Regjeringen vil med denne stortingsmeldingen
informere om årsaker til merforbruket i forsvarssektoren
i 2004 og om tiltak for å hindre gjentagelser.
Forsvarssektoren hadde i 2004 et uhjemlet merforbruk
på 1 156,3 mill. kroner. Det uhjemlede merforbruket
fremkommer ved at alle merinntekter, 635 mill. kroner, trekkes fra
brutto merforbruk til delvis dekning av dette, jf. romertallsvedtak
I Merinntektsfullmakter i saldert budsjett for 2004. Merforbruket
til Forsvarets militære organisasjon er, dersom en ser
merinntekter og mindreforbruk under ett, 941 mill. kroner. Forsvarsbygg
har i 2004 hatt en inntektssvikt på 170 mill. kroner. Dette
skyldes ubetalte fakturaer og for sen fakturering av tjenester levert
i 2004 og medfører i realiteten at merforbruket i Forsvarets
militære organisasjon blir høyere. Det er likevel
viktig å påpeke at ubetalte fakturaer fra Forsvarsbygg
til Forsvarets militære organisasjon er vesentlig redusert
i forhold til årsskiftet 2003/2004, der tilsvarende
sum var 241 mill. kroner.
Forsvaret har foretatt en helhetlig vurdering
av en rekke tiltak med målsetting å balansere
forbruket i 2005 mot vedtatt budsjett. Tiltakene iverksettes ut
fra en målsetting om at den videre omstilling og modernisering
av Forsvaret og dets operative evne skal søkes skjermet.
Regjeringen ser alvorlig på det uhjemlede merforbruket
som fremkommer i Forsvarets regnskap for 2004. Forsvarsministeren
har det politiske og konstitusjonelle ansvaret for at bevilgningene
som Stortinget vedtar blir holdt. Det er derfor utvetydig at Forsvarsdepartementet
har det overordnete ansvaret for overskridelsene. At et slikt betydelig
merforbruk kunne oppstå, og først bli identifisert
etter at regnskapsåret var avsluttet, er ikke tilfredsstillende.
Dette understreker behovet for å iverksette tiltak for å bedre budsjettstyringen,
på utvalgte områder i Forsvaret. Når det
gjelder eventuelle budsjettmessige konsekvenser for 2005 av merforbruket
i 2004, vil Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2005 slik at Stortinget kan ta stilling
til dette.
Det alt vesentlige av merforbruket har oppstått innenfor
Forsvarets logistikkorganisasjon og Hæren. Innenfor disse
kapitlene har ikke personelldatabasen for egne ansatte vært
korrekt, noe som medførte feilposteringer av lønn.
I tillegg har det vært for mange personer med bestiller-
og attestasjonsfullmakter. Dette kombinert med mangelfull registrering/avklaring
av faktiske bestillinger og om disse var innenfor eller i tillegg
til inngåtte leveranseavtaler, har ført til merforbruk.
Fordi bestillinger og forpliktelser er angitt uten tilfredsstillende
registrering, er prognosene blitt tilfeldige og budsjettkontrollen
tilsvarende.
Et sentralt ansvar som tilligger den enkelte
kapitteleier, er å sikre at virksomheten er tilpasset
de rammer som til enhver tid er gjeldende. Kapitteleierne skal holde
oversikt over sitt forbruk ved å tilse at personell- og
organisasjonsdata er korrekte og at antall bestillere, attestanter
og anvisere er regulert og ansvarsmessig balansert mot hverandre
og budsjettansvarlige. Dette er avgjørende for å kunne
lage realistiske prognoser. Kapitteleierne skal også sørge
for at det til enhver tid er etablert riktig oversikt over samlet
forpliktelsesbilde og tilse at personellet er organisert i forhold
til det behov og de utfordringer virksomheten står overfor. Dette
inkluderer også et særlig ansvar for å inneha
nødvendig kompetanse i organisasjonen, ikke minst innenfor
områdene økonomi og -styring.
Den omfattende omleggingen av Forsvaret de senere år
har bidratt til å skape et bedre norsk forsvar. Merforbruket
i Forsvarets militære organisasjon i 2004 vil ikke endre
på de vedtatte omleggings- og moderniseringsmålene
for inneværende planperiode (2002-2005). Realiseringen
av omstillingsmål, som gjennom Stortingets behandling av
Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), er
fastsatt for perioden 2005-2008, er allerede igangsatt. Omleggingen og
moderniseringen av Forsvaret er krevende og det er en utfordring
for både Forsvaret som organisasjon og den enkelte ansatte å gjennomføre
omstillingen, samtidig som sentrale operative aktiviteter skal opprettholdes.
En større andel av Forsvarets ressurser er blitt rettet
inn mot den operative virksomheten. At Forsvaret lykkes med å nå omstillingsmål
som Stortinget har gitt sin tilslutning til, er i seg selv en indikasjon
på at Forsvaret klarer å styre og vri ressurser
mot prioritert aktivitet.
Informasjonssystemer er et sentralt virkemiddel
i transformasjonen av Forsvaret. Effektive informasjonssystemer
skal bedre styringen og ledelsen av operativ virksomhet, og effektivisere
ressursstyringen av hele Forsvarets virksomhet. Forsvaret har siden
1996 hatt økonomisystemer som ikke tilfredsstilte Økonomireglement
for staten.
Regjeringen har, i en rekke stortingsproposisjoner
de siste årene, orientert Stortinget om LP 1. I budsjettproposisjonen
for 2005 redegjorde Regjeringen for erfaringer med innføringen
av systemet. Forsvaret vil tillegge disse erfaringer betydelig vekt
når man nå vurderer gjennomføringen av
LP 2. Gjennomføringen av Leveranseprosjekt 1 (LP 1) i Program
Golf var et nødvendig og riktig tiltak som gjør
at Forsvarets militære organisasjon fra 1. januar 2004
tilfredsstilte de funksjonelle minimumskravene, som er knyttet til eksternregnskapet.
For å tilfredsstille øvrige deler av økonomisystemet
knyttet til internregnskapet, og i merknader fra Riksrevisjonen
som knytter seg til dette, må de neste fasene av Program
Golf først innfases. Dette planlegges i faser, for å redusere
risikoen knyttet til hver fase. Systemet er også en vesentlig
del av omstillingen og moderniseringen av Forsvaret. En mer rasjonell
styring og forvaltning står sentralt i Forsvarets utvikling.
I forbindelse med omleggingen til nytt lønns-
og regnskapssystem i Forsvarets militære organisasjon ble det
foretatt en avstemming av regnskapet i 2003, og på den
bakgrunn satt en ny inngående balanse 2004. Det ble i denne
forbindelse identifisert en ubalanse på 208,6 mill. kroner,
som kan ha utviklet seg over en rekke år og som fremstår
som et utestående med statskassen. Regjeringen vil komme
tilbake med forslag til hvordan ubalansen skal gjøres opp
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Kapittel 2 omhandler status for omstillingen
og moderniseringen av Forsvaret. Kapittel 3 beskriver merforbruket
i Forsvarets militære organisasjon i 2004. Det redegjøres
for årsaker til avvikene og forhold som bidrar til å forklare
merforbruket. Det redegjøres nærmere for merforbruket
i Hæren, Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets
musikk. I kapittel 4 omtales tiltak for å bedre budsjettstyringen
på bakgrunn av avvikene mellom budsjett og regnskap 2004.
Kapittel 5 omhandler følgende saker til informasjon: Sak
1, "Prosjekt 6088 Nye fregatter - Status for omstilling av leverandørselskapet
Izar og status på gjenkjøp og sak 2, Prosjekt
7188 P-3C Orion oppdatering".
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, lederen Marit Nybakk og Rita Tveiten, fra Høyre,
Anna Amdal Fyhn og Bjørn Hernæs, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil
Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff
Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til
at St.meld. nr. 29 (2004-2005) - Om merforbruket på forsvarsbudsjettet
2004 grovt sett omhandler to områder: Det uhjemlede merforbruket
i Forsvaret i 2004 og tiltak for å bedre økonomistyringen.
Komiteen vil videre vise til
Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2004-2005) om tilleggsbevilgninger og
omprioriteringer på statsbudsjettet medregnet folketrygden
2005, (Revidert nasjonalbudsjett) der Regjeringen presenterer en
rekke tiltak for å styrke økonomistyringen og
regnskapsføringen i Forsvaret.
Komiteen har merket seg at tiltakene
i revidert nasjonalbudsjett forsterker de foreslåtte tiltakene
i meldingen.
Komiteen viser også til
brev fra statsministeren av 4. mai 2005 til de parlamentariske lederne
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet.
I tillegg legger komiteen til grunn Innst. S. nr.
145 (2004-2005) fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og
Stortingets behandling av Dokument nr. 3:8 (2004-2005) og Dokument
nr. 3:9 (2004-2005) fra Riksrevisjonen.
Komiteen viser videre
til Budsjettinnstilling S. nr. 7 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1
(2004-2005) og til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr.
42 (2003-2004) Forsvarets langtidsplan for perioden 2005-2008.
Komiteen vil i den forbindelse
også vise til korrespondanse mellom forsvarskomiteen og
forsvarsminister Kristin Krohn Devold.
Komiteen vil videre vise til
en arbeidsrapport med en komparativ analyse av det danske og norske
forsvar datert 31. januar 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener det er riktig og nødvendig at Forsvarsdepartementet
redegjør for det uhjemlede merforbruket på forsvarsbudsjettet
i 2004 gjennom denne stortingsmeldingen. Flertallet vil
likevel hevde at informasjonen som forelegges er fragmentert og
lite overordnet, og savner en helhetlig gjennomgang av styringsstrukturer
og kontroll i forsvarssektoren. På bakgrunn av de feil
og mangler som gjentatte ganger er avdekket av Riksrevisjonen de senere år,
ville en helhetlig gjennomgang av styringsstrukturer og kontroll
i forsvarssektoren vært på sin plass. Alvorets
omfang, både med hensyn til Forsvarets tillit i befolkningen
og de belastninger organisasjonen er påført internt,
tilsier en grundigere vurdering av flere sider ved saken.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i meldingen
har gitt en grundig beskrivelse av årsakene til overskridelsene,
og at årsakene samsvarer med de årsaker forsvarssjefen
angir i sin årsrapport. Disse medlemmer viser
videre til at Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:8 (2004 - 2005) er
enig med Regjeringen i at den enkelte enhet i Forsvaret har ansvar
for å holde oversikt over enhetens samlede forpliktelser. Disse
medlemmer viser videre til at Riksrevisjonen uttaler at
det er lagt til rette for en god styringsdialog mellom departementet
og Forsvarets militære organisasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener det er grunn til å frykte at de forklaringer som
angis i stortingsmeldingen, dvs. vesentlig manglende styring og
kontroll i FLO og Hæren, ikke gir et godt nok helhetsbilde
av den reelle situasjonen.
Flertallet viser i den sammenheng
til at Stortinget har bedt om en egen sak om hvordan Regjeringen
vil gjenvinne overordnet styring med Forsvarets økonomi. I
brev til statsministeren fra de parlamentariske lederne i Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet datert
30. april 2005, er det spurt om når en slik sak faktisk
vil bli framlagt for Stortinget.
Et annet flertall, komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
tar svarbrevet fra statsministeren datert 4. mai 2005 til etterretning
og registrerer at Regjeringen vurderer å legge fram en
egen sak om status for tiltak knyttet til økonomistyring
høsten 2005. Dette flertallet viser for øvrig
til spørsmål til forsvarsministeren med svar 18.
mai 2005, vedlagt innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er av den oppfatning
at det svar statsministeren gav 4. mai 2005 ikke på noen
måte oppfyller det krav som ligger i Stortingets vedtak.
Verken meldingen eller revidert nasjonalbudsjett gir den samlede og
helhetlige gjennomgang av styringsstruktur og kontroll med økonomi
i Forsvaret som Stortinget har bedt om.