Det framholdes at behovet for å styrke
arbeidet i den offentlige forvaltningen på legemiddelområdet
vil kunne kreve overføringer til de aktuelle etatene. Dette gjelder
Sosial- og helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk
og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Departementet vil
også vurdere mulighetene for å omdisponere midler
for å styrke arbeidet med de oppgavene som er omtalt i
meldingen.
Intensivering av informasjonsarbeidet vil kreve
ressurser i form av flere årsverk og mer informasjonsmateriell.
Videreføring av Legemiddelhåndboken i offentlig
regi vil gi en merutgift.
Offentlig tildeling av varenummer for legemidler, med
et tilhørende offentlig register for pakningsinformasjon,
vil kunne kreve ressurser til etablering og drift.
Igangsetting av offentlige studier som sammenligner legemidlers
effekt i klinisk praksis vil kreve ressurser.
Forslaget om utvidet adgang til å sende
legemidler fra apotek vil kunne gi lavere omsetning i distriktsapotekene.
Departementet vil om nødvendig motvirke dette ved støttetiltak
for å opprettholde en tilfredsstillende apotekdekning i
distriktene. Samlet driftsstøtte kan bli større
enn i dag, men finansieres ved midler fra næringen selv
gjennom legemiddelavgiften.
Det anslås at mer oppdaterte og klare
refusjonsvilkår i blåreseptordningen, bedre informasjon
om vilkårene og bedre kontroll med forskrivningen vil kunne
gi en kostnadsreduksjon på fem prosent, dvs. om lag 450 mill.
kroner årlig.
Økonomiske konsekvenser som måtte
følge av de foreslåtte tiltakene i tillegg til
interne omorganiseringer, vil departementet komme tilbake til i
de årlige budsjettene.