Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt
og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre
J. Hoddevik, Hans Gjeisar Kjæstad og lederen Petter Løvik,
fra Fremskrittspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen,
fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og fra Senterpartiet, Jorunn
Ringstad, vil peke på at et rent hav er av avgjørende
betydning for Norge. Store deler av Norges befolkning lever og har
sitt arbeid i tilknytting til det som produseres i havet og langs
kysten.
Komiteen mener derfor at det
er av avgjørende betydning at sjøsikkerhet og
sikkerhet mot forurensning er høyt prioritert.
Komiteen vil peke på at
den beste måten å hindre at forurensning og skader
skjer, er å legge til rette for at ulykker ikke hender.
Gjennom utvikling og bruk av moderne teknologi som Automatisk indentifikasjonssystem
(AIS), videreutvikling av trafikksentralene og etablering av seilingsleder
i fornuftig avstand fra land, kan en oppnå mye for å unngå ulykker.
Dessverre har historien vist oss at det ikke er mulig å sikre
seg 100 pst. mot ulykker.
Komiteen vil vise til at omstendighetene
rundt forliset med "Prestige" utenfor Galicia i nordvest-Spania
i november 2002, som fraktet ca. 80000 tonn råolje, viser
at hvis det går galt, kan dette koste samfunnet store beløp
i form av opprensking og tapte markedsandeler for næringslivet.
I tillegg kommer selvsagt de lidelser og skader dette påfører
dyreliv og planteliv. Med det norske klima, og de til dels ekstreme
værforhold som forekommer på høsten og
i vintertiden, har Norge en spesiell utfordring når noe
går galt. Nedbrytingstiden ved forurensning er lengre i
det kalde klimaet her nord, enn for land med varmere klima. I disse kalde
områdene har Norge et rikt fugle- og dyreliv som er særdeles
sårbart. Norge har derfor et spesielt ansvar for å sørge
for at ulykker ikke skjer. Men det er like viktig at når
ulykker skjer, må det settes inn store ressurser for å unngå at
konsekvensene blir store.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd
med at Regjeringen nå legger fram St.meld. nr. 14 (2004-2005)
På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Flertallet vil
peke på at meldingen gir en god beskrivelse av dagens situasjon
og framtidens utfordringer. Selv om meldingen gir en god oversikt
over blant annet hvilken slepebåtkapasitet som finnes,
viser havariet av "Fjord Champion" utenfor Sørlandskysten i
mars 2005 at mye fremdeles kan forbedres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistiske Venstreparti vil
understreke sårbarheten og rikdommen som finnes i norske
havområder som trafikkeres av oljetankere. Barentshavet/Lofoten
er et av verdens største og viktigste marine matfat, og
et av verdens mest produktive havområder. I Barentshavet forvalter
Norge i samarbeid med Russland, ekstremt store og viktige bestander
av blant annet torsk og lodde.
Disse medlemmer vil understreke
at Barentshavet har i tillegg ekstraordinære verdier når
det gjelder biologisk mangfold, verdier som ikke kan måles
i kroner og øre. Barentshavet er leveområdet til
mange sjøfugler. Ikke noen havområder i verden
har en større tetthet av sjøfugl enn Barentshavet.
I Barentshavet finnes også verdens største forekomster
av dypvannskoraller, men foreløpig er bare en
liten del av havområdet undersøkt. I
tillegg utgjør Barentshavet unike leveområder
for sel, hval, hvalrosser og isbjørn. Disse medlemmer vil
peke på at disse verdiene er sårbare for oljeforurensning.
Komiteen mener at
samfunnet må betale en "forsikringspremie" i form av høy
beredskap for å unngå at konsekvensene ved en
ulykke får utvikle seg. En slik beredskap må ta
opp i seg forebyggende tiltak slik at ulykker kan unngås.
Beredskapen må ta høyde for at når en
båt får motorhavari, så skal dette ikke
få utvikle seg til noe mer, derfor er riktig slepebåtkapasitet
med forsvarlig responstid viktig.
Komiteen vil peke på at
i en tid med høy aktivitet i Skagerrak, og en kraftig økning
av oljetransport fra Russland langs kysten, er det spesielt viktig
at fokus settes på faren for ulykker med påfølgende
risiko for forurensning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at beredskap må ta
høyde for at hvis det verst tenkelige skulle skje, så skal
det være rett mengde lenser som skal kunne være
ved en havarist til rett tid, og videre med et godt skolert og trent
mannskap.
Komiteen viser til at Fiskeri-
og kystdepartementet og Kystverket 1. januar 2003 fikk ansvaret
for den statlige oljevernberedskapen. Dette skulle sikre at det samlede
og overordnede ansvaret for forvaltningen av de marine ressurser,
sjøtransport, forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap
ble lagt til ett departement og dermed tydeliggjort.
Komiteen mener at Kystverket,
som overordnet ansvarlig etat i forhold til skipsulykker, må sikres
det nødvendige utstyr og kompetanse for å kunne
håndheve sitt ansvar.
Komiteen understreker Kystverkets
ansvar for å sørge for at etaten er best mulig
organisert i tråd med dette ansvaret. Det betyr at etaten
løpende må foreta en egen evaluering om hvorvidt
den omorganiseringen som er foretatt, blant annet når det
gjelder dagens ordning med internfakturering og egne resultatenheter, med
sikte på at virksomheten fungerer tilfredsstillende i forhold
til oppgaven.
Kystverkets overordnede ansvar ved ulykker vil
etter komiteens mening kreve en tydelighet og tilstedeværelse
som forutsetter at det er etaten som har det operative ansvaret.
Kystverket har ansvaret for å rekvirere tilleggskapasitet,
bl.a. fra Forsvaret og private operatører, ved ulykker
som krever større innsats enn den kapasitet Kystverket
har alene.
Komiteen understreker viktigheten
av å sikre en kontinuerlig fornying/oppgradering
av Kystverkets utstyr og Kystverket rederi.
Komiteen mener det bør
investeres i forskning, infrastruktur, arbeidsplasser og miljøvernberedskap
i nordområdene. Dette vil være investeringer av
nasjonal interesse. Komiteen ber Regjeringen vurdere
et eventuelt initiativ for å kunne utforme et felles regelverk
for aktivitetene i Barentsområdet gjennom en egen multilateral
Barentsavtale.
Komiteen viser til
at trafikken langs norskekysten med olje fra Nordvest-Russland til
Europa er sterkt økende, både når det
gjelder antall skip og tonnasje. Denne økningen forventes å fortsette
minst like kraftig i årene framover. Oljetransporten fra
Murmansk til USA vil også stige kraftig i årene
framover. Hvor kraftig denne økningen vil bli, vil være
avhengig av om det blir etablert en rørledning fra Sibir
til Murmansk.
Komiteen viser til at selv med
de tekniske løsningene som i dag finnes, gjennom blant
annet AIS, elektroniske navigasjonshjelpemidler, trafikkovervåkning og
en ny trafikksentral, vil den kraftige økningen i skipstrafikken øke
risikoen for skipsulykker.
Komiteen viser til at det i meldingen
er skissert hvilken miljørisiko det er langs kysten. Risikoen
er inndelt i lav, midels og høy. I miljørisikoen
er også sannsynligheten for, og omfanget av, et akutt utslipp vurdert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at uansett miljørisikoanalyser, vil en ulykke være
vanskelig å forutse, noe som igjen betyr at det vil være
særdeles viktig med en beredskap hvor raske tiltak kan
igangsettes for å avgrense utviklingen av en ulykke. En
avgrensing vil være helt avhengig av tilgjengelig slepebåtkapasitet,
responstid, kvalitet på lenser og utstyr, kvalitet på mannskap
osv. Disse medlemmer viser for øvrig til
merknadene under de øvrige punktene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
legger til grunn at områdene overvåkes, og at
Regjeringen fortløpende vurderer om skipene bør
tømmes for olje, eller om eventuelle andre tiltak bør
igangsettes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere skipsvrak
langs kysten utgjør en stor miljørisiko. Selv
om det er innkjøpt statlig oljevernutstyr til benyttelse
i Narvik og Florø, ligger skipsvrakene svært nært
land. Plutselige utslipp fra disse båtene kan derfor føre
til store forurensningskader før slikt utstyr kan tas i
bruk.
Disse medlemmer legger til grunn
at områdene overvåkes, og at Regjeringen fortløpende
vurderer behovet for at skipene tømmes for olje, og at
tømming eller andre tiltak igangsettes før forurensning
skjer.
Komiteen mener at
den beste form for å sikre seg mot skipsulykker og den
forurensning som følger med det, er å arbeide
med forebyggende tiltak. Når flere departementer og etater
har ansvaret og oppgaver innen det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet,
vil det kunne føre til koordineringsutfordringer. Komiteen mener
at arbeidet med å løse slike utfordringer må gis høy
prioritet.
Komiteen vil vise til at oversikten
over og kontrollen med skipstrafikken er bedret etter etableringen
av automatisk identifisering av skip (AIS) langs hele kysten. Komiteen mener
Regjeringens initiativ til samarbeid med Russland og Østersjølandene
om AIS-overvåking, i likhet med samarbeidet med Russland
om sjøsikkerheten og oljevernberedskap generelt, er viktig i
det ulykkesforebyggende arbeidet. Komiteen vil videre
vise til den økende skipstrafikken og dermed den økende
risikoen i nordområdene, og viser i den sammenheng til
arbeidet med å etablere trafikksentralen for Nord-Norge
i Vardø.
Komiteen vil understreke viktigheten
av et godt fungerende samarbeid om sjøsikkerheten med Forsvaret. Komiteen vil
peke på Forsvarets viktige innsats på området
og framheve at Forsvarets bidrag til overvåking er en viktig
forutsetning for tilfredsstillende suverenitetshevdelse.
Komiteen er kjent med at IMO
har vedtatt at tankskip med enkeltskrog skal fases ut gradvis, etter
byggeår, fram til 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at i tillegg til konvensjonelle tiltak, bør staten
også satse på overvåkning fra luften
med alternative og supplerende løsninger. I den forbindelse ber flertallet Regjeringen
vurdere bruk av Forsvarets fly, satellittovervåkning og
bruk av små fly.
Flertallet ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget om saken på en egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser
til kapittel 5 i meldingen hvor de forskjellige forebyggende tiltak
mot skipsulykker og forurensninger blir gjennomgått. Disse
medlemmer mener at det er her behov for nytenkning, og utredning
for mulighetene for effektiv overvåkning bør utredes.
Disse medlemmerser
tydelig det klare behovet for en mye tettere overvåkning
av våre store havområder.
Disse medlemmer understreker
at Norgetil et- hvert tidspunkt må være
oppdatert på havets helsetilstand, inkludert livet i havet.
Denne type informasjoner er av en slik art at de berører
flere av våre departementer.
Disse medlemmerhar
den oppfatning at det store behovet for oppgradering av overvåkningen
bunner i faktorer som:
– Havområdene
rundt Norge representerer et av verdens viktigste forråd
av sjømat - framtidens spiskammer.
– Norge som nasjon har et nasjonalt
og internasjonalt ansvar for en sikker forvaltning av disse havområdene.
– Med den eksponering disse områder
har fått de senere år, synes dagens innsats ikke å være
tilfredsstillende. En øket aktivitet i havområdene
tilsier at statistisk vurdert, vil det som aldri skulle skje - det skjer
som regel - spørsmål om tid.
– En god overvåkning
er en god investering på sikt.
Disse medlemmer mener at i tillegg
til de konvensjonelle tiltak, bør staten også satse
på overvåkning fra luften med alternative og supplerende
løsninger som:
– Forsvarets
overvåkningsfly (Orion) koordinert med Forsvarets behov
for militær overvåkning og andre forsvarsaktiviteter.
Mest egnet for de største havområdene i nord med
lang flytid.
– Satellittovervåkning
- eventuelt i samarbeid med andre land. Systemet har begrensninger
i dårlig vær og bør overlappes med flyovervåkning.
– Bruk av små fly som
f.eks. etter mønster fra australsk kystvakt hvor de benytter
et spesialprodusert Dash-8-fly med optimalt utstyr for kystovervåkning.
Også redningsutstyr bør være en del av utrustningen.
Hvis valget faller på et spesialutrustet Dash-8-fly, vil
de norske kortbaneplasser være skreddersydd for denne flytype
og overvåkningen desto mer effektiv. Svenske myndigheter
har allerede besluttet å ta i bruk tilnærmet den
australske løsning (3 fly) for å dekke egen kyst, Østersjøen samt
nordområdene i regi av EU.
Disse medlemmer ber om at det
blir nedsatt en interdepartemental gruppe som får til oppgave å se
på mulighetene for å samordne de forskjellige
interesser, og kartlegge hvilket nivå det samlet er for
flyovervåkning, samt finansiering av tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere departement er involvert i overvåkningen av
kysten basert på sine ansvarsområder. I USA har
US Coastguard et langt større ansvar enn den norske kystvakten,
og vil derfor kunne operere på en langt bedre måte. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i
statsbudsjettet 2006 med en vurdering av å innføre
en ordning tilnærmet lik den amerikanske.
Komiteen vil understreke
betydningen av å hindre grunnstøtinger og bedre
framkommeligheten i farledene. Komiteen vil i den
sammenheng vise til Kystverkets arbeid med utbedring av farledene.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil etablere seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen
Vardø-Røst og langs kysten av Vestlandet. Dette
må gjøres gjeldende også for Skagerrak. Komiteen er
kjent med at Regjeringen har høy prioritet med dette arbeidet
slik at søknad kan sendes IMO så fort som mulig.
Komiteen viser til at i St.meld.
nr. 21 (2004-2005) uttrykker Regjeringen at
"Regjeringen vil vurdere nærmere om det
fra norsk side skal søkes IMO om PSSA-status for de deler
av de norske havområdene utenfor Lofoten og avgrensede deler
av Barentshavet som anses som miljøfølsomme."
Komiteen er enig i dette.
Komiteens forutsetning er at
oljevernberedskapen og sjøsikkerheten skal ivaretas ved økt
slepebåtkapasitet, overvåking, bedring av responstiden,
vurdering av nye seilingsleder og merking og kontroll av disse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke betydningen av at området Lofoten-Barentshavet
får status som Particulary Sensitive Sea Area (PSSA) i
IMO. En slik status gir Norge størst handlefrihet til å innføre
seilingsleder på 30-50 nautiske mil fra kysten, trafikkseparasjon, varslingsplikt
og muligheter til å stille ekstra kvalitetskrav til skip
som trafikkerer området.
Disse medlemmer vil understreke
at alle andre seilingsruter for oljefrakt fra Russland som leder
vestover, går i dag igjennom områder som har PSSA-status. Det
er en lite heldig stilling for Lofoten-Barentshavet om dette verdifulle
og sårbare området skal være den eneste
seilingsruten uten en slik status. Disse medlemmer forutsetter
at norske myndigheter fortsetter arbeidet med å gi området
Lofoten-Barentshavet PSSA-status i IMO.
Komiteen viser til den kraftige økningen
av skipstrafikken i farvannene rundt Svalbard, og spesielt gjelder
dette cruisetrafikken. I området er det til dels mangelfull
sjøkartlegging og sparsomt med navigasjonshjelpemidler.
Svalbard har også spesielle utfordringer når det
gjelder både is-, vind-, lys- og klimaforhold. Samlet gir
dette en høy risiko for ulykker i et sårbart område.
De klimatiske forholdene øker risikoen for at en ulykke
kan få langt større konsekvenser enn i andre områder.
Komiteen viser til at det på grunn
av liten skipstrafikk ved Svalbard, gir datagrunnlaget ikke samme
statistiske sikkerhet for å beregne risiko for ulykker
her som for norskekysten for øvrig. Til tross for at utslippsrisikoen
er lav, vurderes miljørisikoen på Svalbard til å ligge
mellom middels og høy. Årsaken til dette er at oljeutslipp
i området vil ha svært alvorlige konsekvenser
for det sårbare arktiske miljøet. Det er derfor
viktig å vurdere sjøsikkerhet og beredskap i farvannene
rundt Svalbard i et helhetlig perspektiv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen vurderer om havne- og farvannsloven og
losloven helt eller delvis skal gis anvendelse for Svalbard. Flertallet ser
positivt på at det nå gjøres en slik
vurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen gi havne- og
farvannsloven anvendelse for Svalbard.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det forebyggende sjøsikkerhetsarbeid må prioriteres
høyere. Et konkret tiltak er å gjøre
MARPOL 73/78 gjeldende for Svalbard. Dette vil kreve etablering
av mottaksanlegg for bl.a. spillolje, søppel og farlig
avfall, samt gjennomføring av havnestatskontrollforpliktelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at Loran-C ikke videreføres som et "back-up"-system
i et framtidig satellittnavigasjonssystem og viser til tidligere
behandling av saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser videre
til at selv om Loran-C er lite brukt som navigasjonsutstyr, kan
dette bli et "back-up"-system i et framtidig europeisk satellittnavigasjonssystem. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig at kompetansen på de
norske Loran-C-stasjonene opprettholdes til dette er avklart.
Komiteen vil understreke
viktigheten av beredskapsøvelser. Kystverket gjennomfører
rundt 30 øvelser kysten rundt i løpet av 2005,
herunder interkommunale lederøvelser og samordningsøvelser
med nasjonale og internasjonale avtalepartnere. I tillegg deltar
Kystverket i rundt 10 øvelser årlig initiert av andre,
bl.a. Barents Rescue i september 2005, som DSB har det koordinerende
ansvaret for. For å sikre en best mulig beredskapssikkerhet
til sjøs må øvelsene komme i tillegg
til at virkelige hendelser og aksjoner evalueres.
Komiteen viser til at når
en ulykke først skjer, er det av avgjørende betydning
at beredskapen, utstyret og opplæringen av mannskapet er
forsvarlig for å kunne håndtere ulike situasjoner.
Komiteen mener at dagens oljevernberedskap ikke
er tilstrekkelig for å møte morgendagens utfordringer.
Komiteen viser til at når
en båt først har kommet i havsnød, med
påfølgende risiko for havari, er det særdeles
viktig at det er en beredskap som er i stand til å hindre
et slikt havari. Ledig slepebåtkapasitet vil i slike tilfeller
kunne være av avgjørende betydning.
Komiteen vil peke på noen
viktige forutsetninger for at en redningsoperasjon skulle kunne
forhindre et havari med påfølgende risiko for
liv og forurensning. Under en slik hendelse er det av avgjørende
betydning at det er tilgjengelig slepebåtkapasitet, og
at responstid er akseptabel.
Komiteen mener at det er en viktig
forutsetning for en troverdig og offensiv sjøsikkerhet
og oljevernberedskap blant annet ligger i en best mulig utnyttelse av
de tilgjengelige slepebåt- og beredskapsressurser. En slik
beredskap vil måtte forutsette at den framtidige beredskapen
må være en kombinasjon av en offentlig beredskap
og en privat. Utviklingen av oljetransporten fra Russland langs
norskekysten understreker dette.
Komiteen vil spesielt understreke
at beredskapen i Sør-Norge må styrkes. Komiteen ber
derfor Regjeringen snarest mulig innføre seilingsleder
langs Sørlandskysten. Oljetransporten i Skagerrak øker
betydelig samtidig som "Fjord Champion"-havariet viste manglende
tilgjengelig slepebåtkapasitet. Kystverket må derfor
sikres nødvendig økonomi for å opprettholde
en forsvarlig kapasitet de har hatt i området til nå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at det vil være urealistisk at staten alene skal
ha det økonomiske ansvaret for beredskapen. Kostnadene
for et slikt ansvar ville fort beløpe seg til flere hundre
mill. kroner per år.
Flertallet viser til at komiteen
er orientert om at Kystverket har iverksatt et omfattende arbeid
for å kartlegge tilgjengelig slepekraft langs hele norskekysten.
Denne kartleggingen skal danne grunnlaget for forslag til løsninger
for den framtidige statlige beredskapen sett i sammenheng med den
totale beredskap som ulike aktører, også private,
har etablert langs kysten.
Flertallet mener det må etableres
en dialog med de private slepebåtselskapene med sikte på å tydeliggjøre
ansvaret og klargjøre rollen til disse selskapene i den
totale beredskapen.
Flertallet mener at målet
må være en god og offensiv beredskap i tråd
med de krav det er naturlig å stille i forhold til den
oljetransportøkningen som vil finne sted langs kysten de
nærmeste årene.
Flertallet viser til at de enkelte
oljeselskapene har utviklet egne beredskapsorganisasjoner og kompetanse som
vil kunne spille en viktig rolle i den totale beredskapen. Det må forutsettes
at denne ressursen trekkes inn i arbeidet med en økt oljevernberedskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
ulykken med "Fjord Champion" viste at selv i et område
med stor slepe-båtkapasitet, var det ikke mulig
raskt å skaffe slepebåt. Dette viser etter disse
medlemmers syn behovet for at det må inngås
bindende avtaler med private aktører langs hele kysten
om at tilstrekkelig slepebåtkapasitet skal stilles til
rådighet ved behov. Selv om slepebåtkapasiteten
er sikret gjennom avtaler, er responstiden av avgjørende
betydning. Et krav til responstid vil kunne variere, blant annet
ut fra hvor langt fra kysten seilingsleden er. Disse medlemmer mener
at normal responstid bør være 6 timer, men basert
på seilingsleden opp til 12 timer.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten med
en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer
basert på seilingsleden langs kysten."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at slepebåter som medregnes for å sikre
en responstid på 6-12 timer må ha nok slepekraft
til å håndtere store tankere.
Disse medlemmer vil understreke
at for å muliggjøre en slik responstid vil det
være behov for kjøp av slepebåtkapasitet
flere steder i landet. Disse medlemmer mener det
er behov for fem statlige slepebåter på strekningen
Røst-Vardø og en statlig slepebåt
for Sørlandet.
Komiteen viser til
at utviklingen går i retning av stadig større
fartøyer, og derved større bunkersbeholdning. Komiteen er
derfor fornøyd med at Regjeringen legger opp til å etablere
nødlossepakker for bunkersolje langs kysten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at responstiden
bør være maksimalt 12 timer, og ber Regjeringen
legge det til grunn i sitt videre arbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er meget uheldig at utstyr for nødlossing av bunkersolje
ikke er tilgjengelig i dag langs norskekysten. Kystverket anslår
behov for 9 nødlossepakker for bunkers, geografisk spredd
langs kysten, med responstid på 24-30 timer. En så lang
responstid er uakseptabel. Nødvendig utstyr må være
på plass innen 6-12 timer og antallet nødlossepakker
må bestemmes av dette.
Disse medlemmer viser til svar
på komiteens spørsmål nr. 33 hvor Fiskeri-
og kystdepartementet v/statsråden sier at:
"nødlossing av bunkersolje må antas å skje
oftere enn nødlossing av lastoljer, og at sannsynligheten
for situasjoner med behov for nødlossing av bunkers er
rimelig jevnt fordelt langs hele kysten."
Disse medlemmer understreker
at det også må plasseres slikt utstyr på Svalbard,
som har stor og økende trafikk av større cruiseskip,
i tillegg til stor fiskeriaktivitet og trafikken til og fra Svea.
Komiteen viser til
at det er etablert depot av nødlosseutstyr for lasteolje
ved Stavanger, Ålesund, Bodø og Hammerfest.
Komiteen mener det i tillegg
bør etableres et slikt depot også på Sør-Østlandet,
og ber Regjeringen legge til rette for det.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til opptrappingsplanen som
er gjort rede for i meldingen og støtter de vurderinger
som er gjort i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det må settes krav til responstid for nødlosseutstyr
for krisetømming av tankskip (lasteolje) og at denne må være
12-24 timer langs hele kysten.
Komiteen mener en
sterk satsing på kompetanse og opplæring i oljevern
vil være av avgjørende betydning for å nå målet
om bedre sjøsikkerhet og økt oljevernberedskap.
Komiteen mener at en viktig forutsetning
for beredskapen er at vi besitter den beste kompetanse innen oljevern.
I dag er det en økende aktivitet som finner sted i et samarbeid
mellom NordNorsk Beredskapssenter AS og Norges brannskole. Komiteen ser det
som naturlig at Norges brannskole etablerer et tett samarbeid med
relevante fagmiljøer, blant annet NordNorsk Beredskapssenter
AS, med sikte på å oppnå en best mulig
opplæring. Oljebransjen har allerede gått inn
med egne midler i NordNorsk Beredskapssenter AS.
Komiteen mener at Norges brannskole
vil være den sentrale aktøren i forbindelse med
opplæring innen strandsoneberedskap.
Komiteen viser til
at mye av utstyret ved de statlige depotene er gammelt og bør
oppgraderes. Meldingen varsler at en oppgradering av hoveddepotene
vil starte i 2005, og at en vil løpende vurdere å styrke depotene
i takt med økende trafikk og økt miljørisiko.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at med sikte på en oljevernberedskap
for framtiden, vil det være nødvendig med en oppgradering
av de ulike depotene langs kysten. I den sammenhengen vil flertallet spesielt
peke på situasjonen rundt skipstrafikken til både
Mongstad og Sture. Flertallet mener at det var gode
grunner til at det ble etablert et hoveddepot i Florø.
Situasjonen i dag tilsier at det i tillegg kan være grunnlag
for å gjenopprette Fedje som et eget hoveddepot, Flertallet ber
Regjeringen legge fram en egen sak om dette.
Flertallet mener det bør
utarbeides en konkret plan om oppgradering og styrking av hoved-
og mellomdepotene. Flertallet ber om at Stortinget
blir orientert om dette arbeidet på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det
er et åpenbart behov for både styrking og oppgradering
av mellomdepot og hoveddepot, og viser til at Statens forurensningstilsyn
i 2001 anslo at nødvendige strakstiltak ville koste rundt
100 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at
med dagens utskiftningstakt vil det ta 60 år før
utstyret i depotene er oppgradert.
Disse medlemmer ber på denne
bakgrunn Regjeringen legge fram en konkret plan om oppgradering
og styrking av hoved- og mellomdepotene, senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer legger
til grunn at en oppgradering og styrking av depotene skjer raskt,
og at de strakstiltak som fremdeles ikke er gjennomført,
gjennomføres umiddelbart.
Disse medlemmer viser til at
Fedje ligger sentralt plassert i forhold til skipstrafikken både
til Mongstad og Sture. Mongstad har alene ca. 2500 anløp
av store tankskip hvert år; over 50 av disse anløpene
er skip på over 300000 dwt. På tvers av denne
trafikken går lokaltrafikk og ordinær kysttrafikk.
Selv driftsstans på noen av disse største skipene,
etter at de har lastet og forlatt Mongstad-området, kan
medføre betydelig risiko for uønskede hendelser.
Hoveddepotet som lå på Fedje er nå redusert
til et mellomdepot. For lettere å kunne dekke utsatte
havområder er hoveddepotet nå flyttet til Florø.
Etter disse medlemmers syn var det gode grunner til å etablere
et hoveddepot i Florø, men det er likevel grunnlag for
et eget hoveddepot ved Fedje med samme beredskapsnivå som
tidligere, og ber Regjeringen legge til rette for at det skjer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig å sikre nødhavner langs kysten. Disse
medlemmer stiller seg spørrende til at et så stort
antall av nødhavnene er lokalisert så tett på oppdrettsanlegg
og naturlokaliteter med verneverdi. Disse medlemmer mener
Regjeringen må sørge for å kvalitetssikre
lokaliseringen av nødhavnene, og sørge for at
lokale myndigheter og andre berørte parter er involvert
i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at strandsoneberedskapen
må styrkes og moderniseres, og at verneutstyret for mannskapene
er oppgradert og supplert med pustevern, hansker og vernebekledning av
hensyn til helse- og arbeidsmiljøet.
Disse medlemmer peker på at
oljeutslipp i sjøen kan få enorme konsekvenser.
"Exxon Valdez", "Erika" og "Prestige" er triste eksempler på hvor
galt det kan gå. Disse medlemmer viser til
at over 70 pst. av oljen som ble fjernet etter "Prestige", ble tatt
opp av frivillige og fiskere, ikke av den profesjonelle beredskapsstyrken.
Erfaringsmessig vil under 20 pst. av oljen bli fjernet ved kilden.
Disse medlemmer viser til at
i Norge er fokuset plassert på utstyr til sjøs
og profesjonelle mannskaper, mens kapasiteten til å gjennomføre
effektiv strandsanering er lavere. Oljedriftsberegninger fra Barentshavet viser
at over 1000 km strandlinje kan bli rammet av ett enkelt utslipp.
Disse medlemmer viser til svar
på komiteens spørsmål nr. 39 hvor Fiskeri-
og kystdepartementet v/statsråden sier at:
"fra miljøforvaltningens side har det derfor
ikke vært aktuelt å sette i gang tiltak for å vaske
eller behandle sjøfugl i oljevernaksjoner. Som følge
av dette er det ikke lagret utstyr for håndtering av sjøfugl
i statens beredskap for oljevern."
Disse medlemmer mener samfunnet
har et betydelig ansvar for å redde sjøfugl utsatt
for oljesøl, og viser til at det sivile samfunn bidrar
tungt med frivillige krefter til dette. Som et minimum bør
miljøforvaltningen ha i beredskap og bidra med utstyr for å gjøre denne
jobben lettere og helsemessig tryggere for frivillige mannskaper.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at ukontrollert utpumping av ballastvann kan medføre
import av fremmede arter som kan skape store problemer for økologien
i havet. Disse medlemmer mener det derfor må opprettes spesielle
områder for ballastvannutskifting langt fra kysten og at
det må etableres en plan for håndtering av trusselen
fra spredning av fremmede organismer fra skips ballastvann.
Disse medlemmer ber videre Regjeringen å legge
opp til at Norge kan ratifisere IMO-konvensjonen om ballastvann
innen utgangen av 2005.