Det globale sjømatmarkedet har det
siste tiåret vært preget av redusert eller stabilt
uttak av villfisk, økt produksjon av oppdrettsprodukter
og økt handel med sjømatprodukter. I dag omsettes
38 pst. av verdens produksjon av sjømat i det internasjonale
sjømatmarkedet.
Mens eksporten av sjømat preges av
et økende antall eksportørland, er importen dominert
av tre store aktører: Japan, EU og USA. EUs import av sjømat
utgjør 35 pst. av importen av sjømat på verdensbasis.
Japan er den største enkeltimportøren av sjømat
med rundt 23 pst. av importen. Også USA er en betydelig
importør, med rundt 17 pst. av den globale sjømatimporten.
To av de store importmarkedene er altså markeder hvor norsk sjømateksport
er utsatt for beskyttelses- og dumpingtiltak.
Norsk eksport av sjømat utgjør
nå 28,2 mrd. kroner. Samtidig gikk eksportert kvantum ned.
Det betyr at lønnsomheten er på vei oppover igjen
for norsk sjømatindustri, og at det gjennomgående
oppnås bedre pris for produktene. Hovedårsaken
til eksportveksten er økt eksport til EU, Russland, Brasil
og Kina. Russland er et av de sterkest voksende markedene for sjømat,
og var i 2004 Norges tredje viktigste marked. Det er fortsatt laks
og ørret som dominerer eksporten fra Norge.
Det er i dag tre hovedutfordringer på det
handelspolitiske området:
1. Norge er verdens
største eksportør av laks, og en effektiv produsent.
Dette medfører at vi ofte blir oppfattet som en trussel
mot innenlandsk produksjon, og står i fare for å bli
møtt med dumping- og subsidiebeskyldninger og beskyttelsestiltak
i viktige markeder som EU og USA. Dette undergraver de gode tollbetingelsene
vi har for hel fisk og filet av laks og ørret til disse
markedene. Det er også til hinder for en videre utvikling
av oppdrettsnæringen i Norge. Disse forholdene gjør
det viktig å finne flere nye laksemarkeder.
2. Det har i den siste tiden vært
en betydelig vekst i inngåelse av regionale og bilaterale
frihandelsavtaler, både innenfor regionene og mellom regionene. Andre
lands inngåelse av frihandelsavtaler kan være
en konkurranseulempe for norsk sjømatindustri.
3. Store land med høyt fiskeforbruk
er potensielt viktige sjømatmarkeder. Dette gjelder for
eksempel India og Vietnam. I dag har disse landene et så høyt tollnivå at
det bare i begrenset grad er mulig å eksportere norsk sjømat
dit. Det er også en rekke markeder i Latin-Amerika hvor
tollen er høy.
Ikke-tariffære forhold påvirker
handel i økende grad, og blir stadig viktigere etter hvert
som handelssystemet utvikles og tollsatser reduseres. Slike tiltak
reguleres av forskjellige avtaler innenfor WTO-systemet. Ikke-tariffære
forhold er av spesiell betydning for handel med fisk og sjømat
fordi det dreier seg om handel med mat som ofte er underlagt særegne
og strenge regler i forhold til industrivarer.
EU iverksatte 6. februar 2005 beskyttelsestiltak
i form av minstepris i kombinasjon med importkvote for oppdrettslaks.
Regjeringen har klaget beskyttelsestiltakene som er innført
på import av laks til EU, inn for WTO. Parallelt pågår
dumpingundersøkelse av norsk eksport av laks til EU. Antidumpingavgift
på 19,9 pst. på ørret ble innført
vinteren 2004. Disse handelspolitiske tiltakene setter næringen
betydelig tilbake i forhold til mulighetene EU-markedet gir. Deler
av EUs egen industri er ikke konkurransedyktig, men handelspolitiske
tiltak ovenfor konkurrentland i form av importrestriksjoner, gjør
det allikevel mulig for denne industrien å konkurrere.
Den 14 år gamle dumping- og subsidieavgiften
på hel fersk laks til USA med til sammen 26,07 pst. har medført
at det er umulig å utvikle det potensialet som ligger i
dette store sjømatmarkedet, for hel fersk laks. Prosedyrene
for en såkalt "sunset review" ble av amerikanske myndigheter
igangsatt i februar 2005. Det vil i løpet av 2005 bli avklart
om tiltakene iverksatt av USA vil bortfalle eller bestå de
nærmeste årene.
Det må arbeides langs flere spor for å bedre
næringens adgang til eksisterende sjømatmarkeder
og åpne nye markeder. WTO-forhandlingene er grunnstammen i
dette arbeidet og er høyt prioritert. Gjennom tollreduksjoner
i WTO kan vi få forbedret rammebetingelsene for handel,
inkl. sjømat, i et stort antall markeder. En rekke land
med stort potensial som sjømatmarkeder forhandler nå om
medlemskap i WTO. Av særlig betydning er Russland og Ukraina,
men også Vietnam.
EFTA-frihandelsavtaler er et viktig supplement
til arbeidet i WTO.
EU er og vil fortsatt være vårt
viktigste marked. Det kanskje største problemet i forholdet
til EU er at fiskerisektoren i Norge ikke omfattes av EUs konkurranse- og
statsstøtteregelverk, og dermed blir møtt med
subsidie- og dumpinganklager og tiltak. Dette til tross for at det
i Norge ikke er særskilt støtte til fiskerinæringen
og at dette generelle støttenivå er langt lavere
enn EUs egne subsidier. Det marine potensialet kan ikke utnyttes
fullt ut før sjømatnæringen har tilfredsstillende europeisk
markedsadgang. Det er bare to måter å oppnå dette
på; enten må Norge bli EU-medlem, eller så må fisk
integreres fullt inn i det indre marked gjennom endring av EØS-avtalen.
Komiteen støtter Regjeringens
målsetting om at rammevilkår i markedene for norske
sjømatprodukter skal være minst på nivå med
konkurrentlandenes vilkår.
Komiteen ser det også som
svært viktig at det arbeides kontinuerlig og grundig for å fjerne
handelshindre for norsk sjømat, slik at norske aktører
gis markedsadgang minst på linje med viktige konkurrentland.
Komiteen viser til
arbeidet for å sikre norske fiskeprodukter markedsadgang. Komiteen mener
at dette arbeidet må fortsette med uforminsket styrke for å sikre
norsk fisk stabil og sikker markedsadgang.
Komiteen mener at markedsarbeidet
og det markedsorienterte produktutviklingsarbeidet må styrkes.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det arbeides aktivt med å utvikle bilateralt fiskerisamarbeid
med en rekke store og viktige markeder. Dette er potensielt lovende
markeder som vil kunne bety mye for Norges fremtidige eksport av
sjømat.
Komiteen viser til at fiskeriprodukter
er Norges nest største eksportartikkel. Norsk fiskeri-
og havbruksnæring er avhengig av god markedsadgang for å få solgt
fisken. Vi eksporterer fisk til over 150 land og det krever at det
jobbes aktivt for å sikre sikker markedsadgang for fisk
og bearbeidede fiskeprodukter. Komiteen er meget
tilfredse med det arbeidet som gjøres fra Eksportutvalget
for fisk og fra andre hold i å markedsføre norsk
fisk i utlandet. Komiteen registrerer med glede den
sterke økningen i eksporten til Russland og Kina i 2004.
Denne økningen ser også ut til å fortsette
i 2005.
EU er vårt hjemmemarked og arbeidet
med å få en bedre tilgang til EUs indre marked
på fisk må fortsette. Komiteen ønsker å fremheve
den innsatsen som gjøres fra myndighetene og næringen
i å sikre våre handelsinteresser. Et viktig element
i dette arbeidet er å få tollsatsene på bearbeidede
produkter ned slik at større del av bearbeidingen kan skje
i Norge. Dette vil kunne skape flere og viktige arbeidsplasser langs
norskekysten.
Komiteen understreker at markedsadgang
er en viktig faktor for den veksten som er spådd for norsk
fiskeri- og havbruksnæring.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det blant fiskarar i enkelte
statar er stor motstand mot liberalisering av handel med fisk fordi
dei fryktar for livsgrunnlaget sitt. Desse medlemene meiner
norske styresmakter skal ta omsyn til slike signal i marknadsforhandlingar
med andre statar, og at marknadstilgang for norsk fiskerinæring
ikkje må komme i konflikt med tradisjonelle fiskeri.