De nasjonale reguleringene av fiskeriene er
et resultat av en prosess med kvoteforhandlinger med andre land,
anbefalinger fra Reguleringsrådet og Fiskeridirektoratet,
innspill fra ulike organisasjoner, samt politiske føringer.
Bestemmelser om fordelingen av kvoter på norske fiskere
og gjennomføringen av fisket fastsettes gjennom årlige
forskrifter for hvert enkelt fiskeslag; reguleringsforskrifter.
Behandlingen i Reguleringsrådet erstatter
den ordinære offentlige høringen av forskriftene.
Saksdokumentene til Reguleringsrådets møter legges
ut på Fiskeridirektoratets nettsider og er offentlig tilgjengelige. Alle
interesserte har dermed også muligheten til å kommentere
direktoratets reguleringsforslag. For å ivareta regionalpolitiske
hensyn har Regjeringen høsten 2004 utvidet rådet
med en representant for fylkeskommunene. Dette er en oppfølging
av det økte engasjement fylkeskommunene har utvist som
aktør innenfor fiskeripolitikken. Dette kommer også til
uttrykk ved at fylkeskommunene fra 2003 har vært inkludert
i den norske delegasjonen til møtene i Den norsk-russiske fiskerikommisjon.
Regjeringen tar sikte på at reguleringsrådet skal
videreføres som høringsorgan.
Det er bred enighet om behovet for å redusere
antall fiskefartøy, og det er således ikke en
farbar vei å fordele kvotegrunnlaget på enda flere
aktører ved å ta kvoter fra fellesskapet til rekrutteringsformål.
Innovasjon Norge, fylkeskommunene og kommunene
disponerer midler som benyttes til finansiering av fiskeriaktivitet.
Bruken av disse midlene skal være i tråd med de
overordnede fiskeripolitiske retningslinjene. Ved å prioritere
rekruttering i disse retningslinjene vil Regjeringen oppfordre fylkeskommunen
til sterkere å prioritere rekruttering innenfor gjeldende rammer
til finansiering av fiskefartøy.
Regjeringen la i skipsfartsmeldingen frem sitt
syn på fiskeflåtens rammebetingelser i forhold
til skipsfarten:
"Den norske fiskeflåten virker i et marked
der de har fått eksklusiv adgang til å fiske på nasjonale
ressurser, og har således et beskyttet næringsgrunnlag.
Skipsfarten opererer i et åpent, globalt marked med stor
internasjonal konkurranse. Det er derfor vesentlig forskjell i disse
rammebetingelser.
Internasjonalt regelverk legger
på samme måte som i Norge til grunn at dette er
separate næringer. EUs retningslinjer for statsstøtte
er spesielle med hensyn til støtte til verfts- og skipsfartsnæringen.
I EØS-avtalen er det åpnet for særlige
støtteordninger for skipsfartsnæringen. Fiskefartøyer
er eksplisitt utelukket fra støtteordningene i retningslinjene
for ordningene. (…)"
Det er således ikke aktuell politikk å etablere
like skatte- og avgiftsordninger eller tilskuddsordninger for fiskeflåten
som i skipsfarten. Dette gjelder blant annet tilskuddsordningene
for sjøfolk, rederiskatt og regelverket for proviantering.
I vedtak i Stortinget 8. desember 1999 ble Regjeringen
bedt om å drøfte prinsipielle og økonomiske
konsekvenser av et forslag om at akvakulturnæringen behandles
likt med husdyrnæringen med hensyn til erstatning etter
pålegg om destruksjon som følge av påvist
gruppe A-sykdom, og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.
En erstatningsordning som gir reell kompensasjon kan
være en viktig faktor for å kunne bekjempe alvorlige
smittsomme fiskesykdommer. Den vil sannsynligvis ha små handelspolitiske
og handelsøkonomiske konsekvenser. På grunn av
de store driftsenhetene i akvakultur blir den likevel uforholdmessig
kostbar. De administrative lettelsene for det offentlige pga. bedret omdømme
ved sykdomsbekjempelse kan ikke veie opp disse kostnadene. Risikoen
for økonomiske tap for næringsutøvere
ved sykdom må anses som en del av risikoen som er forbundet
med all kommersiell virksomhet. Det er ikke rimelig at næringen
skal kompenseres for iverksatte offentlige tiltak som den er tjent med
at blir gjennomført. Etter en samlet vurdering av argumenter
for og mot en erstatningsordning, har Regjeringen derfor kommet
til at det ikke bør innføres en offentlig erstatningsordning
ved offentlig pålegg om avliving av fisk.
Regjeringen vil på det nåværende
tidspunkt ikke foreslå å endre fiskernes skatte-
og trygdemessige status.
Komiteen mener det er viktig
med rekrutteringskvoteordning slik at unge yrkesutøvere
kan få prøve seg som fiskere i egen båt.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en modell for rekrutteringskvoter for
ungdom."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til at fiskernes skatte- og trygdemessige
status ble behandlet av Stortinget på bakgrunn av Dokument
nr. 8:57 (2001-2002). I Innst. S. nr. 163 (2001-2002) framkom følgende
enstemmige vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til endringer
i regelverket for folketrygden slik at det sosiale sikkerhetsnettet
som folketrygden representerer, organiseres og finansieres på samme
måte for fiskere og fangstfolk som for andre arbeidstakere.
Dette utredningsarbeidet sees i sammenheng med den utredningen som
er satt i gang angående pensjonsordning for fiskere".
Flertallet kan ikke se at dette
er foretatt slik Stortinget forutsatte i sitt vedtak, og ber derfor
om at saken utredes og forelegges Stortinget i egnet form.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til meldingen der Regjeringen
tar opp spørsmålet om fiskeres og fangstfolks
sosiale rettigheter. Disse medlemmer har registrert
at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 ble
uttalt at en ville komme tilbake til dette spørsmålet
i denne meldingen.
"Det er vurdert om regelverket for folketrygden skal endres
slik at det sosiale sikkerhetsnettet som folketrygden representerer,
skal organiseres og finansieres på samme måte
for fiskere og fangsfolk, som for andre arbeidstakere."
(St.meld. nr. 19 (2004-2005)).
Videre heter det:
"Konsekvensene av en omlegging av skatt, folketrygdavgift
og trygd for fiskere er så langt som mulig vurdert i sammenheng.
Det grunnleggende tema har vært virkningene av at de vanlige
regler som gjelder for arbeidsgivere, næringsdrivende og
lønnstakere, også blir gjort gjeldende for denne
næringen. Til sammen utgjør dette et svært
komplekst saksområde. De indirekte virkninger av en omlegging
vil være betydelige, og vil bety både fordeler
og ulemper for fiskerne. Regjeringen vil på det nåværende
tidspunkt ikke foreslå å endre fiskernes skatte-
og trygdemessige status."
Disse medlemmer støtter
Regjeringens vurderinger med den begrunnelse som er gitt i meldingen.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
konstaterer at Regjeringa sitt fokus på å redusere
talet på fiskarar, ikkje er sameineleg med å innføre
ei ordning med rekrutteringskvotar for ungdom som vil etablere seg
i fiskerinæringa. Dette fleirtalet er av
den oppfatning at rekruttering til fiskerinæringa først
og fremst er ei utfordring på grunn av omsetjinga av fiskerettar.
Rekrutteringskvotar vil kunne vere eit verkemiddel for å gjere
inngangen til fiskerinæringa lettare.
Dette fleirtalet var mot oppseiinga
av Hovedavtalen for fiskeria. Sjølv om enkelte av verkemidla
er vidareført som løyvingar over statsbudsjettet,
meiner fleirtalet at dei offentlege bidraga til næringstiltak
i fiskeria er altfor beskjedne. Føringstilskott og lineegningstilskott
er gode og målretta tiltak som har mykje å seie
der dei blir brukt. Dette fleirtalet meiner det er
spesielt viktig med tiltak som er med å halde oppe eit system
med desentraliserte mottaksstasjonar for den minste flåten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Dokument nr. 8:30 (2004-2005)
og Innst S. nr. 120 (2004-2005) der det ble varslet at disse forslag
ville bli sett i sammenheng med behandlinga av St.meld. nr. 19 (2004-2005).
Disse medlemmer kan ikke se at
den økonomiske situasjonen i fiskeindustrien har endret
seg vesentlig siden den gang, og finner derfor grunn til å fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
et kapitalfond som skal bidra til langsiktig omstilling av fiskeindustrien
for å skape varige arbeidsplasser og fremme verdiskaping
i næringa."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
ulike skatteincentiver som kan stimulere aktørene i næringa
til å inngå avtaler om jevnere råstoffleveranser."