg gjennomføre i 2004 som opprinnelig planlagt. Også øvrige salgsinntekter blir lavere enn opprinnelig antatt. Samlede salgsinntekter i 2004 anslås nå til 173 mill. kroner. Det innebærer at inntektene fra eiendomssalg må settes ned med til sammen 877 mill. kroner, hvorav om lag 816 mill. kroner på kapittel 5309 og om lag 61 mill. kroner på kapittel 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, jf. omtale nedenfor.

Under dette kapitlet inntektsføres i tillegg uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett er det lagt til grunn om lag 50 mill. kroner i slike uforutsette inntekter i 2004. På bakgrunn av regnskapstall pr. 30. september og forventede inntekter i 4. kvartal, anslås slike uforutsette inntekter nå til knapt 370 mill. kroner. Følgende forhold bidrar til å øke inntektene i forhold til opprinnelige forutsatt:

I en dom av 6. august 2004 i Salten tingrett ble Ofotens og Vesteraalens Damskibsselskap ASA (OVDS) dømt for grovt bedrageri mot staten. Dommen knytter seg til for mye utbetalt tilskudd til riksvegferjedriften. OVDS skal betale en erstatning til staten på 59,4 mill. kroner for årene 1995-2002. I henhold til et forlik mellom OVDS, Nordland fylkeskommune og staten, skal OVDS betale en erstatning på 39,8 mill. kroner for årene 1992-1994. Sammen med forsinkelsesrenter på om lag 4,4 mill. kroner gir det en samlet innbetaling på 103,6 mill. kroner i 2004.

Pr. 30. september 2004 er det regnskapsført inntekter på om lag 80 mill. kroner fra Utenriksdepartementet. Dette gjelder i hovedsak tilbakeførte tilskuddsmidler etter at mottaker ikke har benyttet midlene etter 3 år (om lag 65 mill. kroner) og renteinntekter på utbetalte tilskuddsmidler (om lag 15 mill. kroner).

Det er inntektsført 38 mill. kroner fra Avinor AS som gjelder en voldgiftssak i tilknytning til Fornebu.

Det er innbetalt 30 mill. kroner knyttet til vederlag for laksekonsesjoner. Dette er et etterslep fra tildelingsrunden i 2003, hvor inntektene først er regnskapsført i 2004.

Samlet sett foreslås bevilgningen under kapittel 5309 Tilfeldige inntekter redusert med om lag 500 mill. kroner til 429,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.15 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag

Bevilgningen dekker en rekke mindre tilbakebetalinger som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen kan derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår og er dermed vanskelig å anslå. Som følge av at det bare er regnskapsført 0,2 mill. kroner på denne posten i årets tre første kvartaler, foreslås bevilgningen redusert med 13,7 mill. kroner til 5,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.16 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

Avskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Foreslått revisjon av Statens Pensjonskasse, NVE anlegg og Statsbyggs driftsbudsjett innebærer at bevilgningen bør reduseres med 64,4 mill. kroner, jf. Moderniseringsdepartementets proposisjon (St.prp. nr. 25 (2004-2005)) og Olje- og energidepartementets proposisjon (St.prp. nr. 17 (2004-2005)) om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet 2004 samt omtale av kapittel 2445 Statsbygg i denne proposisjonen. Posten foreslås derfor redusert med 64,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.17 Kap. 5584 Andre avgifter

Post 70 Etterslep, utgåtte avgifter

Sammendrag

På denne posten føres alle inntekter og utgifter knyttet til utgåtte avgifter på toll- og avgiftsetatens område, jf. St.prp. nr. 34 (2003-2004). Det foreslås bevilget 2,35 mill. kroner under post 70 Etterslep, utgåtte avgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.18 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Foreslått revisjon av Statens Pensjonskasse, NVE anlegg og Statsbyggs driftsbudsjett innebærer at bevilgningen bør reduseres med 0,6 mill. kroner, jf. Moderniseringsdepartementets proposisjon (St.prp. nr. 25 (2004-2005)) og Olje- og energidepartementets proposisjon (St.prp. nr. 17 (2004-2005)) om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet 2004 samt omtale av kapittel 2445 Statsbygg i denne proposisjonen. Posten foreslås derfor redusert med 0,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3.19 Kap. 5605 Renter av statskassens kontant­beholdning og andre fordringer

Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Sammendrag

Posten omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd til bruk for utenriksstasjonene. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 5605 post 81 med 4 mill. kroner på bakgrunn av nye regnskapsanslag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Sammendrag

Posten omfatter i hovedsak renteinntekter som staten mottar på sin egenbeholdning av statspapirer, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Staten vil 1. desember 2004 overta eierskapet til porteføljen med statspapirer som Norges Bank benytter for markedspleieformål. Disse papirene vil da inngå i egenbeholdningen. Markedspleieporteføljen var pr. 30. september 2004 på om lag 22 mrd. kroner, og vil bli overdratt til markedskurs på overdragelsestidspunktet.

For å gi et riktigere bilde av de årlige renteinntektene på denne egenbeholdningen, og dermed av statens årlige netto finansieringskostnader, vil over-/underkurs føres etter samme prinsipper som for statens gjeld, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Det vil si at over-/underkurs avsettes mot en balansekonto i statsregnskapet på overdragelsestidspunktet og utgifts-/inntektsføres over obligasjonenes gjenværende løpetid.

Oppgjørsbeløpet vil inneholde både en komponent knyttet til kurs og en komponent knyttet til påløpt rente. Det siste er kompensasjon for at staten på termindato vil motta kupongrenten for hele inneværende terminperiode. I tråd med prinsippene for føring av renteutgifter på statens gjeld, vil påløpt rente ved kjøp av obligasjoner til egenbeholdningen føres som utgift på kap. 5605 post 82 på kjøpstidspunktet, mens rentebeløpet for hele terminperioden føres som inntekt på samme post på termindato.

Overdragelsen av markedsporteføljen fra Norges Bank til staten vil skje senere i 2004 enn tidligere lagt til grunn. Det bidrar til at renteinntektene fra denne porteføljen i 2004 blir mindre, samtidig som utbetaling av påløpt rente blir betydelig større. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 5605 post 82 med 402 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Sammendrag

Posten omfatter renteinntekter på statens regnskapsføreres innskudd i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer og renteinntekter av likviditetslån til industrien som forvaltes av Innovasjon Norge. Det foreslås at bevilgningen under kap. 5605 post 83 reduseres med 30 mill. kroner på bakgrunn av nye regnskapsanslag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Sammendrag

Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i takt med løpende inntekter og utgifter for staten. Statens kontantbeholdning må også sees i sammenheng med likviditetsstyringen i pengepolitikken og statens låneopptak. Statens finansieringsbehov dekkes dels ved trekk på kontantbeholdningen og dels ved låneopptak innenlands. Innskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene. Statens innskudd forrentes for tiden med 2,25 pst. pr. år.

Den gjennomsnittlige rentesatsen for 2004 vil bli lavere enn tidligere lagt til grunn. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 5605 post 86 med 406 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 88 Av utlån under opptrekk

Sammendrag

I 2002 ble det opprettet en låneordning for de regionale helseforetakene og for Svinesundsforbindelsen AS for opptak av lån i statskassen til investeringsformål. Det skal ikke betales renter i den perioden lånene trekkes opp. Rentene skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under de respektive departementene. Kap. 5605 post 88 er den motsvarende inntektsposten. Som følge av endringer i anslagene på kap. 732 post 91 og kap. 1322 post 92 foreslås bevilgningen under kap. 5605 post 88 redusert med 67,5 mill. kroner.

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

I tråd med Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004) er kompensasjon til frivillige organisasjoner for merutgifter i 2003 som følge av merverdiavgiftsreformen tildelt med utgangspunkt i en sjablon. Sjablonen er utviklet av Institutt for samfunnsforskning i et samarbeid med, og på oppdrag fra, Frivillighetens samarbeidsorgan, som forvalter ordningen i 2004.

Det framgår av St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet at den etterskuddsvise ordningen for tildeling av merverdiavgiftskompensasjon for 2004 vil baseres på samme retningslinjer som for 2003. På bakgrunn av usikkerhet som har oppstått rundt tildelingen i 2004 for merverdiavgiftskompensasjon i 2003, ser Regjeringen behov for en nærmere gjennomgang av ordningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 med eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt. I denne sammenheng vises det også til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005.

3.4 Statens petroleumsfond

3.4.1 Kap. 2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag

I saldert budsjett for 2004 ble det under kapittel 2800 post 50 bevilget 143 473 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet. Bevilgningen foreslås endret i denne proposisjonen slik at samlet bevilgning under kapittel 2800 post 50 blir 208 289 mill. kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2004, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomhet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 90 Finansposter overført til fondet

Sammendrag

Ifølge petroleumsfondsloven inkluderes salgsinntekter for staten ved salg av aksjer i Statoil i Petroleumsfondets inntekter. Brutto inntekter til staten fra salg av Statoil-aksjer i 2004 utgjør 9 858,6 mill. kroner som foreslås bevilget under kap. 2800 post 90 Finansposter overført til fondet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.4.2 Kap. 5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag

Under kapittel 5800 ble det i fjor høst som overføring fra Statens petroleumsfond bevilget 67 752 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Nysaldert budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 80 648 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres nok midler til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i nysaldert budsjett for 2004. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens petroleumsfond økt med 12 896 mill. kroner i denne proposisjonen, til 80 648 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det etter at proposisjonen er lagt frem, ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 54 (2004-2005) fra familie-, kultur og administrasjonskomiteen, er redusert 2,1 mill. kroner under kap. 1582 post 30 som følge av en inkurie i St.prp. nr. 23 (2004-2005). Komiteen foreslår derfor å redusere kap. 5800 post 50 med 2,1 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til behandlingen av Innst. S. nr. 42 (2004-2005) om "Prosjekt 46664 Tromsø" og til merknad under avsnitt 3.3.8 over, og foreslår å øke kap. 5800 post 50 med 6 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sitt forslag i kapittel 4 om å bevilge 75 mill. kroner til tiltak for å bedre situasjonen i Finnmark. Flertallet foreslår at dette dekkes inn ved økt bevilgning fra kap. 5800 post 50. På denne bakgrunn foreslår flertallet å øke kap. 5800 post 50 med 6 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sitt forslag i kapittel 4 om å bevilge 150 mill. kroner til en tiltaksplan for kyst-Finnmark. Konsekvensene av dette forslaget er at kap. 5800 post 50 øker med 150 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser videre til sine respektive merknader under avsnittene 3.1.1. og 3.2.2 over, hvor konsekvensen er at kap. 5800 post 50 øker med 1,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

3.5 Statens finansieringsbehov

3.5.1 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 44 263 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kapittel 5999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.