Norge er verdens største produsent
av laks og ørret og er ledende i global sammenheng på forskning
og teknologi på havbruksområdet. De naturgitte
gode betingelsene for havbruk er viktige konkurransefortrinn og
har dannet grunnlaget for utviklingen av næringen.
Blant de marine arter er vi kommet lengst i
utvikling av kommersielt torskeoppdrett. I 2000 var produksjonen
170 tonn, i 2004 om lag 3000 tonn og produksjonsanslag for 2010
ligger i området 20-40 000 tonn. Det arbeides også videre
med å utvikle og kommersialisere flere andre arter. Driftsformer
som kombinerer fangst og kultivering, herunder havbeite, er andre
eksempler på nye næringer.
Forslag om ny akvakulturlov fremmes i vårsesjonen 2005.
Ny akvakulturlov skal fremme næringens
lønnsomhet, vekst og konkurransekraft innenfor rammene
av en miljøtilpasset produksjon, og bidra til næringsutvikling på kysten.
Ny akvakulturlov omhandler blant annet:
– adgang
til overføring og pantsetting av tillatelser for å øke
kapitaltilgangen til næringen og bedre omstillingsevnen
for bedriftene
– utfasing av de særlige
eierskapsreguleringene for å øke næringens
forretningsmessige fleksibilitet og bedre omstillingsevnen for bedriftene
– et klarere miljøansvar
for næringen i virksomhetens liv fra etablering til avvikling
– klare retningslinjer for interesseavveining
ved næringens arealbruk i kystsonen
– samordning av de ulike sektormyndigheters
saksbehandling og innføring av saksbehandlingsfrister ved
etablering av havbruksvirksomhet for å effektivisere behandlingsprosessen
– objektive og mer nøytrale
tildelingsmåter ved tildeling av tillatelser til laks og ørret
gjennom prekvalifisering og utvelgelse av kvalifiserte søkere ved
trekning eller budrunde
Ansvaret for forvaltning av matlovens bestemmelser om
fiskehelse og den delen av dyrevernloven som angår fisk
ble overført til Fiskeridepartementet 1. januar
2004. Dette ivaretar behovet for helkjedetankegang ved forvaltning
av produksjonen av sjømat for å realisere verdiskapingspotensialet
i næringen. Fiskehelseregelverket er underlagt EUs regler
på området som Norge ble fullharmonisert med i
2003. EUs regler er nå under revidering. Regjeringens målsetting
er at dyrehold og dyrevern skal forvaltes på en slik måte
at de spesielle forholdene som gjelder fisk ivaretas på en betryggende
måte både ut fra hensynet til fiskehelse, fiskevelferd
og hensynet til næringsutvikling.
En er på god vei til å lykkes
med yngel- og settefiskproduksjon av torsk på et stabilt
nivå. I 2004 ble det oppdrettet matfisk av torsk på over
200 lokaliteter langs kysten, fordelt på om lag 80 selskaper.
Det er satt i gang et torskeavlsprogram i regi av Fiskeriforskning AS.
Et interdepartementalt utvalg la i 2003 fram et forslag til en nasjonal
strategi for kommersialisering av torskeoppdrett. Fiskeri- og kystdepartementet
arbeider sammen med virkemiddelapparatet for å gjennomføre planens
ulike forslag.
Blåskjellnæringen har vært
gjennom en konsolideringsfase og det oppnås nå bedre
resultater i næringen. Salget av konsumskjell til det europeiske
markedet er økende.
Østersdyrking representerer en nisje
i norsk oppdrettsnæring. Oppdrettet er drevet av noen få næringsaktører,
og drives i utkanten av østersens naturlige utbredelsesområde.
For denne næringen ligger det store gevinster i å finne
optimale lokaliteter for å redusere produksjonstid og oppnå riktig
kvalitet.
Kamskjellnæringen har etter flere år
med problemer nå relativt god kontroll på yngelproduksjonen.
Veksttiden for kamskjell frem til markedsklart produkt er i dag nærmere
fem år. Det forventes at FoU-innsats vil kunne redusere
tiden med 1,5 år. Yngelen settes ut i ulike former for
havbeite. Det er per dags dato ingen som driver intensiv dyrking
for konsum.
Kveite er kanskje den arten etter laks som det
er satset mest på innen oppdrett av nye marine arter i
Norge. 29 konsesjoner er i drift per dags dato, 14 driver med yngelproduksjon
og 15 med matfiskproduksjon. Det er forventet at matfiskproduksjonen
i 2005 vil passere 1 000 tonn.
Tilgang til godt og kostnadseffektivt fiskefôr
er en forutsetning for oppdrett under norske forhold. Fôret utgjør
ofte nær halvparten av de totale produksjonskostnadene.
Parallelt med framveksten av oppdrettsnæringen har det
utviklet seg en sterk fiskefôrindustri. Fôr til
oppdrett er historisk basert på fiskemel og fiskeolje.
Tilgangen på fôr-råvarer
er avgjørende for industrien. Forskning og utvikling er
viktig for å møte utfordringene med tilgang på fôrkilder.
Norges forskningsråd utarbeidet i 2001 rapporten "Fôr
og fôrmidler - den største utfordringen for vekst
i norsk havbruk". Rapporten pekte på mulige løsninger
på kort og lang sikt, og er fulgt opp med en rekke tiltak
som bl.a. omfatter forskning på å finne alternative
fôrkilder. Regjeringen vil videreføre forskning
for å finne alternative fôrkilder.
Komiteen viser til at utviklingen
i havbruksnæringen har gitt Norge et enormt næringsmessig
løft. Næringen er et resultat av fremragende forskning
og stor innsats fra næringen selv. Det eksporteres nå årlig 1,5
milliarder porsjoner laks årlig. Det tilsvarer 25 000 trailertransporter.
Komiteen viser til at laks vil
være bærebjelken for havbruksnæringen
også i tiden framover, og komiteen mener
det må legges til rette for økt videreforedling
av laks og ørret gjennom økt innsats for å styrke markedsadgangen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at nytildeling av nye konsesjoner må innrettes slik
at områder som kom sent i gang med slik virksomhet, gis
mulighet til utvikling. Saktere vekst i nordlige farvann må kompenseres ved
at produksjonsvolumet økes tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at fordeling og refordeling av oppdrettskonsesjoner flyttes til
regionalt folkevalgt nivå. Konsesjonsavgiften endres til
en regional avgift som det regionale nivå selv fastsetter.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ønskjer å erstatte den
statlege konsesjonsavgifta med ei lokal fastsett arealavgift, differensiert
etter type oppdrett, som tilfell kommunane.
Komiteen mener at
tilgangen på settefisk kan bli en begrensning for utvikling
av havbruk. Det må derfor aktivt legges til rette for økt
settefiskproduksjon i alle deler av landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at utbyggingen av settefiskproduksjon
både i etablerte og nye selskap må ha prioritet
i Innovasjon Norge.
Komiteen er enig i
at store forventninger til fremtidig verdiskaping i marin sektor
er knyttet til et utvidet og mangfoldig havbruk, og at det ligger
et stort potensial her.
Komiteen mener at disse mulighetene
må tas i bruk både ved oppdrett av nye fiskeslag
og oppdrett av skjell. Oppdrett av torsk og andre arter som nyttes
av foredlingsindustrien gir kysten helt nye muligheter. Nye ferske
produkter av topp kvalitet kan leveres hele året. Det gjør
det mulig å utvikle en jevnere produksjon i foredlingsindustrien,
tilby mer stabile arbeidsplasser, og utnytte investeringene i maskiner
og anlegg bedre slik at lønnsomheten økes. Jevn
tilgang på ferskt råstoff gjør også at
biprodukter kan utnyttes på en helt annen måte
til marine biokjemiske produkter.
Komiteen vil legge opp til en
nasjonal satsing på oppdrett av nye arter ved at bevilgningene
til forskning på oppdrett av nye arter må styrkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at oppdrett av torsk og skjell må ha
prioritet.
Flertallet mener at Innovasjon
Norge må prioritere finansieringen av anlegg for oppdrett
og videreforedling av nye arter og skjell, og at det opprettes en
statlig garantiordning for driftskreditt til nyskapingsprosjekter
innen dette området som ikke inneholder subsidier.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener havbruksnæringen
er et godt eksempel på hvordan private initiativ gir sikre,
lønnsomme og gode arbeidsplasser langs kysten i et marked
preget av sterk internasjonal konkurranse. Disse medlemmer har store
forventinger til kommersialiseringen av nye oppdrettsarter, og vil
peke på at ikke bare volumarter som laks, ørret,
torsk og blåskjell, men også arter med høyt verdiskapingspotensial,
men små volum vil være viktige bidrag til lønnsomme
kystnæringer.
Disse medlemmer vil fremheve
at rammebetingelser for næringen må ta utgangspunkt
i blant annet markedshensyn dersom lønnsomhet i både
fiskeri- og havbruksnæring skal sikres og gi grunnlag for
videre utvikling av nye oppdrettsarter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at havbruksnæringen må kunne utvikle seg i de
områder som er best egnet for havbruksvirksomhet, en politikk
for vern av kystsonen må ta hensyn til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det i dag er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon
for havbruk/oppdrett og at Regjeringens forslag til endringer
av konsesjonsreglene i ny lov om akvakultur ikke går langt
nok dersom havbruksnæringens verdiskapingspotensial skal
kunne utnyttes. Disse medlemmer mener at konsesjonsordningen
skal fjernes og begrensninger kun skal være de som følger
av forurensnings- og veterinærhensyn.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har gått mot opphevinga av forkvoteordninga,
samt dei siste rundane med tildeling av nye konsesjonar. Desse
medlemene meiner reguleringar er naudsynte av marknadsmessige,
miljømessige og distriktsmessige omsyn. Desse medlemene ønskjer
derfor å gjeninnføre produksjonsregulering i form
av fôrkvotar. Desse medlemene meiner rømming,
sjukdomssmitte og fôrforbruk framleis er store utfordringar
i oppdrettsnæringa. Desse utfordringane krev større
innsats frå næringa sjølv, men det krev
også større deltaking frå fellesskapet
si side i forhold til teknologi- og kunnskapsutvikling.