Sammendrag

Innovasjon

Innovasjonstakten vil normalt være høyest i geografisk konsentrerte grupper av virksomhet som supplerer hverandre, konkurrerer og som har en god leverandør og tjenestestruktur, dvs. der hvor det er såkalt klyngedannelse. Den marine næringen med tjeneste- og underleverandører utgjør en slik klyngestruktur.

Gjennom å samordne offentlige midler rettet mot marin næringsutvikling nasjonalt og regionalt kan effekten av midlene bli bedre og således bidra til å styrke marin næringsutvikling.

Det finnes betydelige muligheter for næringsutvikling i marin sektor som i dag ikke utløses. Det eksisterende marine innovasjonsprogrammet på 10 mill. kroner har et for begrenset nedslagsfelt og fokuserer hovedsakelig på oppdrett av nye marine arter (torsk og skjell). Erfaringene med det eksisterende innovasjonsprogram er gode. Dets begrensede omfang er imidlertid ikke tilstrekkelig til å utløse det potensialet marin sektor har for økt lønnsomhet og verdiskaping. Det foreslås derfor at rammen for programmet utvides. Fokus i et mer omfattende program vil være utvikling og utprøving av nye sjømatprodukter, nye arter i oppdrett inklusiv logistikk og tiltak for samhandling mot markedet, økt anvendelse av biprodukter, og teknologiutvikling.

Forskning

Marin sektor er en forskningsintensiv sektor. Forsk­ning vil kunne gi bedre og mer effektiv teknologi, kvalitet på produktene, økonomi, miljø, markedsforståelse, ressursforvaltning osv. Fokus på hvert av temaene er i seg selv ikke nok, forskningen må settes innenfor rammen av et verdikjedeperspektiv, med særlig fokus på marked og hvordan den skal bidra til å styrke konkurranseevnen hos næringsaktørene.

Norges forskningsråds evaluering av biofagmiljøene ved universitetene og ved daværende Norges Landbrukshøyskole i 2001 påpekte at marin sektor på sentrale områder mangler den biologiske plattform som skal til for å kunne støtte opp under næringslivets kunnskapsbehov etter som det utvikles mer i retning av en storskala/industriell næring. Dette er en særlig utfordring for utvikling av nye arter i oppdrett, som er krevende og kostbart.

Marine kunnskapsmiljøer

Norge har en stor instituttsektor. Sektoren bistår næringslivet i FoU-drevne innovasjonsprosesser og skal samtidig være en aktiv brobygger mot UoH-sektoren. Det er få av bedriftene i marin sektor som har en egen intern FoU-enhet, unntaket fra dette er selskapene som utvikler og selger fôr. Derfor benytter næringslivet i marin sektor i stor grad instituttsektoren til å utføre forskningsoppdrag for seg.

Norge har sju marine forskningsinstitutter. Havforsk­ningsinstituttet, Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet som har ansvaret for den forvaltningsrettede forskningen. Fiskeriforskning AS, Akvaforsk AS, Matforsk AS og SINTEF fiskeri og havbruk AS er næringsrettede forsk­ningsinstitusjoner.

Samlet disponerer de nevnte institusjoner en infrastruktur som er avgjørende for marin forskning. En betydelig del av bevilgningene fra Fiskeri- og kystdepartementet til instituttene er knyttet til investeringer og drift av infrastruktur. Havbruksstasjoner og forsk­ningsfartøy er spesielt kostnadskrevende både i anskaffelse, vedlikehold og drift.

Arbeidet med å utvikle nye oppdrettsarter har medført at det er startet flere oppdrettsanlegg som kan beskrives som pilotanlegg eller FoU-anlegg. Dette er viktig infrastruktur for læring og for utvikling av havbruksnæringen. Aktivitet ved stasjonene er i vesentlig grad finansiert av offentlige midler gjennom SND/Innovasjon Norge og SIVA. En god del av fagaktiviteten ved stasjonene er finansiert av Norges Forskningsråd og av spesielle programmer som det tidligere Numario.

For å få et større engasjement for forskning og utvikling ble fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) opprettet i 2001. Fondet finansieres med en avgift på tre promille av eksportverdien av norsk fisk og fiskeprodukter, og disponerer 85-90 mill. kroner i året.

I 2004 ble omtrent 4,5 mrd. kroner kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Dette utgjør ca. 32 pst. av de statlige bevilgningene til forskning. Marin forsk­ning var et av de tematiske satsingsområdene i den siste forskningsmeldingen og har vært et prioritert område i Norges forskningsråd. Forskningsrådets samlede budsjett til marin forskning har hatt en positiv økning de siste årene og var i 2003 på ca. 375 mill. kroner.

Satsingen på marin forskning videreføres blant annet gjennom det nye virkemiddelet "Store programmer" der programmet HAVBRUK - En næring i vekst, er et av sju store programmer som er etablert i Forskningsrådet i 2004.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Det skal bygges et europeisk forskningsområde, et "indre marked" for forskning. Området omfatter hele Europa (ERA - European Research Area), og er for­ankret i EU-traktaten. Hensikten med tilknytningen til EU-traktaten er å få EUs rammeprogram, som utgjør fem pst. av forskningen i Europa, til å utløse de resterende 95 pst. av midlene som brukes nasjonalt.

EUs forskningspolitikk kan få stor betydning for utviklingen av marin sektor i Norge. Marin sektor er et område der Norge innenfor rammen av Europa bør ha en ledende posisjon. Organisering av instituttsektoren (Blå-grønn matallianse) er et viktig tiltak for å konsolidere og posisjonere norske forskningsmiljøer til den store muligheten ERA innebærer for marin sektor og marin forskningsbasert verdiskaping.

Norge betaler årlig en kontingent på i overkant av en halv milliard kroner i EUs 6. rammeprogram for forsk­ning. Den norske kontingenten vil øke i det 7. rammeprogrammet. Det er viktig at norske miljøer posisjonerer seg slik at de kan hente finansiering fra EU-systemet.

Både satsingene og virkemiddelutformingen i EUs rammeprogram vil være av betydning for om norske forskningsmiljøer og næringslivet oppnår å få uttelling og opparbeide synergier mellom nasjonale midler og EU-midler. Det bør derfor være en tematisk kobling mellom EUs prioriteringer og deltakerlandenes prioriteringer.

Nasjonale forskningsprioriteringer

I den nye forskningsmeldingen foreslår Regjeringen en særskilt styrking av forskning innenfor følgende fire områder:

• – Energi og miljø

• – Mat

• – Hav

• – Helse

Regjeringen vil i Forskningsmeldingen også styrke satsingen på fremtidens teknologier. Teknologiplattformene skal utløse innovasjon i nytt og etablert næringsliv. FUGE (funksjonell genomforskning) er et godt eksempel på dette. FUGE har to pilarer; human og marin genomforskning. Målsettingen er at man gjennom FUGE skal styrke grunnlaget for marin verdiskaping. Gjennom foresight-øvelser søker Norges forsk­ningsråd å opparbeide tette koblinger mellom IKT og nanoteknologi og den marine satsingen.

Blågrønt forskningssamarbeid - Marin infrastruktur

Forskningen innenfor de to primærnæringssektorene er fragmentert og utføres av mange, til dels små, aktører. Forskningen krever betydelig infrastruktur, som er kostbar å etablere og drifte. Finansieringen av instituttene er totalt sett i det alt vesentlige offentlig. Det er sterk nasjonal konkurranse og uklar arbeidsdeling. Utviklingen innenfor forskningen går raskt, og det er behov for samhandling for å befeste og videreutvikle Norges sterke forskningsfaglige posisjon innenfor sentrale områder. Det er et viktig mål at Norge skal hevde seg i den internasjonale konkurransen.

Fiskeri- og kystministeren og Landbruks- og matministeren besluttet derfor i august 2003 å nedsette en styringsgruppe (Bergesen-gruppen) som skulle se på mulighetene for synergi og arbeidsdelingen mellom instituttene innenfor primærnæringene. Regjeringen foreslår en omstrukturering av dagens instituttstruktur innenfor blå-grønn sektor. Forslaget er innenfor rammen av innstillingsforslaget fra Bergesen-gruppen samt at sentrale elementer fra høringsuttalelsene er ivaretatt.

Tiltak

• – Det etableres et holdingselskap for den næringsrettede FoU-virksomheten med hovedkontor i Tromsø og med ett datterselskap i Bergen og ett i Ås. Man vil vurdere å etablere et operativt datterselskap i Tromsø. Det er opp til selskapets organer å organisere den interne forskningsaktiviteten.

• – Den næringsrettete virksomheten skilles ut fra de instituttene som er forvaltningsorganer, og forvaltningsoppgaver utskilles fra instituttene som er aksjeselskaper. Det settes ned en gruppe som gir konkrete anbefalinger vedrørende dette skillet.

• – Det vil bli foretatt nærmere vurderinger knyttet til økonomiske, administrative konsekvenser, samt konkurransemessige og eiermessige forhold. Stortinget vil også få forslaget til behandling gjennom Reviderte nasjonalbudsjett for 2005 og statsbudsjett for 2006.

Komiteens merknader

Komiteen mener at mer og mer av næringsutviklingen i framtiden vil avhenge av kunnskap og ferdigheter. Sammen med de naturgitte mulighetene er det vår evne til å utvikle nye ideer og sette ideene ut i livet, vår evne til å bruke avansert teknologi, skape nye produkter, markedsføre og selge dem som vil være avgjørende for verdiskaping, sysselsetting og velferd. Kunnskap, ideer og nyskaping blir derfor stadig viktigere. Opplæring, forskning og utviklingsarbeid vil derfor være helt sentralt i satsingen på alle former for næringsutvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at lange avstander gjør at det kan være vanskelig å ta utdanning i kystdistriktene. Særlig kystområdene i Nord-Norge har problemer med å rekruttere fagpersonell. Undersøkelser viser at utbygging av utdanningstilbud i en region også bidrar til mer stabil rekruttering av fagpersonell i regionen. Dette viser behovet for å utvikle en bredde i utdanningstilbudet i alle deler av landet.

Flertallet mener derfor at bl.a. fjernopplæringstilbud og desentraliserte tilbud i videregående opplæring og høyere utdanning må videreutvikles. For eksempel bør høyere utdanningsinstitusjoner kunne tilby kurs i samarbeid med videregående skoler der viktige tilbud for å utvikle lokale og regionale fortrinn ikke finnes i rimelig nærhet.

Flertallet viser i denne sammenheng til den meget store betydning det offentlige tilbudet om sikkerhetsopplæring for fiskere har hatt for å begrense skader og dødsfall om bord på fiskefartøyene. Gjennom bruk av et ambulerende opplæringsfartøy har alle fiskere med dette, uansett bosted, fått den samme mulighet til utdanning. Det er flertallets mening at dette viktige tilbudet til næringsutøverne skal videreføres i sin nåværende form med eget kursfartøy.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) der det står:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at sikkerhetsopplæring for fiskere er et viktig tiltak for å forbygge og redusere ulykker. Flertallet har merket seg at departementet arbeider med å vurdere hvordan dette opplæringstilbudet kan organiseres slik at en både oppnår en best mulig forvaltning av statlige midler og en enda bedre sikkerhetsopplæring. I dette arbeidet inngår også avklaring av hvilke aktører som skal gi denne type opplæring, og en avklaring av hvilket departement som skal ha fremtidig ansvar for denne sikkerhetsopplæringen."

Disse medlemmer registrerer denne merknaden og viser til at sikkerhetsopplæring for fiskere er viktig for å forebygge skader og ulykker på sjøen.

Komiteen viser til at meldingen peker på at marin sektor er en forskningsintensiv sektor. Det legges imidlertid vekt på at forskning ikke er nok i seg selv, men må settes innenfor rammen av et verdikjedeperspektiv, med særlig fokus på marked og hvordan den skal bidra til å styrke konkurranse hos næringsaktørene.

Komiteen har også merket seg at meldingen fremhever at det finnes betydelige muligheter for næringsutvikling i marin sektor som i dag ikke utnyttes. Den marine verdikjeden består av betydelige forskningsmiljøer og en stor råvarebasert næringsvirksomhet, mens innslaget av forsknings- og kunnskapsbaserte bedrifter er meget beskjedent. Med dette som utgangspunkt pekes det på betydningen av å styrke satsingen på marin innovasjon og FOU.

De tiltak som meldingen foreslår som aktuelle virkemidler for å styrke fremveksten av forskningsbaserte bedrifter, er etter komiteens flertalls, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mening ikke tilstrekkelige. På dette punkt må denne meldingen sees i sammenheng med St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Et hovedpunkt i denne meldingen er at den samlede forsk­ningsinnsatsen skal økes fra dagens nivå på vel 0,8 pst. av BNP til 3 pst. innen 2010. Av dette skal den offentlige andelen utgjøre 1 pst. og den private 2 pst. årlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forskningsmelding, St.meld. nr. 20 (2004-2005) - Vilje til forskning, der mange av de tiltak som foreslås i denne meldingen kan ses i sammenheng med forskningsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Et hovedpunkt i denne meldingen er at den samlede forskningsinnsatsen skal økes fra dagens nivå på vel 0,8 pst. av BNP til 3 pst. innen 2010.

Disse medlemmer er av den oppfatning at den offentlige andelen skal utgjøre 1,4 pst. og den private andelen 1,6 pst. årlig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning.

Komiteen viser således til at næringslivets investeringer i FOU vil måtte øke fra dagens 14 mrd. kroner årlig til i størrelsesorden 35 mrd. kroner årlig de neste 5 årene.

Komiteen har merket seg at Hav og Mat er to av de fire tematiske satsingsområdene i St.meld. nr. 20 (2004-2005). Begge disse omfattes av den biomarine næringen. Mye av den ønskede veksten i privat FOU må derfor finne sted innen den marine næringen. Det uttrykkes således en klar målsetting om å utvikle en mer kunnskapsintensiv marin næringsutvikling for å møte den internasjonale konkurransen.

Komiteen støtter denne målsettingen, men vil samtidig gi uttrykk for at det er nær sammenheng mellom den biomarine næringens struktur og bedriftenes manglende satsing på FOU. Det er få bedrifter i marin sektor som har en egen FOU-enhet. Det alt vesentlige av FOU satsingen i denne næringen er offentlig finansiert.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil derfor understreke at for å øke andelen kunnskapsintensive bedrifter må myndighetene spille en mer aktiv rolle.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at næringen selv aktivt satser på FOU gjennom bl.a. skatteFUNN og næringsfinansiert FOU. Disse medlemmer mener videre at dette ytterligere bør styrkes for å nå de mål­settinger som ligger i forskningsmeldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil i denne sammenheng uttrykke uro for utviklingen innen hele den biomarine næringen. Det vises i denne forbindelse til at Norge de senere år har solgt ut et betydelig antall kunnskapsbedrifter til utlandet. For å snu denne utviklingen og for å bidra til å realisere målsettingene både i denne meldingen og i St.meld. nr. 20 (2004-2005), vil flertallet fremheve betydningen av at norske myndigheter legger en strategi der ambisjonen om Norge som kunnskapsnasjon og den marine næringens målsetting om å skape en marin kunnskapsindustri sees i sammenheng. Disse målsettingene lar seg ikke realisere uten en målrettet satsing.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som svært viktig at en slik satsing skjer med betydelig statlig innsats.

Komiteen støtter forslaget om å etablere et marint innovasjonsprogram og at størrelse og innretning på programmet avgjøres i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Komiteen støtter også Regjeringens forslag om en omstrukturering av dagens instituttstruktur innenfor blå-grønn sektor, og at holdingsselskapet organiseres med hovedkontor i Tromsø og med ett datterselskap i Bergen og ett i Ås.

Komiteen mener at det skal etableres et operativt datterselskap også i Tromsø.

Komiteen ser det som viktig at konsernet med sine datterselskaper jobber nært opp mot de respektive universitetsmiljøer og andre fagmiljøer.

Komiteen ser et behov for å øke forskningsaktiviteten, og mener derfor at det er behov for å opprettholde de eksisterende forskningsstasjonene.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Fiskerinæringas Kompetansesenter (FINKO) vart lagt ned som følgje av at dei statlege løyvingane vart fjerna frå budsjettåret 2003. FINKO hadde eit særskilt fokus på skoleverket. Fleirtalet er uroa over den låge offentlege innsatsen i forhold til rekrutteringsarbeidet i fiskerinæringa, og meiner det bør takast eit initiativ i forhold til dei ulike næringsorganisasjonane om å gjenreise dette arbeidet med offentleg medverking.