15.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten foreslås økt med i alt 10,3 mill. kroner. Av dette skal 8 mill. kroner nyttes til å opprettholde fremdriften i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Den nye og mer miljøvennlige aluminiumsmetoden for bekjempelse av Gyrodactylus salaris har gitt gode resultater. Lærdalselva, hvor behandlingen avsluttes våren 2006, er det første vassdraget hvor denne nye metoden blir prøvd ut i full skala. Aluminiumsmetoden har her vist seg å bli mer kostnadskrevende enn opprinnelig anslått. Dette, sammen med fjorårets reinfeksjon i Steinkjervassdraget har ført til at fremdriften i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris har blitt forsinket i forhold til planene.

I inneværende år skal Lærdalsvassdraget ferdigbehandles med aluminiumsmetoden. I tillegg er det viktig å få gjennomført en fullskalabehandling i Steinkjervassdraget for å unngå at parasitten sprer seg til andre viktige laksevassdrag rundt Trondheimsfjorden. Utstyret for behandling som nå er plassert i Lærdal skal flyttes til Steinkjervassdraget når behandlingen i Lærdal er ferdig. Fullskala aluminiumsbehandling i Steinkjervassdraget er imidlertid avhengig av at utstyret blir supplert.

Vefsnavassdragets naturverdier danner grunnlag for naturopplevelse, rekreasjon og turisme i regionen, og utryddelse av Gyrodactylus salaris vil styrke disse naturverdiene. Arbeidet med å bekjempe parasitten er derfor høyt prioritert. Det planlegges med sikte på igangsetting av behandling i Vefsna i 2007. I og med at utgiftene forbundet med aluminiumsmetoden blir høyere enn tidligere beregnet, og det er påløpt uforutsette kostnader ved behandling av Steinkjervassdraget, vil det være nødvendig å øke bevilgningene til bekjempelse av Gyrodactylus salaris i 2006 dersom fremdriften i Vefsna skal opprettholdes slik stortingsflertallet har forutsatt.

Vinterstormen Narve førte til ekstremflommer i flere vassdrag i store deler av Nord-Trøndelag, samt i vassdrag på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag. Flommene har utsatt flere viktige laksevassdrag for betydelig skade. I tillegg til forhøyet naturlig dødelighet på laks og sjøaure, har ulike fysiske installasjoner blitt skadet. Dette gjelder fiskesperrer i Gyrodactylus-infiserte vassdrag og fisketrapper i vassdrag der trappebygging er viktige bestandsstyrkende tiltak.

Det er påført betydelige skader på fiskesperrene i Figga, Steinkjervassdraget og i Lundselva i Beitstadfjorden, slik at oppvandrende laks og sjøaure nå kan passere sperrestedet og dermed spre Gyrodactylus salaris til områdene over fiskesperra. For å unngå spredning er det nødvendig med utbedringsarbeider i vår. Posten foreslås økt med 1,3 mill. kroner til utbedring av skadede fiskesperrer og fisketrapper.

Videre foreslås posten økt med 1 mill. kroner for å dekke økte utgifter i rovviltnemndene i forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplaner for rovvilt i alle regioner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.4.2 Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder

Sammendrag

Posten foreslås økt med 2 mill. kroner. Midlene skal nyttes til å bistå kommuner ved kjøp av forsvarseiendommer som går ut av Forsvarets bruk, men som fortsatt bør holdes i offentlig eie for tilrettelegging for friluftsliv.

I 2005 utarbeidet Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og Statskog SF en liste over eiendommer som skulle ut av Forsvarets bruk, men som fortsatt burde beholdes i offentlig eie for å kunne brukes og tilrettelegges for allment friluftsliv. I St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, bevilget Stortinget 24,6 mill. kroner til overtakelse av disse eiendommene i forbindelse med RNB 2005.

I 2006 er det gjennomført en tilsvarende prosess for 26 nye eiendommer. 14 av disse er vurdert å ha slik verdi at de fortsatt bør bli i statlig eie ved Direktoratet for naturforvaltning, mens 12 eiendommer foreslås overtatt av kommuner eller annen offentlig eier med tilskudd fra staten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at pengene fra salget av Schiøttsvei 8 i Oslo må brukes til å kjøpe nye friluftsareal og strandsoner som kommer flere innbyggere i Norge til gode. Det blir feil prioritering å bruke salgssummen til å ruste opp den stranden Regjeringen allerede har brukt store summer på å kjøpe (jf. kap. 4426 post 30).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen bruke pengene fra salget av Schiøttsvei 8 i Oslo til å kjøpe nye friluftsareal og strandsoner."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen kan få kjøpt strandtomten Kibbevika i Tvedestrand for 210 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen kjøpe strandtomten Kibbevika i Tvedestrand."

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

15.4.3 Post 49 (Ny) Statlige erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås bevilget 3,8 mill. kroner til kjøp av forsvarseiendommer som skal forbli i statlig eie ved Direktoratet for naturforvaltning, jf. omtale under kap. 1427 post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.4.4 Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås økt med 18 mill. kroner. Dette innebærer at det stilles 88. mill. kroner til disposisjon for dette tiltaket i 2006. Økningen gjør det mulig å videreføre alle nasjonale og lokale kalkingsprosjekter i 2006.

Kalking er et viktig virkemiddel for å opprettholde mangfoldet av arter i områder som er rammet av forsuring, og en forutsetning for å bevare de ville laksebestandene i forsuringsrammede laksevassdrag. 11 mill. kroner skal nyttes til å opprettholde alle de nasjonale kalkingsprosjektene, inkludert Nidelva (Arendalsvassdraget). 7 mill. kroner skal gå til å opprettholde aktiviteten i lokale kalkingsprosjekter i regi av frivillige organisasjoner i 2006. I disse prosjektene står bevaring av bl.a. bestander av ørret og innlandsfisk sentralt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at Regjeringen reverserer deler av kuttet i kalkingsbevilgningene, og dermed følger opp signalene fra en rekke naturverngrupper. Disse medlemmer forventer at Regjeringen viderefører denne satsingen på neste års budsjett.

15.4.5 Post 72 Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

Sammendrag

Posten foreslås økt med 4 mill. kroner for å kompensere for tapt produksjonspremie i reindriften ved tap grunnet rovvilt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.4.6 Post 76 (Ny) Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås bevilget 6 mill. kroner til etablering og drift av to informasjons- og kompetansesentre for villrein, hvorav 4,5 mill. kroner foreslås avsatt under denne posten. Øvrige midler avsettes under kap. 1426 post 1 Driftsutgifter.

Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Dette innebærer et særskilt norsk ansvar for villreinen, som i dag forvaltes i 23 større og mindre fjellområder i Sør-Norge. Villreinen er også en viktig del av vår kulturarv. Villreinområdene er sterkt påvirket av ulike arealinngrep, og det er knyttet store utfordringer til utbyggingsaktivitet i randområdene og ferdsel inn i villreinområdene. Gjennom prosjektet "Villrein og Samfunn", som ble avsluttet i 2005, har en bredt sammensatt rådgivningsgruppe fra forskning, forvaltning og berørte brukerinteresser lagt fram tilrådninger om behovet for en helhetlig forvaltning av både villreinbestandene og villreinfjellene dersom de skal sikres for framtida. Tilrådningene er fulgt opp i St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Med bakgrunn i merknader fra Energi- og miljøkomiteen i Innst. S. nr. 228 (2004-2005) og Budsjett-innst. nr. 9 (2005-2006), foreslår Miljøverndepartementet en bevilgning på 4,5 mill. kroner under kap. 1427 (ny) post 76 til etablering og drift av to informasjons- og kompetansesentre for villrein. Det vurderes som viktig for videre framdrift at sentrene kan etableres formelt i løpet av 2006.

Det bør ved hvert av de to villreinsentrene etableres en informasjonstjeneste om villrein i regi av SNO. Til å drive informasjonstjenesten er det behov for to naturveiledere fra SNO til hvert av de to informasjons- og kompetansesentrene. Miljøverndepartementet foreslår derfor også en bevilgning på 1,5 mill. kroner til lønn for til sammen fire naturveiledere ved to villreinsentre, jf. forslag på kap. 1426 post 1.

På helårsbasis er det estimert en årlig kostnad for den løpende driften av hvert kompetansesenter på 3 mill. kroner under kap. 1427 post 76. I tillegg kommer kostnader på 3 mill. kroner under kap. 1426 post 1 knyttet til lønn for to naturveiledere fra SNO ved hvert av de to sentrene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er glad for at Regjeringen følger opp merknader fra energi- og miljøkomiteen i Innst. S. nr. 228 (2004-2005). Dette medlem støtter forslaget om en bevilgning på 6 mill. kroner til etablering og drift av to informasjons- og kompetansesentre for villrein. Norge er det eneste landet i Europa med intakte høgfjellsøkosystem med bestander av villrein. Villrein er Norges ansvarsart, noe som gir oss et spesielt ansvar for en helhetlig forvaltning. Opprettelsen av kompetansesentre for villrein er et viktig tiltak i så måte.